Hei,

det er den tiden av året hvor julekalendre og desemberaktiviteter er på full fart frem fra glemselen og inn i bevisstheten til alle. Enten i form av tanker og planlegging eller i form av bombadering fra handelstand. I år er det en gave hver dag på Petrus sin kalender, mens det som jeg tror vil slå best an er at Nisse Nils kommer tilbake.

I fjor ankom Nisse Nils helt uventet. Han hadde flyttet inn natten til 1. desember og de 24. lå det igjen et avskjedsbrev fra han. Da hadde han forsvunnet for å hjelpe selveste Nissen med å dele ut pakker. Men, før det så rakk han å gjøre mange små og store hyss. Til stor jubel og spenning for den yngre garde og han skapte glede hos oss store. Det å starte dagen med en gutt som knakk sammen i latter av merkelige påfunn var en bonus i seg selv.

Det finne med at Nisse Nils kom er at man har fokus på den gamle myten om nissen. Den gamle fjøsnissen kunne nemlig vøre til nytte og hjelpe til med gård og dyr, men han kunne også være lunefull. Da kunne han gjøre ulike rampestreker, – både de som var morsomme og de som var mer preget av ugang. Men, hva kan den selveste nissen finne på, tro? Jeg husker ikke alt vi hadde, men ramser opp forslag her

  1. Han fylte sjokolademelk i melkekartongen
  2. Han stjal godteri og pyntet juletreet med det
  3. Han knøt sammen alle klærne som Petrus skulle ha på seg dagen etter
  4. Han stjal pepperkakedeig og forsøkte å bake. Det var mel over alt
  5. Tegnet Minions på frukten
  6. Prøvde å kle på seg klærne til Petrus. Det var truser over alt.
  7. Gikk på ski over kjøkkenbenken. I mel
  8. Fiske i vasken
  9. Nissen skrev en ønskeliste og hadde lagt en klar slik at Petrus kunne skrive
  10. Tegnet ansikt på alle dorullene
  11. Stengt seg inne i et glass
  12. Badet i marshmellows
  13. Lage paradis med tape på gulvet
  14. Lå på hodet nede i godteriposen, – og det var bare noe få godteri igjen
  15. Åpnet alle lukene i kalenderen til pappa
  16. Legge frem en julefilm og en pose popcorn og et hint om at det blir filmkveld
  17. Knyte sammen skoene, – eller å lage tog med de.
  18. Sette kjøkkenstoler i sofaen
  19. Skrive en beskjed med godteri, tannkrem, kremost eller lignende
  20. Pakke inn klærne som barnet skal ha på seg den dagen
  21. Steke godteriegg
  22. Spise godteri og ha sjokolade over hele fjeset
  23. Bytte ut egg i eggekartongen med kinderegg
  24. Grille mashmellows over et batteridrevet telys
  25. Prøve å ta godteri i godteskåla men bli fanget i den
  26. Bytte ut lys i staken med godteri eller gulrøtter
  27. Fylle badekaret meæsjd ballonger
  28. Klippe av busten på tannbørsten
  29. Tegne ansikt på egg i eggekartongen
  30. Pakke inn bestikket i skuffen
  31. Spille PlayStation
  32. Tegne snømenn på speilet på badet med barberskum
  33. Lage snømann av tre doruller
  34. Tømme kakeboksen
  35. Lage tårn av glass eller kopper
  36. Lage snøballkrig på kjøkkenbenken. Lage borg av marshmellows, la små marsmellows være snøballer og sett opp kosedyr på hver sin side av borgen
  37. Sitte på kanten av vasken og gå på do. Små sjokoladekuler kan være bærsj
  38. Sekkeløp blant kosedyrene. Putt alle opp i papirposer og la de «hoppe» bortover kjøkkengulvet
  39. Bytt ut tannpastatuben med skinkeosttuben
  40. Spille bowling
  41. Reparere en lekebil. Heis den opp på noe , legg nissen under og litt verktøy ved siden
  42. Pynte seg til Lucia
  43. Pynte pepperkakehuset, eller slå det i stykker
  44. Lakke negler på barnet og sett neglakken der nissen er
  45. Ta bilde av seg selv og legge seg som bakgrunn på telefon eller ipad
  46. Lage popcorn og ligger enten i posen i microen eller sitter i kjelen  på ovnen, – og det flyter av popcorn
  47. stenge døra med tape eller bånd
  48. Kle  på klærne til barnet på dukkene, kosedyrene eller lignende.
  49. Pakke inn Tv- en
  50. Pakke inn do – en
  51. Bytte ut maten i matboksen med bolle, bare frukt, brød med nugatti eller noe som er helt uvanlig
  52. Sitte i kjøleskapet , med en tusj og eggene er fulle av ansikt
  53. Tannbørsten frosset fast i et vannglass
  54. Elf har blitt frosset fast i en isklump
  55. Sette øyne på bilder, slike kjøpe øyne, som henger oppe og står fremme.
  56. Nissen tar selfie med barna når de sover
  57. Bytte ut havregryn med popcorn
  58. Tape opp tripp, trapp tresko på kjøkkenbenken og legge frem pakkesløyfer til å spille med
  59. Lage iglo av marshmellows og sette nissen og et lysslynge i den
  60. Nissen blir lukket inn i vaskemaskinen, – festet i glasset

Jeg har enda ikke laget planen for hva Nisse Nils skal gjøre av hyss hos oss i desember, så om du har noen tips så blir jeg glad om du deler det i kommentarfeltet her eller på facebooksiden. Jeg tipser dere om å lage en plan før desember kommer , slik at du letter arbeidet for deg selv og har det du trenger i hus :D

 

Ha en glad innspurt mot adventstiden :D

Petrine :D


20 oktober, 2018

Da alt gikk på tverke

 

Det er dager hvor du kommer litt ut på dagen og konkluderer med at du burde ha startet med det andre benet ut av sengen. først Når jeg tenker meg om så lemper jeg begge bena ut samtidig, men, uansett,  i dag tror jeg at jeg ikke har vært koblet på de gode krefter eller andre ting som får det til å bli stang inn.

Jeg våkent tidlig, – og hadde uendelig med tid der jeg startet dagen klokken 0500. Hunden ble luftet, og hva som skjedde så har jeg ikke oversikt over. Jeg fant nemlig meg selv sovende klokken 0700.

Petrus kom seg ut av sengen og inn i klærne.
I det vi skulle gå så kom jeg på at jeg på ingen måte hadde tatt noen grep for at minstemann skulle få litt mat på skolen. I rask fart så havnet to brødskiver, agurk og paprika i en boks. Boksen havnet i sekken og vi kom oss avgårde.

so far so good!

Midt i denne idyllen, så kom jeg på at det var et utmerket tidspunkt å stikke ut i solen med kamera for å fange høsten og ikke minst for å filme en snutt av meg selv. Jeg er med i et 100 dagers prosjekt og der fikk vi oppgave å lage en liten film om oss selv. Det har jeg ikke noe lyst til, men jeg ser jo betydningen av det; Å bryte grenser får oss til å vokse!

Jeg dro først til et flott sted med fine farger og godt lys. Det jeg hadde glemt var at det var byggevirksomhet i nærheten. Om jeg ikke ville ha lyden av spikerpistoler og sag så burde jeg dra et annet sted. Jeg bestemte meg for å dra videre.

Jeg tok alt inn i bilen igjen, og dro avgårde.

Fant et sted hvor fargene var magiske!  Et sted som kunne gi meg illustrasjoner av denne høsten. Alt lå godt til rette for å kunne forevige flott høst, og det ikke  hadde vært for at minnekortet var fult. Helt fult. Det var faktisk ikke mulig å putte inn et eneste fotografi til.

Note myself: Last over bilder til en ekstrern harddisk !

Da jeg ikke kunne fotografere så ble det plutselig tid til det jeg gruet mest for, filming av meg selv. Jeg festet telefonen på selvfiestangen, ja den er et godt hjelpemiddel, men den ikke er tom for strøm. Jeg fant ut at jeg kunne bruke den til filming  Jeg rakk å få en liten snutt før jeg oppdaget at det bare var 3 % strøm på telefonen.

Så neste gang jeg skal ut å fotografere så skal jeg ha fulle batteri og tomme minnekort, det skal jeg love deg :D

I allefall meg selv :D

Har du noen dager hvor du ser at du burde ha planlagt litt bedre, eller var dette Murphy`s law ? :D

Ha en god lørdag!

Petrine :D


Jeg spratt opp av senga, tok noen yoga øvelser, dusjet og sjekket klokka. Den var ikke 0600. Nå kan dere tro at dette bare er tull, men jeg var klar for dagen tidlig i dag, og hvilken dag.

Jeg dro avgårde til vanlig tid, – og det var også det eneste som var vanlig.
Alt annet var magisk:
Bladene på trærne var grønne, oransje, brune, rød og grønne. Himmelen var mørkeblå, nær opptil svart, og dyp rosa. Den lysrøde fargen bredte seg bortover perlemorskyene og gjorde morgenlyset vakkert.

 

Det var veldig pent.

Veldig pent.

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men i enkelte situasjoner så slår «snill pike syndromet» inn. Det kobler til knappen for beslutningsvegring. Jeg satt i nesten tre mil og tenkte at jeg burde stoppe. Jeg mente at jeg måtte nyte noen øyeblikk i den magiske morgenen og gjerne forsøke å feste noe av det til minnebrikka. Den samme tanken dukket opp igjen og igjen. Den hadde limt seg fast på samme måte som en sang som klister seg fast til harddisken: Du vet, den du ikke blir kvitt. Den dukket opp og sa at jeg måtte stoppe opp og nyte morgenen.

 

Da jeg nesten var på jobb så snudde jeg. Bilen ble kjørt langs noen jorder, jeg gikk ut og tittet på det som var igjen av farget himmel og tåke. Den beste starten av alle.

Jeg kom til jobben, dog for sent, men lykkelig over at jeg hadde tatt meg tiden.

Du tror kanskje at det er slutt nå, men neida , også på veien hjemover så snudde jeg bilen. Da for å ta innover meg litt natur. Først observerte jeg to elg og deretter tre rådyr. Ikke så uvanlig, akkurat det, men det er sjelden jeg tar tiden til å nyte øyeblikket og stoppe opp for å ta en pause i det vakre.

Det er anbefalingsverdig!

Det var små glimt fra min fredag, – jeg håper også du har hatt øyeblikk fulle av magi <3

Petrine


 

Dette innlegget er gammelt og lå på den gamle plattformen min, – og jeg synes egentlig at årets tittel på Tv – aksjonen passer sånn indirekte til dette temaet også :

MINDRE ALENE SAMMEN!

Jeg hadde en gang en tanke om at jeg hver torsdag skulle komme med et tema, en problemstilling eller noe som er rettet mot barn eller foreldrerollen, som et torsdagstema. Jeg forsøker igjen, – og dagens tema er knyttet til at jeg møter på atferd som kan være vanskelig å forstå eller å hanskes med. Av alle ting så fikk temaet faktisk næring da jeg så filmen: » Karsten og Petra» med det mål å lage oppgaver til undervisning Jeg ble opptatt av den venninnen til Petra som ikke fikk delta i leken da Karsten begynte i barnehagen. Hun var en grei jente, men gjemte unna Petra sin sekk under en tur til brannstasjonen…

Gjennom mange års arbeid med barn og unge så har jeg erfart at det finnes mange som strever med å få til eller som blir utelukket fra samspill med de andre. Det vil si at barnet kan streve med ferdigheter som trengs for å bli sosialt deltakende i samhandlingen eller at de møter på andre som strever med det samme. Det vil si at de møter på mobbere eller andre som eksluderer dem. Jeg tror nemlig at det i tillegg til arv og personlighet også kan handle om tilfeldigheter om et barn får bli med eller ikke.
Sørgelig nok!

Reaksjonen til de som ikke får bli med er ikke ensartet. Noen blir stille, innesluttede og får vondter, andre finner seg andre å være sammen med og noen blir utaggerdende. Den sistnevnte gruppen er den som kan få tilnavnet «Værstingene!».
Stigmatisert og plassert!

Da jeg var barn så hatet jeg at noen andre fortalte meg hvordan jeg var, – jeg liker det ikke i dag heller.
Det er lettere å forholde seg til tilbakemldinger som beskriver egenskaper og hendelser enn å bli definert av en som ikke sitter inne i mine følelser og tanker. Og med det som utgangspunkt for tanekrekken så kan jeg bare stille meg undrende til hvordan det er å møte verden for denne «VÆRSTINGEN!».

Dere vet det barnet som slår, ødelegger lek, banner, sparker og som er tydelig i miljøet det omgås. En tydelighet som understreker og forsterker vanskene det har med de sosiale spillereglene.
Når jeg kan bli usikker av at det blir stillhet i det jeg kommer inn i et rom, om to sender hverandre et blikk midt i noe annet eller ved at jeg oppfatter latter som jeg ikke forstår utspringet til, så lurer jeg på hvordan det kan være for et lite menneske å møte voksne og barn som har definert hvem det er. Jeg tror nemlig det kommer til uttrykk i hvordan vi møter det, kroppen har sitt eget språk i tillegg til ordene vi sier. Plutselig kan det være vi som understreker eller underbygger handlingene til barnet. Det betyr ikke økt mestring eller selvbilde, dessverre.

Jeg lurer på hvordan det å være forelder til det barnet som tydelig preger miljøet med sitt nærvær, dog ikke alltid med handlinger som oppleves positivt av alle de andre i nærheten.
Jeg sier ikke her at jeg ikke bryr meg om barna som blir utsatt for støy, ufin atferd og ødelagt lek eller skoledag, men denne gangen så prøver jeg å tenke på de som kanskje aldri får en positiv tilbakemelding på barnet sitt eller på hvem de er.

Jeg blir glad når jeg ser at barnet mitt trives sammen med andre barn, når barnehagepersonalet eller andre kommer med morsomheter eller opplevelser de har hatt sammen vår lille pode, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det om jeg fant han alene eller i en konflikt oftest når jeg hentet han.
Jeg kan bare tenke meg inn i smerten. Vi vil jo at barna våre skal ha det godt, ha venner og trives.
Med en utaggerende atferd så kan det være vanskelig å komme i mål.

Målsetningen med dette innlegget er ikke at vi skal putter fingrene i ørene og hendene foran øya med hensyn til «Værstingens» atferd, men jeg vil at vi som voksne skal tenker over hva vi formidler av ord, av handlng ( Det kan være dette barnet som ikke blir bedt i bursdag) og hvordan vi møter egne barn som naturlig nok er oppgitt over at miljøet blir preget av forstyrrende atferd.
Jeg vil at dere tar bort merkelappen dere har på dette barnet som famler rundt i blinde og at dere hilser på det når dere møter det med et enkelt lite : «Hei!»
Gjør det samme med foreldrene også.
To små ting, som kan bety så mye …

Jeg snakket med en narkoman en gang. Han hadde vært i butikken og når han kom ut så var han jublende glad for at kassadama hadde smilt, sagt hei og ønsket han en god dag. Han var så glad at han gråt. Jeg tror ikke jenta i kassa var klar over hvilken glede hun spredte, men hun fikk i alle fall en ung mann til å føle seg som en del av, i stedet for å føle seg utstøtt av, hverdagslivet.
For en liten stund!

Jeg vet at det kan være vanskelig å hanskes med utaggerende atferd.
Jeg har mer enn en gang vært oppgitt og fortvilet over at jeg ikke til enhver tid har klart å ivareta alle barna i barnegruppen fordi jeg ikke kunne overse eller hjelpe det barnet som er utaggerende.
En gang i jobb så følte jeg at jeg hadde forsøkt alt og oppgitt sa jeg til barnet det gjaldt:
» Jeg vet ikke hvordan vi skal løse det her! Det er ikke så lurt å stikke av, å slå eller å rive ned hytta de andre har bygd, hvordan synes du vi skal løse det? »
«Gi meg klistremerker når jeg er grei» sa det lille barnet!
Det har jeg ledd mye av i ettertid, – og jeg kan fortelle at klistremerker nok ikke hjalp, men barnet hadde et viktig poeng. Det ville bli sett for det som var bra, og ikke bare når det lagde av kaos.
Det hører med til historien at jeg husker dette barnet som morsomt.
Også dette barnet var noe mer enn den mest synlige atferden,
og de fleste med det….

Petrine


16 oktober, 2018

10 punkter om hverdag

Hei, det er vel sånn hos de fleste som hos oss, at det er hverdager det er flest av. Men, hva er det vi fyller disse dagene med slik at et blir hverdagslig? For meg er det i alle fall dette:

  1. Vekkerklokke
  2. Litt tidspress for å få alle avgårde til skole og jobb i riktig tid
  3. Matpakker og smøring av de
  4. Leker og ting blir liggende igjen over alt
  5. Vi samles rundt middagsbordet
  6. Lekser for barn og forberedelser for voksne
  7. Enten trening eller frilek her hjemme for minstemann
  8. Minsten har besøk av venner eller er med venner.
  9. Handle mat
  10. Kaffe før dagen starter og middag på ettermiddagen.

Hva er typisk hverdag for deg ?

Petrine


Hei, og god kveld ! 

I dag så har jeg skrevet ikke mindre enn to innlegg som er knyttet til emneknaggen friluftsfredag.

Jeg har skrevet om ting som er viktig for meg, – om barn og bevegelse, om barns oppvekst, om foredrerollen og om unges psykiske helse og om barndommen min.

Jeg har rablet, finskrevet og brukt deleteknappen.
Jeg har lest, lagt inn bilder og lest igjen.
Jeg har lagt til tekst og trukket fra.
Det ble ingen flyt.
Det ble mange gode poeng, men det ble verken personlig eller sammenhengende
Så nå ligger disse innleggene der som kladd, – og kanskje jeg tar de frem en dag og ser hva som er feil.
Dere får i alle fall ikke sett de.

Noen ganger ser man ikke skogen for bare trær.

Men, siden det er den internasjonale jentedagen i dag, – så vil jeg minne oss selv på at selv om det er gjort mye for å bedre jenters levekår så er det et stykke igjen til å oppnå likeverd og full likestilling. Dagen har som hensikt å sette søkelys mot de utfordringer som jenter møter og som hindrer dem i å få oppfylt grunnleggende rettigheter som beskyttelse, skolegang og mulighet til å bryte ned fattigdom.

lese bok

Og i anledning dagen så vil jeg også trekke frem tre bøker som som vi har kost oss med her hjemme. Det er bøker hvor du treffer jenter med tæl, med selvtillitt og som ivaretar sin egen opplevelse av verden. Alle tre bøkene er skrevet av forfatteren Maria Parr, – og de heter :

Vaffelhjarte
Historien om Trille og nabojenta Lena Lid handler om to oppfinnsomme niåringer. Vi følger de gjennom et år med sorg, gleder og morsomme/kreative løsninger. Den handler om samhold, om utenforskap, om vafler og om aktiviteter med høy risiko. De er det oftest Lene Lid som står for.
For oss, i det Petrinske hjem, har historien rørt og berørt. Vi har ledd, blitt overrasket, glade og vært lei oss underveis i historien og vi anbefaler den gjerne videre

Keeperen og Havet 
I denne boken treffer vi også den kraftfulle og sjarmerende Lena Lid og den mer forsiktige og stille Trille. Men, plutselig en dag kommer det ei ny jente til i Knert- Mathilde, som bygda de bor i heter. Dermed er det  duket for forelskelse, for trofast vennskap og for en tur på vannet med en selvlaget flåte. Jeg skal ikke røpe for mye, men også i denne boka handler det om samspill, om felleskap, om drømmer og ikke minst om følelser.

Tonje Glimmerdal. 
Tonje er den eneste ungen i Glimmerdalen. Hun er 10 år og hun lever etter mottoet fart og selvtillitt. Hun seiler nedover topper og synger av full hals på en kjelke som vennen Gunvald har  laget. Han er en av Glimmerdalens eldste og fyller gjerne hjerter og hele dalen med gode toner fra fiolinen sin. Men, også i Glimmerdalen dukker det opp vanskeligheter, som Tonje involveres i på flere måter.

Vi har lest alle bøkene og vi har hørt historiene på lydok. Det er forfatteren som leser. Hun leser både morsomt og levende, noe som gjør at jeg anbefaler dere å lytte til den, om dere har mulighet.

Alt blir ikke som en har tenkt og i dag ble det dette i stedet for de innleggene som jeg virkelig har jobbet litt med.

Har du slike dager, hvor alt blir noe annet enn det du planla?

Men, – om du har gode og morsomme barnebøker som passer en gutt på åtte år, – både slike som er greie å lese selv, men også de som hele familien kan kose seg med, så skriv det gjerne under innlegget på facebooksiden eller under her i kommentarfeltet.

Ha det kjekt, kanskje neste innlegg følger planen :D

Petrine :D

 

 


Verdensdagen for psykisk helse er i dag, – og årets fokus er at vi skal være rause.

Mot oss selv og andre.

 

Hva vil det si egentlig si å være raus?

Det første jeg tenker på når jeg hører ordet raushet er mamma.
Av alle jeg har kjent i denne verden så var mamma den personen som er synonym med raushet. Hun hadde rom til alle, tro på dem og mente at absolutt alle hadde en ressurs. Hun fortalte meg at det ikke er alles styrker som viser seg ved første øyekast og hennes mangel på fordommer lærte meg at alle har en verdi , uansett hva de kunne og ikke minst på tvers av hva de eide. Hennes raushet førte til at hun ikke tok seg selv høytidelig og at hun delte på alt hun eide. Og det var verken påtatt eller kunstig, hun var slik. Hun forsøkte å overføre noen av holdningene på meg, – og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt: «Om du ikke har noe hyggelig å si om andre så kan du holde munn!» og «Du vet ikke hvorfor de løser det slik eller hvorfor de gjør det sånn, de har nok en grunn for det! Den vet du lite om»

Jeg er oppdratt til at det å være raus handler om å gi rom til andre, – også til de som er forskjellig fra og har andre verdier enn deg. For meg så er det ensbetydende med å se andre, si hei, lytte til de, ha tid og gi av seg selv. Det betyr også at man skal unne andre ting, opplevelser eller suksess, at man lar andre får feile og at man er vennlig, sier unnskyld og tilgir. Men, det betyr ikke at man utsletter seg selv. Det å sette grenser, det å si nei eller det å ivareta egne behov.

Hva vil det si å være raus mot seg selv? 

Det å være raus mot seg selv vil nok oppleves som ulikt fra person til person. Det fordi vi har ulike behov, har vært vårt verdensbilde og har unike behov. Så derfor svarer jeg nok på det spørsmålet ut fra mitt subjektive ståsted.

Det å være raus med seg selv er for meg å ivareta min egen integritet, gi meg selv rom for å feile  og være fornøyd med å gjøre ting godt nok. Jeg vil nok at ting skal være nøyaktig og grundig, – og jeg jobber med det siste punktet.  Erfaring tilsier at jeg er raus mot meg selv når jeg tar pauser, gjør noe hyggelig og skjemmer meg bort en gang i blant. For meg så oppleves en tur i skogen som mer luksus og glede enn et par nye sko eller en ny veske. For andre er det omvendt. Det viktigste i forhold til å være raus med seg selv er at man ikke er den strenge varianten av tante Sofie når man vurderer seg selv og sine handlinger. Noen ganger har jeg tenkt hva hadde jeg sagt om det var en venninne som hadde løst oppgaven sånn, som hadde hatt det slik som du har det nå og som var rådløs? De første gangene så ble jeg overrasket over at jeg var strengere mot meg selv enn mot de rundt meg,-  nå har det vært nødvendig å justere disse grensene.

Hva er raushet for deg? I møte med andre og i forhold til deg selv ?

Petrine :D

Pst får behov for å si at jeg håper noen av holdningene mine plopper ut i atferd, for jeg vet at jeg glipper også :D

Her på slutten vil jeg minne om at vi alle har en psykisk helse og at det er godt å snakke med noen om du ikke har det godt med din. Her er en link med oversikter over telefonnumre til steder hvor det finnes noen hjelpsomme mennesker :D 


Det finnes et sted i Østfold, hvor sannsynligheten for å møte på rovdyr er relativ stor. Treffprosenten er omtrent 100 prosent om du ikke bommer på «Bjørnestien». Den ligger i Fredrikstadmarka og var målet for en av turene i høstferien.

 

Bjørneløypa er en spennende og morsom tursti som starter ved «Dammane» i Fredrikstadmarka. Den åpnet i friluftslivets år og dyrene er tryllet frem ved hjelp av motorsag. Jeg lar meg imponerer hva det er mulig å skape frem ved hjelp av det bråkete verktøyet, – og det var ikke bare Petrus som synes det var stas å lete etter dyrene langs den 1 kilometer lange stien.

 

Jeg har lest at løypa er merket med refleks, – og vil tror at det er skikkelig spennende å gå der med lommelykt en ettermiddagstime en vinterkveld. Her i huset er i allefall det småskumle og spennende i trygge rammer en høydare. Jeg ser derfor ikke bort fra at vi må ta runden en gang til.

Heldigvis, – og dessverre for bildene, var det sol. For oss på to og fire ben så var det varmt og deilig, men for fotoene ble det store kontraster med hensyn til lys. Men, men turen var fin og jeg vil anbefale den som en barnevennlig tur med masse motivasjon i det å lete etter dyr.

Når vi er inne på temaet bjørn, så var vi i Bjørneparken på Flå i sommer. Der fikk vi spørsmål om hva vi skulle gjøre om vi traff en bjørn. Nå kan dere gjette . Var det

  1. Løpe samme vei som vi kom det raskeste du kan?
  2. Klatre opp i et tre ?
  3. Eller gjøre deg så stor du kan, ved å løften hendene over hodet og ut til siden, samtidig som du brølte ?

Petrine :D


07 oktober, 2018

Turen til Appelsintoppen

Appelsintårnet er også finansiert ved at folk har kjøpt plakater til stolper i marka.

«Nei, mamma, det er ikke noe sted for meg!» 
Petrus sine meninger er klare da jeg foreslår dagens turmål.
– «Hæ, er ikke den turen noe for deg? – Det er et høyt tårn der, du kan se langt utover, det er grillplasser og det er mulig å sykle hele veien om du vil det.»
– «Men, mamma, du må vel høre at det ikke er for meg, – «Appelsintoppen!»»
Så boblet han ut i latter, og jeg så sammenhengen !
Petrus har sitrusallergi og har fått beskjed om å holde seg unna blant annet sitron og appelsin.

Vi har høstferie og vi har hatt den i Østfold. – og vi har forsøkt å ta en tur hver dag.
Denne gikk til Appelsintoppen. Det er en relativt ny turplass i Sapsborgmarka, hvor det er toalett ( nyvaska i går, – det var noen der og vasket og skrubbet da vi var der ), gapahuker, griller og et 17 meter høyt utsiktstårn. Utsiktspunktet ligger derfor 125 meter over havet. Det gir en god utsikt for oss som bor i det flate fylket Østfold, – og i går fikk vi også vind i håret da vi var øverst i tårnet. Utsikten var flott, selv om vi verken så Holmenkollen eller Gaustadtoppen, – og heller ikke byen vår. Slike landemerker må vi se fra en annen kant.

Men, stas var det å se utover, – og litt skummelt å se rett ned.

Vi startet turen ved Sol – hytta, noe som ble et tilfeldig valg, fordi det var stedet vi havnet med etter å ha snakket med en lokalkjent. Om dere leser på Ut.no, så vil dere finne et annet forslag til rute. Vi startet ved et lite vann, og kom raskt inn på en sti som også passer for de med barnevogn og rullestol. Stien var merket med blått og det var enkelt å finne frem.

Petrus syklet og på vei opp så holdt vi godt følge, men han syklet før oss nedover. Han mente at han hadde ventet ved bilen i hundre timer før vi kom. Alt er relativt, sier jeg bare, før vi konkluderer med at også denne turen var hyggelig og fin. Kanskje også fordi vi hadde et lite bål på bålplassen, vi hadde god matpakke og hadde tid til å leke på slenghusker og klatre i trærne.
En definitivt barnevennlig tur.

Nyt helgen !

Petrine :D

 


«Mamma, i dag skal jeg ta selfie med den hvite dame!»
Jeg er nesten i drømmeland og Petrus er klar for dagen. Han har en lærer som er en god forteller og som kan sin historie, – hun er fra den sydligste byen i Østfold, Halden,  og har fortalt om festningen, dens historie og ikke minst om den hvite dame.

Fortellingen og spenningen la grunnlag for denne dagens tur, som var Halden og det vakre landemerket der, festningen.

Det sies at spøkelset «Den hvite dame» går igjen på Fredriksten festning. Hun skal etter sigende dukke opp på lyse sommernetter for å skremme bort turister og tilreisende. Noen tror hun leter etter kjæresten sin, – men ingen er sikre på det.

 

Da det nå er høst så tenkte vi at om hun dukket opp så er det ikke for å skremme bort oss som kommer på besøk for å  gå innom museet for å innta en liten porsjon norgeshistorie.
Petrus kom til at vi kan jo ikke være sikker på hvor damen befant seg og det var med skrekkslagen fryd han jaktet rundt på festningen. Han var tidvis veldig forsiktig der vi fulgte spøkelsesløypa. Dessverre ble ikke dagens mål nådd.  Det nærmeste vi kom var at vi hørte spøkelsene lo og at vi så kjolen til damen hang i et vindu. Kanskje den ventet på at det ble sommer igjen, slik at de sammen kunne  komme seg ut i lyse sommer netter.

Visste dere at Karl den XII falt den 11. desember i måneskinnet, – og at undertøyet hans ligger på museet her på festningen? Vi så det, – og mente at vi så blodpor etter slaget hvor han falt. Dessuten var vi imponert over presisjon til skytteren for avstanden fra festningen til der kongen falt var relativt lang, etter datidens våpen. Eller, kanskje det var en av hans egne som felte han?

Uansett, historien på Fredriksten festning forteller om Kong Karl, – og vi fikk dessverre ikke selfie med «Den hvite dame:» Det vi derimot fikk var en brødblings hvor pålegget matchet duken og en god, stor kopp med varm sjokolade i den hyggelige kafeen der.

Har dere noen historiske nærturer?

Petrine :D


Page 1 of 6012345...102030...Last »