06 desember, 2018

Stressfri desember, 10 tips

 

Da er vi her da, – i årets siste måned, desember.
Den måneden som rommer mørke dager, stearinlys i staker og forventninger i bøtter og spann. Det er noen som klarer å være midt i adventstiden og prioritere ting som fører til kos, – og så er det alle vi som henger etter med julegaver, som har har to do lister som er lenger enn evigheten og som kan kjenne på stresset mellom avslutninger, pakkebånd, julekort og et bankkort som går varmt.

Det er sånn det har vært for oss her hjemme, men i år så har jeg andre mål.  Jeg har en plan om å bevare balansen i desember også, – og jeg har satt meg ned noen punkter som jeg skal holde så hellig som jeg kan.


  1. Se på julekalenderen
    helt siden jeg gikk på lærerskolen i forrrige årtusen så har jeg satt meg ned med en kopp kaffe og sett på julekalenderen. Det har vært en liten og planlagt pause hver dag i desember. Det har også vært sånn at jeg ofte har hatt et strikketøy i hendene. For meg er det en god tradisjon, som jeg skal holde på  i år også.
  2. Jeg skal ha nisseverksted med Petrus hvor vi kan skrive julekort og få de unnagjort på en gang. Da får han sendt til sine venner og jeg skrevet til mine
  3. Legg lista lavt. 
    Det trenger ikke være perfekt for å ha det hyggelig. Det viktigste er å gjøre ting som man trives med.
  4. Tenn lys
    Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg trives med at det er lys på trør og lykter utenfor hus og hjem i desember. Jeg har til og med kjøpt en kjeglegran med tanke på at det skal være lys på de i den mørkeste tiden.
    Inne har vi lys i alle staker, – og de tennes hver kveld. Det er mye stemning og ro i et lys som blafrer. Jeg har også noen batterilys som tennes hver dag til samme tid,  – og når de er tent når jeg kommer hjem fra jobb så føler jeg meg ekstra velkommen. Det selv om jeg alltid har en velkomstkomite på på fire bein som tar fire runder, tre danser, to piruetter og på en glad måte ønsker deg velkommen .
  5. Pakk inn alle gavene på en gang. 
    Om du finner frem alle gavene, papiret, tape, pakkelapper, pakkebånd og en stor kopp med gløgg så er det duket for en hyggelig stund som skaper julens magi.
  6. Lag de syv ulike sortene sammen med gode venner. 
    Be inn til en bakekveld, hvor du ber de andre ta med seg en deig. Bak de ut og stek de sammen og plutselig har du flere sorter i kakaboksen.
  7. Gå ut i naturen, ta med gløgg, tenn bål og slapp av. 
    Når jeg er full i kropp og hode av alle ting, så er det et sted hvor jeg finner en god ro. Det er i naturen. Tenkt deg at du tar med deg gjengen, suppe, kakao eller hva du ville spise rundt bålet. La julestress være julestress og ta en pause fra desember.
  8. Lag en plan
    Det å lage en plan skaper oversikt. For meg så er det nødvendig å vite hva jeg skal gjøre. Om jeg ikke er på forkant av det som skal hende så blir jeg lettere utmattet. Så det å ha en plan, dele opp arbeidsoppgavene, gjør dagene roligere og hyggeligere. Så jeg har allerede nå laget en liste over hva jeg skal, hvem som skal ha gaver, hva som skal pakkes, hva som skal bakes og alt det der.  Når denne planen legges så er det viktig å putte inn pauser, noe du gleder deg til også.
  9. Dra ut å se på jula
    Det er så fint i byen min i desember. Det er lys overalt. Jeg liker å ta meg en tur ut for å se på dette, – gjerne en kveld, hvor det ikke yrer overalt av stressede folk.
  10. Sist, men ikke minst: Kok kakao og tenkt gjennom alt du setter pris på med desember 

NYT ADVENTSTIDEN , – har du noen tips til en stressfri adventstid?

og jeg hadde synes det hadde vært hyggelig om du fulgte meg på Instagram og på Facebook :D

Petrine :D

 


05 desember, 2018

Kalender i bøtter og spann,


Jeg har mistet foreldrene mine, og selv om jeg er voksen så savner jeg de.
I denne tiden før jul så tror jeg det er mamma jeg savner aller mest. Hun var en av de mest rause personene jeg kjenner, – og hun brukte tid, krefter og meter med pakkebånd for å glede de hun brø seg om. Det var ikke få. Det var pakker og kort, det var blomster og frimerker og det var desember med stor D:

For meg husker jeg tilbake til adventstiden og på kalendre.
Da jeg var helt liten så fikk jeg en kalender av papir, hvor det var et nytt bilde bak hver luke.
Da jeg var eldre så fikk jeg en annen type.  Det var med stor glede at jeg fant et dyr bak dagens dør. Det var av plast, det hadde en ring på ryggen og det var helt ypperlig å putte på en snor. Jeg fikk et smykke som fikk flere ting etter som dagene gikk i desember. Jeg husker enda hvordan dyrene så ut og hvor stas det var at kjedet ble lengre og lengre,
Først da jeg var ganske voksen så fikk jeg en kalender med en gave hver dag av mamma. Det fikk jeg hvert år helt til hun ikke fantes her hos meg mer.

Det skrives masse om for mye gaver, for utakknemlige barn og det skrives om handelsstandens gevinst, men for meg er kalender en viktig del av tradisjonen. Kalenderen er en av de tingene jeg savner fra adventstiden. Ikke fordi jeg husker hva det var i de, men fordi da jeg var helt liten så var vi sammen da jeg åpnet den og delte spenningen om hvilken tegning som var bak den lille pappluka. Etter hvert så fikk jeg hjelp til å tre plastikkfigurene på adventsnora mi og da jeg var stor så brukte mamma tid på å pakke inn små ting som jeg kunne glede meg over. Det kunne vøre en julekule, en kjeks, en twist eller noe annet småtteri, men det var laget til meg, Og hver dag før jeg skulle se julekalenderen på Barne . Tv så åpnet jeg den. Det er minner fra mamma og desember som er det gode å ta med videre.

Derfor har Petrus kalendere i bøtter og spann.
Han får besøk av Nisse Nils hver morgen. Vi ser en av julekalenderne på Tv sammen, – og før vi setter oss ned så får han åpne en pakke. Tidligere har det vært en bokstavkjeks daglig, men i år er det litt andre ting å finne innefor papiret. Dessuten vet jeg ikke om jeg har tatt vann over hodet når jeg har kjøpt boken Snøsøsteren. Jeg har tenkt til å la det være en påbudt lesesstund for hele familien her.

Og, som Petrus sa da han så boka.» Det er lurt at du har kjøpt den boka mamma. Vi har hatt besøk av en bibliotekar på skolen. Hun fortalte at denne var trist, fin og god til å lese sammen med familen sin. Den handlet om en som hadde bursdag på julaften. Søsteren hans døde av kreft. Gutten ble kjent med en jente som elsket julen!»
Det er utgangspunktet for vår felles adventstund i desember.

( Vi har kommet i gang med lesingen og vi koser oss alle sammen, Den er vakker, kan jeg si deg  )

For uansett hvordan det er og ikke er, så er det nå vi skaper julemagien og ikke minst minner for være små. Det er veldig viktig for meg, kjenner jeg. Fordi det er minnene jeg husker tilbake på når jeg tenker på og savner foreldrene mine. Disse siste dagene i året.

( Vi har en kalender fra hockeyklubben også, men det er vi vel programforpliktet til?)

Kalendere, – hvordan løser du det ?

Petrine :D

 

 


Er Nisse Nils tilbake? 

Han løp ned trappen og inn på kjøkkenet.
Han fortet seg bort til kjøkkenbenken.
Øynene strålte og kroppen hoppet opp og ned.

I går hadde det nemlig kommet en dør på flisene. Opp til den så stod det en stige og ved siden av stigen sto det et par ski. Det var skispor over kjøkkenbenken. Dette var et kjent syn for Petrus.  Det var nettopp her Nisse Nils bodde i fjor. Det var ut fra denne døra han kom den 1. desember og brukte dagene fram til jul til å gjøre hyss. Til stor glede for og til tider stor jubel fra minstemann. Døra og et håp om å se igjen sin venn fra i fjor fikk gutten til å sitre av spenning.

Nisse Nils var ikke på plass i går.
Derfor var spenningen og farten var stor da minsten løp ned trappen for å se om han ankommet i dag. Det er jo i dag det er 1. desember. Akkurat i dag !!
Det er i dag vi skal åpne kalender til barne Tv, da vi skal lese et kapittel av Snøsøsteren og i dag han hadde et håp om at Nissen kom tilbake.

Men, skuffelsen ble stor.
Det var ingen Nils som satt foran døra.
Det var ingen Nils som hadde gjort noe morsomt i dag, det var ingen Nils noen steder. Det ble litt sorg i valsen. Det var vel bare å sette seg til bords, spise frokost og komme seg ut i dagen uten å ta gjensyn med sin gode venn?

Ved frokostbordet, på plassen til Petrus, lå en pakke. I pakka lå et brev og under brevet lå det en liten, fyr med rød lue. Vår venn fra i fjor, Nisse Nils. Gleden var stor, forventningene til resten av desember er intakt og vi er klare for å oppdage nye ting som Nils finner på.

Innta plassene, ferdig, gå, – det er advent og vi teller ned.
Velkommen, desember!

Petrine :D


01 desember, 2018

Nå vet vi hvor julenissen bor

Nå vet vi hvor julenissen bor!

Vi besøkte han her om dagen!
Han fortalte at han, nissemor, alle alvene og reinsdyrene tidligere hadde bodd på nordpolen. Men på grunn av matmangel så måtte han flytte. Det var et eneste valg med tanke på himmelretning, –  og det var rett sørover.

Nissefar loset hele flokken til Finland. De fant et sted hvor det var lett å finne både mat og bolig . Ikke minst for reinsdyrene, som her kan finne lav og annen mat under sneen.

 

De slo deg seg ned på dette stedet full av magiske grantrær, Kosi, og etablerte både nisseverksted og inngikk samarbeid med andre. Det at man kunne spille på lag med andre i nissefamilien, samt med fabrikker om julegaver var et stort pluss. Nissefamilien, Sony Nintendo og andre varemerker er bare et tastetrykk unna.

Det var hyggelig å komme på besøk til selveste Nissefar. Han fikk oss til å føle oss velkommen og han vartet oss opp. Han serverte både fortellingen om hvorfor de slo seg ned i Finland og ga oss pepperkaker, sjokolade og gløgg. Dessuten så lærte han oss en ny sang. Den het Joulupukki og du finner den nederst i blogginnlegget.

Nissen viser hvordan han kom flyttende til Finland

 

Før vi dro avgårde til landet i øst, så tegnet Petrus en tegning. Den var til nissen og den illustrerte et reinsdyr meg rød nese. Han ønsket seg nemlig så veldig et.  Tegningen ble overlevert og nissen overrasket med gave. Dere kan gjette hva som var på innsiden av papiret!!

Nissen vinker oss avgårde

Ja, det var et reinsdyr med rød nese.

Det er en superglad gutt som har en Rudolf med seg i senga hver kveld.

Nissen oppfyller ønsker !

Petrine

Fotnote :

Her kommer nemlig dagens konflikt:
Jeg er norsk.
Jeg har besøkt Nissens postkontor i Drøbak, men jeg så Nissefar med egne øyne her i Finland!
Derfor er både Petrus og jeg overbevist om at Nissefar bor i Finland, men at han har familie i mange land. også i Norge <3

Dette er skrevet etter at vi var i Finland på #Reimakidventure. Evig takknemlige <3

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


 

Hei,
jeg har begynt å glede meg til jul. Det kan henge sammen med at jeg har startet et pakkemaraton. Jeg har en plan om å bli ferdig med alle gavene i november, slik at jeg kan bruke desember til å gjøre mer hyggelige ting enn å gå på kjøpesenter og andre travle aktiviteter som jeg synes er lite morsomt. Jeg har faktisk kommet ganske godt i gang med å handle gaver, men kan ikke skryte av at jeg er ferdig.                    

Desember kommer med mange gode stunder og julen har noen tradisjoner som jeg setter pris på. Jeg gleder meg alltid til 1. advent, – da kommer nemlig nisseservicet frem. Jeg fikk nisseservise av foreldrene mine da jeg var yngre og det er kos å bare bruke det i desember. Det er med på å skape julestemning i huset. Jul er, mer enn noe annet, tradisjoner for meg.

Jeg har ei venninne som er fru jul, og jeg elsker å gå på besøk til henne. Der er det jul i hver krok. Alt er timet og tilrettelagt, som Egon Olsen ville ha sagt. Det er lite som minner om den jula vi har her hjemme, hvor pynten er fra alle prestegjeld og er preget av barnehender og halvfabrikat fra skole eller barnehage. For i det vakre julehjemmet så er alt matchene, detaljene er mange og det er fryd å være på besøk. Jeg blir ikke lei av å være der midt i julen, – og kose meg med den. Det  på en annen måte enn den jula vi har her hjemme, som er sjarmerende på en helt annen måte. Så ved å gå på besøk og kose seg her hjemme så får jeg julen på en måte i pose og sekk

Apropo sekk, – nissen har pleid å komme på besøk med sekken sin. Vi er enige om at det egentlig er nissens hjelper, for den selveste julenissen har jo vi truffet i Finland, og der hørte vi at han samarbeidet med mange firmaer rundt om i verden. Dessuten sa han at han trengte hjelp for å få gavene delt ut. Det er en tradisjon som er hyggelig. Selv om Petrus vet at den nissen hjemme er fake, som han sier nå, så er det spennende at mannen med det hvite skjegget kommer på besøk.

Før den tid skal juletreet opp, det skal settes ut lys på busker og trær, det skal bakes og vi skal på ulike sett skape forventning, glede og tradisjoner for minstemann. Noe vi også skal gjøre ved at vi får besøk av Nisse Nils hver dag i adventstiden. Han kommer med gleder og streker, til stor glede for han som snakker om fjorårets hyss enda. 

 

I år gleder jeg meg til at vi skal til fjells i julen også. Det skal bli stas, – og vi håper på fine skiturer og gode avslappende timer på hytta. Det er en fin måte å avslutte dette året på, – og være mest mulig ute i naturen.

Vi får ønske oss en hvit jul :D

Har du forventninger til desember

Petrus :D


14 november, 2018

Novembertåka og dagen i dag

Da jeg tittet ut i morges så kunne jeg ikke se ned til vannet. Husene, trærne, biler og alt annet var pakket inn i et hav av tåke. Den lå tett pakket og jeg må ærlig innrømme at jeg mest av alt hadde lyst til å pakke dyne godt rundt meg. Jeg hadde liten lyst til å dra ut i den beksvarte verden på vei til jobb. Reisen i seg selv kan på slik dager bli fylt av spenning fordi det som troll av eske kan sprette frem mennesker med mørke klær, propper i øra og helt uten refleks. Jeg lurer helt oppriktig på om mennesker over en viss alder tror at de er selvlysende. De minste er ofte godt merket med brikker og bånd som viser at de finnes der i mørket et sted. en digresjon til dette er at jeg synes det er flott at det han dukket opp mange plagg og artikler med reflekseffekt. Genialt, spør du meg

Da jeg kom til jobb så lå det en sms på telefonen min, med en melding som fortalte at jeg måtte lukke en dør. Paradoksalt så har jeg sagt til en av de jeg bryr meg om i det siste, at når en dør lukkes så kan man se seg om enda en gang. Den neste gangen så vil man se mulighetene. Men, jeg måtte som sagt lukke den døra, – noe som i første omgang kjentes sårt, men nå i kveld så har jeg sett mulighetene det gir. De er faktisk enda bedre enn det jeg avslutter. Er det ikke rart, at ting oftest ordner seg til det beste?

I kveld så sitter jeg med litt sosiale medier. Jeg er med i et 100 dagers prosjekt hvor vi får en utfordring hver dag, og i løpet av 100 dager skal vi løfte oss selv. Jeg har til nå rukket å tenke mange tanker, – for slike oppgaver gjør noe med deg, – laget små planer, men mest av alt klart å gjennomføre yoga hver dag. For meg er det en glede og en flott måte å avslutte dagen på. Og av alle ting så er det spesielt deilig å stå litt på hodet.  For å få til den posisjonen så må jeg bare bestemme meg for at jeg skal klare å stå. Jeg kan ikke nøle, for da faller jeg. Det er på samme måte som isbad, – man må bare gå ut og legge på svøm. Det er dit jeg har som mål å komme i forhold til en drøm jeg har båret på i mange år.  Klarer jeg det så skal jeg jammen fortelle dere om det.

Samtidig som jeg har vært med på 100 dagers prosjektet, så har jeg vært med i en gruppe på Instagram, hvis mål det er å vokse der. For meg så handler det om å få fotografert og delt bilder, men jeg trenger tilbakemelding på hva som fungerer og ikke fungerer. Derfor hadde jeg blitt kjempeglad om du hadde tatt turen innom kontoen og gi meg noen kommentarer. Om du har mulghet tilå hjelpe meg å nå ut til flere så hadde jeg blitt superglad. Instagramkontoen min finner du under denne setningen her. 

Jeg håper at novemberdagene steller pent med deg, og at vi sees snart igjen :D

Petrine :D

 


Hei,

det er den tiden av året hvor julekalendre og desemberaktiviteter er på full fart frem fra glemselen og inn i bevisstheten til alle. Enten i form av tanker og planlegging eller i form av bombadering fra handelstand. I år er det en gave hver dag på Petrus sin kalender, mens det som jeg tror vil slå best an er at Nisse Nils kommer tilbake.

I fjor ankom Nisse Nils helt uventet. Han hadde flyttet inn natten til 1. desember og de 24. lå det igjen et avskjedsbrev fra han. Da hadde han forsvunnet for å hjelpe selveste Nissen med å dele ut pakker. Men, før det så rakk han å gjøre mange små og store hyss. Til stor jubel og spenning for den yngre garde og han skapte glede hos oss store. Det å starte dagen med en gutt som knakk sammen i latter av merkelige påfunn var en bonus i seg selv.

Det finne med at Nisse Nils kom er at man har fokus på den gamle myten om nissen. Den gamle fjøsnissen kunne nemlig vøre til nytte og hjelpe til med gård og dyr, men han kunne også være lunefull. Da kunne han gjøre ulike rampestreker, – både de som var morsomme og de som var mer preget av ugang. Men, hva kan den selveste nissen finne på, tro? Jeg husker ikke alt vi hadde, men ramser opp forslag her

  1. Han fylte sjokolademelk i melkekartongen
  2. Han stjal godteri og pyntet juletreet med det
  3. Han knøt sammen alle klærne som Petrus skulle ha på seg dagen etter
  4. Han stjal pepperkakedeig og forsøkte å bake. Det var mel over alt
  5. Tegnet Minions på frukten
  6. Prøvde å kle på seg klærne til Petrus. Det var truser over alt.
  7. Gikk på ski over kjøkkenbenken. I mel
  8. Fiske i vasken
  9. Nissen skrev en ønskeliste og hadde lagt en klar slik at Petrus kunne skrive
  10. Tegnet ansikt på alle dorullene
  11. Stengt seg inne i et glass
  12. Badet i marshmellows
  13. Lage paradis med tape på gulvet
  14. Lå på hodet nede i godteriposen, – og det var bare noe få godteri igjen
  15. Åpnet alle lukene i kalenderen til pappa
  16. Legge frem en julefilm og en pose popcorn og et hint om at det blir filmkveld
  17. Knyte sammen skoene, – eller å lage tog med de.
  18. Sette kjøkkenstoler i sofaen
  19. Skrive en beskjed med godteri, tannkrem, kremost eller lignende
  20. Pakke inn klærne som barnet skal ha på seg den dagen
  21. Steke godteriegg
  22. Spise godteri og ha sjokolade over hele fjeset
  23. Bytte ut egg i eggekartongen med kinderegg
  24. Grille mashmellows over et batteridrevet telys
  25. Prøve å ta godteri i godteskåla men bli fanget i den
  26. Bytte ut lys i staken med godteri eller gulrøtter
  27. Fylle badekaret meæsjd ballonger
  28. Klippe av busten på tannbørsten
  29. Tegne ansikt på egg i eggekartongen
  30. Pakke inn bestikket i skuffen
  31. Spille PlayStation
  32. Tegne snømenn på speilet på badet med barberskum
  33. Lage snømann av tre doruller
  34. Tømme kakeboksen
  35. Lage tårn av glass eller kopper
  36. Lage snøballkrig på kjøkkenbenken. Lage borg av marshmellows, la små marsmellows være snøballer og sett opp kosedyr på hver sin side av borgen
  37. Sitte på kanten av vasken og gå på do. Små sjokoladekuler kan være bærsj
  38. Sekkeløp blant kosedyrene. Putt alle opp i papirposer og la de «hoppe» bortover kjøkkengulvet
  39. Bytt ut tannpastatuben med skinkeosttuben
  40. Spille bowling
  41. Reparere en lekebil. Heis den opp på noe , legg nissen under og litt verktøy ved siden
  42. Pynte seg til Lucia
  43. Pynte pepperkakehuset, eller slå det i stykker
  44. Lakke negler på barnet og sett neglakken der nissen er
  45. Ta bilde av seg selv og legge seg som bakgrunn på telefon eller ipad
  46. Lage popcorn og ligger enten i posen i microen eller sitter i kjelen  på ovnen, – og det flyter av popcorn
  47. stenge døra med tape eller bånd
  48. Kle  på klærne til barnet på dukkene, kosedyrene eller lignende.
  49. Pakke inn Tv- en
  50. Pakke inn do – en
  51. Bytte ut maten i matboksen med bolle, bare frukt, brød med nugatti eller noe som er helt uvanlig
  52. Sitte i kjøleskapet , med en tusj og eggene er fulle av ansikt
  53. Tannbørsten frosset fast i et vannglass
  54. Elf har blitt frosset fast i en isklump
  55. Sette øyne på bilder, slike kjøpe øyne, som henger oppe og står fremme.
  56. Nissen tar selfie med barna når de sover
  57. Bytte ut havregryn med popcorn
  58. Tape opp tripp, trapp tresko på kjøkkenbenken og legge frem pakkesløyfer til å spille med
  59. Lage iglo av marshmellows og sette nissen og et lysslynge i den
  60. Nissen blir lukket inn i vaskemaskinen, – festet i glasset

Jeg har enda ikke laget planen for hva Nisse Nils skal gjøre av hyss hos oss i desember, så om du har noen tips så blir jeg glad om du deler det i kommentarfeltet her eller på facebooksiden. Jeg tipser dere om å lage en plan før desember kommer , slik at du letter arbeidet for deg selv og har det du trenger i hus :D

 

Ha en glad innspurt mot adventstiden :D

Petrine :D


20 oktober, 2018

Da alt gikk på tverke

 

Det er dager hvor du kommer litt ut på dagen og konkluderer med at du burde ha startet med det andre benet ut av sengen. først Når jeg tenker meg om så lemper jeg begge bena ut samtidig, men, uansett,  i dag tror jeg at jeg ikke har vært koblet på de gode krefter eller andre ting som får det til å bli stang inn.

Jeg våkent tidlig, – og hadde uendelig med tid der jeg startet dagen klokken 0500. Hunden ble luftet, og hva som skjedde så har jeg ikke oversikt over. Jeg fant nemlig meg selv sovende klokken 0700.

Petrus kom seg ut av sengen og inn i klærne.
I det vi skulle gå så kom jeg på at jeg på ingen måte hadde tatt noen grep for at minstemann skulle få litt mat på skolen. I rask fart så havnet to brødskiver, agurk og paprika i en boks. Boksen havnet i sekken og vi kom oss avgårde.

so far so good!

Midt i denne idyllen, så kom jeg på at det var et utmerket tidspunkt å stikke ut i solen med kamera for å fange høsten og ikke minst for å filme en snutt av meg selv. Jeg er med i et 100 dagers prosjekt og der fikk vi oppgave å lage en liten film om oss selv. Det har jeg ikke noe lyst til, men jeg ser jo betydningen av det; Å bryte grenser får oss til å vokse!

Jeg dro først til et flott sted med fine farger og godt lys. Det jeg hadde glemt var at det var byggevirksomhet i nærheten. Om jeg ikke ville ha lyden av spikerpistoler og sag så burde jeg dra et annet sted. Jeg bestemte meg for å dra videre.

Jeg tok alt inn i bilen igjen, og dro avgårde.

Fant et sted hvor fargene var magiske!  Et sted som kunne gi meg illustrasjoner av denne høsten. Alt lå godt til rette for å kunne forevige flott høst, og det ikke  hadde vært for at minnekortet var fult. Helt fult. Det var faktisk ikke mulig å putte inn et eneste fotografi til.

Note myself: Last over bilder til en ekstrern harddisk !

Da jeg ikke kunne fotografere så ble det plutselig tid til det jeg gruet mest for, filming av meg selv. Jeg festet telefonen på selvfiestangen, ja den er et godt hjelpemiddel, men den ikke er tom for strøm. Jeg fant ut at jeg kunne bruke den til filming  Jeg rakk å få en liten snutt før jeg oppdaget at det bare var 3 % strøm på telefonen.

Så neste gang jeg skal ut å fotografere så skal jeg ha fulle batteri og tomme minnekort, det skal jeg love deg :D

I allefall meg selv :D

Har du noen dager hvor du ser at du burde ha planlagt litt bedre, eller var dette Murphy`s law ? :D

Ha en god lørdag!

Petrine :D


Jeg spratt opp av senga, tok noen yoga øvelser, dusjet og sjekket klokka. Den var ikke 0600. Nå kan dere tro at dette bare er tull, men jeg var klar for dagen tidlig i dag, og hvilken dag.

Jeg dro avgårde til vanlig tid, – og det var også det eneste som var vanlig.
Alt annet var magisk:
Bladene på trærne var grønne, oransje, brune, rød og grønne. Himmelen var mørkeblå, nær opptil svart, og dyp rosa. Den lysrøde fargen bredte seg bortover perlemorskyene og gjorde morgenlyset vakkert.

 

Det var veldig pent.

Veldig pent.

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men i enkelte situasjoner så slår «snill pike syndromet» inn. Det kobler til knappen for beslutningsvegring. Jeg satt i nesten tre mil og tenkte at jeg burde stoppe. Jeg mente at jeg måtte nyte noen øyeblikk i den magiske morgenen og gjerne forsøke å feste noe av det til minnebrikka. Den samme tanken dukket opp igjen og igjen. Den hadde limt seg fast på samme måte som en sang som klister seg fast til harddisken: Du vet, den du ikke blir kvitt. Den dukket opp og sa at jeg måtte stoppe opp og nyte morgenen.

 

Da jeg nesten var på jobb så snudde jeg. Bilen ble kjørt langs noen jorder, jeg gikk ut og tittet på det som var igjen av farget himmel og tåke. Den beste starten av alle.

Jeg kom til jobben, dog for sent, men lykkelig over at jeg hadde tatt meg tiden.

Du tror kanskje at det er slutt nå, men neida , også på veien hjemover så snudde jeg bilen. Da for å ta innover meg litt natur. Først observerte jeg to elg og deretter tre rådyr. Ikke så uvanlig, akkurat det, men det er sjelden jeg tar tiden til å nyte øyeblikket og stoppe opp for å ta en pause i det vakre.

Det er anbefalingsverdig!

Det var små glimt fra min fredag, – jeg håper også du har hatt øyeblikk fulle av magi <3

Petrine


 

Dette innlegget er gammelt og lå på den gamle plattformen min, – og jeg synes egentlig at årets tittel på Tv – aksjonen passer sånn indirekte til dette temaet også :

MINDRE ALENE SAMMEN!

Jeg hadde en gang en tanke om at jeg hver torsdag skulle komme med et tema, en problemstilling eller noe som er rettet mot barn eller foreldrerollen, som et torsdagstema. Jeg forsøker igjen, – og dagens tema er knyttet til at jeg møter på atferd som kan være vanskelig å forstå eller å hanskes med. Av alle ting så fikk temaet faktisk næring da jeg så filmen: » Karsten og Petra» med det mål å lage oppgaver til undervisning Jeg ble opptatt av den venninnen til Petra som ikke fikk delta i leken da Karsten begynte i barnehagen. Hun var en grei jente, men gjemte unna Petra sin sekk under en tur til brannstasjonen…

Gjennom mange års arbeid med barn og unge så har jeg erfart at det finnes mange som strever med å få til eller som blir utelukket fra samspill med de andre. Det vil si at barnet kan streve med ferdigheter som trengs for å bli sosialt deltakende i samhandlingen eller at de møter på andre som strever med det samme. Det vil si at de møter på mobbere eller andre som eksluderer dem. Jeg tror nemlig at det i tillegg til arv og personlighet også kan handle om tilfeldigheter om et barn får bli med eller ikke.
Sørgelig nok!

Reaksjonen til de som ikke får bli med er ikke ensartet. Noen blir stille, innesluttede og får vondter, andre finner seg andre å være sammen med og noen blir utaggerdende. Den sistnevnte gruppen er den som kan få tilnavnet «Værstingene!».
Stigmatisert og plassert!

Da jeg var barn så hatet jeg at noen andre fortalte meg hvordan jeg var, – jeg liker det ikke i dag heller.
Det er lettere å forholde seg til tilbakemldinger som beskriver egenskaper og hendelser enn å bli definert av en som ikke sitter inne i mine følelser og tanker. Og med det som utgangspunkt for tanekrekken så kan jeg bare stille meg undrende til hvordan det er å møte verden for denne «VÆRSTINGEN!».

Dere vet det barnet som slår, ødelegger lek, banner, sparker og som er tydelig i miljøet det omgås. En tydelighet som understreker og forsterker vanskene det har med de sosiale spillereglene.
Når jeg kan bli usikker av at det blir stillhet i det jeg kommer inn i et rom, om to sender hverandre et blikk midt i noe annet eller ved at jeg oppfatter latter som jeg ikke forstår utspringet til, så lurer jeg på hvordan det kan være for et lite menneske å møte voksne og barn som har definert hvem det er. Jeg tror nemlig det kommer til uttrykk i hvordan vi møter det, kroppen har sitt eget språk i tillegg til ordene vi sier. Plutselig kan det være vi som understreker eller underbygger handlingene til barnet. Det betyr ikke økt mestring eller selvbilde, dessverre.

Jeg lurer på hvordan det å være forelder til det barnet som tydelig preger miljøet med sitt nærvær, dog ikke alltid med handlinger som oppleves positivt av alle de andre i nærheten.
Jeg sier ikke her at jeg ikke bryr meg om barna som blir utsatt for støy, ufin atferd og ødelagt lek eller skoledag, men denne gangen så prøver jeg å tenke på de som kanskje aldri får en positiv tilbakemelding på barnet sitt eller på hvem de er.

Jeg blir glad når jeg ser at barnet mitt trives sammen med andre barn, når barnehagepersonalet eller andre kommer med morsomheter eller opplevelser de har hatt sammen vår lille pode, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det om jeg fant han alene eller i en konflikt oftest når jeg hentet han.
Jeg kan bare tenke meg inn i smerten. Vi vil jo at barna våre skal ha det godt, ha venner og trives.
Med en utaggerende atferd så kan det være vanskelig å komme i mål.

Målsetningen med dette innlegget er ikke at vi skal putter fingrene i ørene og hendene foran øya med hensyn til «Værstingens» atferd, men jeg vil at vi som voksne skal tenker over hva vi formidler av ord, av handlng ( Det kan være dette barnet som ikke blir bedt i bursdag) og hvordan vi møter egne barn som naturlig nok er oppgitt over at miljøet blir preget av forstyrrende atferd.
Jeg vil at dere tar bort merkelappen dere har på dette barnet som famler rundt i blinde og at dere hilser på det når dere møter det med et enkelt lite : «Hei!»
Gjør det samme med foreldrene også.
To små ting, som kan bety så mye …

Jeg snakket med en narkoman en gang. Han hadde vært i butikken og når han kom ut så var han jublende glad for at kassadama hadde smilt, sagt hei og ønsket han en god dag. Han var så glad at han gråt. Jeg tror ikke jenta i kassa var klar over hvilken glede hun spredte, men hun fikk i alle fall en ung mann til å føle seg som en del av, i stedet for å føle seg utstøtt av, hverdagslivet.
For en liten stund!

Jeg vet at det kan være vanskelig å hanskes med utaggerende atferd.
Jeg har mer enn en gang vært oppgitt og fortvilet over at jeg ikke til enhver tid har klart å ivareta alle barna i barnegruppen fordi jeg ikke kunne overse eller hjelpe det barnet som er utaggerende.
En gang i jobb så følte jeg at jeg hadde forsøkt alt og oppgitt sa jeg til barnet det gjaldt:
» Jeg vet ikke hvordan vi skal løse det her! Det er ikke så lurt å stikke av, å slå eller å rive ned hytta de andre har bygd, hvordan synes du vi skal løse det? »
«Gi meg klistremerker når jeg er grei» sa det lille barnet!
Det har jeg ledd mye av i ettertid, – og jeg kan fortelle at klistremerker nok ikke hjalp, men barnet hadde et viktig poeng. Det ville bli sett for det som var bra, og ikke bare når det lagde av kaos.
Det hører med til historien at jeg husker dette barnet som morsomt.
Også dette barnet var noe mer enn den mest synlige atferden,
og de fleste med det….

Petrine


Page 1 of 6012345...102030...Last »