foto


Det er ikke hver dag vi beveger oss over grensa til søta bror, for entre et piratland. Et ganske lite stykke Sverige, med god plass til Sjørøvere og landkrabber som vil ha det gøy. Hiv o hoi, jeg deler noen bilder fra dagen med deg. Vi har vært på Daftøland.

Om du vil se mer, så ligger det flere bilder på Instagram :D

Så vannprøyten sto

Kortreist ferie er også morsomt.

Takk for turen !

Petrine

 


03 oktober, 2019

What I read Bilde 2/31

Hva leser jeg nå?
Ja, hva er det ? Jeg leser Harry Potter sammen med Petrus, –  og så leser jeg i den boka som ligger på bordet her i ny og ne. Det er ikke så mange som vet det, men jeg er er glad i dikt. Det ble jeg etter at ei venninne introduserte meg for en del morsomme varianter for mange år siden. Mange av snuttene som jeg har fått av henne, står i boka. Ren Poesi.
Boka er forøverig en hilsen fra et par venninner, – med ønske om en god «Time out»

Jeg har ikke lagt mye omsorg og planlegging i bildet, men oppgaven er løst.
Dag 3 har temaet: What you wore

Hva leser du om dagen? Tips mottas med takk :D

Petrine


02 oktober, 2019

Hello oktober ! Bilde 1/31

Da jeg skulle ta et bilde som definerte oktober, så måtte jeg ha noe som var rosa. Det er en tradisjon i byen min at Rosa Sløyfe aksjonen markeres, – og for meg er den viktigere enn en side i en almanakk :D Jeg var inne på tanken på høstblader og lignende, men da kunne det like gjerne vært september.

Har du tips til hva du ville tatt et bilde av da vi gikk inn i oktober?

Tema for i dag er : Hva leser jeg nå .. så jeg venter i spenning på hvordan morgendagens bilde blir : Jeg har definitivt ikke peiling

Petrine :D


Vipps, sa det og så var en ny uke over. Jeg synes den har gått fort og sakte på en og samme tid. I alle fall har den gått så raskt at jeg må innrømme at denne søndagen også kommer som julekvelden på kjerringa, i hvertfall om jeg tenker på fotoutfordringen. Sannheten er at jeg har brukt kamera mer enn jeg har gjort på lenge, men jeg har ikke hele tiden husket på å ha utfordringen i fokus. Men, men …

HYGGE er en tilstand av velvære og en avslappet stemning. Det er ofte knyttet til samvær med venner eller det å kose seg. Bildet jeg har vaøgt er fra vår tur til OSlo denne uken. Petrus ble med for å se hvordan stråling foregår, – og vi benyttet anledningen til å være litt turister i samme slengen. Det å ha en tid til å være sammen, vandre rundt, ta noen matstopp og slappe av, det ble for meg det jeg legger under begrepet hygge. I hodet mitt hadde jeg en plan om et bilde med strikketøy, en stor kopp te og stearenlys, for det er gode symbol på kos for meg. Men, ingenting slår disse to, som her er på vei opp til slottsplassen

SELFIE. Dette er det temaet som sitter lengst inne for meg. Jeg føler meg ikke bekvem når jeg tar bilder av meg selv. Men,  når jeg først skal legge ut et så vil jeg jammen legge ut to. Et jeg tok med temaet i bakhodet, det tok jeg via en støtfanger på en bil. Det andre tok jeg for å forberede verden på at jeg snart dukker opp med lite hår på hodet. Det er utrolig varmt å ha på hodeplagg:eller parykk, så jeg jobber med å få Petrus til å synes det er greit at jeg viser meg uten noe på hodet.  Han antydet her en dag at jeg måtte gå med det til Ju – ju- ju-u-u-u-l – Jul – Jul-l-l-l-i. Juli er innen rekkevidde :D Men, det er nok viktig for minstemann at det ikke kommer kommentarer når vi sees, så derfor markedsfører jeg det ut via bilde .

LIVET I går fikk jeg lov til å fotografere en flott, gravid dame. Og akkurat en flott, struttende mage er symbol på livet. Når det gjelder fotografering av gravide så har jeg igjen litt å lære når det gjelder posering. Erfaring og ny kompetanse er også viktige elementer i livet, så neste gang jeg skal prøve meg på slik fotografering, så har jeg litt bedre grunnlag for å plassere dama riktig.

BYEN MIN Om jeg skulle beskrive byen min, så hadde jeg sagt noe om alle strendene, jeg hadde fortalt om de kulturelle tilbudene, om et par tre kafeer, om flotte turstier om om Møllebyen , Fossen og Verket. Det ligger mye gammel, viktig historie i de nevnte bydelene. Fossen og elva la grunnlaget for industri, blant annet «Mølla» og «Cellulosen» ( M. Peterson og sønn ) og ikke minst for grunnloven. Den ble arbeidet frem på Konvensjonsgården, som ligger netopp mellom Verket og Fossen. Alt dette til tross så velger jeg elefanten som var logoen til «Cellolosen» Den er bevart på den gamle industritomta, hvor det gamle rives og det nå utarbeides til en fin, ny og moderne bydel. Men, tilbake til logoen, kan dere se at Elefanten består av bokstavene M O S S ? Fin, ikke sant?

MORGEN Hver morgen, – matpakkesmøring, tannpuss, frokost og for meg, – en god kopp kaffe. For Petrus gjelder det å få sekken på ryggen, hjelmen på hodet og sparkesykkelen frem. Og så drar vi avårde, – hver til vårt.

Glede og picnikk er ord som er tilbake denne uka. Vi var på fotballavslutning i dag, og der skulle vi egentlig på kurvfest på stranden, men det regnet bort. Da ble det koldbord innendørs i stedet. Temaet var derfor planlagt, men det rant bokstavlig talt bort. Jeg tar de med meg videre. Glede har jeg noen bilder av, det er superglade målscorere, men jeg har ikke klarlagt at jeg kan få lov til å bruke de. Men, jeg tar som sagt temaene med meg

Jeg har fotografert mer etter at jeg har laget denne personlige utfordringen. Så jeg kommer tilbake om en uke med løsningen på følgende temaer : Natur, Utendørs, drikke, sommer, venner  og smil.

Petrine

 

 

 


Denne uken har gått strålende, om jeg skal være litt bokstavlig. Det har vært daglige turer inn til Oslo for strålebehandling, – og jeg er litt mer sliten enn jeg pleier å være. Om det er behandlingen, om det er at jeg har fartet frem og tilbake eller om det er at jeg har vært på farta her hjemme det skal jeg ikke si sikkert.  Det er jo tid for avslutninger og andre sosiale happeninger, noe jeg trives med. Jeg har følt meg veldig alene gjennom de siste månedene, – og for meg som til har en arbeidsplass som rommer mange mennsker, så har det til tider også være både tomt og litt ensomt. Så ja til folk <3

Det var ikke ensomhet  det skulle handle om i dag, men om jeg hadde kommet i havn med fotoutfordringen jeg har gitt meg selv. Jeg må innrømme at jeg nesten har klart det. Men, nesten feller ingen mann av hesten, har jeg hørt. På en annen side så er nesten godt på vei. Jeg har hatt ordene for denne uka i bakhodet og vært litt mer bevisst motiv enn tidligere, – og det er kanskje en god start til å vli bedre til å se motiv? Og det presser meg kanskje til å ta bilder av mannensker også. Morsomt. Jeg skal fortsette med å ta bilder og ha som mål å legge ut løsningen en gang i uken. Gjerne på søndag.

Her kommer ukens løsninger :

FAVORITTFARGE

Rød, min favorittfarge.
Da jeg skulle kjøpe meg den første bilen min, så hadde jeg et ønske om at den skulle være rød. Det er ikke slik at det var samme hvordan bil det var, bare den var rød. Jeg hadde et klart mål, –  en VW Boble. Nå har det seg sånn at den første bilen min absolutt ikke var en rød boble, men en oransj Opel. Det var en bil som stoppet om jeg kjørte i sølepytter og som lærte meg noen knep om hvordan jeg skulle lure den videre. Det ble ikke noen knallrød bil etter det heller, men jeg har alltid hatt et par røde sko, slik at jeg kan munter meg selv opp på grå dager.  Jeg slår et slag for noen røde fargeklatter hist og her, det frisker opp

UTENDØRS

Det sies at alt for mange barn sitter alt for mye inne. Disse to er mye ute og i farta ..

PÅ VEGGEN

En solrikkveld så var jeg i Møllebyen, Kafeen og en besøkenes sykkel laget et morsomt motiv på veggen

 

VANN

Etter ukas regnvær så er det søleytter overalt, – og her er Petrs hoppende glad for en av de. Jeg vet ikke hvorfor telefonen min har begynt å ta så små bilder, men , men

SOLBRILLER
Altså, her er ukens ugjorte oppgave …

BARNDOM


Da jeg var på tur og fant disse to lekende i vannet så måtte jeg spørre foreldrene om jeg kunne ta bilde. Det har seg sånn at jeg har så gode barndomsminner fra lek i vann og så har jeg så tro på at vi har med oss trangen til å leke fordi det er viktig for oss. JA; til lek! Akkurat derfor fikk bildet overskrften barndom.

JUNI

Rabarbera, bare knær og en pause på trammen,  – det er juni det

BLOMSTER

Jeg blir fasinert over hvordan blomster finner en plass å vokse opp

Det var denne ukens løsninger på oppgavene.
De neste fokusordene er : 10 Glede 11 Hygge 12 Selfie 13 livet 14 byen min 15 Picnikk 16 Morgen, kast deg med om du vil. Og bruk gjerne #petrinesfotoutfordring om du deltar på instagram :D Ingen premie, men morsomt om flere løser de samme oppgavene :D

I dag satt ordene langt inne, men det er jo bildene som har fokus :D

Petrine


Livet er fult av kontraster, også de siste dagene.
Noen sørger over tapet av en de hadde så inderlig kjær og ei venninne jubler over å bli bestemor for første gang. Samtidig blir gatene fylt av korpsmusikk og festkledde mennekser.
Jeg husker første gang jeg tenkte på dette:
Jeg hadde vært med på en fødsel, –  da jeg skulle reise hjem så ble jeg stående utenfor døra på sykehuset og beundre verden.
Rart, men den var omtrent slik den var da jeg gikk inn på sykehuset.
Folk stresset avgårde, sola fortsatte  å skinne og husene sto på samme sted. – Verden går videre, tross både sorg og glede. Brutalt og gledelig nok!
Akkurat dette tenkte jeg da vi startet dagen, både på de som jeg vet er midt i en sorg og de som har opplevd en mirakelløsglede.

Det var disse tankene som var innenfor pannebrasken da jeg satt flagg ut i blomsterkassene, da jeg fant fram klær og da jeg ventet på at Petrus skulle bli ferdig på badet. Han hadde valgt 17. maiklærne sine selv, – og han stilte i marine, lyseblått og i nasjonalfargene på tversoversløyfa. Selv var jeg antrukket i marineblått og vi ble klare slik at vi møtte på skolen i tide.

Barnesang, altså! Det traff meg i hjertet og satt en fin stemning for resten av dagen, da skolekoret hadde en minikonsert med 17. mai sanger før barnetoget skulle gå. Petrus og gjengen gikk den fine og lange turen til byen og parken hvor alle skulle møtes. I følge minstemann så er det de som har den lengste ruten på 17. mai, – og det tror jeg jammen er sant. Veien ble ikke for lang, – Petrus var like feststemt da han ble tatt ut av toget, for å bli med ut for litt energipåfyll før han og pappaen skulle arrangere leker på skolen.

På Alby Gård, som rommer kafe og galleri F 15, spiste vi det vi hadde lyst på. Og vi valgte ulikt, Petrus startet med softis og foreldrene valgte smørbrød, men felles er at vi var gode og mette da vi forlot den flotte hagen som har den fineste utsikten til Oslofjorden. Vi rakk også å snakke litt om barnetoget, om korpsmusikk og om hvem vi hadde truffet på under seansen i byen. Petrine er en gammel korpsmusikant, og hjertet mitt banker ekstra og lysten til å masjere dukker akutt opp på den 17. mai hvert år. Likevel så var jeg gangske upedagogisk da jeg avviste Petrus sin nyoppståtte behov for å spille saksfon i korps. Vi kom til at han gjerne kan spille et instrument, men at selv ikke hans døgn er mer enn 24 timer, – og derfor må han slutte på fotball eller hockey om han vil gå i korps.

 

Etter arrangementet på skolen så ble penklærne til Petrus byttet ut med fotballdrakt og lek. Det er måte på hvor lenge man skal ha offisiell feiring av nasjonaldagen. Noe av det fineste ved å bo i Norge er muligheten til frie valg i et fredlig, demokratisk land, og nettopp det benyttet den heldige gutten min seg av, da han forsvant ut av døra med en ball og en plan om å leke med noen kamerater.

Jeg er takknemlig for at vi er så heldige å bo i dette frie, lille landet!

Petrus


27 april, 2019

Bare en pinne til

» Da er frokosten klar!», hører jeg fra kjøkkenet.
Jeg svarer; » Jeg skal bare strikke en pinne til !»

Jeg sitter i sofaen med strikketøyet mitt. Det er en sommertopp; Ankerssommerbluse , i bomull og lin. Den strikkes til ei venninne som har rundet stort tall, fordi hun hadde den på ønskelisten og fordi hun er så god og snill. Jeg strikker i vei, mens jeg tenker igjennom dagen i dag. Petrus skal i bursdag til bestemoren sin, og jeg vet at han liker å pynte seg.  Derfor har jeg en liten garderobeplanlegging i hodet.

I forlengelsen av den tankerekken dukket det opp en ny, – mens strikkepinnene jobber på.
De nye tankene handler om at det er en god ide å ta med kameraet og macrolinsa ut. Det er så mange flotte fruktblomster overalt, og de hadde vært kjekt å få på minnekortet. Litt som et kinderegg, – jeg kom meg ut, fikk gjøre noe jeg liker og kanskje få noen flotte motiv.

Strikketøyet vokser, – og plutselig hører jeg fra kjøkkenet: «Kommer du eller, det har gått fem minutter!»
Den tanken som ligger med nærmest er at jeg bare kan strikke ferdig pinnen!

Men , så kommer jeg på at jeg strikker på en rundpinne.

Jeg legger arbeidet motvillig vekk og reiser meg for å spise frokost.

 

Her burde det vil komme noen strikkebilder, men bruker de få bildene jeg tok før regnet styrtet ned

Ha en glad lørdag!

Petrine :D

 


Jeg er den første til å erkjenne at lyset gjør noe med meg.
Selv om jeg liker førjulstiden, så er det magisk når lyset vender tilbake. Jeg elsker at gåseungene viser seg igjen, at det er visning i Petrus sin fuglekasse og at jeg kan se skudd av små vårblomster om jeg titter nøye under bladene. Og februar er en måned som minner oss om alt dette. Dagene har blitt lange nok til at man føler at våren er underveis, og det holder i bøtter og spann for meg.

Februar har vært en måned hvor alt har gått i det vante. Det har vært skole, trening og litt jobb på undertegnede. Om vi spør minsten om hva som har vært best, så sier han nok besøket på Hedmarken og ikke minst at han arvet to ishockeykøller. De har vært i flittig bruk de siste dagene, – og selv om man er ferd med å se enden på sesongen så slås det puck til den store gullmedalje. Det var ikke bare minsten som satt pris på å være på Hedmarken, – også vi andre koste oss i snøen, på besøk og for undertegnede så var jeg jammen på min alle første ishockeykamp med elitelag. Storhamar slo Lillehammer, om noen lurer på resultatet.

Vi har en liten pjokk som gleder seg til 1. mars. Da har han nemlig halvtårsbursdag, og det er viktig når du er åtte år. For meg er det en dag jeg må tenne lys. Pappaen min sovnet inn på denne datoen, – og selv om jeg tenker på foreldrene mine ofte, så skal denne dagen markeres med lys og hyggelige minner. Det er rart med det, selv om jeg er voksen så savner jeg de ofte. Jeg savner tryggheten ved å alltid ha en heiagjeng, som står der ekte, rause og trofaste, og ikke minst savner jeg noen som ville være like glad for Petrus, hans abligøyer og utvikling som meg.  Men. det var lys og gode minner det skulle handle om den første dagen i mars, – og en bekreftelse til han som plutelselig er et helt, halvt år eldre.

 

Men, utover den første dagen så skal har jeg små mål for mars.

  • Finne den første blåveisen og fotografere den
  • Fortsette å lære av fotokurset jeg følger
  • Gå en tur daglig. Gjerne i skogen hvor alt våkner til liv.
  • Følge behandlingsprogrammet på veien mot å bli frisk, denne måneden er det preget av ukentlige doser med cellegift og immunterapi hver tredje uke.
  • Strikke, strikke og strikke
  • Skrive noen kort og sende de avgårde
  • Kjøpe gave til ei venninne som er femti
  • Nyt kopper med chailatte, trukket på Chai latte, trukket på chaite pluss fersk ingefær som er blandet med steamet melk. Hverdagskos.
  • Forhåpentligvis være med Petrus på årets innspurt på hockeysesongen.
  • Lytte på podcaster, om dagen så lytter jeg til Ingefær, til relasjonspodden, til fotosidans fotopodd og det som faller meg inn i øyeblikket
  • Forsøke å legge ut et bilde daglig på Instagram. Følg meg gjerne der : https://www.instagram.com/petrusogpetrine/

stranden ved Alby, vår, bastøferga

Jeg håper at dagene steller pent med deg, – og lurer på om du har planer for denne vårmaneden?

Petrine :D

Bildene er fra de siste ukene og minner om at vi har ulikt vær her nede :D Litt hummer og canari, men de var med på å prege februar :D

 


02 februar, 2019

Februar, velkommen !

Januar har vært lang og kort på en gang. Det har vært en måned hvor dagene har blitt lengre, lyset ønskes velkommen tilbake og hvor ventetiden har vært lang. Hverdagene har vært annerledes enn vanlig, men samtidig helt vanlige.

Vi har vært på treninger, på kamper, ute på tur og hatt hverdager som vi pleier. Med middager, samseing av Zombielars, lesing av Harry Potter og spilling av brettspill. Det har vært leksemas, matpakkesmøring og litt jobbing. I tillegg så har dagene vært preging av sykehusbesøk, venting, redsel og resultater for undertegnede. Jeg har vært i en unntakstilstand, som jeg til tider har hatt koll på og til tider har latt meg rive med i. Jeg har et ambivalent forhold til situasjonen, for på den ene side er jeg glad for mamografi og at svultsen ble funnet og fjernet Dessuten er jeg takknemlig for å bo i Norge hvor vi har et godt behandlingsopplegg og en flokk med ansatte engler til å ivareta oss.  Men på den annen side så skulle jeg ønske at jeg slapp hele greiene. For hele livet vårt er snudd på hodet og i det neste året så er det behandling som vil stå i fokus. Noe som vil påvirke hele gjengen min her, – og ikke minst han på åtte.

Januar kom også med mange hyggelige hilsner, med en planleggingsdag på Støtvig hotell, med masse snø, med vinterlig glede blant barna og med gode store kopper med te. For å ikke snakke om varm sjokolade. Det kommer alltid godt med.

Det er med stor spenning jeg ønsker februar velkommen, samtidig som jeg vet at jeg kommer til å sette pris på at dagene vil ble enda lysere. Jeg er glad for lyset , – noe jeg alltid har vært. Jeg er glad for turene og jeg har en plan om å ta et bilde daglig, også i februar.

Målene mine for de neste målene mine for februar og månedene videre er å

  1. ta vare på de gode øyeblikkene
  2. fortsette å følge fotokurset jeg tar på nett
  3. ta minst et bilde daglig
  4. ikke henge med opp i bagateller
  5. å holde på mantraene mine, på troen, på håpet og på bønnen
  6. fortsette å strikke på den vårgrønne jakka mi
  7. jobbe, om jeg får tid og mulighet til det.
  8. følge behandling som blir anbefalt og lagt til rette for av legene.
  9. Være sosial når jeg kan og  har overskudd.
  10. være mest mulig med folka mine.

Jeg er spent her jeg ønsker februar velkommen!

Har du satt deg noen mål for måneden?

Petrine :D

 


 

Hei,
jeg har begynt å glede meg til jul. Det kan henge sammen med at jeg har startet et pakkemaraton. Jeg har en plan om å bli ferdig med alle gavene i november, slik at jeg kan bruke desember til å gjøre mer hyggelige ting enn å gå på kjøpesenter og andre travle aktiviteter som jeg synes er lite morsomt. Jeg har faktisk kommet ganske godt i gang med å handle gaver, men kan ikke skryte av at jeg er ferdig.                    

Desember kommer med mange gode stunder og julen har noen tradisjoner som jeg setter pris på. Jeg gleder meg alltid til 1. advent, – da kommer nemlig nisseservicet frem. Jeg fikk nisseservise av foreldrene mine da jeg var yngre og det er kos å bare bruke det i desember. Det er med på å skape julestemning i huset. Jul er, mer enn noe annet, tradisjoner for meg.

Jeg har ei venninne som er fru jul, og jeg elsker å gå på besøk til henne. Der er det jul i hver krok. Alt er timet og tilrettelagt, som Egon Olsen ville ha sagt. Det er lite som minner om den jula vi har her hjemme, hvor pynten er fra alle prestegjeld og er preget av barnehender og halvfabrikat fra skole eller barnehage. For i det vakre julehjemmet så er alt matchene, detaljene er mange og det er fryd å være på besøk. Jeg blir ikke lei av å være der midt i julen, – og kose meg med den. Det  på en annen måte enn den jula vi har her hjemme, som er sjarmerende på en helt annen måte. Så ved å gå på besøk og kose seg her hjemme så får jeg julen på en måte i pose og sekk

Apropo sekk, – nissen har pleid å komme på besøk med sekken sin. Vi er enige om at det egentlig er nissens hjelper, for den selveste julenissen har jo vi truffet i Finland, og der hørte vi at han samarbeidet med mange firmaer rundt om i verden. Dessuten sa han at han trengte hjelp for å få gavene delt ut. Det er en tradisjon som er hyggelig. Selv om Petrus vet at den nissen hjemme er fake, som han sier nå, så er det spennende at mannen med det hvite skjegget kommer på besøk.

Før den tid skal juletreet opp, det skal settes ut lys på busker og trær, det skal bakes og vi skal på ulike sett skape forventning, glede og tradisjoner for minstemann. Noe vi også skal gjøre ved at vi får besøk av Nisse Nils hver dag i adventstiden. Han kommer med gleder og streker, til stor glede for han som snakker om fjorårets hyss enda. 

 

I år gleder jeg meg til at vi skal til fjells i julen også. Det skal bli stas, – og vi håper på fine skiturer og gode avslappende timer på hytta. Det er en fin måte å avslutte dette året på, – og være mest mulig ute i naturen.

Vi får ønske oss en hvit jul :D

Har du forventninger til desember

Petrus :D


Page 1 of 812345...Last »