barnet og leken


Hei og god dag!

Her i vinter så fikk jeg nummeret ved siden av hysterisk anfall da jeg så Petrus være i nærheten av veibanen en dag det var superglatt.  Mitt forhold til vei og biler er en nedarvet redsel, som jeg fikk i gave fra mamma. Bestefaren min omkom i en trafikkulykke. Han ble påkjørt. Det vil si at jeg ikke var adekvat på tilbakemeldingen til gutten vår, der jeg hysterisk hylte at han skulle flytte seg. Han var på siden av veien, men for meg var han nok nesten foran bilen.

Etter den episoden har jeg tenkt mye på hvordan det er smart å gi tilbakemeldinger, – og siden det er friluftsfredag i dag, så tenkte jeg å relatere det til å være ute i skogen, ved vannet og andre steder i naturen. Det er ikke så lenge siden jeg skrev om risikolek og at barn trenger den for å vokse, – og for å utvikle et godt selvbilde og god selvtillit. Hvordan vi kommuniserer med, når de er aktive , er med å underbygge dette bildet.

Min hysteriske måte å be Petrus om å komme sg unna veibanen på var ikke konstruktiv.  – Det er også lite hensiktsmessig å si : «vær forsiktig!» Barn trenger konkrete tilbakemeldinger! Når man bare sier: » vær forsiktig», så kan barnet under seg over hva det skal se opp for. En tilbakemelding som er spesifikk og beskrivende er lettere å forstå og dermed til konkret hjelp. Vi ønsker jo ikke at de skal bli forvirret, men vi vil skåne de mot å skade seg. Derfor må vi sette fokus direkte på episoden.

En annen ting som kan oppstå når vi ber om at barnet skal være forsiktig er at vi skaper frykt. Det kan få barnet til å unngå å oppsøke risiko, – og derigjennom ikke bli rustet til å mestre situasjoner som krever problemløsning og ekstra mot. Det kan være at de slutter å oppsøk situasjoner som er vanskelige og krevende, noe som kan hindre en sunn og god vekst hos barnet.

Tenk deg at barnet ditt er i toppen av et tre. Du ser at det klatrer utover grenene, – og du er redd for at det skal falle ned. Har du katastrofetanker så kan det være at du ser en scene som har vært tenkelig utfall. Kanskje du ser barnet ditt ligger mørbanket på bakken. Det er svært nærliggende for deg som har ansvaret for barnet å si : «Vær forsiktig!» Ja, for meg også!

Jeg trener på å gjøre noe annet i stedet for å si : «Vær forsiktig!»
Jeg trener på å stoppe opp og se på situasjonen for å finne ut hva det er lurt å si. Det betyr også at jeg tenker igjennom hvor sannsynlig det er for at barnet blir alvorlig skadet om det faller ned. Er det så stor risk som jeg tenkte med en gang? Hva er det ved denne situasjonen som gjør at jeg føler ubehag? Er min egen frykt jeg kjenner på? Det er ikke minst viktig at vi tar oss tid til å se på om barnet mestrer situasjonen eller om det trenger litt veiledende hjelp.
Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg hørte på  Hanna H Brorson, som har skrevet boken Tankevirus. Hun fortalte at om maler fremtiden med skumle bilder så vil vi fremme angst og redsel.  Om vi derimot forholder oss til hva som skjer her og nå så vil bildet se annerledes ut . Hun beskrev at nuet gir oss handlingsrom. Det vil si at vi må handle raskt og hjelpe barnet om det er i fare: Det kan også bety at vi må veilede det til klare å komme seg ned uten å skade seg.

Om vi tenker på barnet i forannevnte eksempel, – det som er på vei utover greinene. Til  det  er det bedre å komme med konkret forklaring. Det kan vi gi ved å fortelle de at greinene er tykkere og tåler mer innved stammen, at det er lurt å holde seg fast eller hvor de skal sett føttene for å komme opp eller ned.

Hva du kan si i stedet for «Vær forsiktig!»

Barn er ulike og har ulik erfaring med å utforske naturen. Det vil si at når vi er i skråninger, balanserer på steiner langs vannet eller klatrer oppover på steiner så må vi hjelpe barna til å være bevisste, se eventuelle farer og ta de beste valgene. Det gjør vi ved å bytte ut «Vær forsiktig» med

  • legg merke til
    – at fjellet er glatt
    – at du kan skli på den mosen
    – at det er kråkeboller i vannet
    – at stokken er råtten
    – at det er en stein som stikker ut der oppe. Den kan være løs
  • ser du at
    – vennen din er rett foran deg
    – det er to som allerede går på balanselina
  • prøv å
    – bevege hendene dine raskt
    – ta tak steinen til høyre
    – sett bena godt inn i fjellsprekken
    – holde deg godt fast
    – kjenne at foten din har fest når di går over på stenene
    – å holde meg i hånden
    – sitte stille til jeg får hjulpet deg
  • kjenner du at
    – brua gynger
    – at det er store bølger og at båten er ustø?
    – at snøen kjennes ut som is?
    – at det er varmt på steinen som er rundt bålet?
  • Hvordan opplever du det?
    – Får du det til?
    – Trenger du hjelp?
    – er det skummelt
    – Er det spennende?
    – er det morsomt?
  • Hva er din plan?
    – Hvordan har du tenkt til å komme over dit?
    – Hva er den smarteste måten å komme seg ut i båten på?
    – hvor er det trygt å stå og fiske?
    – Vil du ha noen med deg? Hvem skal bli med deg? ( om man vil at barnet skal ha støtte/ ikke gå alene)Dere ser hvordan jeg har tenkt.

 

Ved å stille spørsmål og veilede i stedet for å be de være forsiktig så anerkjenner vi samtidig barnet og utfordrer deres evne til å tenke problemløsende og risikoananlysere sitasjonen. Gjennom dette så viser vi at vi har tro på de og vi hjelper de til å styrke både selvbilde og selvtillitt gjennom å fremme deres ferdigheter.

Ha en god dag, med eller uten et «vær forsiktig !»

Petrine

Tror du at noen andre hadde hatt godt av denne påminnelsen så hadde jeg blitt glad for at du deler innlegget , – også om du ville følge bloggens facebooksiden <3 Takk for at du leste


Petrus kom løpende bortover stranda.
Han var proppfull av glede og energi.
Han kom løpende mot meg  og alle som lå og solte seg i sanden sto i fare for å få en sandpeeling.
Det bekymret han lite.  Les: ingen ting!
Han var hoppende glad, stolt av seg og full av endorfiner.
Han hadde fått lov til å sitte i en ring som ble dratt etter en båt.

Jeg satt på stranden da han fløy bortover vannflata. Jeg hørte at han hvinte av fryd og tenkte at han kanskje kjente litt på skrekken.Da han kom bort til meg så gikk snakketøyet i et ukjent tempo.
Han fortalte om hopp på bølgene, om tau i propellen, om at det var skummeltgøy, at det var noe av det kuleste han hadde gjort på lenge og at han jammen håpet at han fikk lov til å prøve det igjen en annen gang. Rumperisterne hadde fått sjøprøyten til å stå og gleden til å boble. Det har var uten tvil dagens største opplevelse.

Dette er en episode fra dagen i dag, – og jeg har lyst til å trekke den frem.
For det første var det snilt av han som ga vår lille pode lov til å tøye grenser og  han fortjener en stor takk.  For det andre fikk jeg en påminnelse om at det å tøye egne grenser, det å få lov til å holde på med fart og spenning og det å være i farta er viktig for de små barna våre.  Det er den eneste måte å bli trygg på. Min påstand!

Det finnes en type lek som jeg mener at barn i liten grad får prøve seg på,  – det er risikolek.
Gjennom den tøyer barna grenser, det ofte hører med høy lyd og den kan innebære fare for å skade seg. Jeg har jo tro på at det er en årsak til at vi er født med evnen til å leke, og at man velger å leke risikolek. Jeg tror at det er så enkelt at vi skal bli trygge. Ja, så merkelig det kan høres ut, så tror jeg det handler om å lære hvor egne grenser går, lære hvordan de skal finne løsning i ulike situasjoner og de skal oppleve følelsen av å mestre. Summen av dette kan være med på å skape trygghet. Jeg vil ikke at barn skal skade seg:  Likevel har  jeg har en tro på at om vi skal lære de å reise seg, så må de få lov til å falle. For å styrke selvtillitt så må man få en opplevelse av å mestre og derigjennom få et bilde av hva de kan. Ønsker vi trygge barn som løser situasjonen de står i, så må vi som voksne godt erkjenne at skader kan oppstå og la de få lov å prøve allikevel.( Jeg snakker ikke her om å slippe barna ut av flyet uten fallskjerm)  Om vi fratar barn all risiko og gir de total beskyttelse, så vil de kanskje forbli utrygge. Det fordi de ikke kommer i situasjoner hvor de mestrer, hvor de stilles ovenfor problemløsninger og hvor de havner i ukjente situasjoner.

Jeg vil at Petrus skal få lov til å bli trygg på sin egen mestring, at han skal forsøke å finne løsninger og at han kan leve etter Pippi Langstrømpes filosofi:

Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert. 

Da må jeg gi han få lov til å  oppøve ferdigheter etter Ronja Røverdatter metoden:

«…Derfor er det sikrest ikke å bli redd i Mattisskogen.» «Det skal jeg huske på,» sa Ronja. Da sukket Mattis og holdt godt rundt henne. «Men du husker det jeg har sagt du skal passe deg for også?» Jo visst husket hun det. Og i dagene som kom gjorde ikke Ronja annet enn å passe seg for det som var farlig og øve seg på ikke å være redd. Falle i elva skulle hun passe seg for, hadde Mattis sagt, derfor hoppet hun med liv og lyst på de glatte steinene ved elvebredden, der den fosset av gårde som aller verst. Hun kunne jo ikke gå borte i skogen og passe seg for å falle i elva. Skulle det være noe nytte i det, måtte hun jo gjøre det ved strykene og ikke noe annet sted.!» ( sitat Ronja Røverdatter A. Lindgren) 

Jeg må gi gutten min lov! 

Dette sier jeg, som i starten syntes det var skummelt at Petrus skulle spille ishockey, – og som sikkert hadde syntes det var tryggere at han spilte piano eller sang i kor. Heldigvis slapp jeg han på skøytebanen og jeg ser at han gleder seg over å være der og at han får til å være på glattisen.  Han er trygg på hva han mestrer!

(Og en digresjon i den sammenheng er at det ikke nytter å si til han at han er god til noe han ikke føler at han har gode nok ferdigheter på. Han har totalt snøring på hva han får til) 

Jeg håper at du har en glad og god søndag, – og så lurer jeg på om du er god til å tøye egne grenser og om du er god til å la de rundt deg få lov

Petrine :D

 

#mestring #glede #spennong #sommer #risikolek

 


Hei,
Er det flere enn oss som har hjemmeferie eller bypåske i år? For oss handler det om å være mest mulig ute, – og for gutta handler det om å prøve fiskelykken. Det er godt det er sol, for det er ikke fritt for at jeg kan synes det er kjedelig å vente på de fiskerene støtt og stadig. Men, hva gjør man ikke når man er en del av en gjeng. Da må man vel gi og ta.

Det er jo ikke lenge siden vi var i Finland med skikkelig vinter, – og i dag da jeg så bildene så kom jeg til å tenke på pappaen min. Rett før han gikk bort så ville han kjøpe en sparkstøtting til gutten vår. Jeg sa at det trengte han ikke å bruke penger på, for sånn vintrene er her nede, så var det ikke nødvendig å ha.

Da vi var i Ruka så fikk Petrus lekt seg på en sparkstøtting, – og det gikk som en lek. Fartsfylt, fylt av glede og gjetatte ganger, helt frivillig. Det var da jeg kom på hvor morsomt det var å kjøre over skara`n i påsken da jeg var barn. Den harde overflaten gjorde det morsomt å kjøre i ful fart over jordet.

Det var da jeg bestemte meg, om vi får somlet oss til å få en hytte på tomta vi har, så skal Petrus få en spark av bestefar. For jeg ser at en spark gir glede, bevegelse og fart, – og om den ikke kan brukes her vi bor, så kan vi bruke den der det er vinter, snø og is.

He, he jeg kom på at en jeg kjenner tok med seg en sparkstøtting fra butikken, – fordi ingen skulle stjele den. Det var en super god tanke, men den var heller ikke h*ns.

Hvilke forhold har du til sparkstøtting?

Petrine

#reimakidventure #rukafinland

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


23 mars, 2018

Jakten på nordlyset

Den store jakten på Nordlyset

Det var kaldt,
– så kaldt at det knitrer når vi flytter føttene
og snøfnuggene danset som sølv i luften.
Vakkert!

Det er mørkt
– og lysene i alpinanlegget får de hvitkledde trærne til å fremstå som eventyrlige figurer .

Det et sent.
Vi har vekket Petrus og byttet ut pysj med ulltøy, tykke støvler, vinterdress. Vi har selvfølgelig på lue og votter.
Selv føler jeg som Michelinmannen der jeg har lag på lag på lag under dunjakke.

Vi er mange.
Vi møtes for å gå opp på fjellet for å jakte på nordlyset.
Vi går i flokk,- oppover, oppover og oppover .
Jeg tenker det er verdt turen, selv om vi ikke får se det dansende lyset på himmelen.

Vi får se det!

Vi får også høre om det finske sagnet som sier at man i gamle dager trodde det var en rev som løp over himmelen. Den fór så raskt avgårde at farten på halen fikk det til å slå gnister.

Jeg må si at jeg liker den historien bedre enn den vitenskapelige som sier at sollys er små eksplosjoner i atmosfæren …

Petrine

#reimakidventure #reimakid #rukafinland #liveterbestute #friluftsliv #nordlys

LagreLagre


På snowboard for første gang

De første gangene ned bakken så minner han meg om Bambi på isen.
Han står, faller og forsøker å reise seg:

Han får hjelp til å komme opp på brettet igjen.

Det for så å stå, falle og forsøke å komme seg opp på brettet.

Vi får snakket med en som er god på brett.
Han forteller at han teknikken for å snu er annerledes enn på skøyter og på ski.
På snowboard var det rotasjon i overkroppen som gjaldt, ikke kontroll via bena som denne gutten er vant til.

Mammaen maste om fart.
Jeg hadde en illusjon om at det er som å sykle, – fart hjelper til for å holde balansen.

Plutselig gikk mammas masing over i jubel.
Gutten var i farta og følte mestring.
Han ble motivert til å forsøke igjen og igjen og igjen..

Snowboard er gøy!

Altså, vi har fabelaktige opplevelser i Ruka Kusamoo.
Dette er bare en smakebit fra dagen i bakken,- hvor vi alle sto slalåm.
16 åringen fikk kost seg med fart og å tøye grenser blant annet i half pipen og Petrinamannen hadde på slalåmski for første gang.
Og jeg kjørte på ski ved siden av en ivrig gutt.

Petrine

Vi er superheldige og takknemlige for å ha vunnet denne reisen. Sjekk ut #reimakidvrenture #millionhoursofjoy for flere glimt
og les selvfølgelig de små reisebrevene her.
Dessuten kan dere få mer inspirasjon under #rukafinland, #Visit finland og #coordinatorofsnow

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Vinterferie 2018 

– Mamma, kan du 1 – gangen?
– Ja, 1, 2, 3, 4 ,5, 6, 7, 8 ,9, 10
– Vil du høre at jeg kan 2 gangen, 5 gangen og 10 gangen.
– Ja, gjerne.

Og så tok han de på rams.

Vi var på vei hjem fra fjellet.
Petrus har vært i slalåmbakken.
Trafikken går i sneglefart, fordi E6 skal utbedres forbi Hamar.
Noe må vi finne på.
Og poden har valgt gangetabellen!
Som alt han har lyst til så går han inn for det med hud og hår.

– Hvordan er det, kan du tre gangen ?
– Nei, ikke helt…
– 3, 6, 9,12,15,18, 21, 24 ,27 og 30
– 3,6,9,12,18,21,24,27 og 30.
– ja, nesten.. Du manglet 15 . Vi prøver en gang til, skal vi ta annet hvert tall?
– Ja, det var lurt..

Plutselig satt 3 gangen og vi startet på 4 gangen.

Det er slik Petrus er.

Han er god på å lære seg ting, bare det kommer når han har lyst.
Han elsker å lage mattestykker og få oss til å regne de.
Han elsker kryssord.
Han leser overskrifter, avisa og undertekster.
Han leker skole og lager kaker etter oppskrifter eller eget hode
Han har et driv

Så dagens #møkkamandag handler nok om at vinterferien er slutt.
Det var i alle fall det han uffet seg over før han sovnet i går.

Han ville ikke på skolen, for den er kjedelig:
Han ønsket å holde fast på en riktig fin og rolig vinterferie,
med tid til å gjøre ingenting og til å være ute i været.
Med og uten ski

En hel uke alene for mini og mamma <3

(Bildene er fra ferien . )

Vi ønsker uke 9 velkommen !
– og gleder oss til vi skal kose oss med premien vi vant!
En tur til Finland!
Vi deltok på #reimakidventure #amillionhooursofjoy i mars.
Da er det satt av en hel uke med glade vinteraktiviteter.
Det gledes !

Ha en glad uke !

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


 

Vinterferien står for døren. Her tipser jeg om ti aktiviteter som barn og voksne kan kose seg med i vinterferien.

Petrus og jeg har ferie i neste uke. Petrinemannen må på jobb, fordi vi skal ha tidens vinterferie i mars. Da skal vi ha en uke spekket med aktiviteter og vi gleder oss til det. Vi skal nyte vinteren med snø og faktisk jakt på julenissen, men jeg tenker at jeg kommer med rapporter underveis når den tid kommer.

Det var vinterferien det skulle handle om, – og om Petrus og jeg ikke kommer oss avgårde så har jeg laget en liste med aktiviteter som vi kan drive med.

 

  1. Aking. Det er så gøy å rase nedover bakkene- og gratis intervalltrening å løpe opp igjen. Fartfylt, morsomt og godt for hjertet. Tre gode ting!
  2. Gå på ski om kvelden med hodelykt. Når terrenget er hvitt, når trærne er dekket av snø og når det er kveldsmørkt, så er det både vakkert og spennende å gå skitur i marka. Det er flott å se en lysløype svinge seg frem, men det vakre og spenningen vokser når den eneste lyskilden sitter påhodet.
  3. Bygge snøborg Den flotteste snøborgen jeg har sett er nok den som var i Svingen og den fineste snøhytta er nok den som Karsten og Petra bygde på vinterferie. Utover det så har jeg en klar formening om at jeg bygd verdens største snøhytte og den smarteste borgen mer enn en gang i løpet av barndommen. Stor stas var det de gangene da vi fikk lov til å ta med oss et stearinlys or å lyse opp i hytta. Nå i disse dager så finnes det flotte, batteridrevne lyslynger og de kan nok skape fest i en liten snølaget bolig.
  4. Isfiske Her er det Petrinemannen som kommer med forslaget. Vi har et isbor liggende om vi skal få det for oss at vi skal fiske på et tjern eller en liten innsjø. Nå bor jeg på den delen av landet hvor isen ofte ikke får tid til å legge seg tykk og sterk, men de gangene vi har vært til fjells så har vi sett på noen som har dratt opp fisk. Bi har bidratt som heiagjeng og vi har hjulpet til med å kjenne på spenningen. Vi har ikke fisket selv, for det berømmelige boret har ligget hjemme.
  5. Tenne et bål og spise matpakka rundt det. Det er ikke så mye som skal til, men mat smaker best på tur. Selv en gjennomvåt brødskive med geitost smaker godt i regnet.  Det har mange barn fortalt meg gjennom mange år. Vi kan konstatere at frisk luft øker apetitten!
  6.  Lage skulpturer av snø. Fyll en bøtte helt full med snø. La den stå en times tid før du velter bøtta rundt. Den «snøkaka» du får da er flott å forme til ulike figurer, – og litt redskap som du former plastelina med eller en kniv er gode hjelpemidler for å figurene slik du vil
  7. Gå på skøyter Mange byer har kunstisbaner og i år er vi så heldige at byen vår også har fått det. Når kirkens bymisjon er så smarte at de har lagt tilrette for gratis utlån av utstyr et steinkast unna, så er det bare å gripe muligheten. Jeg er ikke god på skøyter, men jeg synes det er gøy å være på isen. Jeg kjenner litt på den barnlige gleden, slik som jeg husker den fra barndommen.
  8. Male på snø. Bland vann med konditorfarge og fyll det over på en spruteflaske. Lag flaskene gå på rundgang og lag fine bilder i snøen. Et annet alternativ som jeg har erfaring med er å bruke vannfarger/maleskrin og store pensler. Det blir artige når bildene blir store på isen
  9. Lage boller, koke kakao, be inn en venn og se på film.
  10. Gå på biblioteket Jeg er så glad i biblioteket vårt: Det ligger i flotte lokaler! Det lukter bøker!, det låner meg gjerne en hel verden med meg hjem. Det er møteplass og de har ofte flotte aktivitetstilbud til både voksne og barn. Jeg slår et slag for biblioteket også i vinterferien.

Jeg sitter her og vet ikke helt hva Petrus og jeg skal finne på. Kanskje vi kan lage en krukke med forlag til aktiviteter vi kan finne på hver gang vi kjeder oss. En skikkelig kjede seg krukke. Har du tips til aktiviteter vi kan putte opp i den? Gjerne noen som passer hele året i tillegg til om vinteren .

Og var det noen av disse aktivitetene som du tenkte at dere kunne gjøre, med eller uten ferie?

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Hei, kjære lesere!
For en stund siden så dumpet det en mail ned i innboksen. Den satt hele tankespinneriet i gang, – og jeg fikk så lyst til å skrive litt om det. La oss si at mailen handler om Petrus, – en gutt på syv år, han er glad i fotball, har lyst til å gå på skøyter og han trives i skogen og husker en gang han fikk låne en fiskestang. En fiskestang det var mulig å få fisk på.

Denne Petrus er ikke så ulik vår gutt: Han går i andre klasse, han liker å være aktiv og han har noen få venner i nabolaget. Likheten til tross så har de et ulikt utgangspunkt. Der Petrus har tre medlemskap som han setter høyt,- fotballklubben, hockeyklubben og for ikke å glemme Norges jeger og fiskeforening, så lever den andre gutten i et hjem som har en lav inntekt.

De fleste barn i Norge har det bra, de har det veldig bra! Men, samtidig som vi er i et av verdens rikeste land så er det mange barn som lever opp i familier med lav inntekt. Det er flere og flere som lever opp under fattigdom. Det vil si at man mangler de ressurser som skal til for å skaffe seg mat, delta på aktiviteter og og andre ting som vi forbruker i samfunnet.

Det er flere og flere barn som lever i familier som ikke får dekket de behov og det forbruket som ansees som normalt i Norge. Mange av disse barna er fortsatt sosiale og har et godt nettverk, men mange barn lager strategier for hvordan de skal verne om seg selv og foreldrene, for å skjule skammen de føler for å ikke kunne delta på det samme som andre barn. Det viser seg at de ikke spør om penger til å være med på turer, at de velger bort fritidsaktiviteter og skjuler skammen de føler ved å unnlate å fortelle venner og omverdenen om at de ikke har råd til å delta på det de ønsker å være en del av. Konsekvensen av dette er at barna blir eksludert fra et fellesskap og opplever å bli stående utenfor.

Den mailen som satt alt i gang var en invitasjon til en dag med fokus på dette temaet: Hvordan  kan vi bidra til at barn og unge får  et tilbud om friluftsaktiviteter uavhengig av økonomi? Jeg slapp ikke taket på temaet i det jeg fastslo at det ikke passet å delta på på seminaret. Jeg har alltid vært  mye i naturen, – og det har ikke kostet noe særlig mer enn en matpakke og litt drikke. Jeg hadde ikke tenkt på at selv om skogen der så kan økonomien være den store dørstokken som hindrer ferdsel der.

Har du tanker om temaet? Hvordan du kan stille opp uten å sette mer fokus på at man har ulik inntekstbakgrunn? Hvordan få alle ut i skogen og opp i trærne? Kom gjerne med tips!

Noen av fredagene vil bli koblet til friluftsliv, og her vil jeg fortelle små historier, vise bilder, legge ut oppskrifter, forlag til aktiviteter og så videre. Bli gjerne med på #friluftsfredager fremover

Petrine

#barnefattigdom #friluftsliv

LagreLagre

LagreLagre


02 februar, 2018

En vinterliste

 

Gutt tar på seg skøyter

Man vet at det er vinter når
det er mørke morgener, mørke kvelder, fyr i peisen og ulltøy i skapet.

Her finner du meg i vinter: 
Om det er snø ute så finner du oss kanskje i en akebakke eller i skiløypa. På kvelden kan du finne meg foran peisen, under pleddet, med et strikketøy og en kopp te. Og akkurat denne vinteren så skal vi ha en uke full av vinteraktiviteter, så hele gjengen gleder seg til mars. Utover det så kan jeg være å finne i en skøytehall

Tre ting jeg vil gjøre i vinter
1) Ake
2) Kjøre hundeslede
3) Drikke kakao ute i naturen

Det beste med vinteren
er de dagene hvor det er sol. vindstille, fire kuldegrader, snø og vi har tid til være ute Kvelden inne foran peisen er heller ikke ille.

Hvordan jeg vil kle meg i vinter 
Jeg vil kle på meg varme og myke klær og jeg er en tilhenger av ullundertøy

En vinteraktivitet alle må prøve
Jeg kjenner at jeg blir barnslig glad av å gå på skøyter og av å ake, så kanskje det å finne frem til noe man likte som barn er tingen. Hva med en akedag, med tilhørende bål etterpå ?

Den optimale vinterdagen
Den har blå himmel, sol, tre kuldegrader, snø og tid til å være ute. Gjerne på fjellet i gode oppkjørte løyper. I sekken er både Kvikklunsj og Kakao. Dessuten er ddet kjekt om vi kan grille et av måltidene på bål, ør vi stikker inn til peis og en god bok, brettspill eller til å bare være

Hva synes du om vinteren? Gøy om du svarer på spørsmålene og legger det i kommentarfeltet på facebook

Petrine

 

 

 


Page 1 of 41234