foto


10 juni, 2018

Glimt fra uke 23

I dag skal jeg gi dere noen små glimt fra uke 23

Jeg tror faktisk jeg hører regndråper, og jeg kjenner at jeg håper at hørsel ikke leker med meg.  For oss som bor sør i landet, så er det så tørt at jeg er livredd for at det skal bli tordenvær. Jeg vet ikke om det er katastrofetanker, men jeg ser for meg at lynnedslag eller uforsiktighet med ild kan gjøre stor skade akkurat nå.

Når det er sagt så er vi en familie som bruker været. Vi er jo gode på å være ute og de siste ukene har vi tjuvstartet sommerferien. Det føles faktisk sånn, for vi har vært på stranden til langt på kveld, vi har tatt kveldsbad, spist maten ute og sluppet litt opp på rutiner. Hadde noen sagt at jeg var midt i sommerferien så hadde jeg trodd dem. Jeg har feriefølelse, selv om jeg også har hatt helt flatt batteri på grunn av eksamen til elevene. Så sola kan gjøre underverker også, selv om den akkurat i år har tørket opp en ellers så frodig natur.

Krabbefiske uke 23 hov, krabbesnøre

Gutt under brygga på krabbefiske

Badevannet har vært upåklagelig og krabbene har dukket opp på Jeløya. Gutta fisker, fisker og fisker, med eller uten hell. Dessuten så har de funnet ut at det er letter å finne østers enn blåskjell til krabbemat, noe jeg ikke liker, men som er normalen for barna. Rart det der, – normalen forandrer seg

Krabbefiske

Det har vært så varmt at gutta har spurt etter pannekaker alt for mange ganger, men i går så var det litt mer stille og jeg stekte pannekaker på to liter melk, og det var en fornøyd gjeng med gutter som koste seg.

Jeg vet ikke om jeg har fortalt det , men jeg har fitbit, og den får meg blant annet til å gå 250 skritt i timen. I dag så satt jeg ute og var i Fjällbäcka. Der var Erica og Patrick opptatt med å løse et mord, som jeg da fulgte fra sidelinjen. Ti minutter før hel time så dirret det på armen og jeg måtte opp å gå.

Jeg tok en tur ut og møtte på en liten, pjuskete skjærunge som var stiv av skrekk. I alle fall så det ut som den ikke visste hvordan verken føtter eller fjør virket. Den sto helt forstenet, Jeg våget ikke gå for nærme, men fanget den på linse. Er den ikke søt?

Skjærunge

Skjærunge

Ha en glad uke, – og kos dere.
Har helgen stelt godt med dere?

 

Petrine :D


Gamlebyen i Fredrikstad er et flott sted. Der kan jeg kose meg, se på gammel bebyggelse, – og tenke på hvor flott det er når slike skatter blir ivaretatt. Det kan være at jeg er spesielt opptatt av dette, for jeg elsker å gå her, i Lillehammer og i Tromsø . De har klart det som mange byer ikke får til. De har fått til å bevare det som var og holde det til å leve i dag.

Byen min er i omlegging. Det dukker opp betongbygg, som paddehatter , og nesten to hundre gamle bygg skal slettes med jorden. Tenk om de kunne bevares og bli en hyggelig, levende bydel. Det hadde vært en drøm . Det er jo en annen sak,så her skal dere få et lite glimt fra dagen i dag :

 

Blomster og brolagte gater 

 

Gatemiljø 

 

Ved innkjøringen til Gamlebyen i Fredrikstad så står det et skilt. Det er bilde av noen ender og teksten er følgende:
«Der endene møtes!»  Her kommer et glimt av et par som har vært på bytur. De kom i alle fall gående over brua

 

Med disse bildene så ønsker jeg deg en god og glad helg

Gled deg i helgen

Petrine


ÆÆÆÆÆ, skriker han av fryd. han spretter opp og ned som en Jo- jo. Vannet spruter til alle kanter, og i takt med spruten øker intensiteten i skrikene. Det er kaldt, forfriskende og deilig med årets første bad.  Damen som hadde gradestokk sa det var 9 grader, men jeg dobbeltsjekket det ikke. Jeg var bare enig med misntemann da han synes det var på tide med en avkjølende dukkert.

Denne helgen har det gode været dratt ut av døra,. Det har vært en god smak av sommer. . Noe sier meg at jeg burde gått på et kurs slik at hagen og beddene mine hadde fått riktig førstehjelp, men når tjernet ligger der og blinker, kaffen er varm og matpakka i sekken. Da passer det bedre med en fisketur. Jeg strikket, hørte lydbok og slappt av mens gutta fisket, – og bare den største storebroren fikk fisk. Den var derimot en stor og fin ørret.

Hvordan sløyer du fisken, storebror ?

Prøver fiskelykken

Riktig utstyr

Fem bilder og en helg, en smakebit på hva vi har brukt helgen til . Hvordan er det, har du fått kost deg ute i det fine været?

Petrine

 

p

 


 

Fiskelykke?

Lykken er
å være syv år
og få være med til
det hemmelige fiskestedet
Til det stedet
hvor man kan få ørret

Lykken er å være syv år,
sitte på fjellknausen,
sette mark på kroken
og kaste ut snøret

Lykken er å være syv år
og vente på at duppen skal
forsvinne under vannflata

Lykken er å være syv år
og få lov til
å være med pappa på fisketur
og lure på om man har fiskelykke i dag

Lykken er å være syv år
og tro at fisketurer
er en del av hverdagen
for alle.

 

Men, kjære syvåringen min
Slik er det ikke!
Vil du ha med deg en venn?

Det er ikke alle som
som har fiskestang,
som har noen å bli med
og det er noen som
aldri har opplevd
spenningen og gleden
ved å få en fisk

Så ta gjerne med deg en venn!
– som kanskje har fiskelykke !?

Petrine :D

Fotnote:

Teamet barn i familier  med lav inntekt og friluftsliv ble forstørret for meg da det ble satt på dagsordenen av Oslofjordens friluftsråd på et seminar i januar. Vi kan ta en for laget, – og ta med venner av barna, uansett bakgrunn når vi drar på tur.

Jeg har skrevet eller lagt ut bilder om temaet her : Å ha med barn på fisketur, Aktiviteter med barn: krabbefiske , Dagen vi hadde tid til å gjøre ingenting 

 

 

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Lappland lokket oss ut på isfiske

For Petrinemannen så sto isfiske høyest på listen over ting å glede seg til. Endelig kom dagen. Den dagen da isen skulle inntas og fisken lokkes frem.

Det var ikke så lett å lirke frem fisken som vi håpet på.
Petrus fikk en liten abbor og var svært fornøyd med det.
Han satt der stille og rolig og fortalte fattet at han hadde en fisk på kroken.
Han har jo fisket noen ganger. Likevel så trodde ikke jeg ikke helt på han.
Det var på en måte ikke bøy på den lille stanga vi fisket med. Og det var lite med sprell.

Fisk var det og opp kom den, – til øyesyn og fotografering, før den forsiktig ble sluppet ut igjen.

Det var spennende å fiske, og jeg frøs ikke. Med ull innerst, ull eller fleece som lag to og vind/vanntett ytterst så holdt vi oss gode og varme. Alle sammen. Vi kunne ha fokus mot det lille hullete, til snøret og til forventingen om at det skulle begynne å nykke.

For dere som har is, som er sikker, så er faktisk isfiske en hyggelig aktivitet.
Det største problemet er vel å få hull i isen, – og til det trenger man et isbor. Hør med venner og bekjente kanskje de har et liggende. Det har vi, selv om vi ikke bor et sted hvor vi isfisker oftest. I tillegg trenger dere et snøre med en sluk og gjerne litt agn.

På hjemmebane så synes jeg det er litt mer skummelt å isfiske. Jeg skal vite at jeg er på et sted hvor isen er sikker. Har tenkt til å prøve fiskelykka der du bor, så ber jeg deg om å tenke sikkerhet først. Isen er ikke like trygg over alt på vannet, – ved elvemunninger og ved siv er det mer ustabilt enn der vannet er stille. Dessuten så kan isen være tynnere utover på vannet enn inne ved land. På mange fjellvann, derimot, er isen sikker hele vinterhalvåret, – så snakk også med lokalkjente.  Her, i Fiskeavisne.no kan du lese om hvordan du kan sikre deg og hva du kan ha med av utstyr som kan være til hjelp.   


Hemmeligheten bak isfiske er å tenke sikkerhet, kle seg godt, ha islagt sjø, et hull i den, et snøre med en krok og ha det gøy.
Skitt fiske!

  • og husk alt er hyggeligere med en venn.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


14 februar, 2018

Ordløs onsdag om valg

Valg

Jeg har lest en bok av Arne Næss. JValg Jeg har lest en bok av Arne Næss. Jeg mener at det var der det ble sagt at om du vil vite hva du ønsker deg av livet eller hva du står for så skal du søke å være alene over tid. Det kan du gjerne finne ved å dra på en hytte, uten tilgang på nett eller andre ting som forstyrrer oss i hverdagen. Etter et par uker såeg mener at det var der det ble sagt at om du vil vite hva du ønsker deg av livet eller hva du står for så skal du søke å være alene over tid. Det kan du gjerne finne ved å dra på en hytte, uten tilgang på nett eller andre ting som forstyrrer oss i hverdagen. Etter et par uker så har du fått tilbake evnen til å høre på din indre stemme. Du vil vite hva du ønsker deg og hva du står for. Du vet hvilke valg du står ovenfor og du har innsikt til å velge

Petrine

Ordløs onsdag vil dukke opp på noen onsdager,- noen med en kort tekst som passer til det å være ordløs, men også et bilde som taler for seg.

Jeg takker de som stikker innom og blir glad for de som deler, trykker tommel opp eller om du følger bloggen på facebook eller bloglovin


07 februar, 2018

Ordløs onsdag om stillhet

Stillhet

«Det finnes dager da jeg velger å ikke snakke med et annet menneske og hvor jeg velger å ikke være sammen med de. Ikke fordi jeg er ensom, men fordi stilheten er så vakker» Kilde: ukjent

Petrine


Gutt tar på seg skøyter
Fotoglimt fra uke 1

Livet blir ikke som man har planlagt, begynner en film som jeg så på nittitallet. Jeg tror den het: «Mens, du sov!» Jeg husker akkurat den setningen i starten i filem, fordi det er slik livet er. Jeg underviser elever som skal lære seg planlegging og verdien av det, – og samtidig så bruker jeg tid på å fortelle at det ikke alltid går som man planlegger, uten at det er feil. Det er bare noe annet enn man har tenkt.

Jeg hadde planer om å legge ut et bilde hver dag, med emneknaggen 365 dager med hverdag. En gang i uka har jeg tekt til å samle de syv bildene sammen og si noe om uka vår. Allerede i uke 1 så røk planen. Petrus ble syk, og en gutt som har feberhete kinn, som ligger på sofaen og som sover, skal slippe å bli delt i all offentlighet og dessuten så blir ikke bildene særlig inspirerende.

Men han var litt oppe og ute i helgen, og jeg fikk samlet noen få fotoglimt.  Petrus fikk både hilst på familien høns og lekt seg litt på isen i Moss sin fine storstue. Det er så fint med kunstis midt i sentrum. Jeg viser dere noen få bilder og har fått beskjed om å fortelle at han går uten hjem til ære for fotografen ( heldigvis så falt han ikke ). En hockeyspiller vet at hjelmen skal være på.

  • her på slutten er en av hønene å hilser på Petrus :D

 

Håper at uke 1 har vært fin for deg, – og at dere har fått samlet noen gode øyeblikk :D

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


03 januar, 2018

Forandring i januar

Jeg våknet og visste at det var sant:
Jeg trengte forandring!

Jeg ville ikke kunne sove igjen om jeg ikke bestemte meg.

Jeg tok en beslutning!
Jeg utførte en handling:

Jeg la hodet i fotenden og føttene på puta.
Akkurat som Pippi Langstrømpe.
og jeg  visste som henne,
–  at ingenting er umulig

Petrine :D


31 desember, 2017

Takk til 2017

Hei, på årets siste dag !

Da hadde dette året kommet til den siste dagen, – og jeg vil takke dere lesere for i år. Jeg håper dere vil følge med meg videre, uten at jeg kan love dere gull og grønne skoger. Jeg har ingen hemmlige, store og så flotte planer , som jeg på bloggeres vis skal røpe, bare jeg får lov til det. Nei, da.. jeg kan ikke love hyppigere innlegg og ei heller mer spennende innhold. Men, jeg har en drøm om at jeg skal hilse på dere hyppigere og at dere synes det er hyggelig å titte innom. Så hyggelig at det er flere som har lyst til å ta turen innom, enten for å se på bildene mine, lese de som innleggene eller aller helst fordi jeg har energi og overskudd til å skrive innlegg som engasjerer meg og gjerne flere enn meg.

I forbindelse med at jeg har gått tom for energi, så går jeg til ulike typer samtaler. En vakker coach, som får meg til å gjøre gode refleksjoner, fikk meg til å se på hva jeg bruker tiden min til og hva jeg trives med, – og ikke minst hva målet med de ulike aktivitetene er. Resultatet med hensyn til bloggen er at jeg skriver mye for min egen del og at bloggen hjelper meg til å komme ut å fotografere. Jeg vil jo bli bedre på det, – og egentlig så har jeg lyst til å ta bilder i hverdagen også. Da gjerne inne, – for jeg er nok en av de som trives best ute, da også med kamera.

Jeg har et ønske om å få det dagligdagse på minnebrikka. Sånne trivielle ting, som man tar for gitt, og som på mange måter er livet. Kanskje jeg kan gjøre mer av det i 2018, – hva vet jeg? Annet enn at jeg selv er god til å titte innom blogger som er god på fotgrafering, – kanskje mest av alt fordi jeg liker å se. Kanskje jeg på et senere tidspunkt kan tipse dere om slike blogger som er gode på det visuelle? Kanskje, kanskje ikke? Jeg vil jo ikke love noe som helst.

Vi får se hva 2018 bringer med seg, – og om jeg når noen med bildene, ordene eller min eksistens her i blogglandia. Det hadde vært hyggelig.

Jeg takker som sagt for 2017,
– og ønsker at 2018 kommer med
gode løsninger,
med fine og morsomme dager,
med samhold,
med trygghet
og med alt godt til deg, dine, meg, mine og alle, alle sammen

Ha en fin avslutning på 2017, – og et riktig godt 2018

Petrine

LagreLagre


Page 1 of 612345...Last »