Dagens overskrift har jeg rett og slett stjålet fra bloggen snart 40, fordi der er det et innlegg som jeg ble gående å gruble på. Det begynner med følgende setninger:

«Er du i mot mobbing? Sånn virkelig i mot mobbing, mener jeg. Ikke bare sånn obligatorisk-i-mot-mobbing, men virkelig i mot det?» ( sitat snart40.no)

Er jeg det? Jeg som er oppdratt til å se på de som er annerledes enn meg selv en gang til. For å se de gode sidene. Jeg som har hørt mang en gang at alle har en grunn til å gjøre som de gjør og at om jeg ikke hadde noe hyggelig å si om andre så kunne jeg la være å si det. Er jeg sånn ordentlig mot mobbing? Jeg vet ikke!

Eller, jeg er jo det. Jeg var sint på min lille pode i forrige uke fordi han lo av en som hadde det vondt, jeg prøver å speile hvordan det oppleves om man er ufin mot andre og jeg har stoppet bilen og gått ut når jeg har sett at barn har blitt plaget. Så, ja, jeg er mot mobbing, – men jeg stopper det ikke alltid. I alle fall ikke i alle sammenhenger.

Jeg omgåes noen folk som aldri forteller noe positivt om andre. De står sammen om  å snakke om en felles fiende i negative ordelag.  Jeg liker ikke å høre det som blir sagt, – jeg har ikke lyst til å omgåes disse som på ingen måte farger dagen eller personer rundt seg rosa. Men, gjør jeg noe for å stoppe det, – for å ta de andre i forsvar eller for motsi det som blir sagt for å omdefinere den negative omtalen? Jeg gjør nok ikke alltid det. Det til tross for at dette er hets og siden det pågår over tid ligger under definisjonen mobbing.

Jeg har sett og hørt at noen er ufine mot folk jeg er glad i. Jeg har hørt mye stygt bli sagt, lyttet til manipulerende setninger og observert bruk av hersketeknikker mot de jeg bryr meg om. I denne forbindelse har jeg også sett at de står mange sammen og  utelukker en.  Jeg har ikke sagt til de som utfører disse handlingene at alt som har blitt og blir gjort ligger under definisjon mobbing, – også fordi det har gått over tid. Jeg har heller ikke sagt at jeg synes de burde rydde opp i det de har satt i gang, at jeg ikke synes de kan sitte på sin høye hest å sole seg, for de er etter definisjon mobbere. Men, gjør jeg det?

Jeg har vært i sosiale lag hvor venner, bekjente eller andre folkegrupper har blitt hetset. Noen ganger er det ikke måte på hva som finnes av feil og mangler, mer eller mindre smarte valg og ekstremt annerledes hudfarge. Enkelte ting har vært letter å si noe om, selv om jeg ikke liker noen av tingene, så er det ikke alltid jeg gjør noe for å stoppe det. Og det føles nesten enklest å stoppe det som rammer de som jeg ikke kjenner så godt, som folkegrupper, enn det som rammer de jeg har nærmere relasjoner til.

Jeg vet at jeg har et ansvar for å grenser når andre blir hetset, enten det er i jobben min som lærer, på jobb som kollega, som venn og medmenneske, – og når jeg møter hets mot folkegrupper eller meninger. Både i det små og i større sammenhenger. Det er slik at felleskapet styrkes når man står sammen mot en felles fiende. Og, det vil jo si at det oppleves enda mer brutalt for den som står på utsiden, – den blir jo enda mer alene og enda mer utsstengt. De andre har jo sammen dannet en barrikade og en mur. Alikevel så har jeg ikke alltid satt grenser, selv om jeg selv har følt på å være den ene. Den som ikke regnes med.

Jeg er mot mobbing, men jeg må jammen jobbe med å sette grenser for de rundt seg. For det er jo slik at de som observerer, de som lytter og de som ikke gjør noen ting er medhjelpere til de som mobber.

DSC_7128

Reier, Jeløy Moss

Er du flink nok til å sette grenser. Er du i mot mobbing? Helt på alvor?

Takk for at du leser! – og takk for at du deler om du tror det er noe andre vil gruble på.

 

Petrine

 

 

 


Gutt blåser på løvetann

 

Dagens ord er skrevne av Harald Sverdrup

Løvetannens bønn

Blås på meg barn
Fang mine stigende stjerner
og kikk på min gule sol
– som brenner i gressets grønne himmel
med undrende øyne

La de små barn komme til meg for de vet ikke hva ugress er

Gutt blåser meg løvetann

Det er noe med det, – at barn er ganske fordomsfri inntil en dag ….

Petrine


Jeg kjenner ei jente,
– ei jente som gikk i barnehagen hvor jeg jobbet,
– ei som jeg har kjent i nesten hele hennes liv.

Og i dag er hun med på en plate som er gitt ut.
Litt stas synes jo jeg
Fordi jeg synes det er stas å kjenne en som er med på å gi ut en singel og en video,
og fordi det er utgivelse i dag
så deler jeg den her på bloggen,
så kan også du ta deg noen små minutters pause fra det du holder på med og lytte til litt musikk

 

 

… ha en god fredagskveld, alle sammen!

Petrine :)


mamma

Her en dag så spurte Petrus meg om hvordan det var å vokse opp i gamle dager. Jeg fortalte noen små historier om da jeg var med bestemor og bestefar på båttur, om familiens venner som var viktige for meg, om da jeg lærte å sykle på stor, voksne sykkel og hvordan jeg ble kjent med venner jeg har i dag. Etter på snakket vi litt om hvordan han hadde det, – og han sammenlignet alt både han og jeg gjorde da vi var små. Vi snakker derfor om fisking, om skigåing, aking og om å være på stranden. Det var etter den samtalen jeg kom på en tekst jeg skrev for lenge siden. Noe av den er publisert tidligere, men ikke hele. Derfor tenkte jeg at jeg kunne dele den med dere i dag :) Tanker om tiden før og om å oppdra et barn i en annerledes verden, – nå:

refsnes

Min barndom på 60 – og 70 – tallet hadde andre verdier og annet syn på barn enn vi har i dag. Jeg opplevde å vokse opp i et nybygd boligområde som rommet mange arbeiderfamilier innenfor betongveggene. Det var nok ikke overflod av penger og materielle goder, men jeg kan aldri huske at jeg manglet noe eller at vi hadde dårlig råd. Vi var ikke blant de første som hadde tv, men vi hadde ski, akebrett, fiskeutstyr, båt og tid til å gjøre ting sammen. Jeg vokste opp i et hjem hvor vi var ute i naturen mange dager og helger i løpet av et år, og hvor jeg ikke kan huske annet enn sol på sommeren, snø på vinteren og flust av bær i skogen på høsten. Utenfor husveggene yret det av andre barn. Det var alltid mange å leke med! Innenfor vinduene var det alltid foreldre hjemme. De lot oss leke fritt, men blandet seg inn når det var nødvendig. Mitt barndomsparadis var nok mest av alt utendørs, på stranden, i skogen, på fjellet, på veien og ikke minst på den store gressplenen hvor vi lekte oss igjennom barndommen. Vi sanket materiale til hytte og bygde de uten kyndig veiledning, vi klatret i fjell, hoppet paradis, kranglet, lekte og ble venner igjen.

gutt i skogen, hvitveis

Det går nesten et halvt århundre før jeg skal få oppdra en liten gutt. Han som jeg ventet alt for lenge på. To streker dukket opp på testen etter at jeg hadde kastet det snøret som håpet hang på. Jeg hadde gitt opp tanken og sørget meg gjennom tapet over å ikke få bli mor. Det handlet om tilfeldigheter, om storken som ikke kom og om at kroppen min ikke holdt på fosteret når det først hadde tatt seg en liten plass i magen min. Det var med skrekkslagenfryd jeg konstaterte at jeg var gravid på nytt. Det i en alder hvor prognosene for at det kan gå galt var store. Både pappaen og jeg håpet at vi skulle få møte verdens beste gave om knappe ni måneder, en gave som viste seg å være Lykkens sønn.

femåring husker i skogen

Jeg skal oppdra et barn i en annerledes verden, hvor man organiserer bort en del av familielivet. Barnet går på babysvømming, er med på mors fitness og på babysang lenge før barnehagen overtar ansvaret for offentlig oppdragelse. Det er satt rammer rundt barnets frihet gjennom offentlig barnepass og organisert fritid, noe som gjør meg skeptisk. Jeg tror barn gjennom en fullsatt timeplan kan miste erfaring og opplevelser som jeg vil gi min lille gutt. Jeg, som mamma, har nemlig et ønske om at barnet mitt skal få tid nok til å kjede seg, få mulighet til å møte uventede oppgaver og til å være spontant aktiv sammen sine venner, slik at han blir kreativ, selvstendig og problemløsende gutt som kan trives i sitt eget selskap. Det med trygge voksne som støtte.Samtidig som jeg kaster meg ut i jobb, synes at barnet mitt skal få egne valg og jeg føler meg litt dobbelt i  meningene mine.

DSC_1947

Jeg rakk et langt og inspirerende yrkesliv som barnløs. Egoisten i meg og det faktum at nærmiljøet er tomt for barn på dagtid førte til at vi valgte barnehage til gutten vår. Gutten trives der, hvor han har venner, er sosial i lek og har gode voksne rundt seg. Vi har tro på at gode barnehager er et godt supplement til hjemmet, men vi har en bevissthet i forhold til at barndommen også skal romme tid sammen med familien. Vi har øremerket ettermiddagene og kveldene til å være hjemme og i nærmiljøet. I tillegg har vi begge valgt å arbeide redusert for å være med gutten som farger dagene våre glade.

Den gang da vi var små var det Barne-tv hver tirsdag. Det er en forvirrende jobb å skulle veilede vår lille pode i en jungel av muligheter og i et hav av informasjon. Nå er sannheter og uvirkeligheten bare et tastetrykk unna, og vår jobb er å finne det kartet som gir et godt bilde av den digitaliserte verden. Vi vil jo at han skal være kompetent både der og ikke minst sosialt sammen med sine venner. Hadde jeg blitt fortalt at barndommen skulle forandres fra å være hjemme med venner i aktiv utelek det meste av dagen og året til en verden hvor barndommen er institusjonalisert og digitalisert så hadde jeg trodd det var science fiction. Jeg har hengt med så langt, og vet det er virklighet.

Uvirkelig nok. Like uvirkelig som at jeg ble mor til verdens vakreste under!
Jeg er takknemlig for at verden går fremover og at jeg må holde meg ung med den.

Det er jeg programforpliktet til!

Gutten min fortjener det!

Petrine <3

 


I Musikkpavliongen i Moss 17 mai

Dagen i dag startet med en hyggelig frokost, – og Petrus synes det var stas at vi hadde pyntet bordet med blomster, flagg, dekketallerkener og glass med stett. Vi koste oss med spekemat og eggerøre, ventet på musikken som ikke kom og snakket om at vi i dag skulle treffe tantebarnet mitt. Hun studerer i Usa, og endelig er hun hjemme. Det vi helt glemte å snakke om var hva vi skulle ha på oss når vi skulle ut å ta en titt på barnetog og andre feststemte aktiviteter. Før barnehagetoget så hadde vi en gjennomgang og prøving av klær, slik at Petrus fikk lagt sin egen plan. I går var ikke tanken i mitt hode en gang, for den 17. mai har vi bunad. Punktum!

Bunadskledd gutt venter på barnetoget

Men, Petrus var ikke enig i at jeg hadde definert og satt punktum.  Han hadde flere setninger å tilføye, blant annet at «gutter har ikke bunad» og «jeg er fin i fotballdrakt». Ja, jeg må si meg enig i at han er fin i fotballdrakt, fordi jeg alltid synes han er en flott fyr, men på den 17. synes jeg vi skal pynte oss litt ekstra for landet og hverandre. Jeg synes kanskje det er ekstra viktig nå, for verden rundt oss er ikke så fredelig og ivaretakende som jeg skulle ønske. Og etter lirking og snakking, diskusjon og prøving så fikk jeg tilslutt satt punktum. Antrekket ble bunad, – i alle fall deler av dagen.

Alby og Galleri F 15 på 17. mai

Fotball på plenen på Alby i bunad 17. mai

Det ble en fargerik dag, hvor Petrus fikk spise is, bli med i toget og han gikk faktisk skoene av seg. Så om dere kjenner Askeladden personlig så kan der tipse han om at i Moss ligger en skosåle i størrelse 29. Det vil si at etter barnetog og en fotballkamp så ble antrekket byttet, slik at skoene matchet det han hadde på seg. Petrus er opptatt av slikt. Dermed fikk han en anledning til å ha på både tversoversløyfa og hatten, som han synes er super flott.

Ballong fløy til værs 17. mai

Klær og sko har vært en del av dagen vår i dag, – så en notis til meg selv er at vi skal planlegge klær SAMMEN før den 17.neste år. Da han skal gå hele veien til og gjennom byen så er det lurt med sko hvor sålen holder. Og har du lyst til å vite om dagen har handlet om andre ting enn klær og sko så kan du jo gjerne ta en titt på bildene.

17. mai i Saab er kult

17. mai Saab og henger

 

Håper deres dag har vært god , med eller uten fotballdrakt/ bunad.

å gå av seg skoen på 17. mai

  • og for de som venter på trekningen av Barnevaderen, så kan jeg fortelle at det ble Ragnhild som vant. Hun ønsket seg grå med sebramønster til en gutt hun kjenner. Fint om hun sender meg en mail med størrelse og adresse til
    petrusogpetrine att gmaildottcom.

Petrine


gutta leker 17. mai tog

Da jeg kjørte hjem fra jobb i dag så hadde lokalradioen et innslag om hva man bør tenke på når man skal fotografere barn og andre på 17. mai. Bare ordet fotografering fikk meg til å spisse ørene, – for jeg er jo i et stadie hvor jeg forøker å lære meg noen lure regler for hva man skal gjøre for å få vellykket bilder. Og siden jeg ikke tror at jeg er den eneste som er opptatt av det, så forsøker jeg, fritt etter minnet, å lage en liste over hva man må tenke på

Å leke 17. mai...

 

  1. Rydd bakgrunnen. Det kan være at du irriterer deg over spaden, vannslangen etc når du ser på bildene i ettertid
  2. Ved et oppstilt bilde så kan man også velge en nøytral vegg.
  3. Tenk på sol og skygge når du fotograferer. Det blir ofte skygge eller mysende mennesker om du har sola direkte mor motivet. Det er bedre å få sola bak motivet, – for å hindre skygger i ansiktet. Men, da er det best å overeksponere, for at motivet ikke skal bli for mørkt
  4. Gå nær motivet, – da får du det du ønsker i fokusfyll mest mulig av billedflaten.
  5. Fang øyeblikket, – de beste bildene kan bli når portrettet ikke er opptatt av fotografen.
  6. La barn være naturlige og la være å instruere de alt for masse. Da slipper man kanske at barnet går i vranglås og man kan få naturlige bilder
  7. Få med detaljene, – både i klærne og i det som skjer feks når ballongen flyr til himmel, når isen har havnet på bakken. Etc
  8. Bruk blits i motlysog ved lyset inn fra siden, – den vil myke opp skyggepartier og myke opp kontraster
  9. Husk å ha nok minnekort, oppladet batteri og alt utstyret klart til den store dagen.
  10. knips i vei, ta mange bilder og slett de du ikke er fornøyd

Gutt med 17. mai tversover

Med gjenfortalte ord så ønsker jeg de som har lyst til å  ta bilder lykke til :)

gutt i bunad, rutevest og vadmelsbukse

Petrine

Psst, minner om at jeg gir bort de flotte barnevaderne den 18 mai.. 


Markfiske med bambusstang

Da jeg var liten så var høydepunktet på våren og og om sommeren å dra ut på båttur for å møte andre familier. Mamma hadde laget matpakke og fylt termosene og pappa hadde funnet frem fiskeutstyret. Vi var mye på fisking og spesielt innkommende var det for meg hver gang vi var på fiske hvor mark var bedre agn enn sluk. Mamma hatet nemlig å ta de på  kroken og jeg fikk en mynt for hver gang jeg gjorde det.  Jeg vet ikke om pappa visste om avtalen, men mamma og jeg var enige om at det var en god ordning. Jeg har mange gode minner fra turene, også fordi det var andre barn med og at vi lekte mye i vannet. Men en gang fikk jeg verdens største monster på sluken da jeg skulle se hvordan den beveget seg i vannet. Jeg vet enda ikke hvordan sluken så ut i vannkanten, men jeg har en god erindring av hvordan et gjeddegap kan se ut. Det ser nemlig så skummelt ut at man løper til skogs i skrekk og gjemmer seg bak et tre.

 

FAr og sønn på fisketur Barnevaderen

Far og sønn på fisketur Barnevaderen

Far og sønn på fisketur

Far og sønn på fisketur

 

 

Det er så rart at man gjerne har lyst til å videreføre det man likt som barn til neste generasjon, – og derfor kan du møte på oss med fiskeutstyr og matpakke. Det er hyggelig og avlappende, selv om jeg ikke er den hyppigste til å slenge stangen mer. Men, Petrus liker det veldig godt.

Jeg har fått lov til å gi bort Barnevaderen til en av dere lesere . Hvordan du deltar finner du ut om du går inn på dette innlegget her .

Petrine :)


 

Strand Kolombari Hei, denne dagen har også vært god og varm her i Moss. Jeg valgte å gå ut på den siden av huset som hadde skygge nå i ettermiddag, fordi jeg synes det litt vel varmt på terrassen. Snodig nok så må jeg på en måte tilvennes varmen hvert år, og selv om jeg har vært een uke ute å reist, så føltes det varmere her nå enn jeg opplevde at det var der da. Apropos ferie, jeg slipper den visstnok ikke og i dag kommer enda et innlegg fra den..

Fotograferende gutt

Da vi var på Kreta så var Petrus og jeg på fotosafari, – det vil si at vi tok oss en tur rundt i nærmiljøet med hvert vårt kamera. Vi kom i  kontakt med innbygere og vi fikk sett masse som minsten synes var fasinerende nok. Det var stas å kunne se sitron, lime, appelsin og aprikos vokse på trær,  for å ikke snakke om oliven og druer. Dessuten så tok vi bilder av en del blomster, – for det er masse fine krukker i gater, inngangspartier og rundt om..

Inngangsparti Hellas, Kreta

blomsterkrukker Kreta

blomsterkrukker, Kreta

Pelagonia på vegg

krukker og kar med blomster

Blomster i krukker, Kolombari Kreta

Trapp med blomster på Kreta

katt og blomsterkrukker Hellas

Det var dagens glimt fra vår blomstrende fotoshoot i Kolimbari på Kreta.

Nå skal jeg finne frem 13 og 17. mai klær til minstemann. Det er vel på tide å finne ut om vi har det vi trenger, – for plutselig er dagen her :)

 

Inntil vi høres, – ha gode dager!

Petrine


4 åring med russelue og fløyte på 17 mai

Det nærmer seg den store dagen; – 17. mai- Den dagen som vi kaller for barnas dag, men hva vet vi om denne dagen tro?

gutt med flagg og flyte på 17. mai

  1. Vi feiere 17. mai fordi vi fikk vår egen grunnlov. Den ble underskrevet i 1814.
  2. Det var embetsmenn som utarbeidet Norges grunnlov, – og indirekte så var det handelen med utlandet som førte til egen lov.
  3. Det var 112 representanter for embetsmenn som underskrev loven.
  4. Den danske kronprinsen Christian Fredrik ønsket å bli konge for Norge, noe han ble. Men en kortvarig krig med Sverige førte til at han måtte gå av. Dette ble undertegnet 14. august 1814 i Mossekonvesjonen. Det var svenske kongen Kong Carl som overtok tronen.
  5. Det første 17. mai toget ble arrangert av Henrik Wergeland på Eidsvold.
  6. Det var også Henrik Wergeland som holdt den første 17. mai tale, – det var i 1833.
  7. og det var faktisk han som skrev «Vi er en nasjon vi med»,  som ble en sang som ble knyttet til nasjonaldagen
  8. 17. mai kaller vi barnas dag fordi de da får pynte seg, gå i tog og kose seg med is og pølser.
  9. 17. mai er en travel dag for korpsmusikantene i Norge. Det er over 27000 barn som spiller i korps.
  10. 17. mai er også en travel arbeidsdag for kongefamilien. Da står de på slottsbalkongen å vinker til folket. Det er en gammel tradisjon som har vart i over 100 år.
  11. En del av den norske tradisjonen er å bruke bunad på 17. mai, om man har en.
  12. Russen er en del av bybildet på 17. mai, – og skal egentlig feire 3 års avsluttet skolegang.
  13. Under annen verdenskrig var det forbudt å gå i 17. mai tog. Det var heller ikke lov til å ha på seg klær med flagg på.
  14. i 1830 så ble 17. mai anerkjent som  nasjonal festdag i Norge, etter en anmodning fra Stortinget fremmet til Karl Johan.
  15. De fleste som bor i landet, uansett bakgrunn, er med på å markere dagen
  16. Denne dagen er nordmenn ofte opptatt av været
  17.  Er det på nasjonaldagen vi bruker mest plaster mot gnagsår?

Det var dagens informative :)

Petrine


kirke/kapell Kolimbari

I år har vi faktisk feiret påske for annen gang:

Jeg krøp sammen i stablestolen. Jeg satt på verandaen og utsikten besto av et blå, blått basseng, resturanten og husene som rommet turister på den andre siden av vannet. Jeg satt der med en flaske vann, en lettlest bok og et sovende barn rett innenfor døren. Petrus var langt inne i drømmeland etter en hel dag med lek i vann og på land. Alt var stille og det eneste jeg faktisk hørte var sildring av vann.

Plutselig var det noe som forstyrret lyden av ingenting. Kirkeklokkenen begynte å slå! Deretter ble det spilt gregoriansk musikk over høgtaleren. Jeg ble litt forundret før jeg forsto at det sikkert var fordi grekerne feiret påske. Hele formiddagen så ble det grillet lam på området og under lunsjen, for de som husket å melde seg på, var et gresk underholdning og fokus på festmat fra landet vi ferierte i. Nå kan jeg dessverre ikke fortelle om festmåltidet, , men jeg kan slå i bordet med at jeg vet at påsken er en av de største høytidene i Hellas. Da er butikker stengt og det feires stort.

kapell kirke Kreta

DSC_6339

Jeg liker kirkerom og om ikke den lille vakre hadde ligget under dyna, så hadde jeg nok tatt en tur bort til den lille kirken som er på området. Det hadde vært kjekt å overvære en gudstjejeneste hvor alt lyset er slukket og hvor hele seremonien sendes ut over høgtaleren. Det er slik denne påskegudstjenesten/messa holdes. Rundt midnatt så avsluttes det hele med fyrverkeri og/eller kinaputter. Nå fikk jeg jo hørt det hele da, og av en eller annen grunn så blir jeg rolig av  slik messe/gregoriansk musikk så jeg brukte tiden til å slappe av. Denne påskenattsmessen symboliserer forøvrig Jesu oppstandelse.

DSC_6301

Så i år har vi faktisk vært med på to påskefeiringer. En her hjemme og en i Hellas.
By the way: De har flotte sjokoladeegg der også

Petrine :)

For å ha det på det rene. Denne kirken ligger i Kolimbari, men det er ikke den lille søte som ligger inne på hotellområdet. Jeg får nemlig ikke lastet opp de bildene.

 


Page 1 of 2212345...1020...Last »