liste



 

  1. Det er fredag
  2. Det er snart sommerferie
  3. Morgenkaffe fra en sommerlig kopp
  4. Markblomster
  5. Fuglekvitter i fuglekassa. Blåmeisbarna blir matet av aktive foreldre
  6. Jeg kan sende en ekstra god tanke til mammaen min som hadde hatt bursdag i dag
  7. Lydboka som surrer ut av telefonen min
  8. 90 – tallsgenseren jeg strikker nærmer seg ferdig
  9. Jeg enda ikke har tatt dagens bilde., så jeg tar med meg kamera
  10. Ørepropper og hodetelefoner, – de er elskbare både når jeg trenger å få mindre støy fra lydbilde og når jeg vil lytte.

Nyt fredagen og helgen, med eller uten liste!

Petrine

 


06 juni, 2024

Et lite comeback

«Du skal ikke begynne å blogg litt igjen, da», spør Petrinemannen.
Jeg har sagt at jeg har lyst til å fotografere mer og at jeg føler at alt jeg bestemmer meg renner ut i sand i en kjøretur mellom «plankebyen» og hjemme, mellom jobb og hverdagslivet, mellom krefter og utmattelse.
Jeg lener meg tilbake og tenker: «Petrus har vokst fra det å være liten!» «Jeg er ikke opptatt av småbarnstiden på samme måte som før», «Blogging er ut!», «Jeg liker å skrive», «Jeg må finne frem til relevante bilder!», «Jeg må fotografere», «Jeg skal snart ut å reise, gøy å dele», «Jeg mener noe om barn og idrett», «Jeg synes det var lettere å være småbarnsmor» og «Ja, det kan jeg jo faktisk prøve på!»

Det er derfor jeg sitter her ved tastaturet og rabler.
I annen etasje sitter en gutt med hjemmeskole. Lærerne er på sensoroppdrag og da er hans oppgave i dag å vurdere seg selv i alle fag. Noe han synes er både vanskelig og greit. Men, det var det her da,- denne bloggen, disse ordene og dette jeg tenker at jeg skal gjøre helt for meg selv. Stikker noen innom for å lese så er det bare et hyggelig bonus.

Livet skjer og livet har skjedd. Poden har blitt tenåring og han går på en skole hvor han trives med å ha bevegelse innbakt i timeplanen nesten daglig, han trener hockey og er mye å finne i bil mellom de to ulike byene.
Petrinemannen jobber på samme sted, hvor arbeidsoppgavene forandrer seg litt år for år, – og han er også å finne i bil mellom oss og nabobyen.  Den byen jeg kjører til for å komme meg til min, gode, gamle arbeidsplass, til den byen hvor jeg skal levere poden til en trening, en skoledag eller hockeykamp. Det som holder oss i hjembyen er at vi liker stedet vi bor på, at hjertet mitt hører til blant turstier, langs strender og blant folka her. Det betyr ikke at jeg synes rammene vi lever under nå er av det optimale slaget, så om du vil sende meg noen gode tanker om at det ordner seg med en liten hybel i byen vi jobber, trener og går på skole, så tas alle gode vibber i mot med takk.

Dette er ikke det eneste prosjektet jeg har startet på. Jeg har også bestemt meg for et annet også. Det heter «Fra null til Seksti», – og det skal presse meg ut av komfortsonen. Jeg skal fotografere folk, noe jeg synes er ytterst ubehagelig, som jeg har truffet gjennom livet. Jeg har en deadline på den dagen jeg skal feire årets bursdag, – og jeg har enda ikke tatt et eneste bilde. Men, straks er jeg i gang.

Jeg vet ikke hvordan nettet er på de ulike destinasjonene vi skal på i sommer, men jeg har en tanke om å dele noen glimt fra vår reise til Sri Lanka og fra Helligvær. Poden og jeg skal reise sammen en annen mamma og gutt til Asia, mens vi er en annen gjeng som skal nord i landet. Det gledes til begge turene, – og jeg håper at jeg kan spre noen postkort fra stedene.

Akkurat nå så klarer jeg ikke å laste opp bilder til bloggen, jeg får feilmelding hele tiden, så dere får kose dere med noen gamle :D

Jeg tar sats og hopper i det, kanskje det blir litt blogging herfra igjen

Nyt dagen, med eller uten et prosjekt i tankene

Petrine

 

 


«Mamma, du må skrive ønskeliste!», er kommandoen som minsten kommer med.
. «Jeg ønsker meg ikke så mye som deg. Jeg tror du ønsker deg alt i hele verden», svarer jeg
Poden konstaterer raskt, : «Nesten alt, bare ikke ballettsko!»

Jeg har snart bursdag og jeg har lagt hodet i bløtt.
Det fordi jeg måtte lage meg en oversikt over hva jeg kunne ønske meg :
1) El-sykkel. Jeg vet ikke om det er til hjelp eller om den ville gjøre meg en bjørnetjeneste, men jeg vil sykle mer og komme i bedre form. Ser for meg at jeg ville bruke sykkelen oftere om jeg hadde en som ga meg hjelp på veien. I denne sammenheng så ønsker meg meg en flott sykkelhjelm, – pjokken har stukket av med min, – og jeg trenger en jeg også kan bruke på rollerblades.
2) Setetrekk til sykkelen min. Jeg har funnet et søtt hos sykkelpikene, et med Mummi på.
3) Earpods. Jeg har noen hodetelefoner som jeg er glad i, men de er litt store å bruke på stranden, på gå – og løpeturer (når jeg kommer dit)  og når jeg er ute på farta.
4) Turutstyr: Liggeunderlag som er godt å ligge på. Jeg trenger noe mer enn det millimetertykke som var innafor i gamle dager.
5) Harry Potter Knitting magic , – strikkebok
6) Sommerlige og tynne ankelsokker i ull. Jeg ha varme føtter, –  raggsokker er litt mye.
7) Tusj, tynne og litt tykkere i ulke farger: Bruker tusj og farger daglig til jobb, dagbøker etc
8) Tape, – vanlig blank tape. Jeg har en annerledes dagbok i år. Jeg skriver ut noen bilder fra sist uke og taper de inn i dagboka mi. Den blir tykk og koselig
9) Opplevelser , konserter, kafebesøk, piknikk, teater, bli bedt på besøk etc. Jeg trenger å bli mer sosial og få mer opplevelser inn i livet mitt.
10) Overraskelser, – alltid er det å bli gledelig overrasket det store.
11) OL – genseren fra 1994 eller Per Spookgenseren. Begge to med rødt som bunnfarge-
12) Etter dansen, bok. Jeg arvet boken Idas dans og må vite hvordan det går videre.

Sånn, da har jeg klart å ønske meg noe :D

Petrine :D

pst, mulig å klikke på setningene og finne link videre :D

Følg meg gjerne på instgram eller facebook.

 


 

  1. Avlapping i hengekøya
  2. Lenger og lysere dager
  3. Å være i skyggen og likevel ikke fryse
  4. Å lytte til en lydbok
  5. Å ha egentid til å lese eller fotografere
  6. Fuglekvitter i fuglekassa, samt å ha tid til å observere de arbeidssomme som kommer med mat.
  7. Å drikke iskaldt vann med kullsyre
  8. At det ikke er lenge til jeg er ferdig med neste skjekk på sykehuset.
  9. En kopp med sitron og ingefærte , – som inneholder fersk sitron og ingefær
  10. å ta en kaffepause sammen med poden min, gjerne når han straks skal ta et bad.

Hva ville du ha puttet på lista di?

Petrine :D

 


02 juni, 2020

10 mål for juni

Juni, er min favorittmåned!
Jeg tror det ble slik da jeg vokste opp og gikk i korpset. Den første uka i sommerferien var avsatt til tur og det var alltid stas. uansett om turen var kortreist eller om den gikk langt avsted. I den uka har jeg også bursdag, så jeg fikk alltid et glass med melk, et kakestykke og en gave da jeg kom hjem fra turen. Det var en hyggelig hjemkomst.
Juni er også min favorittmåned fordi dagene er lyse, temperaturen oftest stiger og det er deilig å holde seg ute gjennom hele dagen.

Det blir mye kos i sommermånedene, men jeg har satt men noen mål for juni likevel:

  1. Jeg skal følge de neste ukene i NTHU sitt 7 – ukers treningsprogram.
  2. Jeg skal gå ut  på minst to turer med kamera, – og ellers alene.
  3. Lese minst en bok og gjerne lytte på minst en.
  4. Lage ønskeliste ( etter oppfordring fra Petrus)
  5. Plukke inn sommerblomster og tenne lys for ei jeg har mistet
  6. Se Petrus fanger krabber og bader.
  7. Ønske elevene lykke til på veien. De er avgangselever.
  8. Spise reker på terrassen
  9. Gjøre ferdig et strikkeprosjekt og starte på et nytt
  10. Skrive ut bilder og lime i almanakken min

Har du noen hyggelige eller spennende mål for juni?

Petrine


Sånn på tampen av året så er det helt naturlig å ta et lite tilbakeblikk på året som har gått. Jeg kan med sikkerhet fortelle dere at det ikke har vært et kjedelig år. Det startet alt for spennende, siden fjorårets julegave var å få en kreftdiagnose. Så 2019 har vært annerledes fra start til slutt.

Annerledes, ensomt og fint!

Annerledes! 
Mye av regien lå i andres hender og jeg har levd  etter en timeplan som ble kreert av helse – Norge. En timeplan som var snekret ut fra meg og mine behov. Ved å følge den så ble jeg ivaretatt av de flotteste og varmeste menneskene. Jeg ikke få fullrost de som har forklart, gitt medisiner, delt smil og varme underveis, – der jeg har vært på en ukjent og utrygg vei. Det har vært godt med så mye kompetanse og mellommenneskelighet  hele veien. Leger og pleiere har formidlet at de vil meg vel, de vil ha gode resultater og de har vært min beste heiagjeng. Så en stor takk til alle de gode menneskene som møtt gjengen min og meg på en god måte #Takknemlig

Ensomt!
Et av målene jeg satt meg da jeg fikk diagnosen var et hverdagene skulle gå omtrent normalt. Det kan jeg med hånden på hjertet si at vi har klart å få til! Der jeg har driftet huset på hjemmebane, tatt ansvar for at hunden har fått gode turer og for at det har vært middag på
bordet, så har Petrinemannen kjørt på trening og fulgt opp det som har foregått utenfor hjemmet. Det betyr at gutta først på dagen har vært på jobb, – og på ettermiddag og kveld oftest har vært opptatt av trening og aktiviteter. De har vært mye på utsiden av huset og jeg har til tider følt meg både ensom og venneløs. Det til tross for at jeg er ei som trives godt i eget selskap og faktisk er avhengig av egentid for å ha det bra. Det har derfor vært godt å jobbe bittelitt igjen, det er mye trivsel og normalitet i det.

Fint! Det har vært så deilig å sette pris på hverdagene, – på alt fra matlaging, lekselesing og turgåing  til vekking av en trøtt pjokk om morgenen. For å ikke snakke om de dagene vi har hatt tid til å vandre rundt i pysjen i mange timer, – og bare har latt humla suse. Det er mye man kan si om å havne i en krise, men for meg betyr det at jeg er mer takknemlig enn tidligere. Og jeg har aldri vært utakknemlig

Heldigvis så har 2019 hatt flest gode dager, – det har vært rom for turer til fjellet, for turer til familie og for opplevelser utenfor huset. For Petrus så tror jeg at å være på Gaustatoppen var et godt alternativ til Galdhøpiggen, – at Hafjell, Hamar og Lillehammer tilbød morsomme og hyggelige opplevelser sammen folk vi er glad i og en telttur med fiskestang og badetøy har laget bilder til minneboka. Gode minner.

Så vi kan si at vi er glad for 2019, og for alt vi har fått lov til å oppleve sammen.

Vi har planer for 2020 også, – og jeg skal dele litt av de her:

  •  Jeg skal fotografere mer. Det sto på to do lista for 2019, men det kokte litt bort. I år skal jeg presse meg selv utenfor komfortsonen ved at jeg skal fotografere for Moss 2020. Byen min, – fyller 300 år  Jeg har batterier til ladning, har sekken full av varmeputer til føtter og hender og jeg er klar for å fotografere inngangen til et nytt år i morgen. Jeg har nemlig sagt ja til å være med i en gjeng som skal dokumentere jubileumsåret i nye Moss. Det betyr at jeg må finne ut av ting jeg ikke kan, jeg må bruke kameraet mer aktivt igjen og jeg tipper at jeg har tilegnet meg mer fotokompetanse ved årets slutt.
  • Vi skal ut å reise.
    Vi skal minst en tur til fjells for å stå på ski og kose oss med snøen. Det må vi, hvert eneste år.
    Jeg har lenge lovt Petrus en tur til New York for å se på Madagaskarpinnvinene, – og jeg har lyst til å bare gjøre det. Så raskt jeg er ferdig med den behandlingen som holder meg her, og når reiseforsikringen virker igjen,  så er vi klare for noen dager i «the big apple» Da pjokken vår er opptatt av Icehockey, så kan jeg røpe at vi kommer til å se en kamp med New York Rangers. Stor stas !
    I anledning byjubileet så arrangeres det en vannsportuke i Moss. Det betyr blant annet at det blir arrangert en leir hvor det blir opplæring i ulike vannaktiviteter, – blant annet kiting og kajakkpadling. Denne leiren har Petrus fått plass på, noe som innebærer at vi foreldre også får lov til å være med. Det blir stas, – både med vannsportuke og leir.  Så vi skal på en øy rett ute i her, for å leke oss og ha det kjekt med vann.
    I tre år har jeg lovet Petrus at han skulle få delta på en hockeyleir. Men, det har kommet noe i veien, – men i 2020 så er vi klare for en uke i Lysekil, for å kose oss med sommer, sol og bading, men også fordi minstemann skal få lov til å delta på en Hockey sommerskole. Endelig!
    Utover det så er ikke ferien fastlagt enda. Petrus er jo så heldig at han har en mamma som har like lang sommerferie som han, – noe som gjør at vi kan rekke veldig mye om vi planlegger det riktig.
  •  Det viktigste for 2020 er å ha friske og gode dager sammen med gjengen min. Ingen over og ingen ved siden.. og jeg har tre ord som er viktig for meg i det neste året. Det er FRISK, TAKKNEMLIG og RAUS

Jeg avslutter med å takke for at du leste, – og med å ønske deg et riktig godt 2020!

Klem og gode ønsker fra
Petrine

 


05 november, 2019

På dagens to do liste

Det er tirsdag, og i dag var det kuldegrader da jeg sto opp. Nå er det fyr i peisen og jeg har brukt dagen til å lytte til en lydbok, rydde og ikke minst å strikke. I dag er det godt å ta det rolig, – men det står litt på to – do – listen likevel.  Jeg deler den med dere:

  •  Fotografere litt her hjemme. Jeg er skikkelig dårlig på innendørsfotografering, og har som mål å trene litt på det.
  •  Planlegge morgendagens undervisning
  •  Dra til Sarpsborg, minsten skal spille hockeykamp. Det i en kald hall, så å få på seg godt med ulltøy er også viktig for at dagen skal bli god.
  •  Pakke inn noen kalendergaver , – og julegaver, for jeg skal forsøke å levere fra meg noen gaver til helgen.
  •  Strikke litt mer på det jeg holder på med. Jeg har alltid nye planer i hodet, når jeg holder på med en ting. Det vil si at det er hyggelig å ha strikketøy, men det er også hyggelig å drømme om et nytt.
  •  Betale regnininger, – ja , det må til det også
  •  Gå gjennom viktige datoer og plotte inn i kalenderen ut året.
  •  Slappe av foran peisen med en kopp te
  •  og som alltid, trene litt og gå en tur

Håper du har en fin, fin tirsdag ! For meg er det hverdagen som er viktigst.

Petrine


Det er kanskje ikke så mange som vet det, men i tidligere år så reiste jeg masse.  Det har vært veldig godt, – og kanskje spesielt fordi man er avkoblet fra resten av verden, vi har nok av tid, alt vi eier er i en ryggsekk og dagene blir fylt med opplevelser. Det å oppleve nye ting, være på nye steder, lukte nye lukter og tenke nye tanker er spesielt godt for meg, for slike ting gir meg energi. Det betyr også at du husker masse rart. I dag vil jeg dele noen få av de opplevelsene jeg husker med dere..

Man lærer:

  •  at det er lurt å ha med gangbar valuta, vann og litt mat i sekken. Erfaring er at ekstremt mange timer uten føde på et ukjent sted, kan få deg til å styrtgrine og stjele en annen sin avis på en flyplass. TA en titt på innlegget her 
  • at når man binder en levende gris bakpå en moped så hyler den ekstremt, – ja, som en stukket gris. Dette opplevde jeg på et marked nord i Vietnam.
  • at Stamsund er i Norge, nærmere bestemt Lofoten. Det var flaut å stå på den andre siden av jorden og erkjenne for en italiener at man ikke hadde peil på hvor Stamsund var. Han førsøkte til og med å stave ordet, for han trodde jeg ikke forsto hva han sa, – men der tok han feil. Nå vet jeg med sikkerhet at Stamsund er i Lofoten, – og jeg har vært der-
  • hvilken vei man skal sitte på et toalett i gulvet, når en indoneser åpner døra på bussens toalett i det du har tenkt å forsøke denne anretningen i gulvet. Han ser på deg og sier: «You sit the wrong way! «
  • at i Thailand er de forvirret i forhold til de norske årstidene. Jeg var på tur i Chang mai, – og kom i prat med en Thai. Etter en liten stund så fortalte han at han hadde vært i Norge, han kjente en som bodde i Maridalsveien. Han hadde vært der på vinteren, i juli 1994.
  •  at man snakker Malayisk i Malaysia. Det skjekket vi ut etter at vi hadde ledd oss skakke av en sliten venninne som lurte på om de snakket Muslimsk i dette landet.
  •  at man får et foredrag om mynter og får se en spesiell samling, når man skal melde et tyveri på en liten øy i Thailand. Fyren samlet på mynter. Han fikk et par norske kroner av oss, og vi fikk meldt fra om alt vi var frarøvet.
  • at det er skummelt å våkne og se rett inn i et par mørkebrune øyne, men samtidig kjekt å erfare hvor handlekraftig man er. Jeg var før fyren ute av hytta.
  • at musikk i gatene på 17. mai ikke alltid har noe med Norges nasjonaldag å gjøre. Vi var på Bali på den 17. og løp avgårde dag vi hørte musikk.  Vi ble med på feststoget gjennom byen og på en fest på stranden i forbindelse med begravelser. Ja, de begravde flere samtidig, eller å begrave er vel å ta hardt i. De ble lagt på vannet og tent på. Så de brant opp!
  • at brunost har det best hjemme i Norge! Den smelter i 36 varmegrader.
    Vi fikk besøk av ei venninne fra Norge, på en av reisene våre, og hun hadde med seg brunost og melkesjokolade. Vi bodde på backpackers vis, -og det innbefattet ikke kjøleskap. Sjokoladen fikk vi på en eller annen måte gaflet i oss, men  brunosten ble spist av andre rundreisende som var innom Singapore. Der lot vi den bli boende i et kjøleskap, -og tilbakemelding i ettertid var at den ble spist opp.

Jeg fortsetter å del ulike lister med dere, med ulikt mellomrom.

Petrine :D


Snart er dagen her, den dagen som mange flere enn Petrus gleder seg til. De gleder seg til det morsomme skumle, – og her hjemme planlegges kostymer med skrekkblandet fryd. Det nærmer seg nemlig Halloween, – den 31. oktober. Det er dagen før alllehelgensaften, – den dagen man husker på alle de man har mistet. Den norske kirke har knyttet dette til den første helgen i november, men de katolske har holdt på den 31. oktober.

Tradisjonen med «Knask eller knep» kom til Norge på 2000, – tallet, – fra amerika. Den er en ikke religiøs feiring, og den handler om å gå rundt å gi folk i nabolaget valget mellom en rampestrek eller å gi bort litt godteri. Det er denne tradisjonen som pjokken, her hjemme, knytter til den siste dagen i oktober. I tillegg er det et must  å lage lykt av gresskar.

Vi kan mene hva vi vil om julebukker eller skumle vesener, men begge tradisjoene har det til felles at de er fine arenaer for trening av sosial kompetanse.

  • Man må trene på å være en del av et felleskap. Oftest så går flere sammen, – og man må vente på tur, bli enige om knep, hvem som skal ringe på, hvem som skal snakke etc. Fin trening på sosialt samspill med andre.
  • Det å henvende seg til ukjente er ikke alltid lett. Det å føle seg klossete i slike situasjoner kan få forskjellige utfall, – noen blir stille og noen tar utrolig stor plass. Det å gå halloween kan være en fin arena til å trene seg på hvordan man henvender seg til ukjente, på å føre en liten dialog og å være hyggelig mot de som åpner døra. Det, selv om det er aldri så skummelt.
  •  Takke! Hos oss er det en selvfølge å takke, og skulle jeg eller andre glemme det, så får vi en påminnelse om det. Helt på sin plass. Vi bør vise takknemlighet for det vi får, selv om det bare er en karamell, og vise høflighet om den de kommer til ønsker å se et knep. Da tradisjonen var ny her, så kom jeg hjem og fant postkassa full av knuste egg, – ikke var jeg hjemme og ikke er det slik at vi må delta på denne tradisjonen. Husk på å takke og å lage morsomme knep
  •  Lære seg å ta vare på egen sikkerhet. Det er smart å snakke med barna på forhånd om forsiktighet ved å ta i mot godteri, at det er smart å holde sammen og at man også kan møte på voksne som ikke er så hyggelige eller som ikke har hyggelige hensikter.
  •  Lære om egne følelser: For å fungere godt i sosiale sammenhenger så er det et pluss å kjenne til egne følelser, gjenkjenne det og vite hvordan du kan regulere de, om det trengs. I forbindelse med halloween, så har vi også snakket om at det ikke er feigt å bli redd. Det er helt naturlig, – og da er det kjekt å holde seg sammen med folk en er trygg på. For selv om det er en lek, så skal det å forholde seg til frykt også læres. Hva er reelt, hva er skummelt morsomt og hvor går grensen for hva man orker å stå i. Nå er det ikke sånn at poden har vært så redd, men han har satt ord på at noen steder er det mer skummelt å bevege seg enn andre.
  •  Å dele og å gi. Halloween handler jo i tillegg til å få om å dele med andre. Det være seg om de kommer på døra for «Knask eller knep» eller om det er noen i gruppa som ikke våger å hevde seg selv og hente godter hos de man besøker. En fin mulighet til å trene på å gi ting fra seg, – dele plass med andre og ivareta andre gruppemedlemmer.
  •  Man vil ringe på mange dører, – og møte ulike folk, – og dette er en fin mulighet til å snakke med alle slags mennesker, – og ikke minst respektere alle de andre. Det selv om de kanskje er ulike oss selv.
  •  Forholde seg til reglene. Hos oss er det noen rammer som er knyttet til Halloween, feks at man ikke ringer på dører hvor utelyset er slukket. Det lureste er å ringe på der hvor det er gresskarlykter eller andre tente lykter på utsiden av døra, -og i tillegg så forventes det at barna, som tidligere nevnt, er høflige, takker og er hyggelige med hverandre.
  •  At man ikke lyser i mørket handler indirekte om sosial kompetanse, men et eller annet som reflekterer er det lurt å kle på seg. I respekt for sin egen sikkerhet og ikke minst for de som ferdes ute i trafikken på mørke kvelder. Spesielt på dager hvor flere mørke vesener er ute å går.

 

Happy Halloween, – det blir en skremmende og morsom kveld.

Petrine :D

 


07 oktober, 2019

11 ting jeg ikke liker

Sola skinner og jeg er på vei ut av døra. Jeg skal ut med Petrinehunden, før jeg skal ta en liten treningsøkt. Først av alt så skal jeg legge ut en av listene mine, – og av alle ting så handler den om ting jeg ikke liker

  •  Cherrox, – jeg bare rett og slett ikke liker dette praktiske produktet som innebærer råe støvler og kalde føtter. Jeg vet ikke hvor mange barnehagebarn jeg har varmet føttene på, fordi disse praktiske greiene ikke puster. Barnet blir svett og våt, og dermed kald. For i utgangspunktet så er de jo varme. Her i huset har Petrus hatt to sett med goretex å bytte på med, – på grunn av mora si.
  • Å være uforberedt på jobb. Kan du tenke deg, å stå foran en gjeng med ungdom og ikke vite hva du skal si? Jeg må helt ha undervisningsopplegg for minst en hel uke liggende på pulten min.
  • Å gå tom for batteri på kameraet i det drømmemotivet dukker opp. Jeg sier ikke mer .
  •  Folk som ikke stopper opp ved fortauskanten for å forsikre seg om at bilen stopper før de går ut i veien. 
  •  Å spise chilli og tro det er paprika 
  • Å våkne om natten og ikke få sove igjen
  • Smågodt,  eller syntetisk godteri, som jeg kaller det. Nei, gi meg en ren sjokolade
  • Kreft, folk jeg er glad i er berørt av denne sykdommen på ulike måter. #Fuckcanser
  • Å være tom for ideer og tom for ord, det vil si at kreativiteten lar vente på seg.
  • Å komme meg over dørstokkmila, både når det gjelder trening og når det gjelder å komme meg ut generelt. Hadde det ikke vært fordi jeg liker å gå tur, være med på ting, så hadde jeg slått rot her hjemme. Dette står ikke i samsvar med at jeg egentlig har det best når dagene fylles med opplevelser og med nye prosjekt. Noen ganger så tror jeg at kroppen er genial, men andre ganger så fatter jeg ikke at den ikke velger det som er best for seg.
  • Rot, jeg er en av de som kan havne midt i rotet og bli handlingslammet fordi jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Noen ganger så frister det å bruke søppelsekker, og tømme alt , rom for rom ..

Det er ikke sånn at jeg går rundt å tenker på dette til daglig, men om jeg møter en gang med sure cherrox, kjører og en stikker ut i gata uten å kaste et blikk til siden eller jeg står og skal ta de bildene jeg har planlagt å ta. Ja, da kan jeg komme på dette…

Mest av alt er jeg fornøyd med hverdagen, – og nå skal jeg ut på tur.

Petrine :D


Page 1 of 712345...Last »