foto


Det finnes et sted i Østfold, hvor sannsynligheten for å møte på rovdyr er relativ stor. Treffprosenten er omtrent 100 prosent om du ikke bommer på «Bjørnestien». Den ligger i Fredrikstadmarka og var målet for en av turene i høstferien.

 

Bjørneløypa er en spennende og morsom tursti som starter ved «Dammane» i Fredrikstadmarka. Den åpnet i friluftslivets år og dyrene er tryllet frem ved hjelp av motorsag. Jeg lar meg imponerer hva det er mulig å skape frem ved hjelp av det bråkete verktøyet, – og det var ikke bare Petrus som synes det var stas å lete etter dyrene langs den 1 kilometer lange stien.

 

Jeg har lest at løypa er merket med refleks, – og vil tror at det er skikkelig spennende å gå der med lommelykt en ettermiddagstime en vinterkveld. Her i huset er i allefall det småskumle og spennende i trygge rammer en høydare. Jeg ser derfor ikke bort fra at vi må ta runden en gang til.

Heldigvis, – og dessverre for bildene, var det sol. For oss på to og fire ben så var det varmt og deilig, men for fotoene ble det store kontraster med hensyn til lys. Men, men turen var fin og jeg vil anbefale den som en barnevennlig tur med masse motivasjon i det å lete etter dyr.

Når vi er inne på temaet bjørn, så var vi i Bjørneparken på Flå i sommer. Der fikk vi spørsmål om hva vi skulle gjøre om vi traff en bjørn. Nå kan dere gjette . Var det

  1. Løpe samme vei som vi kom det raskeste du kan?
  2. Klatre opp i et tre ?
  3. Eller gjøre deg så stor du kan, ved å løften hendene over hodet og ut til siden, samtidig som du brølte ?

Petrine :D


07 oktober, 2018

Turen til Appelsintoppen

Appelsintårnet er også finansiert ved at folk har kjøpt plakater til stolper i marka.

«Nei, mamma, det er ikke noe sted for meg!» 
Petrus sine meninger er klare da jeg foreslår dagens turmål.
– «Hæ, er ikke den turen noe for deg? – Det er et høyt tårn der, du kan se langt utover, det er grillplasser og det er mulig å sykle hele veien om du vil det.»
– «Men, mamma, du må vel høre at det ikke er for meg, – «Appelsintoppen!»»
Så boblet han ut i latter, og jeg så sammenhengen !
Petrus har sitrusallergi og har fått beskjed om å holde seg unna blant annet sitron og appelsin.

Vi har høstferie og vi har hatt den i Østfold. – og vi har forsøkt å ta en tur hver dag.
Denne gikk til Appelsintoppen. Det er en relativt ny turplass i Sapsborgmarka, hvor det er toalett ( nyvaska i går, – det var noen der og vasket og skrubbet da vi var der ), gapahuker, griller og et 17 meter høyt utsiktstårn. Utsiktspunktet ligger derfor 125 meter over havet. Det gir en god utsikt for oss som bor i det flate fylket Østfold, – og i går fikk vi også vind i håret da vi var øverst i tårnet. Utsikten var flott, selv om vi verken så Holmenkollen eller Gaustadtoppen, – og heller ikke byen vår. Slike landemerker må vi se fra en annen kant.

Men, stas var det å se utover, – og litt skummelt å se rett ned.

Vi startet turen ved Sol – hytta, noe som ble et tilfeldig valg, fordi det var stedet vi havnet med etter å ha snakket med en lokalkjent. Om dere leser på Ut.no, så vil dere finne et annet forslag til rute. Vi startet ved et lite vann, og kom raskt inn på en sti som også passer for de med barnevogn og rullestol. Stien var merket med blått og det var enkelt å finne frem.

Petrus syklet og på vei opp så holdt vi godt følge, men han syklet før oss nedover. Han mente at han hadde ventet ved bilen i hundre timer før vi kom. Alt er relativt, sier jeg bare, før vi konkluderer med at også denne turen var hyggelig og fin. Kanskje også fordi vi hadde et lite bål på bålplassen, vi hadde god matpakke og hadde tid til å leke på slenghusker og klatre i trærne.
En definitivt barnevennlig tur.

Nyt helgen !

Petrine :D

 


«Mamma, i dag skal jeg ta selfie med den hvite dame!»
Jeg er nesten i drømmeland og Petrus er klar for dagen. Han har en lærer som er en god forteller og som kan sin historie, – hun er fra den sydligste byen i Østfold, Halden,  og har fortalt om festningen, dens historie og ikke minst om den hvite dame.

Fortellingen og spenningen la grunnlag for denne dagens tur, som var Halden og det vakre landemerket der, festningen.

Det sies at spøkelset «Den hvite dame» går igjen på Fredriksten festning. Hun skal etter sigende dukke opp på lyse sommernetter for å skremme bort turister og tilreisende. Noen tror hun leter etter kjæresten sin, – men ingen er sikre på det.

 

Da det nå er høst så tenkte vi at om hun dukket opp så er det ikke for å skremme bort oss som kommer på besøk for å  gå innom museet for å innta en liten porsjon norgeshistorie.
Petrus kom til at vi kan jo ikke være sikker på hvor damen befant seg og det var med skrekkslagen fryd han jaktet rundt på festningen. Han var tidvis veldig forsiktig der vi fulgte spøkelsesløypa. Dessverre ble ikke dagens mål nådd.  Det nærmeste vi kom var at vi hørte spøkelsene lo og at vi så kjolen til damen hang i et vindu. Kanskje den ventet på at det ble sommer igjen, slik at de sammen kunne  komme seg ut i lyse sommer netter.

Visste dere at Karl den XII falt den 11. desember i måneskinnet, – og at undertøyet hans ligger på museet her på festningen? Vi så det, – og mente at vi så blodpor etter slaget hvor han falt. Dessuten var vi imponert over presisjon til skytteren for avstanden fra festningen til der kongen falt var relativt lang, etter datidens våpen. Eller, kanskje det var en av hans egne som felte han?

Uansett, historien på Fredriksten festning forteller om Kong Karl, – og vi fikk dessverre ikke selfie med «Den hvite dame:» Det vi derimot fikk var en brødblings hvor pålegget matchet duken og en god, stor kopp med varm sjokolade i den hyggelige kafeen der.

Har dere noen historiske nærturer?

Petrine :D


Septemer løp avgårde med syvmilsteg, og plutselig så ønsker vi oktober velkommen! Måneden som startet med at minstemann hos oss feiret sine åtte år, har vært preget av at hverdagen er tilbake. Med fotballkamper, hockeykamper, strikketøy, planlegging, jobb og alt annet som hører hverdagen til.

Det fineste øyeblikket var nok da gutten vår pakket ut en pakke, som var inne i en pakke, som var inne i en pakke, som var inne i en pakke og som til syvende og sist inneholdt den lille Liverpooldrakta som har stått på ønskelista i lange tider. Han var så strålende fornøyd.
I tillegg så var jeg superfornøyd lappe sammen kaken Verdens beste på bestilling fra minstemann, – og som dessuten ble god. Jeg trodde den var vanskelig å lage, mens den faktisk var lett å få til.

Opptur i september
Det tror jeg være at jeg synes det var så gøy å få energi av å få en pakke i posten.

Nedtur i september. Det må nok være at jeg har vært hos tannlegen og fjernet en tann. Det er ikke en tann som man må ha, men det er noe med tannlegen som gjør at jeg gruer meg lenge før jeg skal dit.

Beste kjøp i september tror jeg rett og slett er at jeg handlet garn til julegaver. Jeg har kommet i gang, og kan allerede nå få pakket inn noen og sette pakkelapp på de. ( Klapper meg selv på skuldrene) Ellers så har jeg kjøpt meg en skjerf og jakke, som jeg heldigvis ikke har hatt behov for å bruke.

 

Favorittbilde
Mitt favorittbilde kan jeg dessverre ikke dele med dere, – fordi det er av mange flere enn Petrus. Det ble tatt etter sesongens siste fotballkamp, – og viser en glad gjeng fotballspillere.

Hvordan gikk det med målene mine?

Ferdigstille et par strikkeprosjekt
Ta et valg for min egen del
Gjøre en ting hver uke for min egen del
Være sosial minst en gang fordi jeg har lyst. 

Det vil si at jeg denne gangen kom i mål med alt jeg hadde planer om .

Mål for oktober 

  • Støtte kreftforsking gjennom å kjøpe også årets bilde i Hegeprosjektet. Jeg synes jobben hun gjør ved å samle inn penger til viktig forsking er formidabel, – og jeg vil derfor også i år støtte ved å kjøpe årets bilde
  • Kose meg med mine noen dager i høstferien. Vi har ikke bestemt hva vi skal, så kom gjerne med tips. I morgen er det bare Petrus  og jeg som skal finne på noe, – og yr sier at en tur i naturen kan regne bort.
  • Strikke minst to gaver
  • Gå litt mer enn jeg gjorde i september.
  • Og så var det dette med vann da, – jeg er uhørvlig dårlig på å drikke det. Ønsker å bli bedre
  • Høre lydbøker eller å lese mellom slagene.
  • Hjelpe minsten med å lage en lykt til Halloween, – uansett hva jeg mener. Det har kommet for å bli her i huset.

Jeg håper at oktober kommer med fine farger og nydelige øyeblikk for oss alle sammen, – nyt høsten !

Petrine :D

 

 

 

 


Samarbeid med Handeland PR og Playmobil

Hei,
det er noen dager siden jeg skrev et innlegg og delte det her på bloggen. Det betyr ikke at jeg ikke har hatt lyst til å skrive, men det er et resultat av at etter skolestart så har tiden og kreftene gått med til å få hverdagen til å gå rundt.

 

 

I forrige uke så hørte jeg bare sofaen rope på meg. De timene jeg oppholdt meg hjemme, så var jeg rågod til å lytte på møbelet som normalt inneholder sittende personer, – i tillegg til de som slukner helt ufrivillig etter jobb og andre aktiviteter.

 

 

Jeg sov, sov og sov, – og var ganske så energiløs.

Så kom en pakke med posten. Det var nok Petrus som fikk tilsendt en flott bil, men i det jeg fikk pakken i hus så våknet energinivået hos meg. Jeg tømte ut delene og satt i gang med å sette bilen sammen. Jeg tok et bilde av hver prosess, – og satt de sammen til en film. Det var så gøy å ha et prosjekt å holde på med, – og jeg koste meg. Jeg glemte, eller blåste i, at meningen kanskje var at den yngre garde skulle få delene til å bli en brannbil. Jeg hadde det kjekt og tenkte med meg selv, at om folk visste at jeg kapret lekene til Petrus så hadde de trodd jeg var gal. og enda verre om de visste at jeg våknet til liv av det.

 

Dette skjedde her om dagen . Petrus har fått leke med den, men i dag tok jeg med meg bilen, litt papir, kamera og en eske fyrstikker for å forsøke å skape litt liv i bildene. Litt riktig brann til brannbilen på en måte. Da jeg var ferdig så var jeg gjennomvåt, fordi jeg glemte at jeg var på stranden og rygget bakover , ut i vannet, for å få bedre vinkel på bildet. Våt eller ikke, – jeg koste meg bak kamera, – og hadde en fin stund ute.

 

Så jeg takker for lekene til Petrus, – og må si at det kom akkurat da jeg trengte det mest. For Petrus er lek med Playmobil en mer tilbakevendende aktivitet, – som også lokker naboens fireåring på besøk.

 

Petrine :D


06 juli, 2018

Gatelangs i Balchik

Vil du bli med på en liten fototur i Balchik

Før vi tok turen til Balchik en regntung dag, så hadde jeg lest at det var en rolig ferieby ved vannet. Det var dit vi skulle reise om vi ville slappe av. At det var rolig kan jeg skrive under på, for vi så nesten ikke et menneske og på et tidspunkt sa jeg litt ut i luften:

«Dette stedet er nesten dødt!»

Hvorpå det kom fra han på 7 : «Mamma. en by kan ikke dø!»

Byen var litt tom og grå, selv om den absolutt hadde noen fargerike innslag. Som badedyr. Snodig, med disse fargerike plastdingsene, som vi kjøper villig vekk, opp mot all den grå betongen, ved siden av bilene som tok meg tilbake til tidlig 80 – tall og opp mot bygninger som var i ferd med å falle sammen.

Uff da, nå høres det ut som om byen ikke var fin, det er feil.

Byen var bygd oppover i en skråning, – og det var mange flotte trapper og små parker, rundt hele byen. Nå har det seg sånn at vi var der en dag hvor det ikke var naturlig å fylle benkene som var oppsatt til hvile rundt om, – men jeg vil tro at om man sitter på de så vil man kunne koble fra verden. På grunn av høydeforskjellen så fulgte det flott utsikt med på hvilen. Og, alt var gratis :D

Petrus oppdaget noe han ikke hadde sett før. Han fant en telefonkiosk på veggen, det virket som om den fortsatt var i bruk og for en gutt som har vokst opp i mobiltiden, så var dette rare greier. Dessverre så fant vi ikke telefonkort, for det hadde vært kjekt å prøve en slik forhistorisk greie. Hjelpes, det er helt sant at jeg vokste opp i gamle dager. Jeg vet nemlig ikke hvor mange timer jeg har brukt i telefonkiosker rundt om i verden

Av alle ting så hadde jeg ikke med kamera på tur, så bildene er tatt med mobil :D

 

Petrine


Husker du ?
Husker du at vi kjøpte svenskekake da vi skulle på stranden?
Husker du at vi hadde med håndklær og badetøy og at vi brukte jordnøttolje i stedet for solkrem?
Husker du at vi hadde like frottekjoler, bare i ulike farger?
Husker du at vi badet masse, –  at vi svømte fra stranda og bort til moloen, hoppet derfra, før vi svømte tilbake?
Husker du krabbefiske og smell fra Torpedostasjonen?
Husker du at sommeren var evig lang?
Husker du hvor fint vi hadde det og hvor varm det var?
Husker du at vi badet i plaskregn og at vi synes det var best i verden?
Husker du at vi fisket makrell på brygga og kunne brødfø en hel nasjon?
Husker du at vi slo crocket på plenen ut mot gata og telte på den andre?
Husker du det?

Husker du barndomens sommer?
Barndommens sommer på hjemmebane var deilig .
I dag hadde vi kalt den type ferie for  #kortreist,
– og i media blir de kanskje fremstilt som fatterslige og dårlig.
Men, vi husker sommerene som best i verden!

Jeg digger minnene og håper at Petrus får laget seg sine egne.
Jeg kan forsøke å legge tilrette :D

Petrine

Takk for at du leste , – og om du følger med videre på små hverdagsoppdateringer


25 juni, 2018

Rablerier fra i dag

 

Kjære, dagbok!

Det ble en god dag i dag.
Endelig fikk jeg skravlet og kost meg med ei venninne som jeg ser alt for sjelden. Tiden løp avgårde og det var deilig at praten satt løst, samtidig som jeg slappet av og hadde det koselig. Da vi endelig klarte å sette av tid til å være sammen, så kjente jeg at det er noen som er verdifulle for meg, selv om jeg ikke ser de så ofte. Denne gamle venninna er flott og vakker. Det er så rart, for for noen år siden så hang vi sammen all the time. Deretter havnet vi på ulike stadier, hun med barn og jeg med frihet til å være over alt og ingen steder, – og nå er det vel min fokus som er rettet mot den aller yngste. Han kom jo sent, men godt , gutten vår.

Aporopos, Petrus. I dag ble han dratt ut av sengen fordi vi trodde vi hadde meldt han på en type fotballskole. Han ble kledd opp med leggskinner, knottesko og de riktige fargene på fotballdrakta. Det med riktig drakt varierer litt, men i dag stilte han i blåhvitt. Riktig kledd og utstyrt med en flaske vann så dro han avgårde til treningsbanen, – noe som viste seg å være en bomtur. På et eller annet tidspunkt har vi mistolket informasjon, for Petrus og Petrinemannen var de eneste som stilte til dagens økt. Da Petrinemannen skulle på jobb, så synes Petrus det var stusselig  å være alene på trening. Han kom hjem igjen. Noe jeg tror var like greit, for han hoster som et maskineri i kveld.

 

Det til tross, så tok jeg han med til et kveldsbad, – og jeg er ikke sikker på at det er det lureste jeg har gjort. Men, hoste til tross, det var nødvendig å kjøle seg ned før natten. Man sover så mye bedre da.

Nå sier jeg god natt, – for i morgen kommer en ny dag. En dag som minstemann gleder seg veldig til, nemlig min bursdag. Det betyr at det kanskje dukker op sjokolade og neglelakk, det elsker nemlig  Petrus å gi bort.

God natt <3

Petrine


25 juni, 2018

Sommerdagbok 2018 – 2

Kjære dagbok!
I dag ble jeg sittende i gresset på utsiden av huset. Kanskje fordi Petrus holdt på å sparke ball der, eller fordi at plenen var full av hyggelige barn og voksne. Jeg liker å bo på dette tunet, og synes det er hyggelig at sommeren har en slik effekt på folk at sofaen må vike for gress og utendørsaktivitet. Jeg setter pris på gjengen som bor her, og i dag ble jeg sittende å se på et barn som om noen uker fyller to år.

Jeg kom til å tenke på Lotta fra Bråkmakergata. – Dere vet hun som kan allting, unntatt å stå slalåm. Jeg tror det må være slik å være to år. Man gyver løs på verden med en livsglede og en mestringsfølelse, som får meg til nok en gang å tenke; «hvor blir dette av underveis?»
Barnet løp rundt med hodet hevet, magen frem og ryggen rak! Bevegelsene var lette og myke, – og det så ut som plenen ble tolket til en jungel av muligheter. Det ble kjørt trillebår og løpt nedoverbakker. Det ble lagt dukkebabyer i vogn og sklidd sklie. Det ble lekt hermegåsa og gravd i sandkassa. Barnet smilte og var superfornøyd. Hele tiden!

Jeg lener meg tilbake og ser opp på skyene. De er få og lette. Jeg tenker igjen på Astrid Lindgren, men denne gangen på hennes sitat om lek. Hun sa at «vi lekte, lekte og lekte, – det var et under at vi ikke lekte oss ihjel!» Hun mente selv at hennes lykkelige barndom, med tid til lek, gjorde henne til en god forfatter.

Jeg kaster igjen et blikk på toåringen, som akkurat nå ruller nedover bakken med et barn på samme alder, – og konstanterer at sommeren er deilig. Den, – sommeren, handler ikke bare om å få oss ut av sofaen, men også om tid til å gjøre ingenting. Enten det handler om å leke på plenen, bade, sprake fotball eller bare å sitte helt stille å se på livet.

Lag deg en fin sommerdag!
Petrine :D

Jeg blir glad om du trykker liker eller følger bloggen på facbook, – og vil du se hva vi gjør i sommer så er det nok på instagram den hyppigste oppdateringen skjer mht det.


Jeg hadde en opprydning i hyllene mine i vinter og der fant jeg reisedagbøkene mine fra de store utenlandsreisene. Jeg ble sittende å lese om store eller helt uviktige ting som opptok hodet mitt akkurat da. Det var morsomt å drømme seg tilbake og jeg måtte le av enkelte tanker eller hendelser som var datidens Status Quo.

Det å skrive reisedagsbok har jeg alltid gjort. De eldste bøkene har noe forduftet fra min verden, men jeg husker at jeg satt der å skrev med sirlig småbarnsskrift om tresko som falt i vannet fra brygga i Kristiansand, om ferievenner og om fisk som bet eller som ikke lot seg lure av kroken. Det enkle, det nære og det som på mange måter var hverdagslig på somrene.

Det er en tid tilbake, at jeg skrev noen ord fra sommerdagene, men i år skal jeg ta opp igjen tradisjonen. Det er ikke sikkert at det blir daglig, men jeg lover å dele noe med dere .

Både fra hjemmedager og dager på farta., i nåtid og fra fortid

Jeg blir glad om du følger med.

Petrine :D


Page 1 of 712345...Last »