Tag: dagbok


Den 31. august i 1997 så befant jeg meg i Indonesia. Og jeg tror at Lady Dianas bortgang reddet oss litt !

Jeg og venninna mi hadde tatt turen ut i verden med ryggsekk og var ganske så ferske i gamet. Det var ikke mange dagene siden vi hadde forlatt ferdrelandet og bare noen timer siden vi hadde gått rundt det samme kvartalet fire ganger på vei for å finne hotellet vårt i Singapore. He, he jeg har hørt at om man ikke har kompass i skogen så går man ofte i sirkler. Det gjør man også i store byer som man ikke er kjent og om man ikke har laget noen holdepunkter underveis. I alle fall om man skal tilvennes til en annen tidssone og ikke minst et annet klima! Her var det dampstrykejernvarmt, hele tiden.

Etter et par dager i den flotte verdensbyen bestemte vi oss for å ta turen over til nabolandet, Indonesia. Vi tok full sats og jeg har en formening om at vi tok syvmilstøvlene på, for etter en båttur så sto vi på på Batam. Vi sto der med bankkort, Amerikanske Dollar, reisesjekker, en 60 -liters ryggsekk og godt mot. Dere skal tro meg når jeg forteller at det hadde vært bedre å ha en flaske vann og litt kjeks.

Miinibanken var ute av drift, det var ingen som byttet reisesjekker i gangbar valuta og det var umulig å veksle dollar til Ruphia. Som nevnt, så hadde vi ikke så mye mer enn klær i sekken, – og da en taxisjåfør kom oss til unnsetning og skaffet oss et sted å bo for natten, så var vi på den ene siden lykkelige og på den andre lettere vettskremte. Det var deilig å vite at vi hadde et sted å sove og det var skremmende at det utenfor boligen satt mørke menn og spilte kort hele kvelden. Og til tross for manglede niste så ble vi på rommet helt til neste dag!! Det var et hotell med betongvegger, med et vindu, en dør, en seng og en varmtvannstank som laget et leven uten like. Den gikk på gass! Det var ikke et hotell med Piccolo, resepsjon eller frokostsal. Det var et sted hvor man ble sulten. I alle fall om man ikke hadde med mat og ikke våget å gå ut av døra.

He, he det må jeg le av nå og det hadde jo aldri skjedd om vi hadde vært lengre på tur. Skrekken forsvant, – i takt med hørselen, – for i det landet vi var i nå så hadde man ikke peiling på at man faktisk kan skru på volumknappen og at det ikke er nødvendig med stand by på høyeste nivå.

Tilbake til døgnet på Batam. Før vi krabbet inn mellom de beskyttende veggene så hadde vi en avtale om at vi skulle bli plukket opp dagen etter. Sjåføren skulle hjelpe oss å finne et sted å få kjøpt veien videre. Mannen kom, vi besøkte et reisebyrå, kjøpte billett og kom oss til flyplassen. Der fikk vi forøvrig et nytt problem, for der skulle det betales en skatt, – og vi hadde fortsatt ikke penger.

På et eller annet finurlig vis så kom vi inn til gaten, eller hva det heter når hele flyplassen er på størrelse med en ballsal.  Vi ble sittende å vente. Time etter time etter time. Det var ganske folksomt da vi kom og etter hvert ble det færre og færre og færre på plassen. Vi iforsøkte å finne ut om vår flybillet var falsk,  om flyet var kansellert eller om det var forsinkelser.  Vi klarte ikke å få svar på det. Der satt vi da med en tom mage og en klump i halsen som vokste seg større for hvert minutt. Vi hadde jo fortsatt ikke gangbar valuta. Ei heller mat.

Det var der det skjedde. Vi så nyheten på en liten TV – skjerm og i en annen reisenes avis. Den nyheten om at Lady Diana hadde gått i døden sammen sin Romeo. Klumpen i halsen vokste seg kjempehøy og tøt ut av øynene som saltvann. Reaksjonen var umiddelbar og han som leste avisen trodde nok at vi var i Prinsessens innerste vennesirkel. Han slapp avisen og ga den til oss. Til oss som satt der å gråt og som endelig fikk slippe følelsene fri. De følelsene som handlet om skikkelig dårlig planlegging og om at verden hadde mistet en ung og vakker prinsesser. I eventyrene har nemlig prinsessene evig liv.

Så i et lite øyeblikk føltes Lady Di sin bortgang som en befrielse på innestengte følelser, – og vi synes oppriktig ulykken var veldig trist. Det var verdt å gråte for!

Petrine :D

By the way: Det ble servert rosa kake og søt saft på flyet , – og vi hadde fortsatt ikke gangbar valuta da vi skulle ut av flyplassen i Jakarta :D Og etter den gangen levde vi lykkeligere på tur, alltid med vann og kjeks i sekken Vi hadde også oftest gangbar valuta i lommeboka.

 

 


24 mars, 2017

ord, ord, ord…

Altså., det her er en av de innleggene som kan være personlig og som sikkert kan treffe flere enn meg hjemme.

Det er nok ikke bare jeg som har latt tanker og skravla gå når man møter noen med tilsvarende frustrasjon og opplevelse som deg selv? Jeg synes jo ikke det er greit, og jeg bruker tid på slik etter på. I håp om at jeg ikke kaster meg på en slik runde siden, –  selv om jeg faktisk er frustrert over situasjonen. For det er jo ingen løsning i skravlinga, det kan føre til at folk blir såra, rykter spredd og det er vel i bunn og grunn slik mobbing oppstår.  Det er nok ikke bare jeg som har det sånn. At man lar seg rive med, at man ikke kan se en situasjon fra flere sider, at vi glemmer de andre sin versjon og at man kan gjøre ting vondt verre.

Jeg har mange ganger vært lei meg, nettopp fordi jeg har blitt definert av andre enn de som kjenner meg godt og som ikke vet noe om situasjonen. Jeg vet hvor håpløst det er å ikke få lagt frem sin egen sak og få lagt ballen død. Det er super vondt og super vanskelig. Allikevel….

Nå er jeg våken.
Det er natt, – jeg burde sovet.
DU sover kanskje?

Helt uvitende om at jeg ble hektet med i min egen frustrasjon
og snakket om personer og situasjoner ,
– på et sted hvor det ikke burde komme?

 

Petrine :/


roser

#takknemlighet

På en dag som starter  med at den ene bilen er uten strøm, fordi døra har stått oppe hele natta, og Petrinemannen drar avgårde med den andre, – og i stresset får med seg husnøklene og lommeboka mi, – så er det godt med hjelpsomme naboer og en venninne som lager afternoon tea til lunsj. En brå start behøver ikke alltid føles stressende resten av dagen.

Gammelt service på afternoon tea takknemlig

 

afternoon tea Petrusogpetrine.no takknemlig

Det er godt å kjenne takknemlighet

God søndag!

Petrine :)

 


13 januar, 2017

Stjernepunkter #1

20160111_144958

Vi er allerede godt inne i det nye året, og jeg har laget noen punkter over ting jeg har gledet meg over eller har følt som meningsfulle de første dagene i januar.

hund i snøen/petrusogpetrine.no

Jeg deler de gjerne med deg:

* Å spise egg fra venners hønsegård. Jeg følte meg så priivligert og så heldig
* Å tro på at det nye året kan gi meg gode løsninger og enda bedre oppleveler
* Å ha bøker tilgjengelig, både til å lese selv og til å lytte på.
* Å få matkasse på døra når du er så matlei at du ikke har fantasi til å lage en ukesmeny, – fordi du har glemt å avbestille den
* Å bli med på en utfordring om å ta 52 bilder på et år på Everydag Eyecandy. Bli med du også da, vel.
*Å holde avtalen med meg selv om å gjøre en hyggelig ting for min egen del  hver dag
*Å lese om å finne balansen.
*å synes dette er sterk lesing, – men alikevel oppfordre jeg  dere til å ta en titt. Historien om Safia Y Abdi Haase, hvor hun forteller at hun har fått fred
*
 Jeg fant ved en tilfeldighet podcasten Pia og Psyken, og jeg har hørt noen få av episodene. Lyttbare, fordi du lærer litt, men mest av alt fordi du hører ulike historier og tanker.
* Vi har hatt noen timer med snø. og den brukte Petrus opp. Han lekte helt til han kom inn gjennomvåt av snøen som etter hvert hadde blitt regn.

Det var en pitteliten oppsummering herfra, det kommer mere senere :)

 

Petrine :)


 

gledelig jul, donald duck julekule Petrusogpetrine.no

Hei, og god jul !

Jeg stikker innom en liten tur for å ønske dere alle sammen en god jul, – jeg håper at dere får slappet av og kost dere.

_DSC3942

Julaften var vi hos et vennepar og deres barn. Det var så hyggelig å få komme dit. – til et julepyntet hus, til glade barn/unge i finstasen og til deilig servering. Venner jeg jo familie man velger selv, og man velger jo de man trives med på en så stor dag som den i går.

kaffe og julekaker Petrusogpetrine.no

Her hos oss så har vi vært hjemme i dag, – og Petrus har fått lekt seg med noen av lekene han fikk i går.

DSC_3969

 

DSC_3968
Jeg fikk verdens fineste julehefte av julenissen, – det het «Juleroser». Herborg Kråkevik er redaktør . Det er et litterært julehefte med flotte små, vakre historier. Jeg er som tidligere nevnt glad i Svein Nyhus og Gro Dale og i heftet fant jeg blant annet en historie av de. ( Hvit jul, – tenk på hva du putter i deg av alkohol, sier jeg bare. )  Anne B Ragde mintes en jul fra tidlig 1970 – tallet og vi blir kjent med Th Kittelsen. Det jeg via omveier  forsøker å fortelle at jeg har lest dette juleheftet, – om jeg ikke har sovet eller vært i alvorlig hard kamp med Petrus. Han fikk nemlig et ishockeyspill til jul. Blant annet..

slik ser det ut når den Petrinske familie skal hjem etter en storartet julaften.

slik ser det ut når den Petrinske familie skal hjem etter en storartet julaften.

Jeg stikker innom før det blir et nytt år,-  og jeg minner altså om at dere kan vinne et fotokurs i gårsdagens luke på bloggen: Der vil dere også finne link til mine medbloggere som alle sammen har fine premier som skal trekkes den 28.12 . Da blir hele listen over vinnere også offentlig gjort

Til vi høres, – nyt fridagene <3

 

Petrine :)

 


Noen ganger altså, så drømmer man om noe. Jeg har skrevet om at Petrus strekker seg mot stjernene der han jakter på de eldre gutta på isen. Han ser opp til de, strekker seg etter det de gjør og lærer nye ting. Rollemodeller er gode å ha, idoler er noe å strekke seg etter og de som er skikkelig gode er det noe å lære av. Ikke sant?


Det er nok ikke bare jeg som har drømt meg bort i bildene til Elena Shumilova, Dere vet hun som tar litt gamledagse, vakre, romantiske bilder av barn. Jeg har klipt ut en reportasje om henne. Jeg har sett på youtubefilmene om fotograferingen hennes og jeg har sett på bildene hennes gang på gang. Jeg har til og med tatt kontakt med henne via hjemmesiden hennes for å høre om hun vil ha et workshop i Skandinavia. Og, vet dere, i mai kommer hun til Norge. Og jeg står på listen over de som skal få lov til å jobbe sammen med henne en helg. Er jeg ikke superheldig.

Nå er det sånn at det står at man skal kunne kameraet sitt godt, at man skal god fotograf, men det er jo heldigvis lenge til mai og jeg kan jo jamme trene meg mye til vi kommer dit. Jeg gleder meg veldig og dette kurset skal jeg nyte til fulle og glede meg til at jeg lærer litt om redigering av en som er supergod på det.

Så i dag har jeg fått lov til å plotte en glede inn i almanakken for 2017, – det skal bli så fint det :)

og jeg anbefaler dere å ta en titt på filmene hennes eller bildene hennes : Det er flere linker på siden her :)

 

 


Gresset er full av dugg etter natten . Det blinker som små diamanter.

Himmelen er blå, sola skinner, humla suser og en fugl har satt sangen sin på repeat. 

Jeg sitter på trammen med en kopp varm kaffe. Petrus har et prosjekt hvor han skal sette på geoparden GEO med halsbånd, telefonnummer og lenke før han har planer om å lufte den i hagen. 

Det er en stille start i det lille, gamle huset som vi bor i noen dager. 

Jeg sitter her med kaffen. med kaffen og tankene. 

De, tankene, virrer innom gode, rolige, varme øyeblikk versus de grusomme handlingene som enkeltpersoner får seg til å gjøre. Jeg kjenner at jeg ikke har lyst til å la de få lov til å spre frykt og ødelegge idyllen her jeg sitter. 

Derfor velger jeg å sende varme og kjærlige tanker til alle som er berørt direkte og indirekte av grusomme hendelser, før jeg fortsetter på kaffen, se på Petrus leke og lytte til lydene fra naturen. Snart skal jeg pakke badesaker for en dag på stranden. 


Jeg vil at kjærligheten skal bre seg mer enn frykten . 

Jeg bryr meg, – og håper at alle kan gjøre som Jonatan i Brødrene Løvhjerte:

» «Men, jeg kan ikke drepe noen,»  sa Jonatan,»det vet du Orvar!» 

«Ikke om det gjelder ditt eget liv? «, spurte Orvar

«Nei, heller ikke da!», svarte Jonatan.

Orvar kunne ikke forstå det. Ikke Mathias heller.

«Hvis alle folk var slik,» sa Orvar, » så ville jo ondskapen herske i all evighet!»

Men da sa jeg at hvis alle var som Jonatan så ville det jo ikke være ondskap. » 


Jeg kjenner gode tanker til akkurat deg denne sommerdagen, – la kjærligheten vinne💙

Petrine 


17 januar, 2016

Når buksa ikke passer

Jeg gikk glipp av dagens bad her, men fikk tatt et bilde om ikke annet

Jeg gikk glipp av dagens bad her, men fikk tatt et bilde om ikke annet

Da har helgen kommet til vei ende. Resultatet er at en hel legoby er i ferd med å ta form og at jeg ikke rakk badet i Oslofjorden i dag. Men, jeg fikk en hyggelig runde i solen med den flotte venninnen min. Petrus er fortsatt inneværende og har blitt en racer på å lese tegninger til legosettene og til å trene sammen med meg.

hjerte i snøen

Båtboder

vinter på Refsnesstramda strå

Til jul så ønsket jeg meg nemlig en joggebukse, – dere vet en myk, deilig og litt feminin utgave av en innebukse. En som man kan ha på seg hjemme og alikevel føle seg litt bedre enn en bums. Jeg fikk joggebukse, men den skulle brukes til jogging!! Den var flott og da jeg tok den på så  konstaterte jeg at den slo alle hold inn truser og strømpebukser langt ned i støvlene. For her ble jeg presset sammen, – kompressjonsbukser var nemlig tilnavnet, – og jeg ble trykket inn mot skjelettet samt opp og utover bukselinningen. Poenget med buksa er at den skal øke blod – og derigjennom oksygentilførselen til musklene for å forhindre stølhet og forebygge skader. Dessuten skal den hjelpe til å få gode treningsresultater, Jeg kan skrive under på at den gjør det . Den virker nemlig som treningsmotivasjon. Jeg holder avtalene med meg selv om å trene, selv om kulden har gjort at jeg holder meg borte fra løpingen. Jeg må jo komme inn i buksa uten å føle meg flatklemt, valkete og polstret. Det er her Petrus ferdigheter i å trene kommer inn. Med på øktene har jeg nemlig en treningskamerat på snart 120 cm, – hyggelig, inspirerende og morsomt.

vinterlig kvist i snøen

Før helgen så fortalte jeg at jeg hadde planer om å fotografere litt, -og jeg ble helt hektet på at jeg ikke fikk riktig lys når jeg fototgraferte i snøen. De ble enten mørke eller lyse, – om jeg tror jeg forsøkte det meste av lukkertid og blenderåpninger. he, he uten å treffe senter på blinken. Men, jeg fikk aha- opplevelser på hvordan kameraet mitt fungerte og i det ligger det motivasjon til å fortette å knipse. Ergo jeg lærte noe annet enn det jeg tenkte , – og det er jo bare inspirerende. Motivasjon til å fortsette økte. Så dette skal jeg fortsette meg :) i morgen er det planlagt en ny knipserunde.

frossen såpeboble

(By the way: Er det noen der ute som vet hvordan jeg skal få frosne såpebobler? De sprakk riktignok ikke, og ble liggende, men de ble ikke stive, gjennomkalde om du skjønner hva jeg mener. Og dermed ikke fasinerende fargerike)

frosne såpebobler

Jeg håper du har hatt en god helg, med eller uten inspirerende bukser eller kamera med knapper å utforske.

Ha en glad uke!

Petrine

 


19 november, 2015

DU skriker til meg

løpesko

 

ÅHH, jeg kjenner at jeg blir irritert på deg.

Du ligger paddeflat og det har du gjort i hele dag, – og DU skriker til MEG!!??  Det helt uten å komme med en lyd, men du treffer følelsene mine. DU forteller meg nemlig at jeg er alt for inaktiv!! Og det sier DU som har tatt en timeout de siste 24 timer!! MAKAN!

Hadde du hatt greie på hva du snakket om, så skulle jeg tatt imot kritikken med glede, men du har ikke peiling i det hele tatt. Du uttaler deg helt uten å holde deg til fakta. Akkurat som du vet at jeg har løpt en tur i skogen, vært en time på isen og at jeg har fartet opp og ned trappen til tredje etasje for å undervise.

Akkurat som jeg er passiv.

Dessuten . – for hvert skritt jeg tar så slår jeg de som ligger på sofaen.

Jeg ser på deg, du lille grinebiter:
Jeg kjenner at jeg blir irritert og jeg tar tak i deg og forteller deg at du får passe dine egne saker.
Dessuten bør du skaffe riktig informasjon før du uttaler deg.

Forstår du det, telefonen min?

  • åhh, alle disse appene !! ;)

Petrine

Jeg blir glad om du hjelper meg å dele innlegg, like eller spre ryktet om jeg har flyttet på meg. Du finner feridge knapper under innlegget. Jeg er takknemlig for å få hjelp til å holde på gamle lesere og også skaffe noen nye. Tusen <3 – lig takk !