Tanker


kerteminde stranden

Denne svarte fredagen vil om noen få timer gå over til lørdag, – og slik jeg har forstått det så vil også den bli litt svart i kantene. Jeg burde kanskje fundert over om jeg har gått glipp av noe jeg borde ha trengt i dag, men jeg ble heller å høre denne julesangen i stedet. Den dukket opp på fjesboka mi i dag,

gled en som gruer seg til jul

Ha en god helg og etter hvert advent, – og gled gjerne en som gruer seg til jul <3 Det gjør du enkelt ved å sende GLEDE til 2490

 

og for de som lurer, jeg kommer til å kjøpe gaver til de jeg pleier å gi gaver til, men jeg forsøker å glede de jeg ikke kjenner også,- på ulike måter.. Jeg er så heldig at jeg kan det.

Petrine :)


 

strikketøy foran peisen petrusogeptrine.no

Hei, alle lesere!
I dag skal vi ha en time i strikking!
Jeg vet, – dere har ikke gjort det før. Men, det er en del av norske tradisjoner, akkurat som skolen og uteliv er.
SÅ i dag skal dere lære en teknikk som kan gi dere varme plagg til vinteren så dere slipper å sitte inne.
Sett dere ned ved pulten, ta frem et nøste garn og de pinnene som passer til tykkelsen på garnet.
Hvilken pinnetykkelse som skal brukes finner du på magebeltet til nøstet.
Finn frem fem pinner, – og legg opp 48 masker.  Fordel de jevnt på fire pinner. Den femte skal du bruke til å strikke med

strikketøy foran peisen petrusogeptrine.no

Sitt pent på stolen deres, så skal jeg stå foran her og forklare dere hvordan dere skal gjøre det. Legg opp på følgende måte:

La trådene ha litt lengde og lag en løkke.
Stram løkken rundt strikkepinnen
Hold strikkepinnene i høyre hånd og trådene i venstre. Tråden skal gå rundt tommelen og pekefingeren, og da kommer pinnen med løkka i midten. Stikk pinnen inn bak tråden som ligger rundt høyre tommel. Før deretter pinnen med tråden over og bak tråden på pekefingeren. Trekk deretter tråden med deg fra pekefingeren gjennom tråden du trakk opp på tommelen. Ta tommelfingeren ut av løkken og stram til. Du har nå to masker på pinnen..

Hold strikkepinnene i høyre hånd og trådene i venstre. Tråden skal gå rundt tommelen og pekefingeren, og da kommer pinnen med løkka i midten. Stikk pinnen inn bak tråden som ligger rundt høyre tommel. Før deretter pinnen med tråden over og bak tråden på pekefingeren. Trekk deretter tråden med deg fra pekefingeren gjennom tråden du trakk opp på tommelen. Ta tommelfingeren ut av løkken og stram til. Du har nå tre masker på pinnen.. …. Gjenta prosedyren til du har førti åtte masker på pinnen.

Når dere har førti åtte masker på pinnene, gjort slik som jeg nettopp forklarte så skal dere strikke rette masker rundt og rundt. .

Om noen av dere trenger hjelp så må dere vente til jeg har forklart hvordan vi strikker rettmasker. Da kan dere rekke opp hånden og jeg kan komme rundt å hjelpe hver og en av dere.

Rettmasker strikker vi på følgende måte…
Stikk høyre strikkepinne inn  gjennom første maske på venstre pinne. Strikk fra venstre side av løkken. Hent tråden og trekk den med deg gjennom masken. Den nye masken blir nå værende på høyre pinne. Slipp den masken du stakk inn i fra den venstre pinne. Fortsett slik ut resten av pinnen..

Nå ser jeg dessverre at timen har gått og jeg ikke får hjulpet dere, men dere får denne oppskriften skriftlig. Det er bare å følge den fra punkt til prikke. Dere har i lekse til fredag å strikke 48 rader, slik at vi kan jobbe sammen med resten av sokken. Det er sikkert noen hjemme som kan hjelpe dere med å bli ferdig med vrangborden….

Ha en god uke, vi sees neste mandag!

Petrine

Dagens fotnote:
Jeg vet ikke om det er mange av dere som lærer å strikke av den teoretiske tilnærmingen her.
Jeg vil tro at det hadde vært lettere å se det i praksis og gjøre det samtidig. Med en ved siden av deg, slik at du også kan få håndleding, men også via en video som du kan stoppe når d trenger det.
Igjen og igjen, helt til det sitter i hendene.

Det sier all teori også, – at man lærer best gjennom lek og praktisk tilnærming.
» Jeg hører og glemmer. Jeg ser og forstår. Jeg gjør og lærer!»

Likevel kommer det mer målstyring, færre personale/lærere og lek er fjernet fra læreplanverket i skolen
Og, om du lurer på hva jeg mener om lekser, så bare gå hjem og bruk resten av dagen til noe du ikke kan, noe du synes er kjedelig …det ligger nada mestring i det.


 

måke i fotgjengerdfeltet

I dag fikk vi sms fra skolen. Den var sendt via Transponder til alle foreldrene!
Ikke noe uvant.

Det lå ved et referat fra ulike foreldremøter,
– ikke noe merklig det heller.

Men, det lå ved en oppfordring og et påbud om at vi foreldre måtte slutte så skrve tekstemeldinger og holde på med telefonen på vei til eller fra skolen. Så merkelig! – og flaut!

måke i fotgjengerdfeltet

Kjære, deg det gjelder!
Jeg leverer det vakreste og det kjæreste jeg vet på skolen.
Jeg tar på han refleks.
Jeg har lært han å stoppe helt opp og se at bilen er i ro eller at den har kjørt videre før han får lov til å gå over gaten. og jeg har lært han til å være forsiktig der han ferdes langs skoleveien. Noen ganger blir han kjørt, andre ganger så passer det at han går til skolen alene eller sammen en av oss. Jeg har gjort det jeg kan for at han skal være en trygg trafikant når han er på utsiden av tunet der vi bor. Og, ja, jeg vet at han kan glemme seg altså! Men, jeg kan ikke hjelpe han om du som voksen ikke ser han, eller vennene hans, når du manøvrerer en doning på mer enn et tonn. Han og medelevene er forsvarløse mot din uforsiktighet, tyngden og farten. Det hjelper lite med oransj ryggsekk fra Trygg trafikk om du ikke ser han.

Jeg ferdes selv i bil. Jeg er en av de som er redd for at uhell skal skje og jeg forsøker å holde fartsgrensene som er i boligområdet vårt. Jeg parkerer helst slik at jeg slipper å rygge ut, jeg er nemlig redd for at jeg skal kjøre på et barn som er lavere enn bilens bakende. Også når jeg kjører bilen med ryggekamera. Alikevel vet jeg at ting skjer brått, at man kan være uheldig og at man er uoppmerksom det ene sekundet som gjelder. Det selv om man gjør alt man kan for å være forsiktig. Jeg vet at ulykker kan skje, jeg mistet bestefaren min etter at han ble påkjørt. Sjåføren fikk det vondt og han ble tilgitt av de som sto igjen. Det var en ulykke og sjåføren kunne ikke hindre den.

Men, det er noen jeg ikke kunne tilgitt om noe skjedde..
– og det er du som øvde trompet samtidig som du kjørte på E6 ved Rygge en dag jeg var på vei fra Fredrikstad til Moss.
– og det er lastebilsjåføren som leste avisa da vi dundret nedover E18 i sommer. DU hadde avisen i begge hender og jeg tipper at du styrte bilen med bena. Et element på noen tonn og det ville være skummelt for bilen foran deg om de måtte bråstoppe
– og det er du som kjørte en hvit Toyota Yaris Verso gjennom byen. Du hadde hele kameratgjengen med og du tok en selfie av deg og vennene, Minst ett, samtidig som bilen var i gang langs trafikkerte bygater og fortau fulle av små og store.
– og det er du kvinne som på E6 sydover i Østfold samtidig som du benytter tiden til å få mascara på vippene, eyeliner langs vippekanten og leppestift på leppene. Jeg vet det, fordi jeg skulle på jobb og ikke våget å kjøre forbi.Jeg var redd du ville skjene ut i feil kjørebane. Jeg lå langt bak deg.
– og det er kjæresteparet som kysset hverandre lenge i fart av 100 kilometer i timen
– og det er du som holder en så kort avstand bak eller foran meg, fordi du kjører ut og inn mellom bilene, at jeg ikke rekker å si tusen engang. Jeg vil at du skal holde deg så langt unna at jeg kan lese skiltene dine på lang avstand.
– og det er deg som kjører ruspåvirket av alkohol eller andre stoffer
– og det er du som også er forelder som ikke tar deg de sekundene eller få minuttene det tar å få sendt en sms eller gitt en beskjed. Da mener jeg selvfølgelig med bilen i ro.

Det er mange aktiviteter som ikke hører til sammen med bilkjøring

Jeg hadde rett og slett ikke tilgitt dere om noe hadde skjedd fordi du var så full av deg selv og dine handlinger at du uaktsomt hadde forulykket barnet mitt, noen i familien min, i vennegjengen, i klassen eller i nærmiljøet.
Jeg hadde ikke tilgitt din ( i mine øyne) feilprioritering av tid.
Jeg hadde ikke tilgitt….

skolesekk senk farten

Vær så snill, prioriter anerledes eller sett for helvete bilen i ro. Du kan plutselig skade et barn. Deriblant ditt, – eller mitt!

Han fortjener livet sitt,
Han fortjener foreldrene sine
Han fortjener vennene sine
Han fortjener medelevene sine
Han fortjener at ulykker ikke skjer.
Det gjør han og alle andre elever og barn langs norske veier.

Jeg har en vakker gutt
Jeg ville ikke tilgitt deg…

Jeg kjører dessverre ikke feilfritt, men si meg, er det bare jeg som synes det er skikkelig flaut at man må minnes på at man ikke skal holde på med i denne sammenheng telefonen når man kjører bil?

Og telefon og bilkjøring hører ikke sammen, sånn er det i min gamledagse verden.

Men så er jeg født i forrige årtusen også, da :)

 

Petrine


En kopp kaffe, smørtorget

Her kommer fortsettelsen av Lammelårsutfordringen  :)

Kaffe, vin eller te. Hva må jeg ha mest av?

Jeg må ha det, bare må ha det, hver morgen.
Jeg må ha minst en halv kopp med kaffe!

Til frokost og til kos så kan jeg like gjerne drikke te, men etter et stort glass med vann på morgenen så må jeg ha påfyll av koffeindrikken.

Te er på mange måter mer spennende enn kaffe, det finnes så mange varianter og så mange smaker. I disse dager så er chai en favoritt. Spesielt god synes jeg den er om jeg koker tevannet med et par centimeter oppkuttet ingefær  og en kanelstang i.

Det blir så mye sterkere smak om jeg koker det i vannet som jeg trakter teen på. Skal jeg være rask så bruker jeg teposer, men om jeg skal kose meg litt over tid så koker jeg meg en kanne på løsvektte.

Skal jeg ha det ekstra luksuriøst, så varmer jeg melk og steamer det. Da får jeg en god Chai latte. Helt etter min smak, sterk og det eneste søtningmiddelet er melken.
Det er nok te jeg må ha mest av, men kaffe som jeg må ha først.

Vin, ja det kommer faktisk nederst på listen over det jeg må ha av drikke. Sannheten er at jeg nesten ikke har drukket alkohol de siste tre årene. Jeg har vært på et par store fester hvor vin har vært servert til maten og utover det så er vann eller farris helt innafor.

Hva er din favoritt drikke?

Petrine :)


Moss har et flott bibliotek i de gamle møllene, her er utsikten fra et vindu

Moss har et flott bibliotek i de gamle møllene, her er utsikten fra et vindu

Tidligere leste, leste og leste jeg. Jeg var en racer til å komme meg gjennom ulik litteratur, men dessverre så er jeg ikke så god til å sette meg ned med en bok nå. Jeg vet ikke om det handler om at jeg er dårlig på å komme i gang, at jeg er dårligere til å konsentrere meg eller om det handler om at jeg blir avbrutt oftere, men når jeg ført er i gang så leser jeg til jeg er ferdig .

For meg er lydbøker løsningen. Jeg har i hele høst hatt lydbøker i bilen og gjerne til strikketøyet her hjemme. Nå er jeg inne i en periode hvor jeg lytter til krim kreert av Hjort og Rosenfeldt. Jeg er i gang med bok tre hvor den skadeskutte psykologen Sebastian Begmann og etterforskningteamet han til tider definerer seg som en del av. Genialt med kombinasjonen lydbøker, bibliotek og bilkjøring.

Men, hvilken bok skal jeg anbefale. Jeg synes det er et vanskelig valg. Men det er noen bøker som sitter igjen lenge etter at jeg har lest dem. Den første jeg vil nevne da er

nedre garta

For dagene er onde, av Anne Karin Elstad. Den leste jeg da den kom ut, midt på åttitallet, og jeg har så klare bilder av historien i boka. De er så sterke at jeg valgte bort å se filmen som er laget på romanen. Jeg var sikker på at trammen, trærne og miljøet ikke ville se ut som det gjorde i mitt hode. Det hele utspiller seg nemlig på et lite gårdsbruk, to hovedpersoner som utvikler et forhold på tvers av klasse og erfaringer. Og slik jeg husker det så var ikke det så lett i et lite bygdesamfunn, der sladderen gror.

En annen bok som jeg gikk å tenkte mye på i ettertid er Geisha. Den handlet om et søskenpar hvor den ene ble Geisha og den andre ble hore. Jeg brukte mye tid på mine egne tanker og holdninger, for jeg mener jo at man ikke skal selges til tjenester, slik de to jentene på hver sin måte ble. Allikevel så synes jeg hun ble Geisha var heldig. Jeg ble forvirret av mine egne meninger. Les den og tenk.

Balanselek petrusogpetrine

Den tredje boka som dukker opp her jeg sitter er Balansekunst. Den lånte jeg av ei venninne da jeg var på Gran Canaria for å skrive Masteroppgave. Jeg hadde med meg lite annet enn faglitteratur, og venninna mi reddet meg med den flotte romanen som Balansekunst er. Historien som fortelles strekker seg fra 1947 til 1975 og den handler om personer fra ulike kaster i India. Jeg likte den godt og den er leserverdig.

Ok, da tar jeg med meg bok nummer fire og fem også.

lekeplass kirketorget Moss

Bok fire leste jeg i kappløp med tre andre på strender, på busser og i hengekøyer rundt i Mexico. Det var en av jentene som hadde med seg boka Lekestue av Roger Kurland. Felles for oss som var på tur sammen er at vi alle arbeidetpå ulike institusjoner hvis hensikt var å ivareta andre mennesker. Vi leste og lo, – vi leste og diskuterte og vi gledet oss til de andre tok seg en dukkert eller forsvant fra boka en liten stund. For da var det om å gjøre å være raskest til å rappe til seg boka. Jeg har lest den for elever i ettertid, men nå har den faktisk gått i oppløsning. En annerledes leseropplevelser som det er knyttet gode og morsomme minner til.

Den siste jeg vil trekke frem er boken Room. Da jeg startet å lese den så brukte jeg litt tid på å gruble på hvorfor substantiv ble skrevet som egennavn, men jeg skal love deg at da jeg var kommet over de første sidene så var jeg grepet. Den handler om en mor som er innesperret med sin sønn og jeg var imponert over hvordan hun som mor klarte å gjøre dagene meningsfulle for barnet sitt. Dessuten så griper historien på mange måter, men jeg vil ikke røpe historiens gang og hva jeg ble gående å tenke på etter å ha lest denne boken. I tilfelle du kommer til å lese den. Jeg vet at også denne boken er laget til film. Den skal jeg se fordi jeg tenker at jeg kanskje kan bruke den i undervisning, for historien handler om relasjoner, om rutiner, om oppdragelse, om barnevern og om ulike oppvekstmiljøer.

Jeg klarte rett og slett ikke å velge den beste boken og mens jeg sitter her så dukker det opp mange flere bøker som jeg har likt godt. Vil dere ha tips om en barnebok, så har vi ledd oss gjennom Tonje Glimmerdal her i huset.

Hvilken bok eller bøker ville du anbefale?

Bruk gjerne kommentarfeltet eller facebook til å komme med boktips.

Takk for at du leste. Del gjerne om du kjenner noen som vil ha lesetips, med bøker fra gamledager :)

Petrine

 

 


Frigåing og lek i Moss ishall«Mamma, lukt her a, det begynner å lukte vondt av hanskene mine, gjør det ikke?»
Petrus kommer mot meg.
I hånden har han en hockeyhanske.
Jeg later som det lukter gruff, selv om det forhåpentligvis er lenge til vi må hanskes med den problemstillingen her hjemme.

Jeg vet ikke om dere har vært innom en hockeygarderobe eller gått forbi en, når gjengen nettopp har vært på isen eller åpnet en bag som har lagret alt det svette utstyret. Fra den samme gjengen. Det lukter værre enn en kombinasjon av Mosslukta ganger tre, Myggsprayen til den retthalede grisungen og reven og fårikål. Det er en avstand fra den odøren til den man finner i et prafymeri, for å si det sånn. Og det er lenge til Petrus sin hanske lukter slik, – forhåpentligvis.

hockeyspire?

Allikevel så later jeg som om det lukter vondt av hanskene hans.

Det er fordi jeg vet hvorfor det har blitt viktig.

Han har hatt en helg borte fra oss, for vi har vært i femtiårslag. Og han har hatt det som plommen i egget der han har hengt på en «stjerne» som er mer enn dobbelt så gammel. Han har sett Hockeylaget U14 spille to kamper, han har jublet over mål og nesten mål og buet mer mot det andre laget om de har vært på vei til å score. Han har også vært på isen og lekt seg med de store gutta, – og han både skaffet seg nye ferdigheter med skøyter på og utvidet ordforrådet. Heldigvis så har han litt dårlig hørsel og ikke en forståelse for alt som blir sagt. For i enkelte ord er det kjekt å ikke få med seg den siste bokstaven, som i ordet hesteku..

knall og fall på isen

Men på skøyter har han lært å bevege seg bakover, han har fått bedre selvtillitt  på egne ferdigheter og han har hatt stort utbytte av å være med de store rollemodellene. De som sikkert ikke vet hvor viktige de er for de som er små som kommer etter. De som ikke har peiling på at det å se opp til, observere og ta etter er en vanlig måte å lære seg nye ting på. De som ikke vet at de har skapt enda mer interesse for å være på skøyteisen for en liten gutt.

Jeg tar i mot hansken,
jeg later som det lukter vondt
og jeg blir med på den kneggende latteren til Petrus

Fordi det er viktig for han, – han vil være en av gutta.
De er stjernene han vil strekke seg etter.

Petrine :)

 


kerteminde stranden

Petrus spiste pepperkaker i går. Han var hos storesøsteren sin . Der fikk han noen pepperkaker som han gomlet på. Det ga meg  gode og litt sørgmodige tanker på en gang. Pepperkaker og melk var vanlig kost for bestefar og Petrus, da pappa enda levde. De koste seg sammen med kakene som knaste og som smuldret opp i munnen, – og de var enige om at det var god kaffemat. Det og Freia melkesjokolade.

hjerte i snøen

Spisingen fikk meg til å tenke på pappaen min, på den dagen da verden gikk videre selv om hjerte hans sluttet å slå, på livet vi levde og på alt jeg savner. Jeg tenkte på mamma, på de daglige små samtalene, på alle ganger jeg var irritert på henne og mest av alt latteren og gleden hennes ved å omgåes andre og dele av det som kunne deles. Det er så rart at livet hennes sluttet i løpet av noen korte timer og enda rarere at jeg får vondt i magen når jeg ser reklamen om prat, smil og løft som går på tv – en om dagen. Mamma fikk hjerneblødning, og selv om hun kom raskt herfra og kunne snakke da, så ble hun liggende på et venterom på sykehuset noen timer ( ja faktisk flere) før de undersøkte henne og skannet hjernen hennes: Da var skadene for store. Jeg blir derfor kvalm hver gang jeg ser reklamen, for selv om vi reagerte raskt nok, så var det glipp i systemet da vi kom et steg videre. Og pappa ville ikke fremme dette som sak, for vi hadde mistet mamma, uansett.. mens jeg tenkte at vi kanskje kunne hjelpe noen andre.

Orange rose

Det var de pepperkakene i går som fikk meg til å kjenne på sorgen. Den er ikke så vond lenger, men det er en sår følelse og et ønske om at jeg fortsatt skulle ha de med meg. Jeg skulle jo gjerne hatt de som besteforeldre til Petrus, hatt de som rollemodell for de gode holdningene jeg savner, deres omtanke og generøsitet og mest av alt fordi de var mamma og pappa. Jeg er fortsatt glad i mamma og jeg er fortsatt glad i pappa, – og jeg savner deres støtte og det at de var glad i meg uansett. Jeg var det viktigste for dem, som Petrus er for meg!

nyperose i vinterdagen

Denne helgen er det Allehelgenssøndag, – og den er satt av fordi vi skal minnes de som ikke lenger er blant oss. De som vi savner. Den er satt av til å kjenne på sorgen og til å tenne lys. Vi har i dag tent lys for alle de gode minnene, for all latter, for alle turer, for alle lesestunder, for alle diskusjoner og krangler, for alle morsomme historier, for all selvironi og artigheter, for papperkake, melk og Freia Melkesjokolade. Det blir gode minner av slikt.

Frossen rose

Vi har tent lys for å få det til å skinne på kirkegården og for å få de varme og gode bildene man har av de man savner skal lyse.

Vi har tent lys for å lyse opp i mørket, – og vi skal se til at det brenner i flere dager.

Vi har tent lys for sorgen også kan være god og savnet kan minne deg på det fine du har opplevd

Har du noen du savner og som du skal tenne lys for denne helgen?

Petrine


bali

Det er så mange steder jeg gjerne skulle vært, og det er så mange steder jeg gjerne skulle vært tilbake til. Jeg, har fra jeg var liten , blitt trukket mot nord Norge, – og i sommer da vi var i Tromsø så lekte vi litt med tanken om å bo der et år. Litt for å smake på mørketiden, litt for å leve i «mammas by» og litt fordi det er kjent og ukjent på en og samme gang. Benytter anledningen til å dele noen bilder fra sommerens tur til Tromsø

Tromsø fra sentrum Petrus og Petrine

Tromsø ved kaia

_DSC0861

Utsikt nordover fra Fjellet, Tromsp

LAngs kaia I Tromsø

Mack sin brannstasjon

Jeg trekkes også ut i verden og da jeg var på en av mine turer med ryggsekk så traff jeg en svensk gutt som hadde vært ute å reist lenge: Jeg spurte han om hvor han ville reise tilbake om han fikk en eneste billett. Han svarte New Zealand!!
Nå vet jeg ikke om jeg ville vært der et år, men jeg hadde nok likt å reise dit.

Vi leker med tanken om å reise bort i store deler av sommeren i 2017, og da er Bali en av alternativene vi har vært innom. Men, det ligger jo i Indonesia og er kanskje ikke et av de stedene vi drar med barn? Kanskje vi rett og slett bare blir her hjemme. Men, – jeg kunne tenke meg å leve langsomt som de gjør enkelte steder i verden, men tro meg, lydnivået i Indonesia var mega høyt da vi var der og skulle ferdes på buss. Hjelpes!! Det lå langt utenfor anbefalt desibel det som kom ut av høyttalerene da det ble vist film.

Det fineste landet jeg var i på nittitallet var Vietnam. Det var lite utbygd for turisme, trafikkbildet besto av en trillion sykler uten forståelige regler og landet hadde alt fra torghandel med byttevirksomhet til butikker organisert på spesielle måter, de hadde fjell og vakre strender, by  og land og ja, var nok mitt favoritt land fra en rundttur i Asia. Så hadde jeg fått spørsmålet da, så hadde svaret vært nettopp Vietnam. Men, jeg tipper at utbyggingen for turisme har vært stor, at mine bilder har blitt ødelagt og jeg lar det landet forbli i minnene. Akkurat som jeg kan velge bort en film etter en bok jeg liker, fordi mine bilder ikke skal knuses til noe annet. Jeg vil ta vare på de.

Sant nok, så kunne jeg tenke meg å arbeide på den norske skolen et sted det er varmt også, så jeg klarer jammen ikke bestemme meg. Ser dere, jeg kunne gjerne leve litt i andre steder av verden, men her hjemme blir vi boende her vi bor nå. Her har vi jo naturen, sola, stranda, fin skolevei, venner til Petrus og gode naboer, – mest av det vi ønsker oss.

Hvor ville du bodd for et år? Jeg har ikke snøring …

Petrine :)


Til og med jeg synes ting er skummelt. Før i verden så trodde jeg at jeg var superpyse, men jeg har egentlig erfart at jeg er ganske så tøff, men det er finnes ting jeg ikke liker. Her får du en liten innblikk …
halloween11. Brennmaneter

  1. Valget i Usa – og i den forbindelse så må jeg nevne at jeg er redd klovner, – både han midt i valgkampen og de som pynter seg for å skremme
  2. Hunder som går uten bånd
  3. De bilene som kjører slalåm mellom bilene på E6 og som har glemt regelen med å telle til 1003, – da innom 1001 og 1002 først.
  4. De fotgjengerne og sykkelistene som kommer busende ut i veien,  uten å ha stoppet opp og fått øyenkontakt med sjåføren. Når begynte man å gi ansvaret for eget liv over på andre, tro?
  5. Når de åpner bagasjerom på biler på en krim
  6. Folk som lar eget gruff gå utover andre
  7. Lyden av feiekost på asfalten
  8. Tyver som putter henda under hodeputa di når du sover i en hytte i Thailand
  9. At gutten min skal møte de folka med for mye gruff

 

Petrine :)


 

Statuer i Vigelandsanlegget Frognerparken Petrus og petrine

jeg er en gammel mamma!

Jeg var jo veldig gammel da Petrus kom til verden, – og mange spør meg hvordan det var og er. Jeg har listet opp ti fine ting, som sikkert ikke er avhengig av alder, men likevel fine

  1. Jeg var ferdig utdannet og hadde jobb, det betyr stabil familieøkonomi, da Petrus ble født.
  2. Jeg har hatt tid til å være bare meg ,- fest, moro, utdannelser, dyrket fritidsinteressene mine, etc
  3. Jeg bekymrer meg ikke for hva andre sier og mener. Jeg var nok mer redd for det tidligere.
  4. Vi kunne velge å være hjemme med Petrus utover permisjonstiden. ( selv om halv barnehageplass og halv inntekt bare tilsier 7200 i kontantstøtte ) Vi har hatt mulighet til å arbeide redusert gjennom årene Petrus gikk i barnehagen. Noe både Petrinemannen og jeg har gjort. Han har tatt det ut i mere ferie, – og jeg arbeidet mindre hver uke.
  5. Jeg har rukket å reise mye, se mye av verden og få en god utdannelse gjennom det.
  6. Pjokken var etterlengtet, – han er bare best! Det var mange klossete uttalelser da jeg ønsket/savnet barn: Blant annet at man ikke kan savne noe man ikke har hatt,-  men vit det man kan sørge over brutte drømmer og over det man ikke har hatt
  7. Jeg har verdens største lykkepille i huset, selv om jeg hadde gitt opp håpet. Og det har jeg i mange år fremover.
  8. Jeg var veldig rastløs og mye på farta da jeg var yngre, nå har jeg ro til at Petrus skal få tid til å leke meg kamerater her hjemme.
  9. Jeg er innom det yngre miljøet gjennom møte med foreldre til andre barn
  10. Sist men absolutt ikke minst, Pjokken himself!! Jeg digger han :)

    Petrine :)

    Jeg har flyttet over et innlegg fra den gamle bloggen, som ble skrevet for noen år siden,- om samme team. Se her


Page 4 of 11« First...23456...10...Last »