01 august, 2018

Velkommen august !

Hei, og velkommen august!
Det er vanligvis deg jeg forbinder med å høre gresshoppene sang, men i år har de dukket opp lenge før. Så jeg kan allerede stryke det av lista. Men, hvert år så lokker du med skolestart og et nytt arbeidsår for meg. Det lokker i det fjerne, selv om jeg enda nyter feriedager. I går var jeg innom Fru Jacobsen og hun har alltid en oppsummering av forrige måned og setter seg noen mål for de ukene vi har foran oss, og hver gang så tenker jeg at jeg skal gjøre det samme. Så, kjære august, la oss se på hva jeg tenker om ukene som kommer. Jeg vil med dette ønske deg velkommen!

Men, først ukene som utgjorde juli:
Juli har vært underbar, selv om jeg nesten ikke har oppholdt meg på stranden. Det har vært så varmt og godt at jeg har holdt meg i skyggen. Men, vi har brukt de minuttene det tar å komme seg til strandkanten for å bade. Kveldsbad er alltid en god ting.
Vi har vært på ferie, som for oss har innebært dager hjemme, i syden, i storby og på fjellet.

Det beste øyeblikket:
Det finnes ikke bare et godt øyeblikk, men det å kjøle seg ned i vann,enten i fjorden, i et fjellvann eller på dusjen kommer høyt opp på lista.

Beste kjøp:
Jeg må tenke meg om, – har jeg kjøpt meg noe? Jeg er på ingen måte en shopper, men kaldt drikke har vært godt. Dessuten så kjøpte jeg en Soda Stream maskin, noe som har fått Petrus til å drikke mer vann. Han liker det bedre med kullsyre i, – og nå er jeg ikke bekymret for et ekstremt lite væskeinntak.

Opptur:
Ferie, – og at Anja reddet oss da vi var på vei hjem fra Stockholm. Må også nevne at terrassen jeg har hørt om i 8 år plutselig eksisterer. Det ble fint. Bare resten av hagen igjen nå.

Nedtur:
Tja, da jeg møter meg selv i døra, kjenner på symptomene fra det å være utbrent og ikke er den tålmodige, alltid flinke mammaen som jeg vil være

Beste middag:
Reker med tilbehør på terrassen

Favorittbilde: 

Petrus elsker å fiske, han er glad i være ute, han finnes mest av alt i fotballdrakt og han digger afrofletter. Dette bildet er hele han! – en aktiv #reimakid. Eller det mangler faktisk fotballen, for på hjemmebane er det alltid en ball i nærheten.

Beste lydbok: 

Så lenge det er stjerner på himmelen lastet jeg ned bare fordi den dukket opp som et lesetips. Jeg hadde ingen forventninger til den, – men handlingen foregår rundt Hope McKenne-smith, hennes bakeri, familie og dens historie. Fortellingen tar meg med til en tid som har vært, inn i grusomme Holicost øyeblikk og får meg til å tenke på det hatet som jeg kan se blir formidlet mot andre i dagens mediebilde. Jeg er ikke ferdig med den, men til nå har jeg blitt revet med i fortellingen og jeg gleder meg til å bli med på fortsettelsen.

For august så har jeg følgende tanker:

Jeg  har mange ting jeg gleder meg til, og jeg lister det opp her:

  • å treffe familien min på Hedmarken
  • å ta med Petrus på Zuccarello sin hockeycamp. Han gleder seg stort over å få møte den store helten
  • å dra til Lofoten
  • å innrede nytt kontor og et nytt klasserom på jobben
  • å møte nye elever
  • å nyte flere sommerdager

Mål for august: 

Å gå 10 000 skritt daglig!

Å fortsette å drikke vann

Å lese minst en bok

Å strikke minst et par votter

Å gjøre minst 5 ting for min egendel

Gjøre ferdig blomsterkasse på forsiden av huset

Komme et skritt lenger i hagen

Forberede Petrus sin bursdag, kjøpe gave og lage kjøreplan

Velkommen , august!
Stell pent med oss og kom med gode løsninger!

Har du noe du gleder deg til, eller har du ønsker for august?

Petrine

 

 

 

 


«Det gjorde jeg av min godhet!», sa Emil i lønneberget da han kysset lærerinna på munnen.

I går traff jeg «Mor – Godhjerta! «

De siste dagene har vi vært i Stockholm, og vi har reist kollektivt.
Det gikk helt knirkefritt og ganske raskt da vi reiste til den svenske hovedstaden!
Men da vi reiste hjem, så reiste vi omkapp med tordenværet, – og tapte!
Dette kappløpet i en kombinasjon med at vi måtte
1)ta buss for tog,
2) bane for tog
3) ha utallige stopp
og
4) strekk med sakte kjøring på grunn av tordenvær,
så var vi sent ute da vi kom inn i vårt eget land.

Vi lå et stykke etter skjema, – og jeg så at det nærmet seg avgang for det siste toget hjem.
Men, vi var i farta og vi hadde enda tid å gå på.
Helt til et nytt lynnedslag, – og en stopp på Sørumsand stasjon.
Vi ble godt informert om at vi ventet på strøm eller buss, – mens klokken fortsatte å gå.
Vi satt rolig og ventet, snakket litt med sidemann og så frem til at løsningen skulle komme.
Den kom etter en stund i form av strøm,
– og vi var i gang igjen.

Jeg vet ikke hvor lenge Adam var i paradis, men jeg vet at lykken var kortvarig. Ikke at vi ble ulykkelige av å få en ny stopp, denne gang ved Fetsund, men jeg så at det nærmet seg deadline for å komme seg til hjembyen.

Jeg la ut en status på facebook, og jeg fikk en oppringning.
Den gjorde meg forvirret og rørte meg til tårer.
Vakre Anja, som skriver bloggen Lappeteppet, forlot både hus og heim en lørdagskveld i sprutregn, for å redde en bloggvenninne og gjengen hennes. Det var nemlig det hun gjorde.

Hun hentet oss og kjørte oss til Oslo S.
Der  ba jeg gutta løpe til bussen ( for toget ), mens jeg løp til nærmeste automat og kjøpte billetter. Så sprintet jeg til bussen. I det jeg fikk rumpa på setet så startet turen. Jeg rakk det på sekundet, takket være Anja, mor godhjerta, og hennes varme handling.

Hun gjorde det av sin godhet!

Jeg kan ikke sende henne en klump med strøm som drivstoff, så skal jeg gi tilbake på en annen måte. Hun får vente i spenning, samtidig som jeg utfordrer deg til å gjøre noe for andre av din godhet.

Det skal jeg, – som et lite «pay it forward!»

Som Petrus sa til frokost i dag, – jeg har blitt kjent med verdens snilleste Anja,
– og akkurat slik følte vi det også fordi gutta kunne legge seg i egne senger og våkne i egne hjem i morges.

Så tusen takk,  – og så håper jeg du kan gi en god gjerning videre i dag, i morgen og i dagene som kommer <3

  • jeg tar gjerne turen til Fetsund igjen, men da for å ha tid til å være med Anja, ta en kaffe i koskroken og gjerne en tur på lensene.

Petrine <3


Kjære, dagbok!

Vet du hva jeg kom til å tenke på en dag da jeg lå på stranden ?
Jeg var akkurat ferdig med en bok, da jeg kom på de mikroskopiske stedene hvor jeg kunne bytte bøker da jeg reiste rundt i verden. Det var ofte et skap med dør, – hvor det var stablet bøker.

Jeg likte dette gatebiblioteket, – fordi jeg på en enkel måte kunne skaffe meg lesestoff, samtidig som jeg kunne fortsette å ha bare en bok i sekken. Du, vet at jeg måtte pakke lett, for alt som havnet i sekken, havnt jo etter hvert på ryggen min.
Nå skriver jeg meg bort igjen!

Det var disse små byttesentralene jeg tenkte på da jeg lå på stranden. I et øyeblikk så tenkte jeg at det hadde vært genialt med en slik liten løsning rundt om. Det hadde vært genialt at jeg kunne gi leseropplevelser videre og arve andres valg. Jeg hadde likt om jeg fant det på stranden, kafeer, busstopp og andre steder hvor vi ferdes. I byen min så hadde lekeplassen også vært et sted for omløp av leseglede.

Det hadde ivaretatt virklighetsflukt for store og små
( og jeg hadde gladelig delt litt leserglede, ved å donere mine leste bøker til et slikt opplegg i ny og ne )

Er du enig med meg? Er gatebibliotek en lur løsning?

Petrine


 

På vei til Bjørneparken:

”Mamma, tror du de har anakonda i Bjørneparken? Hvor tung er en brunbjørn og tror du at jeg kommer til å se en gaupe der? Jeg har i alle fall lyst til å mate en rev. Jeg har sett på tv at det er lov!”

Forventningene er store og skravla går i et enormt tempo. Han og jeg er på vei til Bjørneparken på Flå, – og han synes den campingbilen foran oss kjører alt for sakte. Det med tempo på bilen er jeg litt enig i, for han ligger 20 kilometer under fartsgrensa, men jeg bekreftet ikke Petrus sitt utsagn. Jeg bare fortalte hvor mange kilometer det var igjen. ”Alt for mange!”; konstaterte han som var godt festet i baksetet.

Vi kom frem, fant parkeringsplassen og kom oss inn i parken. Mens jeg kjempet mot alt for mange varmegrader, så spratt minsten rundt fra halvtime til halvtime. Jeg ble helt sliten av programmet og at det meste bare var en gang per dag. Petrus er ikke den som vil gå glipp av verken bjørnehi, fjerning av møkk hos sauene eller å slenge seg ut fra en liten fjellknaus på zipline. Han ville ha med seg alt, – og det ville visstnok alle andre også. Vi flyttet oss, som japanere på tur, i en klump fra post til post. Jeg med en flaske vann på slep og Petrus med stjerner i blikket.

Om dere lurer, så fikk han matet en rev, han fikk drukket nok slush, han fikk tatt selfie med en geit og høydepunktet var å få holde en slange. Og, ja, det var bjørn i parken også.

Vi hadde en hyggelig dag sammen, selv om undertegnede synes at programmet gjorde dagen litt slitsom. Men, det var for Petrus turen ble tatt, – og han synes jo programmet gjorde dagen. Det til tross for at jeg fikk klappet et pinnsvin, mens han ikke fikk sett et . De er jo nattaktive og han var på vei til å prøve zip line, da jeg traff på mannen med det søte, lille dyret som var full av pigger.

 

Petrine :D

 

 


Kjære, dagbok!
Disse sommerdager, altså!
Disse dagene som er lyse og varme, – og som gir oss muligheten til å ta på oss badetøy på kvelden.
Disse sommerdagene som innbyr til kveldsbad.

Det er ingenting som er så hyggelig som en liten svømmetur før Petrus skal legge seg.
Det er hyggelig!
Det er avkjølende!
Det er en smak av sommer!

Disse sommerdagene, altså !

Petrine :D


20 juli, 2018

10 punkter akkurat nå

Den siste uka har vi vært på fjellet, men jeg vet ikke når vi kommer hjem igjen. Det har seg nemlig slik at Petrus ikke skal hjem før han har fått fisk. De andre har fått en, men ikke den som er mest målrettet av hele gjengen. Der andre gir seg fordi de ikke gidder, så fortsetter han til han er i mål.

Så akkurat nå

  • er gutta ute å fisker.
  • er Petrus fornøyd fordi han traff Drillo
  • er Petrus ganske oppgitt over 16 åringen som ikke vet hvem Drillo er og at han heller ikke vet at Norge har vunnet over Brasil.
  • vil hunden vår bare være inne, – det virker som om hun er lei av varmen. Dessuten er hun misfornøyd med meg, som sitter ute på trammen foran hytta.
  • har jeg startet på et nytt strikkeprosjekt. Jeg håper å kvitte meg med en haug med garn, så akkurat nå er det selbuvotter på pinnene. Og jeg må rekke opp, for jeg har telt feil på første omgang.
  • er det deilig temperatur her på fjellet. Sol, og ikke kokvarmt.
  • har jeg planer om å ta turen ned til kafeen for å legge ut blogginnlegg og laste ned en ny lydbok fra Storytel. Strikketøy, kaffe, sol og lydbok er behagelig.
  • skal jeg rydde litt sammen her. Vi har tenkt oss hjem i morgen kveld, – og da er det deilig å ha tatt litt rydding, mens jeg er alene her.
  • hører jeg Norgesglasset på radio, – og synes det er deilig med dager hvor det ikke skjer noen ting annet enn det jeg har lyst til å gjøre .
  • håper jeg at du har det greit der du der

Stor klem fra Haglebu

Hva bruker du dagene til ?

Petrine :D


 

Kjære dagbok!

Jeg tok den turen med kamera, som jeg planla i går.

Jeg dro til det området som vi passerte hver gang vi gikk til «tante Ingrid». Vi valgte enten å gå Fjordveien, eller Værlegata. Området mellom disse to gatene kaller vi Nyquistbyen. Jeg vet ikke om du vet det, men det er en bydel, som ligger i nærheten av jernbanen og havna i Moss.

Det første som møtte meg på runden min var gatekunst, som vitnet om at det bodde barn i gården. Asfalten var sirlig og fargerikt dekorert av en som fortsatt holder området levende. Et lite steinkast unna, så var  postkassen overfylt, søplekassene tomme og gresset dekket nesten til det tydelige tegnet på at hagen hadde vært et oppvekstområde for barn. Huskene ble nesten skjult av den overgrodde hagen.

Huset sto tomt og fikk meg til å tenke på revyvisa om Enerhaugen:

«Her har vi trivdes og her har vi levd
og kjener hver stein og hver stokk.
Men, nå skal vi rives og jevnes med jord`n
Vi er ikke tidsmessige nok!
Ta deg en hvil nå; Maja
Du har strevd nok som du har.
Og så glemmer vi at bakom vårs,
Står bulldozerne klar!»

Det var kanskje slik han hadde det, mannen som kom bort å snakket med meg.
Han kom vandrende hjemover! Til et hjem, som han blir kastet ut av, – den 1. august.
Han levde enda der han og familien hadde valgt å skape minner. Historier om hvorfor de likte seg akkurat her ble fortalt. Jeg fikk også vite at han bor i et av de husene som i utgangspunktet ikke skulle rives. I samme slengen så fikk jeg høre om de som bodde i et hus som hadde vært i familien i flere generasjoner. De  som nå også måtte flytte ut og som  hadde fått økt gjelden sin betraktelig på grunn av et gammelt vedtak. Et vedtak som nå har fått nye rammer.  Han var rolig, men ikke motløs, mannen som ville fortsette å bo i huset sitt. Han levde i nuet og viste ikke hvor han skulle ha senga si om en stund.

Det eneste sikre er at bulldoseren står klar.

«Vi har vært heldig og har blitt spart
for ulykker, nød eller brann
Det som har brent i huset hos vårs
har vi selv fått i stand. 
En må satse litt for kosen 
så`n kan ha en lerkefugl
for eksempel når vi gikk i bad, 
for eksempel hver påske og jul. 
Det er godt her ute i trappa
på trinna `a Maya har slitt. 
Jeg kan hør´a  bak i hagan, 
trufast pusler ´a me sitt. !

Jeg vet ikke hvorfor sangen om Enerhaugen dukket opp hos meg, for det er ikke en jeg har hørt alt for ofte, men jeg tror kanskje at det handler om at det for beborene oppleves på samme måte.  Versene er hentet fra en revyvise som ble skrevet i forbindelse med at Enerhaugen, en gammel bydel i Oslo, skulle saneres til fordel med boligblokker. Det var et område med trehusbebyggelse som ble jevnet med jorden uten at de som bodde der klarte å forhindre det. Obos var større enn hver enkelt familie, deres tilknytning og deres stedbundne historie. Enerhaugen ble oppbygd p 1800 – tallet.

Tomtene i Nyquistbyen ble lagt ut i 1870, – og gjennom 140 år har bydelen rommet mange folk, deres historier og familiers liv. Moss i vekst krever nye vedtak og  i likhet med Enerhaugen, skal dette området rives for å få plass til noe mer tidsriktig. Jernbanelinjene skal flyttes noen hundre meter og det vil i den forbindelse er det mange som har blitt og blir husløse. Nå er det 20 år siden vedtaket, – og noen ble flyttet for noen år siden, men andre som sagt har fått vite at også deres hus står for fall. Jeg tror det startet med at omtrent 20 hus ble berørt, mens i 2017 var antallet 87 og hvilket antall hus som forsvinner er jeg jammen ikke sikker på. Det jeg vet sikkert er at disse bildene er tydelig bevis på at hus forfaller når de ikke er bebodd. De første ble fraflyttet i 2012. Det vil si at disse bildene ikke gir et godt inntrykk av hvor fin bydelen var og er.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å debattere saken, som i kombinasjon med riksvei 19, er en varm potet I Moss, men jeg gikk ut med kamera for å huske de veien jeg gikk for nesten femti år siden, da jeg gledet meg til å gå på besøk.

Jeg avsluttet også med et par lånte setninger fra sangen om Enerhaugen, men jeg har gjort om det siste.
Snart saneres et stykk gammel mossehistorie til fordel for noe mer tidsriktig!

Så får vi se da!

 

Tida har gått
Klokka har slått
For Nyquistbyen!

Petrine

Pst, jeg har bevisst valgt å legge ut bilder av ubebodde hus. Bydelen er også levende, –  og har en annen type sjarm enn tidens tann <3


Jeg sitter på terrassen og lytter til lydene.
Jeg hører gresshoppene.
Dere vet den konserten som pleier å komme på sensommeren. Jeg forbinder lyden med august.
Derfor lurer jeg på om de har tenkt å avslutte sommerens lyse, varme kvelder allerede, eller om de har blitt like forvirret som resten av naturen. Alle de varme og gode dagene vi har hatt i år har ført til at vi nesten ikke ser maneter i Oslofjorden( digger fraværet av brennmaneter), at dyr tørster, de kan få knapt med mat og at gresset har blitt nesten hvitt. Et par, tre skikkelige regnværsdager eller regn om natten hadde gjort seg.

Det til tross, så har jeg kost meg med sol og varme! Jeg liker å bade, jeg liker stranda og jeg har valgt skyggen når jeg har hatt behov for det.

Den gule blomsten

Jeg koser meg nemlig med sommeren, – og liker at jeg kan sette meg godt tilrette med lydbok og strikketøy, kladdebok og tusjpenner eller en helt vanlig bok. En historie mellom to permer, som tar deg ut på virkelighetsflukt. For meg er det ganske stort å klare å holde konsentrasjon, lese en bok og huske på innholdet. Det har vært en stund siden, – og det vil si at jeg er så heldig at jeg har en lite bunke med bøker på vent. Det kan jeg like.

Her jeg sitter akkurat nå, på terrassen,  så har jeg mest av alt tanker som kommer og går, samt konserten fra gresshoppene. Det er stille på tunet og jeg nyter at kvelden har gått over til natt. Jeg skal lene meg tilbake litt til, før jeg må lade batteriene til kameraet. I morgen vil jeg ut å fotografere litt.

Men, først skal også jeg legge meg til ladning.

Ha en god natt!

Petrine


Kjære, dagbok!
Du vet, at gjennom et langt yrkesliv så har jeg lært meg at rutiner kan gi trygghet og sikre at viktige ting blir ivaretatt. I dag her jeg erfart at vi jammen trenger det her på hjemmebane også.

Dere vet, Petrus pakket sekken sin i går. Han tok med en bamse, reinsdyret fra julenissen, Sau, toalettsaker, pysj og fotballdrakt som dagens antrekk. Vi, som hadde takket nei til fest, da vi skulle ha to gutter hjemme og ikke ordnet barnevakt til de, satt plutselig her hjemme alene. Den eldste dro nemlig med familie til Danmark. Så da hadde vi plutselig fri. Ingen fest, men fotball -Vm i stedet. Utfallet hadde vært litt annerledes med litt informasjonsflyt og planlegging.

Men, det var faktisk ikke gårsdagen det skulle handle om, det var dagen i dag. Da jeg våknet mye senere enn vanlig så startet jeg dagen med en kopp kaffe, deretter satt jeg på en vaskemaskin før jeg skrev et blogginnlegg og tok enda en kopp kaffe.

Tiden gikk og plutselig var det formiddag.

Det var da jeg kom på det! Jeg måtte spørre Petrinemannen om han hadde spist, for jeg hadde rett og slett glemt at det er helt normalt å spise frokost. Det hadde visstnok han også.

Så selv om det er deilig å la humla suse, så har rutinene en god misjon. De minner oss på at mat er en viktig  del av livet, – og passer på at vi får den i oss.

Ikke for det, da vi først kom på at vi ikke hadde spist så dro vi like godt ut og spiste en deilig lunsj.
Aldri så galt …..

 

Petrine :D


09 juli, 2018

Skatter, kart og kompass

 

Finn poster, steder eller Rødskjegg sine skatter ved hjelp av kart og kompass.

Først av alt så må jeg røpe en hemmelighet. En gang i verden så kunne du finne meg i skogen med kart og kompass. Jeg synes fortsatt at det er morsomt å lese kartet og finne frem i terrenget ved hjelp av det og kompass. Spesielt når vi går rett på.

I byen vår har Den norske turistforeningen og orienteringsklubben fått med seg kaptein Rødskjegg på laget, -og de ønsker at mange skal komme seg ut på skattejakt i skogen.
Det er nemlig gjemt noen skattekister i et par skoger rundt byen vår. De som leter sin oppgave er å finne de ved hjelp av et kart, og kompass. Man finner kartene på flere steder i byen vår. Her legger jeg en link slik at du kan laste ned kart og informasjon om du bor i Moss og omeng og vil på skattejakt. Jeg vil tro at det er mange steder i landet hvor du kan finne turorienteringsposter hengende ute i sommerhalvåret. Men, man kan jo også lage skattekart selv.  Lag et kart over området, tegn inn en skatt og la barna lete. Garantert vellykket

Vi har flere ganger benyttet oss av dette fine tilbudet. Det ene året dro vi avgårde med postene fra året før, – det vil si at vi fant ingen. Jeg ble frustrert, Jeg var sikker på at vi var på riktig sted, -og løsningen kom da vi traff noen som hadde det riktige kartet. Nå sjekker jeg årstall før vi går ut i skogen. Petrus synes det er spennende og lærerikt å finne frem ved hjel av kart og kompass. Om du ikke kan det, så skal jeg gi deg en hurtigskole her:

  1. Finn ut hvor nord er og legg kartet nord/sør, Det vil si at du må se hvor den røde pilen på kompasset peker og legge N – en på kartet i samme retning.
  2. Finn ut hvor du står ( A) og hvor du skal ( B )
  3. Legg kompassets langside fra A til B , – pilen skal peke fra det stedet du står til dit du skal. Pilen som er tegnet på kompasset kalles marsretningspil
  4. Drei kompasshuset slik at linjene i «huset» går samme retning som strekene som går fra bunn til topp på kartet. Det vil si at strekene som er tegnet på kartet, meridianer og i huset skal gå parallelt.
  5. Ta opp kompasset og snu deg rundt slik at kompassnåla sin rødpil ligger oppe på nordpilen i kompasset.
  6. Nå skal du gå i retningen som marspilen peker. Det er lurt å sikte litt langt frem, gå dit og sette et nytt punkt.

Om du skal orientere deg etter kartet så kan man få tips til hva de ulike tegnene er om man tar en titt på selve kartet. Forklaring på ulike kartsymboler får du også om du klikker deg inn på denne linken  

Ha en god dag med eller uten skattejakt

Petrine :D


Page 1 of 5812345...102030...Last »