foto



 

  1. Det er fredag
  2. Det er snart sommerferie
  3. Morgenkaffe fra en sommerlig kopp
  4. Markblomster
  5. Fuglekvitter i fuglekassa. Blåmeisbarna blir matet av aktive foreldre
  6. Jeg kan sende en ekstra god tanke til mammaen min som hadde hatt bursdag i dag
  7. Lydboka som surrer ut av telefonen min
  8. 90 – tallsgenseren jeg strikker nærmer seg ferdig
  9. Jeg enda ikke har tatt dagens bilde., så jeg tar med meg kamera
  10. Ørepropper og hodetelefoner, – de er elskbare både når jeg trenger å få mindre støy fra lydbilde og når jeg vil lytte.

Nyt fredagen og helgen, med eller uten liste!

Petrine

 


På veggen på kjøkkenet henger kalenderen, – og i går kastet jeg et blikk på den. Den står fortsatt på mars. En måned hvor alt ble bråstopp, – og hvor vi også lot kalenderen bli hengende.

Plutselig så er vi et stort skritt nærmere sommeren, helt uten at vi har hatt behov for en familiekalender for å få kabalen til å gå opp.  På en måte har tiden stått stille, på en annen har den gått sakte og på den tredje så har vi hatt mye å gjøre, med hjemmeskole, turer og hjemmeundervisning. Det betyr at dagene har gått fort. Tiden, altså, rare greier. Det er 24 timer i døgnet, og det oppleves ulikt ut fra hvilket perspektiv vi tar.

Og uansett tidsperspektiv, så er de mai, den måneden som er aller vakrest, spør du meg. Jeg liker det vårgrønne, jeg liker at dagene er lengre, jeg liker at vi gleder oss over 17. mai og korpsmusikk og jeg liker alle fruktblomster og andre blomster. Jeg bare liker mai, enda jeg ser på meg som et sommermenneske

Nå har jeg bladd i kalenderen , – og jeg har brukt tiden på å fjerne en del avtaler. Jeg har satt meg ned og satt en strek over de fleste og heldigvis så mottar gutten vår den ene avlysningen etter den andre med fatning, selv om det er ting han gledet seg til.
Det ble ingen hockeycamp eller fotballtur til Sverige, ingen tur til New York,  ingen hockekamper, ingen fotballkamper, ingen bursdager og 17.  mai må vi se langt etter.
Ikke datoen, men slik vi er vant til å ha det.
Han  på 9 bare registrerer at det er slik det blir, – og kommer med følgende spørsmål:
-«Da blir det vel en annen gang?
Og jeg kan svare:
-«JA, da blir det vel en annen gang?»
Og så er vi enige om det kanskje er slik det blir.

Men, selv om det ikke blir som planlagt så blir det greit likevel.
I mai skal vi fortsette å være ut, vi skal trene, plukke blomster, jobbe med skole og spise middager på terrassen.
På søndag skal vi pynte oss, – vi skal spise god frokost, is, pølser og kake.
Vi skal henge ut flagg og sikkert ut å se på livet.
Vi skal markere at det er 17. mai, – og så får vi glede oss over at det ikke blir gnagsår, at vi har det fint både sammen og at vi er så heldige som bor i Norge.

Jeg er så glad i landet mitt, – det er så vakkert og kontrastfult.
Jeg er også glad i det fordi vi har et demokrati, fordi vi har et skattesystem, fordi vi har en grunnlov som ivaretar oss og ikke minst fordi jeg har vokst opp i fred.

La oss kose oss på søndag, svinge flagget og rope høyt HURRA!

#Takknemlig

Petrine

( og ja, kalenderen har også kommet til mai )


30 april, 2020

Det skjedde i de dager

 

Det skjedde i de dager, da jeg skulle være på rehabilitering og vi skulle gjøre oss klar til en tur til New York, at Norge ble lukket ned og smittevern ble satt i fokus. Nå er ikke smittevern helt nytt for oss, for etter et år hvor jeg har blitt behandlet for å bli frisk, så opparbeidet vi en rutine hvor mål har vært å holde smitte unna. Lite visste vi da vi telte ned til dagen da vi kunne reise igjen, at vi skulle bli lukket inne mer enn noen gang. Det kom noe mikrolite, som satt ut en hel verden, som fikk meg til å begi meg ut på en digital hverdag og til å dra hjem fra rehabilitering, til en liten pjokk som trengte meg.

De dagene som kom og gikk med hjemmeskole, med fjernundervisning og lite sosial omgang, de ble jammen en del av livet de og. For en 9 – åring er det ikke optimalt å ikke være på trening, ikke være med venner og samtidig har han erfart hva sykdom kan gjøre med en familie, – og han er redd om foreldrene sine som er i besteforeleralder. Men, det er ikke det vi har hatt fokus på det siste, vi har hatt fokus på å få gjort oppgavene som skole og arbeid har krevd av oss daglig, vi har kommet oss på tur og vi har hatt en plan for dagen, slik at alt ikke skulle bli et eneste stort kaos av late dager med masse prokasting. Dere vet når arbeidsoppgavene havner og forblir på en to do liste fordi man gjør alt annet enn å ta tak i de.

Jeg tror at denne planen for daglige oppgaver og de hyppige og relativt gode turene ut i skog og mark har gjort dagene meningsfulle, – og jeg må si at jeg synes det har kommet mye positivt ut av perioden, selv om vi på hjemmebane har sett hvor hardt viruset kan ramme.

 

  1. Jeg er imponert over alle som deler opplevelser på nettet. Jeg vet ikke hvor mange dyreparkbesøk, konserter og aktiviteter som vi har deltatt i og gjerne sponset litt. Takk til alle som  alle som deler.
  2. Jeg er en digital kløne, men når man presses ut på dypt vann, så begynner man å svømme. Det har vært en læringskurve, og jeg innser at det er lenge til at jeg er helt komfortabel med fjernundervisning. Men, jeg er takknemlig for den digitale hverdagen
  3. Jeg er takknemlig for den digitale hverdagen, også fordi minsten på den måten kan være sosial.  Til vanlig er jeg mest glad for alle andre aktiviteter enn det på digitale plattformer, men som sagt, i disse tider så er det med på å gi hverdagene mening.
  4. De daglige turene har vært gull verdt. Det har vært godt å komme seg ut i naturen, observere at blomster og små dyr dukker opp igjen til lyden av fuglekvitter. Det er er balsam for sjelen. Det har vært godt å leke ved strandkanten, klatre i  knausen og observere de bittesmå og nye andungene. Jeg er ikke sikker på om vi hadde fått med oss forandringene i naturen med jobb, skole og trening som indirekte styrer dagene våre.
  5. Kreativiteten blomstrer og tegning, maling og konstruksjon er aktiviteter som er hyppigere valgt her i huset.

Her var et lite hei fra oss, som så mange andre, har levd ganske sakte i den siste tiden.
Håper du har gode dager og holder på de fine øyeblikkene

 

Petrine


23 februar, 2020

Fotografier og minner

ANNONSE
Da jeg fortalte Petrus om diagnosen for over et år siden, så var noe av det første han spurte om: Har du laget en minnebok til meg? Jeg måtte erkjenne for han at jeg hang etter, – at det var noen år og noen ferier som jeg ikke hadde fremkalt bilder fra. Jeg lovte at jeg skulle ta tak i det.
Det er synd at mange bilder og minner blir liggende på harddisker, lite tilgjengelig for alle.
Jeg vil jo at bildene skal skape glede, at de skal dokumentere hverdagen og at de skal være med på å holde historier levende. Fordelen med at de er på skjerm, er at de er lette å dele med de du møter på din vei, men ulempen er at det er ferskvare. Det vil si at man oftest har med seg de bildene man nettopp har tatt. De bildene man har i album, bok og papir er det lettere å se på igjen og igjen, – og på den måten holder man historien levende.


Derfor mener jeg det er viktig å tenke over hvordan bildene og minnene skal leve videre, som å ta de. Jeg har en plan for å bevare de på en måte slik at det er enkelt å ta de frem og ta en titt på tiden som var. Helt konkret vil det si at jeg vil ha de bort fra hardisken og over på print.

Minner er flyktige og de er ofte knyttet til følelser og sanser. Hver gang jeg hører » a candel in wind», så er jeg tilbake til en foodcort i Asia. Der hørte vi Elton John sang denne sangen for Lady Diana, i hennes begravelse. På samme måte så har jeg en sterk erindring om den gang da jeg kom inn på et hotell på Bali, mange år etter jeg var der sist. Der var det en duft som fikk meg til å snuse ekstra godt inn, før jeg konkluderte med at nå var jeg tilbake på Bali. Alt stemte, til og med lukten på hotellet.


Dere har sikkert kjent på det samme, at minner kan dukke opp med en sang, en lukt eller en ting. Bilder er med på å bringe minner tilbake, holde historien levende og la oss beholde opplevelsene sterkere. Jeg har også brukt bilder som motivasjon i språkstimulering, da det hjelper barn til å huske og det gir oss et felles utgangspunkt for samtale. Det er slik at om vi ser et fotografi flere ganger, så kan vi huske flere av detaljene ved at vi deler det vi opplevde på turen.

For Petrus, som ønsket seg en minnebok, så vil bildene og teksten hjelpe han til å huske på barndommen. Ved å se på de, fortelle historiene og snakke sammen, så kan vil han få hjelp til å erindre de første årene i livet sitt.

Å sitte sammen, bla i album,  se på bilder eller i fotobøker er , som sagt, både minnerikt og hyggelig. Derfor er det ekstra flott om de er lett tilgjengelig og at de er av en kvalitet som varer i mange år.

I dag har jeg lett meg frem til firmaer som trykker flotte print, har album og fotobøker som gjør at det er enklere å gjøre fotografiene og minnene tilgjengelige for alle. Jeg fant ut at BGA har alt jeg trenger. De har forstørrelser, album og rammer, – ja alt du trenger for å presentere bildene på din personlige måte. Akkurat nå har de kampanje på personlige posters, om du vil ivareta minner med det.

Er du flink til å ta vare på og presentere bildene du tar?
Petrine :D


Det er ikke hver dag vi beveger oss over grensa til søta bror, for entre et piratland. Et ganske lite stykke Sverige, med god plass til Sjørøvere og landkrabber som vil ha det gøy. Hiv o hoi, jeg deler noen bilder fra dagen med deg. Vi har vært på Daftøland.

Om du vil se mer, så ligger det flere bilder på Instagram :D

Så vannprøyten sto

Kortreist ferie er også morsomt.

Takk for turen !

Petrine

 


03 oktober, 2019

What I read Bilde 2/31

Hva leser jeg nå?
Ja, hva er det ? Jeg leser Harry Potter sammen med Petrus, –  og så leser jeg i den boka som ligger på bordet her i ny og ne. Det er ikke så mange som vet det, men jeg er er glad i dikt. Det ble jeg etter at ei venninne introduserte meg for en del morsomme varianter for mange år siden. Mange av snuttene som jeg har fått av henne, står i boka. Ren Poesi.
Boka er forøverig en hilsen fra et par venninner, – med ønske om en god «Time out»

Jeg har ikke lagt mye omsorg og planlegging i bildet, men oppgaven er løst.
Dag 3 har temaet: What you wore

Hva leser du om dagen? Tips mottas med takk :D

Petrine


02 oktober, 2019

Hello oktober ! Bilde 1/31

Da jeg skulle ta et bilde som definerte oktober, så måtte jeg ha noe som var rosa. Det er en tradisjon i byen min at Rosa Sløyfe aksjonen markeres, – og for meg er den viktigere enn en side i en almanakk :D Jeg var inne på tanken på høstblader og lignende, men da kunne det like gjerne vært september.

Har du tips til hva du ville tatt et bilde av da vi gikk inn i oktober?

Tema for i dag er : Hva leser jeg nå .. så jeg venter i spenning på hvordan morgendagens bilde blir : Jeg har definitivt ikke peiling

Petrine :D


Vipps, sa det og så var en ny uke over. Jeg synes den har gått fort og sakte på en og samme tid. I alle fall har den gått så raskt at jeg må innrømme at denne søndagen også kommer som julekvelden på kjerringa, i hvertfall om jeg tenker på fotoutfordringen. Sannheten er at jeg har brukt kamera mer enn jeg har gjort på lenge, men jeg har ikke hele tiden husket på å ha utfordringen i fokus. Men, men …

HYGGE er en tilstand av velvære og en avslappet stemning. Det er ofte knyttet til samvær med venner eller det å kose seg. Bildet jeg har vaøgt er fra vår tur til OSlo denne uken. Petrus ble med for å se hvordan stråling foregår, – og vi benyttet anledningen til å være litt turister i samme slengen. Det å ha en tid til å være sammen, vandre rundt, ta noen matstopp og slappe av, det ble for meg det jeg legger under begrepet hygge. I hodet mitt hadde jeg en plan om et bilde med strikketøy, en stor kopp te og stearenlys, for det er gode symbol på kos for meg. Men, ingenting slår disse to, som her er på vei opp til slottsplassen

SELFIE. Dette er det temaet som sitter lengst inne for meg. Jeg føler meg ikke bekvem når jeg tar bilder av meg selv. Men,  når jeg først skal legge ut et så vil jeg jammen legge ut to. Et jeg tok med temaet i bakhodet, det tok jeg via en støtfanger på en bil. Det andre tok jeg for å forberede verden på at jeg snart dukker opp med lite hår på hodet. Det er utrolig varmt å ha på hodeplagg:eller parykk, så jeg jobber med å få Petrus til å synes det er greit at jeg viser meg uten noe på hodet.  Han antydet her en dag at jeg måtte gå med det til Ju – ju- ju-u-u-u-l – Jul – Jul-l-l-l-i. Juli er innen rekkevidde :D Men, det er nok viktig for minstemann at det ikke kommer kommentarer når vi sees, så derfor markedsfører jeg det ut via bilde .

LIVET I går fikk jeg lov til å fotografere en flott, gravid dame. Og akkurat en flott, struttende mage er symbol på livet. Når det gjelder fotografering av gravide så har jeg igjen litt å lære når det gjelder posering. Erfaring og ny kompetanse er også viktige elementer i livet, så neste gang jeg skal prøve meg på slik fotografering, så har jeg litt bedre grunnlag for å plassere dama riktig.

BYEN MIN Om jeg skulle beskrive byen min, så hadde jeg sagt noe om alle strendene, jeg hadde fortalt om de kulturelle tilbudene, om et par tre kafeer, om flotte turstier om om Møllebyen , Fossen og Verket. Det ligger mye gammel, viktig historie i de nevnte bydelene. Fossen og elva la grunnlaget for industri, blant annet «Mølla» og «Cellulosen» ( M. Peterson og sønn ) og ikke minst for grunnloven. Den ble arbeidet frem på Konvensjonsgården, som ligger netopp mellom Verket og Fossen. Alt dette til tross så velger jeg elefanten som var logoen til «Cellolosen» Den er bevart på den gamle industritomta, hvor det gamle rives og det nå utarbeides til en fin, ny og moderne bydel. Men, tilbake til logoen, kan dere se at Elefanten består av bokstavene M O S S ? Fin, ikke sant?

MORGEN Hver morgen, – matpakkesmøring, tannpuss, frokost og for meg, – en god kopp kaffe. For Petrus gjelder det å få sekken på ryggen, hjelmen på hodet og sparkesykkelen frem. Og så drar vi avårde, – hver til vårt.

Glede og picnikk er ord som er tilbake denne uka. Vi var på fotballavslutning i dag, og der skulle vi egentlig på kurvfest på stranden, men det regnet bort. Da ble det koldbord innendørs i stedet. Temaet var derfor planlagt, men det rant bokstavlig talt bort. Jeg tar de med meg videre. Glede har jeg noen bilder av, det er superglade målscorere, men jeg har ikke klarlagt at jeg kan få lov til å bruke de. Men, jeg tar som sagt temaene med meg

Jeg har fotografert mer etter at jeg har laget denne personlige utfordringen. Så jeg kommer tilbake om en uke med løsningen på følgende temaer : Natur, Utendørs, drikke, sommer, venner  og smil.

Petrine

 

 

 


Denne uken har gått strålende, om jeg skal være litt bokstavlig. Det har vært daglige turer inn til Oslo for strålebehandling, – og jeg er litt mer sliten enn jeg pleier å være. Om det er behandlingen, om det er at jeg har fartet frem og tilbake eller om det er at jeg har vært på farta her hjemme det skal jeg ikke si sikkert.  Det er jo tid for avslutninger og andre sosiale happeninger, noe jeg trives med. Jeg har følt meg veldig alene gjennom de siste månedene, – og for meg som til har en arbeidsplass som rommer mange mennsker, så har det til tider også være både tomt og litt ensomt. Så ja til folk <3

Det var ikke ensomhet  det skulle handle om i dag, men om jeg hadde kommet i havn med fotoutfordringen jeg har gitt meg selv. Jeg må innrømme at jeg nesten har klart det. Men, nesten feller ingen mann av hesten, har jeg hørt. På en annen side så er nesten godt på vei. Jeg har hatt ordene for denne uka i bakhodet og vært litt mer bevisst motiv enn tidligere, – og det er kanskje en god start til å vli bedre til å se motiv? Og det presser meg kanskje til å ta bilder av mannensker også. Morsomt. Jeg skal fortsette med å ta bilder og ha som mål å legge ut løsningen en gang i uken. Gjerne på søndag.

Her kommer ukens løsninger :

FAVORITTFARGE

Rød, min favorittfarge.
Da jeg skulle kjøpe meg den første bilen min, så hadde jeg et ønske om at den skulle være rød. Det er ikke slik at det var samme hvordan bil det var, bare den var rød. Jeg hadde et klart mål, –  en VW Boble. Nå har det seg sånn at den første bilen min absolutt ikke var en rød boble, men en oransj Opel. Det var en bil som stoppet om jeg kjørte i sølepytter og som lærte meg noen knep om hvordan jeg skulle lure den videre. Det ble ikke noen knallrød bil etter det heller, men jeg har alltid hatt et par røde sko, slik at jeg kan munter meg selv opp på grå dager.  Jeg slår et slag for noen røde fargeklatter hist og her, det frisker opp

UTENDØRS

Det sies at alt for mange barn sitter alt for mye inne. Disse to er mye ute og i farta ..

PÅ VEGGEN

En solrikkveld så var jeg i Møllebyen, Kafeen og en besøkenes sykkel laget et morsomt motiv på veggen

 

VANN

Etter ukas regnvær så er det søleytter overalt, – og her er Petrs hoppende glad for en av de. Jeg vet ikke hvorfor telefonen min har begynt å ta så små bilder, men , men

SOLBRILLER
Altså, her er ukens ugjorte oppgave …

BARNDOM


Da jeg var på tur og fant disse to lekende i vannet så måtte jeg spørre foreldrene om jeg kunne ta bilde. Det har seg sånn at jeg har så gode barndomsminner fra lek i vann og så har jeg så tro på at vi har med oss trangen til å leke fordi det er viktig for oss. JA; til lek! Akkurat derfor fikk bildet overskrften barndom.

JUNI

Rabarbera, bare knær og en pause på trammen,  – det er juni det

BLOMSTER

Jeg blir fasinert over hvordan blomster finner en plass å vokse opp

Det var denne ukens løsninger på oppgavene.
De neste fokusordene er : 10 Glede 11 Hygge 12 Selfie 13 livet 14 byen min 15 Picnikk 16 Morgen, kast deg med om du vil. Og bruk gjerne #petrinesfotoutfordring om du deltar på instagram :D Ingen premie, men morsomt om flere løser de samme oppgavene :D

I dag satt ordene langt inne, men det er jo bildene som har fokus :D

Petrine


Livet er fult av kontraster, også de siste dagene.
Noen sørger over tapet av en de hadde så inderlig kjær og ei venninne jubler over å bli bestemor for første gang. Samtidig blir gatene fylt av korpsmusikk og festkledde mennekser.
Jeg husker første gang jeg tenkte på dette:
Jeg hadde vært med på en fødsel, –  da jeg skulle reise hjem så ble jeg stående utenfor døra på sykehuset og beundre verden.
Rart, men den var omtrent slik den var da jeg gikk inn på sykehuset.
Folk stresset avgårde, sola fortsatte  å skinne og husene sto på samme sted. – Verden går videre, tross både sorg og glede. Brutalt og gledelig nok!
Akkurat dette tenkte jeg da vi startet dagen, både på de som jeg vet er midt i en sorg og de som har opplevd en mirakelløsglede.

Det var disse tankene som var innenfor pannebrasken da jeg satt flagg ut i blomsterkassene, da jeg fant fram klær og da jeg ventet på at Petrus skulle bli ferdig på badet. Han hadde valgt 17. maiklærne sine selv, – og han stilte i marine, lyseblått og i nasjonalfargene på tversoversløyfa. Selv var jeg antrukket i marineblått og vi ble klare slik at vi møtte på skolen i tide.

Barnesang, altså! Det traff meg i hjertet og satt en fin stemning for resten av dagen, da skolekoret hadde en minikonsert med 17. mai sanger før barnetoget skulle gå. Petrus og gjengen gikk den fine og lange turen til byen og parken hvor alle skulle møtes. I følge minstemann så er det de som har den lengste ruten på 17. mai, – og det tror jeg jammen er sant. Veien ble ikke for lang, – Petrus var like feststemt da han ble tatt ut av toget, for å bli med ut for litt energipåfyll før han og pappaen skulle arrangere leker på skolen.

På Alby Gård, som rommer kafe og galleri F 15, spiste vi det vi hadde lyst på. Og vi valgte ulikt, Petrus startet med softis og foreldrene valgte smørbrød, men felles er at vi var gode og mette da vi forlot den flotte hagen som har den fineste utsikten til Oslofjorden. Vi rakk også å snakke litt om barnetoget, om korpsmusikk og om hvem vi hadde truffet på under seansen i byen. Petrine er en gammel korpsmusikant, og hjertet mitt banker ekstra og lysten til å masjere dukker akutt opp på den 17. mai hvert år. Likevel så var jeg gangske upedagogisk da jeg avviste Petrus sin nyoppståtte behov for å spille saksfon i korps. Vi kom til at han gjerne kan spille et instrument, men at selv ikke hans døgn er mer enn 24 timer, – og derfor må han slutte på fotball eller hockey om han vil gå i korps.

 

Etter arrangementet på skolen så ble penklærne til Petrus byttet ut med fotballdrakt og lek. Det er måte på hvor lenge man skal ha offisiell feiring av nasjonaldagen. Noe av det fineste ved å bo i Norge er muligheten til frie valg i et fredlig, demokratisk land, og nettopp det benyttet den heldige gutten min seg av, da han forsvant ut av døra med en ball og en plan om å leke med noen kamerater.

Jeg er takknemlig for at vi er så heldige å bo i dette frie, lille landet!

Petrus


Page 1 of 812345...Last »