De ser så grasiøse ut, de som myk og ledig beveger kroppen sin i ulike posisjoner. Det gjør det i en enkelhet som går meg til å tro at det å drive med yoga bare er avslappende. Derfor tenkte jeg at jeg skulle ta meg en økt eller tre i uka, – før jeg la meg. Det for at jeg lettere skulle ivareta en hel natt med søvn. Jeg hadde en forestilling om de sakte og myke bevegelsene var en enkel treningsform og var en ideell avslutning på dagen.

Jeg fant frem yogamatta, jeg lette frem en nybegynnerøkt med yoga på Youtube, og var motivert da jeg satt meg ned for å delta.  Den første øvelsen var å sitte med bena i kors og slappe av. Enkelt nok, tenkte jeg, før jeg forsøkte både å få bena i kors og slippe knærne avslappet ned mot gulvet.

En ting er sikkert, – verden er full av illusjoner, også innenfor yoga! I alle fall om de skal utføres av gamle damer, som har lang fartstid med manglende uttøying bak seg. Kroppen var så stiv som en plankehaug og den føltes ubevegelig der jeg konsentrerte meg å trekke pusten med magen, sette meg ordentlig på sitteknutene og gi kroppen en avslappende strekk. Med et kjapt vipps  så var yoga sin illusjon brutt:

  • Ikke var kroppen myk og bevegelig!
  • Ikke var det avslappende!
  • Pusten var mer som en hvalross enn sommerfugl vinger!
  • Og yoga handler mer om koordinasjon, bevegelighet, pust og kroppsbeherskelse enn jeg hadde tenkt meg!

Jeg ser at jeg har en haug med yogaøkter før jeg blir lagspiller med både kroppen min og instruktørene. Jeg  bør ta en økt i ny og ne, eller aller helst kontinuerlig, men akkurat nå så holder det å følge NTHU sinn 7 ukersprogram, samt to utfordringer på instagram og facebook, som handler om å vekke magemuskler til live.

Jeg tenker at jeg med dette innlegget har introdusert #treningstirsdag. Det for å forsøke å presse meg selv til å blogge litt, men mest av alt for å få meg selv til å følge opp den gode trenden jeg har startet på.

Følg meg gjerne på instagram både på petrusogpetrine og som Friskereamma. Den første nevnte er glimt fra hverdagslivet. Den har ingen struktur og følger ingen plan, men det står i  samsvar med livet vårt, det handler om å være. Vi lever ikke i et prosjekt. Den sistnevnte handler om at jeg ønsker å komme i form, bør ned i vekt ( følges opp på sykehuset) og jeg vil bare ha friske celler i kroppen <3
Jeg trener meg på å bruke story, på begge kontoene, men er nok enda mest fornøyd med å legge ut et bilde. Det vil si at jeg forsøker å presse meg selv, bitte litt,  ut av komfortsonen
Jeg forsøker å legge ut nye blogginnlegg på facebook.

Petrine :D

 


Det heter seg at en tøffel er et enkelt fottøy som det er lett å putte foten inn i. De er lett, myke og delvis flate For meg er en vesentlig egenskap med tøfler at den varmer deg på bena.

Før jul i fjor så lette jeg etter lettstrikkede gaver, som også var fine. Jeg flat for disse flettetøflene. Mønsteret fant jeg på bloggen Strikkepinnen her.  Jeg strikket et par på en kveld, – og ekstrabonusen er at de er fine i tillegg.
Jeg anbefaler deg å ta pinnene fatt, om du vil varme deg selv eller noen du er glad i med varmende tøfler

 

Petrine

#oppskrift #strikketøfler #strikkeoppsrift

 

 


«Mamma, du må skrive ønskeliste!», er kommandoen som minsten kommer med.
. «Jeg ønsker meg ikke så mye som deg. Jeg tror du ønsker deg alt i hele verden», svarer jeg
Poden konstaterer raskt, : «Nesten alt, bare ikke ballettsko!»

Jeg har snart bursdag og jeg har lagt hodet i bløtt.
Det fordi jeg måtte lage meg en oversikt over hva jeg kunne ønske meg :
1) El-sykkel. Jeg vet ikke om det er til hjelp eller om den ville gjøre meg en bjørnetjeneste, men jeg vil sykle mer og komme i bedre form. Ser for meg at jeg ville bruke sykkelen oftere om jeg hadde en som ga meg hjelp på veien. I denne sammenheng så ønsker meg meg en flott sykkelhjelm, – pjokken har stukket av med min, – og jeg trenger en jeg også kan bruke på rollerblades.
2) Setetrekk til sykkelen min. Jeg har funnet et søtt hos sykkelpikene, et med Mummi på.
3) Earpods. Jeg har noen hodetelefoner som jeg er glad i, men de er litt store å bruke på stranden, på gå – og løpeturer (når jeg kommer dit)  og når jeg er ute på farta.
4) Turutstyr: Liggeunderlag som er godt å ligge på. Jeg trenger noe mer enn det millimetertykke som var innafor i gamle dager.
5) Harry Potter Knitting magic , – strikkebok
6) Sommerlige og tynne ankelsokker i ull. Jeg ha varme føtter, –  raggsokker er litt mye.
7) Tusj, tynne og litt tykkere i ulke farger: Bruker tusj og farger daglig til jobb, dagbøker etc
8) Tape, – vanlig blank tape. Jeg har en annerledes dagbok i år. Jeg skriver ut noen bilder fra sist uke og taper de inn i dagboka mi. Den blir tykk og koselig
9) Opplevelser , konserter, kafebesøk, piknikk, teater, bli bedt på besøk etc. Jeg trenger å bli mer sosial og få mer opplevelser inn i livet mitt.
10) Overraskelser, – alltid er det å bli gledelig overrasket det store.
11) OL – genseren fra 1994 eller Per Spookgenseren. Begge to med rødt som bunnfarge-
12) Etter dansen, bok. Jeg arvet boken Idas dans og må vite hvordan det går videre.

Sånn, da har jeg klart å ønske meg noe :D

Petrine :D

pst, mulig å klikke på setningene og finne link videre :D

Følg meg gjerne på instgram eller facebook.

 


 

  1. Avlapping i hengekøya
  2. Lenger og lysere dager
  3. Å være i skyggen og likevel ikke fryse
  4. Å lytte til en lydbok
  5. Å ha egentid til å lese eller fotografere
  6. Fuglekvitter i fuglekassa, samt å ha tid til å observere de arbeidssomme som kommer med mat.
  7. Å drikke iskaldt vann med kullsyre
  8. At det ikke er lenge til jeg er ferdig med neste skjekk på sykehuset.
  9. En kopp med sitron og ingefærte , – som inneholder fersk sitron og ingefær
  10. å ta en kaffepause sammen med poden min, gjerne når han straks skal ta et bad.

Hva ville du ha puttet på lista di?

Petrine :D

 


For å avklare det på forhånd, – jeg synes alle er like mye verdt og jeg tar avstand for alle typer vold. Uavhengig av hvem som utøver den og hvem den rettes mot.

Men, jeg har fundert på en ting:
Du som demonstrerte på grunnlag av likeverd og respekt tok du da hensyn til de som pga Covid19 :

  • har mistet sine kjære på grunn av smitte?
  • har fått forringet livskvalitet på grunn av Korona?
  • har ligget på sykehus uten å få besøk?
  • har forlatt livet uten sin kjære rundt seg?
  • har fått utsatt legetimer, behandling og operasjoner?
  •  har sittet hjemme i isolasjon og hatt sine viktige i respirator. De har levd i uvisshet og det eneste de kunne håpe på var å få se de igjen i live?
  •  har mistet inntektsgrunnlaget sitt?
  • har måtte leve hjemme i voldelige relasjoner?
  • ikke har fått den støtten de trenger for å tilegne seg kompetanse i skolen. Ikke fordi de ikke har hørt fra lærerne, men fordi de er avhengig av ekstra støtte for å lære?
  • har måtte legge ned livsverket sitt?
  • som mistet sine og måtte plukke ut hvem som skulle komme i begravelsen?
  • har mistet sine og får trøst på Coronaavstand?
  • har savnet barn og barnebarn fordi de har overholdt reglen om at de i besteforeldregenerasjon ikke skulle forholde seg til de yngre i familien?
  • ikke fikk mulighet til å benytte deres siste sjanse til å feire noen i familiens bursdag?
  •  fikk den siste klemmen på Coronaavstand?
  •  må leve isolert og har familiemedlemmer som ikke får delta i sosiale aktiviteter fordi de er i risikosonen ved evt smitte?
  • må nekte barna sine å være med venner ?
  • med tungt hjerte har måtte permittere ansatte ?
  • har vært bekymret for bedriftens økonomi?
  • har måtte sitte på rommet sitt på en eller annen institusjon hvor det har vært smitte?
  • vært avskåret fra familie og venner, – og som lever alene?
  •  ikke forstår hva som skjer, men som isoleres?
  • ikke får besøke familie på tvers av landegrenser?
  • ikke får dra på den ferien de ønsker?
  • har måtte sitte hjemme og ha dårlig samvittighet fordi de også er bekymret for sine gode og gamle ?
  • at samfunnet har vært nedstengt og folk frarøvet friheten sin?
  • samfunnet og økonomien?

Jeg kunne fortsatt i det uendelige, men dette er noen av konsekvensene av Covid 19, – og dette er noen av årsakene til at man bør holde smittetallene nede.

Hva var det som gjorde at du brøt anbefalingene som er gitt av FHI og regjeringen for å markere akkurat mellom – menneskelighet, likeverd og respekt?

Jeg vil tro at det både burde være mulig å ytre sine meninger ut fra Coronaanbefalinger, enten ved å spre seg med meters mellomrom ( dere kunne spredd budskapet over større deler av byen du var i ) eller ved å formidle de på en annen måte.

Jeg er nemlig enig i det Erna sa: Det er ikke nå en tid hvor vi kan sette egne ønsker foran felles sikkerhet, samtidig som jeg synes man skal kunne fremme sine meninger, men i disse dager på en annen måte, enn som sild i tønne uten form for smitteverntiltak.

Ja, det var det med respekt for hvem, på hvilken måte og hvordan man kan ytre sine meninger i en verden som står litt på hodet som jeg har fundert litt på

Petrine :D

 

 


02 juni, 2020

10 mål for juni

Juni, er min favorittmåned!
Jeg tror det ble slik da jeg vokste opp og gikk i korpset. Den første uka i sommerferien var avsatt til tur og det var alltid stas. uansett om turen var kortreist eller om den gikk langt avsted. I den uka har jeg også bursdag, så jeg fikk alltid et glass med melk, et kakestykke og en gave da jeg kom hjem fra turen. Det var en hyggelig hjemkomst.
Juni er også min favorittmåned fordi dagene er lyse, temperaturen oftest stiger og det er deilig å holde seg ute gjennom hele dagen.

Det blir mye kos i sommermånedene, men jeg har satt men noen mål for juni likevel:

  1. Jeg skal følge de neste ukene i NTHU sitt 7 – ukers treningsprogram.
  2. Jeg skal gå ut  på minst to turer med kamera, – og ellers alene.
  3. Lese minst en bok og gjerne lytte på minst en.
  4. Lage ønskeliste ( etter oppfordring fra Petrus)
  5. Plukke inn sommerblomster og tenne lys for ei jeg har mistet
  6. Se Petrus fanger krabber og bader.
  7. Ønske elevene lykke til på veien. De er avgangselever.
  8. Spise reker på terrassen
  9. Gjøre ferdig et strikkeprosjekt og starte på et nytt
  10. Skrive ut bilder og lime i almanakken min

Har du noen hyggelige eller spennende mål for juni?

Petrine


Jeg sitter i sofaen.
Petrus roper på meg. Han trenger hjelp på kjøkkenet , – og jeg kjenner at jeg kvier meg for å reise meg opp. Føttene mine har skreket høyt de siste månedene, – og jeg har lyst til å skrike høyere, – av smerte. Det er visstnok et tegn på at cellegiften har virket, en liten trøst, men det er en av senskadene etter behandling som jeg visste lite om før jeg startet på veien for å bli og forbli frisk.

De kaller det nevropati, – og det er visstnok slik at myelinet som er rundt nervecellene blir borte. Jeg ser for meg en ledning, hvor det hvite beskyttende laget er tatt av. Og tar vi på ledningene da, så vet vi at vi kan få støt. For meg så handler det om at signalene som sendes til hjernen  ikke stemmer med virkeligheten. For jeg vet med sikkerhet at jeg ikke går på kniver, – og at jeg går ustott i terreng som jeg til normalt har mestret tidligere. Nå vrikker og vrir jeg føttene mine ofte.  og har kommet til at jeg har det best i et par, tre inngåtte joggeskopar. PÅ flatmark! For smertene er brennende, stikkende, skjærende og vonde, – og det står i sterk kontrast til at jeg faktisk ikke kjenner om jeg er varm eller kald på føttene.

Jeg har funnet noe som virker, – som gjør dagene litt bedre og det er medisiner, samt varme og enda mer varme. Jeg digger varmekablene på badet og jeg fyller gjerne varmeflasker med varmt vann for å lindre smertene. For å friske opp de heller kjedelige varmeflaskene så har jeg funnet frem både garn og pinner, – og strikket trekk til de. Jeg fant denne oppskriften på garnstudioet. 

Det varme vannet gjør føttene bedre og det  fargerike trekket gjør med et dagene gladere.Det og gode ullsokker.
Kanskje dette kan være et gavetips til frysepinner og andre som trenger varme på veien.

For å understreke det, så har jeg tross vonde føtter, gode hverdager.

Petrine :D


Jeg har vært i det nostalgiske hjørnet noen dager, – og det har fått meg til å tenke tilbake til alt som var en vane og alt jeg var glad for, da jeg var lita. Jeg vokste opp på 60 – og 70 – tallet, på den tiden da det oftest var Olsenbanden og gamle damer som dro til syden. For alle oss andre så var det ferie i Norge som var tingen.

Ja, tro det eller ei, alle de som ynker seg over å ikke komme sydover, vi gledet oss, – hvert år! For meg var det et høydepunkt å sitte med Norgeskart, NAF boka og Abukatalogen.
Jeg drømte om  en ny fiskesluk og til en ny tur hvor mygg- spray og – hatt var en selvfølgelighet.  Turene gikk alltid ut i Vansjø med båt, til familie på Hedmarken og en tur med telt et sted hvor det kunne være godt fiske. Jeg har få erindringer om at vi fikk masse fisk, men jeg har gode minner med fersk ørret på brødskiva til frokost. Og ørret med rømme og nypoteter til middag. Jeg synes det var så digg å lese kart og om fiskeutstyr, men jeg elsket nok enda mer å høre myggen fly mot teltduken, lukten av gass når det skulle kokes kaffe og å leke i vannkanten, om fiskegleden tok en pause.

Det vil si at mine ferieminner er i all enkelhet, – og den handlet om å være ute, være sammen,  spikke barkbåter og drikke melk som hadde fått smak av jordbær og sol. Har dere kjent det, at melk som du drikker i sola smaker litt annerledes.

Det er alt dette jeg har i bakhodet, når jeg nå har lagt kartet utover kjøkkenbordet, hvor jeg har funnet pappas gamle kartbok  og når jeg skal drømme meg frem mot sommerferien 2020. Jeg håper at den blir opplevelsesrik, smittefri og minneverdig, – og per i dag så har jeg ikke peiling på hvor vi skal, men kanskje det blir kanotur i Vansjø, kanskje hengekøyetur med venner, helt sikkert beversafari og hyttetur. Vi får se hva tiden bringer.

Uansett, så gleder jeg meg til Norgesferie og tror jammen jeg skal lage meg en liste over steder jeg har lyst til å besøke. Uansett hvor turen går, så skal vi på en eller annen måte oppholde oss ute <3

Har du tips?

Petrine :D

 

 


«Nå er vi snart der!» , «Jeg gleder meg», sa jeg samtidig som jeg spratt opp og ned mellom bilsetene til mamma og pappa.
Vi hadde, tradisjon tro, fått rødt lys ved brua og vi hadde passert både Samvirkelaget og bensinstasjonen. Nå snirklet vi oss oppover pappa sin skolevei. Den som jeg hade utnevnt til min egen, lille og personlig «Trollstige», der vi først svingte til den ene siden og så til en andre siden, mens vi krabbet oppover og oppover. Vi var på vei oppover «Knetten», noe som betydde at vi var i Trysil, at vi hadde passert «Sundet» og at vi straks var hos familien min. Hos farmor, hos tante, onkel og søskenbarn.

Straks startet ferien!
Jeg hadde lokal nedtelling og jeg var definitivt ikke sikret i bilen. Uten at vi ofret det en tanke. Snart ville vi nemlig passere plassen som bærer etternavnet mitt og grusveien som ender hos familien min.
Det er mange historier å fortelle fra barndommens ferier, men jeg vil i dag fortelle om farmor, meg og strikking.
Farmoren min fikk 5 barn og ble enke tidlig. For å bøte på økonomien så strikket hun for Husfliden. Hun skapte de vakreste koftene, noe som innebar at jeg hadde stjerner i øynene og hun nesten alltid hadde strikketøy i hendene. Det var forøvrig like lurt, for om hun ikke tryllet med garn og pinner, så tvinnet hun tomler i raserfart. Først den ene veien og så den andre veien, – igjen og igjen. Jeg kunne bli tommelumsk av å følge med på det. Det var mer magisk når hun bragte kulturarven videre ved å fremskaffe vakre, norske tradisjonsskatter.
For ei lita jente så var drømmen å bli like god til å strikke som bestemoren sin. Det tok heldigvis den gamle på alvor, – og hun fant frem pinner og garn. Hun lærte meg hva som er masker, hvordan du lager dem og hvordan du skulle bruke pinnene for å få garnet til å hange sammen i løkker, på en sånn måte at det kunne bli plagg av det. Nå kan jeg ikke skryta av at det ble pene klær av det første jeg satt i gang med, men planen var at det skulle bli et skjerf. Jeg tror det ble et hullete kirketårn, men det spiller ingen rolle.
Alt starter nemlig et sted, og for meg startet mitt strikkeeventyr i et hus på enden av en grusvei, der jeg for aller første gang håndterte et strikketøy. Der startet min interesse for strikke generelt og tradisjonstrikk spesielt.


Og med dette som bakteppe så starter jeg i dag spalten søndagstrikk på bloggen. jeg håper at du vil følge meg på litt ymse om strikking,

Petrine :D


På veggen på kjøkkenet henger kalenderen, – og i går kastet jeg et blikk på den. Den står fortsatt på mars. En måned hvor alt ble bråstopp, – og hvor vi også lot kalenderen bli hengende.

Plutselig så er vi et stort skritt nærmere sommeren, helt uten at vi har hatt behov for en familiekalender for å få kabalen til å gå opp.  På en måte har tiden stått stille, på en annen har den gått sakte og på den tredje så har vi hatt mye å gjøre, med hjemmeskole, turer og hjemmeundervisning. Det betyr at dagene har gått fort. Tiden, altså, rare greier. Det er 24 timer i døgnet, og det oppleves ulikt ut fra hvilket perspektiv vi tar.

Og uansett tidsperspektiv, så er de mai, den måneden som er aller vakrest, spør du meg. Jeg liker det vårgrønne, jeg liker at dagene er lengre, jeg liker at vi gleder oss over 17. mai og korpsmusikk og jeg liker alle fruktblomster og andre blomster. Jeg bare liker mai, enda jeg ser på meg som et sommermenneske

Nå har jeg bladd i kalenderen , – og jeg har brukt tiden på å fjerne en del avtaler. Jeg har satt meg ned og satt en strek over de fleste og heldigvis så mottar gutten vår den ene avlysningen etter den andre med fatning, selv om det er ting han gledet seg til.
Det ble ingen hockeycamp eller fotballtur til Sverige, ingen tur til New York,  ingen hockekamper, ingen fotballkamper, ingen bursdager og 17.  mai må vi se langt etter.
Ikke datoen, men slik vi er vant til å ha det.
Han  på 9 bare registrerer at det er slik det blir, – og kommer med følgende spørsmål:
-«Da blir det vel en annen gang?
Og jeg kan svare:
-«JA, da blir det vel en annen gang?»
Og så er vi enige om det kanskje er slik det blir.

Men, selv om det ikke blir som planlagt så blir det greit likevel.
I mai skal vi fortsette å være ut, vi skal trene, plukke blomster, jobbe med skole og spise middager på terrassen.
På søndag skal vi pynte oss, – vi skal spise god frokost, is, pølser og kake.
Vi skal henge ut flagg og sikkert ut å se på livet.
Vi skal markere at det er 17. mai, – og så får vi glede oss over at det ikke blir gnagsår, at vi har det fint både sammen og at vi er så heldige som bor i Norge.

Jeg er så glad i landet mitt, – det er så vakkert og kontrastfult.
Jeg er også glad i det fordi vi har et demokrati, fordi vi har et skattesystem, fordi vi har en grunnlov som ivaretar oss og ikke minst fordi jeg har vokst opp i fred.

La oss kose oss på søndag, svinge flagget og rope høyt HURRA!

#Takknemlig

Petrine

( og ja, kalenderen har også kommet til mai )


Page 1 of 6712345...102030...Last »