Fritidsaktiviteter


01 september, 2017

Kjære, syvåringen min!

Året du har vært  seks år har vært spennende for deg og for meg.

Som seksåring var du aktiv, – hockey og fotball


Det å være seks år har vært kjedelig. Lekser, sier jeg bare.

Det å være seks år, var heller ikke så lettvint og morsomt som vi hadde håpet på. Skoleåret ble litt strevsomt og ikke slik det var tenkt.

Det å være seks år har vært morsomt, lek og venner

Og nå er du syv år…

Vi liker sangen, latteren og alle de morsomme påfunnene dine.

Vi digger at du sprudler

med all din lek,

din bevegelse,

dine morsomme funderinger

og hele deg!!

Jeg fant noen bilder av deg fra det siste året:

Du har vært å finne liggende på utallige brygger for at du skal finne liv under vannflata,

du har fisket, ( og fått en kjempestor sei )

klatret,

du har fundert over engelske setninger,

laget egne matematikkstykker,

lekt med venner,

sparket ball

og også vært fornøyd med livet.

Det er slik vi fortsatt ønsker at det skal være,
– og vi håper at det å være syv år blir morsomt og greit.

Og nå, kjære gutten vår; Gratulerer med dagen!
Vi ønsker syvåringen velkommen
og vil at dagene fortsatt blir fylt med lek, sang, latter, bevegelser og glede.

 

Vi digger deg!

Mamma <3


Når jeg tenker tilbake til sommerminner fra da jeg var liten så er vann innvolvert i mange av dem :
– vi laget demninger langs bekker og elver
– vi badet i regnvær
– vi var på båtturer
– vi fikk makrell fra Værlebrygga
– vi fikk nyfisket ørett som pålegg til frokost på fjellet
– vi svømte til Flåtan
– vi tok kveldsbad
– vi løp gjennom vannsperederen
– vi lagde sandslott med vannfylte vollgraver
– vi lekte og suste hele dager på stranda, hvor vannmelon var en viktig smakstilsetning
– vi hadde vannkrig
– vi fisket fisk ved å ha brødsmuler i en vinflaske som var åpen i bunnen
– vi laget barkbåter og forsøkte hvordan de fløt.
– vi var på Moloen og fanget krabber
– vi var ved vannet og utnyttet ressursene på en god måte
– vann er et viktig element i sommerminnene mine.

 

Denne uken har vi hatt hjemmeferie, – og Petrus har fått badet, lekt, svømt, fisket, vært på båttur, løpt i vannsprederen, badet i et basseng på verandaen, sust og lekt på stranda timevis, hoppet fra Flåtan, tatt kveldbad og jeg tror med sikkerhet at jeg har gitt han mulighet til å skape sommerminner. Gode sommerminner på hjemmebane.

Jeg ser jo at Petrus får mange av de opplevelsene jeg hadde selv som barn, kanskje noe av poenget med å skape minner er å la arven gå videre, hva vet jeg? Annet enn at vi har hatt en kjempedeilig hjemmeferieuke hvor sommerminner er skapt

 

Hva husker du fra din barndom? Hvordan var din barndomssommer?

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Inspirert av Anja sitt riktige valg på en vanlig dag, da hun tok en topptur, så bestemte jeg meg for å forsøke det samme. Altså, ta et riktig valg og en topptur. Jeg er ikke riktig på plass igjen etter forrige ukes tripp, så med dårlig samvittighet så takket jeg nei til å dra til «Vikingland» i Horten. Jeg trengte tre ting, – egentid, søvn og bevegelse, og jeg bestemte meg for å sette det på dagsplanen i dag. For det har jeg lært meg, at om jeg ikke hører på hva kroppen skriker så blir alt bare vondt verre.

Det her kunne godt blitt et innlegg hvor jeg forteller om en fin, fin tur som er verdt å ta for andre. Det blir det ikke. Sannheten er nemlig slik:

Det har seg sånn at jeg skulle på toppen av Jeløya og i dag var det Bjørnåsen som var målet. Forrige gang jeg gikk dit så var det fra den andre siden av åsen. Da opp fra Nes camping, for de som er kjent. Det opplevde jeg som ganske bratt, så i dag valgte jeg en annen rute, og på et tidspunkt var jeg usikker på om det var riktig valg.

Jeg skulle finne en liten parkeringsplass etter en gård og en bakke, men den fant jeg ikke.
Dermed kjørte jeg alt for langt, satt på google maps og snudde. Jeg kom helt tilbake til gården og snudde på nytt. Denne gangen fant jeg en parkeringsplass, men der gikk stien bare opp til noen hytter. Å være gjest hos noen ukjente var absolutt ikke det jeg hadde planlagt. Jeg skulle jo til Bjørnåsen og toppen der.

Jeg snudde først meg, satt meg i bilen, snudde deretter den og kjørte. Plutselig tilbake på gården. Igjen!

Da hadde jeg benyttet meg av at vi lever i en digital verden. Jeg hadde da lest i Moss Avis at det skulle være et utgangspunkt omtrent ved gården, men jeg så ikke den nevnte parkeringsplassen selv da jeg var der. Men, jeg så en gutt på utsiden av bilen sin. Jeg tenkte at han kanskje var mer kjent enn meg, noe han også var.  Han viste meg et kart og sa jeg skulle ganske langt tilbake. Jeg snudde igjen, men da jeg var underveis så synes jeg det var kjempe langt, – og heldigvis kom gutten kjørende etter og viste meg veien. Han hadde forstått at gamle damer på tur kan være helt håpløst. Og mer håpløs skulle det bli

Jeg fikk parkert bilen, – og begynte å gå. Fant stien inn i skogen og traff en mann. Hans fortalte at jeg skulle holde til venste hele veien, så da gjorde jeg det, selv om det var mot min logikk å gå nedover når jeg skulle til toppen. Det var nok til andre venstre han mente, for da jeg hadde gått i et kvarters tid så traff jeg den gutten som hadde hjulpet meg til å starte på stien. Han hadde gått opp fra en annen kant og kunne fortelle meg at jeg var på feil vei. At det var til høyre jeg skulle holde.

Jeg lot han og følge hans gå først, gikk en liten runde og gikk deretter veien han hadde fortalt at jeg skulle gå. Jeg kom til toppen, pauset litt, drakk vann, tok et bilde og returnerte igjen. Og mot alle odds så gikk jeg rett på bilen og fant veien hjem.
Neste gang så vet jeg hvor jeg skal gå, tror jeg… om ikke så kan det være at jeg treffer på en ung, høflig og tålmodig gutt som gir tips til gamle damer som har gått seg vill. Ellers kjørt seg bort, for den saks skyld .

Vil du ta turen?  Min forklaring til veivalg er sånn:
Kjør til du treffer gutten, la han vise deg hvor du skal parkere.
Gå til skiltet, møt en mann og la han forvirre deg, og følg anvisningene.
Møt gutten fra tidligere og jenta hans, la de veilede deg på nytt. Følg anvisningene og finn frem.
Velg en sti og hold deg til den på vei ned. Stopp, spis blåbær og bringebær, fortsett ned til bilen og kjør hjem.
Vær lykkelig for at du har vært på toppen! – og fordi dagens kinderegg var at jeg fikk sovet, kost meg på tur og hatt egentid.

Men, apropos veivalg: Det finnes hjelp til å finne frem her, her eller fra Nes camping her . Tror det er sikrere å følge disse anvisningene :D ps, denne turen er faktisk barnevennlig, men det passer ikke med barnevogn.

 

Petrine

 


14 juli, 2017

Hujedamej på Katthult

Jeg er og blir forelsket i Emil! Besøket på Katthult i Astrid Lindgrens verden bare understreket hvorfor jeg liker den lille gutten som ofte faller dårlig ut med det han gjør av sin godhet. Det ender ofte med at han på grunn av et hyss løper med pappa Anton etter seg til Snekkerboden, der setter han kroken på innsiden og pappaen på utsiden.

 

Utallige timeout har gjort gutten til en kløpper med kniv og hvilken samling med tregubber han har laget!!

Husene på gården skal være slik de var i Småland på begynnelsen av 1900 – tallet, og der var det rom for barna å leke både på gården og i husene. Om ikke plassen blir brukt som kulisser til ulike opptreden da, for også her kan vi kose oss med kjente hendelser fra bøkene og vi moret oss nok en gang over Ida som ble heist opp i flaggstanga, over Anton som fikk tåa i rottefella, over Lina som kronisk er på frieri til Alfred og ikke minst om Emil som satt hodet fast i suppebollen. To ganger!!

Det blir like morsomt hver gang, selv om vi kan historiene, – eller kanskje nettopp derfor?

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Det var en av de dagene hvor det var meldt tordenvær og regn i bøtter og spann. Det var en sånn dag vi pakket oss og noen ting inn i bilen og dro østover. Nordøst, om vi skal være mer korrekt.

Målet var Vimmerby!


Endelig skulle vi beøke Astrid Lindgrens verden, – og vi hadde satt av tre dager til besøket. Og om jeg skal røpe en ting så opplevde vi ikke at det var for mye. Alle tre var enige om at vi gjerne kunne vært der lenger.

Det eneste skåret i gleden var at vi nesten bråbestemte oss og overnattingen måtte bli i en campinghytte. Hytta i seg selv var et ingen ting i veien med, – vi hadde kjøkkenkrok, fin uteplass under tak , en liten gressplen, ei tam due og to senger til hver, om vi hadde hatt behov for det. Det er derimot, og heldigvis, lenge siden jeg har vært på toaletter med korte lettvegger i mellom hvert avluke. Når veggene verken går til tak eller gulv og det er kø på utesiden så får jeg vondt i magen :D Ellers så var det et ypperlig overnattingssted. For det var både badebasseng og minigolf der også, noe som passet seksåringen helt.

Nok om det.

Parken var stor.
Så stor at det var plass til mange ulike univers. Hver fortelling hadde sitt område, hvor det var laget hus og rekvisitter som passet til historiene.

Det var plass til alle disse små verdene, grønne parkområder, husdyr, noen tusen mennesker og oss. Det var plass til alt dette uten at det føltes fullt.
vi sto aldri i kø,
vi fant alltid plasser å spise,
vi kom oss raskt på toalettet
og vi fikk se alle de forestillingene vi ville se.

For oppsetningene var morsomme, skumle, underholdende og repiterende. For både seksåringen og foreldrene hans.

Vi hadde fin, fine dager i parken og jeg kommer til å spamme dere i dagene som kommer. Med noen ord og bilder fra ulike deler av parken. Gled dere !

Har derer vært i Astrid Lindgrens verden? Eller har dere tips til andre barnevennlige steder?

 

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Jeg har ikke vokst fra det å bli lest for,. Jeg liker det ! – og de siste månedene har det vært slik jeg har fått tilegnet meg litteratur. Jeg har alltid elsket bøker og slik livet har vært nå, så har den beste måten å få med seg romaner på vært via lydbok.

Og i dag fikk jeg en sms, – om at jeg kunne hente to poser med lykke på trappa til ei venninne fra den gang vi var pittesmå.
Så her sitter jeg, med sola i ansiktet og har et luksusproblem.
Hvilken bok skal jeg høre når jeg skal fortsette å slappe av i sola i kveld?

Petrinemannen skal på konsert, Petrus skal sove og jeg skal, som sagt, høre lydbok.
Og kanskje gjøre en innsats med strikkepinnene?

Hvilken lykke i solen på terrassen en sommerkveld.

Petrine :D

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Petrus og jeg hadde fri i går.
Vi hadde en hel dag med tid.
Tid som ikke var låst til avtaler, til faste rutiner eller noe som helst. (Annet enn at jeg må sove minst en lur. )

Vi hadde en hel dag med ferie på hjemmebane og vi nøt det.

Vi gikk en tur rundt på øya her.
For de som er kjent så gikk vi til Reier og fant en plass hvor det var helt ideelt å se etter frosker. Petrus holdt på med det så lenge som han bare ville, og til han ga opp å finne en frosk, før vi fortsatte turen videre langs strendene. Der dukket det opp både sauer og en larve, – og det var «den lille aldri-mett-en» som fikk mest oppmerksomhet. De bukter seg ganske kult avgårde.

På stranda ved Fiskehytta var vannet klart og det er langgrunt. Jeg tok et bad og Petrus lekte seg i vannet. Han hadde med en håv og fylte den med medbrakte reker, for å fange krabber. Krabber ble det, – og etter en rask titt på hver og en av de, fikk de nyte maten i det fri.

Mens vi var der så kom det noen svarte skyer, – og jeg innså på et øyeblikk at jeg ikke rakk hjem for å redde klesvasken som hang til tørk. UTE!
Jeg kunne likegjerne innvilge en pause på Galleri F 15 som innebar soft is i kjeks. Soft is med både sjokolade –  og jordbær- strøssel. Er det sommer, så er det sommer…

Vel hjemme så ble det utelek for minstemann. Venninna hadde fått ny sykkel og det snurret og gikk på hjulene. Og jeg hørte at Petrus proklamerte at han skulle få ny sykkel til høsten, for da er den billigere. Han har jo rett i det, selv om jeg ikke vet hvem han har inngått avtalen med. Han har nemlig bursdag 1. september…

Dagen avsluttet vi med kveldsbad og en liten snutt med Pippi Langstrømpe. Vi er på repetering av Astrid Lindgrens verker og var også innom biblioteket for å låne både filmer og lydbøker av forfatteren. Vi har nemlig for planlagt et besøk i Vimmerby, – og vi voksne gleder oss veldig. Minstemann har derimot ikke så store forventninger enda :D

Ha nok en fin sommerdag!

Petrine

 

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Hei
Jeg har tidligere fortalt om Ramergløypa, den turen vi ofte tok på ski da vintrene var hvite.  I min barndom!
Her en dag så tok vi turen om igjen, Petrinemannen, Petrus og jeg.

Vi startet ved kapellet på Jeløya, tente lys på grava og konstaterte at rådyrene hadde spist alle blomstene, før vi gikk opp mot parkeringsplassen ved stien til Bangtjern og vanntårnet.

Petrinemannen hadde som mål å se om det var liv i Bangtjern, – og jeg hadde et ønske om å finne frem til noen helleristninger som jeg vet finnes i nærheten av runden. Petrinehunden var likeglad og Petrus var spretten. Sola hadde en plan om å varme oss i ansiktet og naturen lå der klar til disposisjon.

Jeg kan fortelle at det var liv i den store maurtua ved siden av tjernet, litt liv i vannet og stille i skogen. Dessuten så passerte vi søte lam på vei nedover jordene, – og vi kom oss til målet for turen som var å se på skatten fra gamledager. Det har seg nemlig sånn at i 1990 så ble det oppdaget helleristninger fra Bronsjealderen her på Jeløya. Det er 33 skip med mannskap som er risset inn i en liten bit fjell. Det kule er at de er bevis på at det var liv rundt Moss og Jeløy for lenge siden, det som er mindre kult er at de er vansklige å se og at de ikke er godt bevart. Enda mindre kult er at det er en eller annen som har risset navnet sitt inn mellom skatten fra gamledager. Steinen det er risset inn i er sandstein og det er mer porøst og vanskeligere å bevare enn granitt.

Det var stas å finne skatten og det var mange personer å telle i alle båtene. Nå har jeg glemt hvor mange det er, men Petrus fikk telt de opp. Det er rart å tenke på at det har vært liv på Jeløy kjempe, kjempe lenge. Så langt tilbake at jeg ikke kan forestille meg hvordan det kunne se ut her da…

Petrine

 

Da jeg traff ei venninne på et treningssenter en gang, så var kommentaren: «I all verden, jeg trodde du bare gikk turer ute!»

Den fikk meg til å tenke meg om, – og ja, jeg er nok ofte ute på nærturer.
I den forbindele så vil jeg #fremsnakkeMoss og slå et slag for det å bruke turområdet rundt der en bor. Jeg håper å vise frem det fine steder, slå et slag for uteliv og ikke minst vise at man behøver ikke dra langt for at det skal bli et lite eventyr.

Innlegget ble skrevet da jeg tok bildene i april, men det kommer i rekken av ting du kan høre om fra eller gjøre og se i Moss. Jeg vil som sagt vise frem stedet der jeg bor, – og kanskje du finner tips til hva du kan finne på når sommeren kommer. For selv om du ikke bor i byen min, så er jeg sikker på at du har fine perler som er fine å besøke i nærheten av der du bor .

Del gjerne om du tror noen kan bli inspirert :) og om du gjør så takker jeg for det :)

#FremsnakkMoss #Uteliv #Rambergløypa #Helleristninger


Hei, dere!

Jeg må bare fortelle at det er godt å være med hunden ute i naturen. Det er der jeg har hatt ro til å gjøre ingenting,  stillhet nok til å høre fuglekvitter og bølgeskvulp og opplevelser nok til å få påfyll. Lydnivået er lavt, luktene er gode og synsinntrykkene hyggelige. Jeg trives ute og når sant skal sies så kunne jeg tenkte meg å være i fjellet, i naturparker, på fiske i Lofoten og andre ting som gjør at jeg må oppholde meg enda mer utendørs. vårt en liten, lokal eventyrer.

Hva er et eventyrer?

For meg er et eventyr en historie med ulike følelsesmessige opplevelser, – og heldigvis så går det alltid bra til slutt.  En eventyrer er derfor en som oppsøker steder hvor det kan oppleve ting som påvirker en følelsesmessig, – og som gir en gode minner i ettertid. Man behøver ikke dra langt avgårde for å få oppleve eventyret, det kan hende midt i hverdagen, -og da gjerne midt i naturen. Det er jo også den som ga Th Kittelsen inspirasjon til bildene sine, – og han har jo illustrert mange av de norske eventyrene. Så når jeg er en hverdagseventyrer så samler jeg små eller store opplevelser i naturen. Akkurat sånn det er nå så handler det om hundremeterskogen, den som er i nærmiljøet og på øya her, men jeg kunne gjerne tatt en tur til fjells, – men jeg er hysterisk redd for å se ned høyder, så vi snakker seriøst ikke om 71 grader nord. Men, et eventyr skal vel også inneholde litt spenning, så jeg kunne tenke meg en topp, en som har en god flate å stå på, men sm gir meg en flott utsikt likevel. Og Petrus måtte vært boltet fast langt fra kanten, for om jeg er redd for å falle ned selv. så er jeg enda mer hysterisk med han. #Høydeskrekk

Jeg er seriøst mer god på, rågod faktisk, å trives med på komme til steder hvor jeg ikke har vært før, se meg omkring og gjerne bli kjent på nye folk, smake på nye kulturer og samle på sanseinntrykk. SÅ det ultimate eventyrer handler om å oppsøke steder, være tilstede i øyeblikket og bruke nese, ører og øyne.

Det å ha en hel dag til å være tilstede i nuet, ute, det er en del av eventyret. Jeg trives med dager, som er satt av til ingenting, og som blir fylt med øyeblikk. Ingen steder smaker brødskiva eller den nytrukne kaffen så godt som ute på tur.

Å gå på lommelykttur i mørket er en flott tur på en eventyrer i barnsalder. Eller? Jeg vet om voksne som også kan få spenningsnivået økt ved å ta en tur i skogen på kvelden. Ikke for det, mitt spenningsnivå økte her en dag, ja midt på dagen, da hunden min snuste, snuste og ville ned i en hule i skogen. Jeg vet ikke hva jeg var redd skulle komme ut av hullet, men en bjørn finnes definitivt ikke på Jeløya. Øya gir rom for mange andre naturopplevelser,  – og jeg kommer til å vise bilder fra store og små eventyr herfra. Jeg har nemlig en liten plan om å sette fokus på friluftsliv, fremsnakke Moss og slå et slag for nærturer i noen innlegg fremover. Jeg håper å inspirere andre til å ta seg en tur utenfor stuedørene og hagen. Og at vi kan se at vi ikke må reise langt avgårde eller bruke store pengesummer for å ha gode opplevelser.

Kom gjerne innom om du vil se glimt fra byen min, eller om du vil finne frem eventyreren i deg eller barnet ditt.

Petrine :D


For de som har fulgt meg og lest litt mellom linjene så vet de at jeg har vært dårlig og litt lite i farta de siste månedene. For å forsøke å komme meg opp og ut så har jeg gått en tur i naturen, de dagene jeg har hatt ork til det. Jeg valgte det, fordi jeg har en tro på at bevegelse er godt for kroppens psykiske og fysiske helse, og fordi jeg vet at naturen er et sted hvor jeg henter meg inn. og når energien har vært på bånn så er det jo godt å være på steder hvor man får hvile tilbake.

 

For å lage litt eventyr i en ellers så stillesittende hverdag så oppsøkte jeg ulike steder og forsøkte å gå runder hvor jeg i liten grad har vært før. Nå har jeg tenkt å presentere noen av rundene for dere leserene, slik at jeg enten kan inspirere dere til å ta en tur ut i naturen. Enten ved å gjøre som meg, gå på litt ukjente stier eller ta rundene som jeg her presenterer i Mossedistriktet.

For å være ærlig så var det muligheten til å se på hjort som fikk oss til å velge denne løypa. Det kombinert med at vi kunne ta en matpause ved et vann. Jeg tror det er en yrkesskade fra barndommen, det at jeg trives så veldig godt ved vannkanten, – og vannet jeg siktet mot på denne turen var Brønnerødtjern. Det ligger i Våler kommune og du bruker parkeringsplassen for det gamle fergestedet over til Dillingøya til som utgangspunkt for turen.

Sekken ble pakket med matpakke, kaffe, vann og kvikk lunsj. Vi skrev ut et kart fra hjemmesiden til DNT Vansjø. (Der er det forresten flere forslag til turer.) og vi var klare for tur

Vi ga Petrus ansvaret for å være kartleser og han førte oss frem til tjernet. Vi kom nok inn til det lenger nord enn det vi tenkte, men det gjorde rett og slett ingen ting. Vi fant nemlig flere steder å ta pause på, flere steder hvor det var mulig å undersøke skogen og hvor det var fint å klatre rundt.  For oss som er på tur med barn, så er det kjekt at veien blir en del av målet. Det vil si at vi er åpne for det som skjer underveis. På denne turen ble det å sjekke ut noen vaktposter, undersøke stein på bakken, balansere over stokker og spikke på pinner. Vi fikk til og med se mange ulike fugl. Det mest eksotiske synes vi nok var en trane, som spankulerte frem og tilbake ved vannkanten. Litt lenger bort enn der vi var, – les: litt langt bort!

 

Turen var enkel gå. Det var til tider veldig bred sti å gå etter, men det gikk over til å bli skogstier. Runden er derfor ikke egnet til de som har med barn i vogn. Men for de barna som er oppe på egne ben er runden helt fin. I beskrivelse av turen så stod et at turen tok ganske lang tid, – og vi brukte langt i fra det som var oppgitt som ramme. Det til tross for at vi tok en lengre løype og til tross for at vi tok turen nedom for å se på hjort. For vi var heldige og fikk se dyra, – og de mektigste var selvfølgelig de med horn.

 

Jeg kan anbefale runden, fordi den var lett å gå, fordi den vvar stille og rolig, fordi den hadde mange steder å ta pause og fordi det er hyggelig å ta en tur ut i fellesskap.

Takk for turen, vi anbefaler den gjerne til de som bor i nærheten av Moss

Petrine

Dette innlegget ble også skrevet for en stund siden, tjernet ligger der enda, m en fargene er nok flottere. Så ta gjerne turen ! eller finn en runde der du bor. Koster deg noen skritt, en matpakke og et søk på ut.no eller et kart. Du får fine timer tilbake . Del gjerne om du tror noen blir inspirert til å komme seg ut eller vil lese om turer i nærheten .

#FremsnakkMoss #Brønnerødtjern #uteliv #liveterbestute


Page 1 of 1012345...10...Last »