Nå for tiden så har vi ikke tid?

For noen år siden så var jeg i Asia på backpackertur,
– og det jeg lærte ganske raskt var at tiden her og tiden der var to ulike begrep.

Da vi bestilte en frokost, så satt vi utålmodige å ventet de første dagene. Vi så på klokka, så etter de som kom med maten og hadde en diskusjon på hvor lang tid man kunne bruke på å helle omm en skål med Corn Flakses.

Etter hvert så lærte vi at det var lurt å ta med en god bok, dagboken, spillkort eller bare lene oss tilbake og nyte. Vi lærte å sette pris på at tiden gikk sakte og at vi hadde en god pause ved hvert måltid og at de vi møtte rundt om hadde tid til å være tilstede. Vi satt på tiden.

Jeg har tenkt på dette mye i det siste, så ofte at jeg har vurdert å flytte langt avsted. Jeg vet at vi alltid er et barn av tiden, men jeg synes begrepet har flydd ut av alle sine trinser.

Man har ikke tid til noen ting lenger..
– ikke til å telle til tre mellom hver bil på E6, ei heller å se at man har bilen bak oss i speilet før vi legger oss inn når vi kjører forbi på samme sted.
– ikke til å se seg til siden når man skal over til den andre siden av gata, ei heller å gå av sykkelen å gå over fotgjerngerfeltet når vi skal krysse veien.
– ikke til å la andre gå foran i køen
– ikke til å gå til butikken. Det er da så mye raskere å kjøre, dessuten er det så tungt å bære
– ikke til å spare til det vi ønsker oss. Derfor har vi kredittkort og Luksusfellen
– ikke tid til å la oss vente på at julenissen kommer først på julaften. De dukker opp i butikker i august og på kjøpesenter og i barnehage lenge før han skal komme i de tusen hjem.
– ikke tid til å vente på at våren kommer, når vi endelig har en vinter som kan brukes til vinteraktiviteter
– ikke tid til å nyte stadiet barn er på. Jeg har tre millioner hørt, bare han kan gå, sykle, begynner på skolen, kan sykel etc….
– ikke tid til barna, – i barnehager er det pengene og kvalitet som rår. Det betyr færre voksne tilstede sammen med barna.
– ikke tid til å nyte hverdagene, det er så mange som går å venter på ferien…
– ikke tid til å logge av, men det er hele tiden noe på facebook, instagram, snapchat som er viktigere enn den su er sammen med akkurat nå..

Er noe av det jeg ramser opp, tegn i tiden?

Uansett, enig eller ikke:

Kjære dere, – la oss nyte øyeblikket og være stede i nuet.
Det er mer verdifult enn å bruke det til å tenke på hvor fint det blir da vi kommer dit…

Tidsforvirret Petrine

 

 


«Livet er et resultat av de valg man tar»; hørte jeg en gang. Jeg har tenkt på det og for meg er det en sannhet med modifikasjoner. Sannheten er at jeg til tider har «Bare» blitt med på ting uten at jeg har tatt et aktivt valg til om jeg hadde lyst eller ikke. Men, rundt de store tingene i livet har jeg tatt bevisste valg. Noen ganger så kan være litt i tvil, og i dag skal jeg dele fem ting med dere. 5 ting som jeg er glad for at jeg sa JA til.

  1. Å reise med ei venninne rundt i sørøst Asia. Det var påskeferie og vi satt ute i snøhaugen med hvert vårt ukeblad. I en reportasje i Det Nye så var det vist til en som reiste rundt og hun skisserte hvordan hun hadde ordnet seg økonomisk. Der var spiren sådd og før vi reiste ned fra hytta så var avgjørelsen tatt. VI skulle ut å reise og etter litt organisering, som å få permisjon fra jobb etc så var vi på reise. Det var en deilig tid, vi hadde det fint og etter den tid så har vi reist mye mer.
  2. Å bli mamma i godt voksen alder. Når man er opp i årene og gravid så er det mange ting som farer gjennom hodet. For meg så handlet det meste om helse. Jeg tenkte på hva om jeg faller fra, hva om jeg ikke orker å følge han opp etc, men kom til at det er ingen som har garanti for resten av livet. Akkurat den gutten er det vakreste jeg vet og jeg synes jeg er superheldig som får mulighet til å følge med på livet hans.
  3. Å bli med på rafting. Det er e noen rå siden, da en kamerat spurte om jeg ville bli med på rafting. Jeg må si at jeg var litt engstelig fordi jeg var redd for strykene. Jeg ble med og det var jo akkurat strykene som ga opplevelsene fartfylt preg. Jeg likte det, godt!
  4. Å stille opp for foreldrene mine ved å kjøre, handle med og for dem, besøke de og hjelpe de på andre måter. Den tiden kommer ikke tilbake og nå som jeg ikke har de mer, så er det godt å tenke tilbake på.
  5. Å jobbe med mennekser i stedet for å bli revisor. Jeg kan ikke fortelle dere hvorfor jeg ikek ville trivdes med å bli revisor, for det kunne det absolutt tenkes at jeg kunne, men jeg vet med sikkerhet at jeg har hatt levende, morsomme, slitsomme og allsidige dager i jobben hvor jeg har møtt mennesker hver eneste dag. De har gitt meg mye og jeg håper at jeg har gjort noe fint for noen av de som har krysset min vei.

Akkurat nå skal jeg lene meg tilbake og tenke på fem ting som jeg kan glede meg til. HA en glad dag, – med eller uten liste over hva du er glad for at du sa JA til . Om du har en så hadde det vært hyggelig om du delte den her. Enten som en link til et blogginnlegg, eller  i kommentarfeltet.

Nyt dagen, det kan være at du kan glede deg over den senere også

Petrine :D


17. mai så spilles det marsj og fanfarer gjennom det ganske land. Det marsjeres i gater og spilles ved gamlehjem. Det er innmarsjer og nasjonalsanger. Det er mange musikanter som kler på seg uniformen, eller som pakker frem instrumentet, for å skape stemning i løpet av nasjonaldagen vår.

Jeg er de evig takknemlig!

Det er sikkert ikke mange av dere som vet det, men jeg har spilt i korp. Gjennom barndom og ungdom så var jeg en av de som gikk kilometer etter kilometer på 17. mai for å skape stemning, som lagde fanfare på Moss verft når båter skulle sjøsettes eller døpes og som var delaktig i runder på Melløs stadion under pauser i fotballkamper. Jeg spilte også i pausen for Djurgården, i gatene i Salzburg og på Rhinen. Det er et mikrostort knippe av opplevelser vi hadde etter å ha øvd gjennom hele vinteren. Vi var et stor korps og var vel omtrent 150 spillende medlemmer. Vi var en gjeng, vi var et team og vi var et korps. Vi var Jeløy skolekorps.

Hos meg så sitter korpsmusikken i blodet, – og på 17. mai så rykker det i marsjfoten. Jeg blir glad av stemningen som korpsmusikken skaper, men litt lei meg når jeg ser hvor få som spiler. Jeg vet ikke hva som har skjedd på veien, men interessen for korpsmusikk har synket i byen min. Når jeg ser på størrelsen på korpsene, så tror jeg at om vi slår sammen alle sammen, så blir de på størrelse på et av de vi hadde da «musikken» var en del av min hverdag. Den kraften som vi hadde når vi kom gjennom gatene har nok blitt svakere, men innsatsen fra de som spiller har ikke blitt mindre.

I dag, 18. mai, er det jeg som spiller en fanfare for alle de ildsjeler som holder  liv i korpsmusikken i Norge, for alle de musikanter son øver gjennom året og for alle de korps som får blodet til boble på 17. mai.

Gi meg et barnetog og korpsmusikk og jeg kan fortelle at jeg blir rørt!

Tusen takk!

– for musikk og stemning!

Petrine

( og kjenner du noen gryende musikanter så er det sikkert t korps i din nærhet som ønsker flere medlemmer )


 

Det var en trøtt gutt som gikk avgårde til skolen i morges. Langhelgen er over, – og dermed også muligheten til å sove lenge. I går våknet han først etter klokken ni, – og da oppleves det som brutalt å bli vekket tidlig for å bli dratt ut i hverdagen og sendes ut på skoleveien.

Det som var et lite høydepunkt i dag morges var at kleskoden var sommer, – noe som innebar en shorts, en t – skjorte og en hettegenser. Dessuten så puttet han en regnjakke i sekken i fare for at gårsdagens regnvær skulle komme i reprise. Jeg tenker at den er preventiv i seg selv, -og han var fornøyd med å være forberedt.

I det han trippet lett på skolevei, så konstanterte jeg at helgen var over. Den helgen som vi også hadde brukt til å forberede 17. mai. Petrus har vandret innendørs med de nesten ubrukte joggeskoene. De som enda ikke bærer preg av fotballsparking, sykling og klatring. De som enda ikke har fått lov til å være med på lek og moro, men som skal få gå noen kilometer den 17.
Petrus er en gutt av vår tid, hvor aktivitet, fart og bevegelse er dagligdags. Helidgvis så velger han det fremfor digitale spill og aktiviteter. Nå sier jeg ikke at han ikke spiller eller er på Youtube, men det skjer faktisk ikke hver uke en gang her. Det er jo jeg glad for: Jeg, som har tro på at kroppsbeherskelse og god fysisk helse er bra for å danne et godt selvbilde, oppleve mestring og opprettholde god psykisk helse.

Denne gutten, som liker å være i farta, han skal spille fotballkamp i morgen. Det vil si at vi skal heie på laget hans. Det er en hyggelig liten time som går med til å se på barnas glede og engasjement. Det skal jeg etter at jeg har hatt en hel dag ute på Hvaler. Slik været er nå, så vil jeg tro at det blir en god arbeidsdag med aktiviteter i fjæra. Apropos fjæra, vi har vært på stranden og badet både i går og i dag. Deilig

Før jeg avslutter dagens lille sttuasrapport, så vil jeg jammen legge ut en hilsen fra Petter Stordalen. Han fikk meg til å glede meg over denne «møkkamandagen»

TGIM

MAAANDAG🌞🙏! Alt ligger til rette for en fantastisk start på uka😎Hopp om bord på mandagstoget og nyt turen🚉🤗

Publisert av Petter A. Stordalen 14. mai 2018

HA en glad fortsettelse på uka :D

 


ÆÆÆÆÆ, skriker han av fryd. han spretter opp og ned som en Jo- jo. Vannet spruter til alle kanter, og i takt med spruten øker intensiteten i skrikene. Det er kaldt, forfriskende og deilig med årets første bad.  Damen som hadde gradestokk sa det var 9 grader, men jeg dobbeltsjekket det ikke. Jeg var bare enig med misntemann da han synes det var på tide med en avkjølende dukkert.

Denne helgen har det gode været dratt ut av døra,. Det har vært en god smak av sommer. . Noe sier meg at jeg burde gått på et kurs slik at hagen og beddene mine hadde fått riktig førstehjelp, men når tjernet ligger der og blinker, kaffen er varm og matpakka i sekken. Da passer det bedre med en fisketur. Jeg strikket, hørte lydbok og slappt av mens gutta fisket, – og bare den største storebroren fikk fisk. Den var derimot en stor og fin ørret.

Hvordan sløyer du fisken, storebror ?

Prøver fiskelykken

Riktig utstyr

Fem bilder og en helg, en smakebit på hva vi har brukt helgen til . Hvordan er det, har du fått kost deg ute i det fine været?

Petrine

 

p

 


12 mai, 2018

Det bare skjedde

Plutselig skjedde det!
Det ble vår.

Snøen som vi koste oss med forsvant. dessverre så har smeltingen for noen skapt mer hodebry for mange. Dog ikke for oss!
Det er vår!

De største forandringene her hjemme er at hockeyskøytene er byttet ut med fotballsko. De varme jakkene henger mer i ro på knaggen enn for noen uker siden. Shorts og T – skjorter har fått seg en omgang i vaskemaskinen og har funnet veien til et skap hvor det enda finnes vintertøy.
Det er vår!

På trærne har det kommet en vakker grønnfarge og noen rakler.
Det har resultert i at et par av den maskuline delen av familien har kløende øyne og rennende nese.
Det er vår!

Jeg setter så pris på våren og alt det som ligger på en måte foran oss,
– sommeren, sola, ferien og ikke minst det å få satt hagemøbler på plass igjen.
Her venter vi på en maler, – og har ryddet alt unna. Jeg håper at han er ferdig før sommeren er over!

Da april gikk over i mai, så hadde vi en samtale om denne måneden. Mai har et allsidig innslag av annerledesdager.
Jeg kom til at med nasjonaldager, arbeidernes dag, frigjøringsdager og pinsedager så er det mer enn nok å holde styr på.
Jeg måtte sjekke ut hva Petrus visste,  – og han hadde en viss oversikt. Det viste han i denne oppsummeringen med meg :

Vet du hvorfor vi markerer 1. mai?
– Ja, det er dagen til dem som jobber
– Vet du hvorfor vi går i tog 1. mai ?
– Ja, vi trener til 17. mai
-Hva vet du om 17. mai ?
– Det er Norges bursdag
– Hva fikk vi på 17. mai?
– kake 🍰 🇳🇴

Jeg håper at du har hatt gode dager i den perioden jeg har vært fraværende fra bloggen.
Dessuten så ønsker jeg at du nyter resten av mai, og husker på at det passer alltid med kake, uansett anledning.

Sees snart
Petrine


19 april, 2018

Å føle at man jukser

Jeg sitter sammen med Petrus, han holder på med lekser.
Jeg ser på hva han gjør og vi snakker om leksene.
Han har engelsklekse som skal oppsummere hva han kan av kroppsdeler og tall. Han teller, tegner og farger. Jeg tar en titt gjennom papirer som ligger i elevmappa hans. Der finner jeg diktaten fra sist uke. Elevene har høyfrekventord, som de skal kunne fra uke til uka. Disse ordene får de som diktat i slutten av uka. Petrus pleier å ha disse ordene inne, – og sist uke hadde han ingen feil.

Jeg kommenterte det med : «Jeg ser at du skrev alle ordene riktig på denne diktaten». 
Hvorpå poden svarte: «Ja, det er jo ikke noe rart, jeg jukset jo!»
Jeg tenkte: « I alle dager, hvorfor jukset han? Han kunne de på rams før han gikk»:
Jeg måtte følge opp dette: «Jukset du? «

Gutten så på meg, som om jeg hadde gått glipp av noe viktig, før han svarte:
«Ja, jeg øvde jo på de før jeg kom til skolen. altså jukset jeg! «

Jukset!, eller pugget som vi kalte det i gamle dager!

Uansett, øvelse gjør mester !

Ha en fin dag, med eller uten juks!

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


Jeg har de to, tre siste årene drømt meg tilbake til Bali.

Jeg var der for lenge siden.
Første gang var på den tiden hvor det var kun et stort hotell på øya, – og det var i Sanur. Det var etter at det ble farger på Tv, men før mobiltelefon var allemannseie. Det var det året da Lady Diana tok farvel etter en trafikk ulykke. ( Hvorfor vi opplevde akkurat det som en befrielse, kan du lese her )   Jeg var der på starten av en rundtur i Sør Øst Asia og vi så store deler av øya. Vi var i hvertfall på utallige steder med mulighet for strand og bad.

Vi likte oss på Bali, – og bestemte oss for å dra tilbake noen år senere.

Vi var tilbake etter at bomba hadde falt. Da var det forandret. På den ene side så var det preget av at turistene uteble, noe som påvirket Balineserenes levekår. På den andre side så var det mer utbygd. Spesielt i Ubud, som var en liten bygd, med få boeneheter og en en liten gate, første gang vi var der. Denne gangen var det flere hoteller, kafeer og selvfølgelig mer lik resten av verden, hvor det er bygd opp turistmaskiner.

Likevel, så vil jeg tilbake, til snorkling, til ekstrem forskjell på flo og fjære, til rismarker, til kafeer med puter på gulvet, til blomster, til sjø og strand, til apakatter som stjeler i sekken din og til lukten av Bali.

På den første turen vi var på den Indonesiske øya, så bodde vi noen dager i Ubud. Vi hadde en et roms leilighet i en vakker og frodig hage, – og hver dag så fikk vi servert en stor kanne te, et fruktfat og brød, egg eller noe annet ved siden av til frokost. En av de tingene vi fikk var toast med banan i. Det er så rart med smak og lukt, det kan plutselig ta deg tilbake til den gang da.

Så gjett hva frokosten i dag var?
Ja, nettopp, toast med banan og en kopp te. Det smakte nesten Bali,
– manglet bare duften av en fuktig have, strykejernvarm luft og den riktige aromaen på teen.
Selv sine små mangler så var det en smak av Bali.

Toast med banan og te.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


Page 1 of 5512345...102030...Last »