Kanskje det er oppveksten på 60 – tallet som er årsaken til at jeg liker å lytte. Jeg er jo født før det var vanlig med tv  i alle hjem, -og hvor underholdningen hjemme hos oss foregikk på radio. Jeg liker fortsatt radioen, men benytter både podcaster og lydbøker når jeg holder på med andre ting.

Disse podcastene har jeg nettopp hørt og hører på om dagen:

Jan Thomas og Einar blir venner: 
Podcasten startet med prosjektet hvor de skulle se om så ulike personer som Einar og Jan Thomas kunne bli venner. De er ulike som personer, – og jeg må si at jeg liker Einar sin fnising og hans latterutbrudd,  Jan Thomas sitt verdensbilde og at deres ulikheter utfyller hverandre. Trenger du en latter ( eller 100 ), samt litt feel good så er det bare å lete de opp.
De første episodene hørte jeg da jeg fikk cellegift. Jeg lo så mye at jeg måtte ta av meg headsettet og forklare til medpasientene hva jeg lo av.

Kvinden med den tunge koffert 
Jeg lar meg facinere av mennesker, – og for å si det slik så må jeg si at dama fra Toten fanget min oppmerksomhet da jeg hørte episodene som omhandlet hennes reise med koffert  rundt i Danmark. Hun reiser rundt og kommer seg videre ved å spille på andres medfølelse, deres omsorgsevne og ved å være en annen enn den hun utgir seg for å være.
Damen er norsk, – og jeg måtte inn på nettet å lese om henne etter at jeg hadde hørt ferdig podcasten. Podcasten er dansk.

Sånn er du
Harald Eia og Nils Brenna lar kjente personer gjennomføre en personlighets test og i programmene snakker de om hva testen sier om de ulike sidene til kjendisen.  Vi er ulike, vi oppfatter verden ulikt og det kommer så fint frem i de hyggelige samtalene.

Ingefær 
Sara Lossius har en hyggelig helse og  livstilspodcast, hvor hun snakker med mennesker som hun synes er spennende. Episodene kommer hver mandag, – mens en liten episode kommer senere i uka. Den siste episoden jeg lyttet til var to samtaler med Anders Hansen, som har studert både hvordan man gjennom trening kan styrke hjernen og hvordan det å til en hver tid være oppkoblet kan skape stress

198 land med Einar Tørnkvist. 
Jeg har sagt det og sider det igjen, – at jeg skulle hatt geografi, religion og historie som voksne. For etter å ha reist mange steder rundt i verden, så har jeg sett hvordan det påvirker folk og levesett. Jeg savner å reise, men blir gjerne Einar og en kjent person når de snakker om ulike land.

Liker du å lytte, – og hva lytter du til ? Kom gjerne med tips til både podcast og på lydbøker.

Ha en fin, fin dag !
Petrine

 

 


09 september, 2019

De albuene jeg mangler

Hei, og god mandag!
Jeg har hatt en helg full av ting jeg synes er morsomt, men som jeg ikke kan. Dagene med hyggelige mennesker satt i gang noen tanker hos meg , – og kanskje det er akkurat derfor jeg sitter under et pledd på sofaen og tenker?

Jeg har kommet til at jeg skulle ha vært mann, gjerne av det slaget som jeg ergrer meg over når jeg står i kø. De som irriterer meg fordi de forsøker å forsere køen på innsidne av veien. Du vet, de som velger veiskuldra som fartsetappe, med sorte biler gjerne av en tysk eller amerikansk produsent, fordi de har viktigere avtaler enn de som sitter der i japsene sine.

Nå er det ikke sånn at jeg er ute etter å stigmatisere, ei heller å bryte reglene, men jeg må ærlig innrømme at jeg skulle hatt litt spissere albuer, litt mer tro på det jeg kan og ikke minst en god posjon mot. Det tror jeg at disse sjåførene har, der de bryter loven for å spare et par minutter. De viser jo at de har handlekraft nok til å ta plassen de trenger for å komme dit de vil

Jeg ikke lyst til å tråkke på eller forbi andre, for å få gjort det jeg vil. Likevel  vil jeg gjøre mer av det jeg ikke kan, – men jeg tror jeg har havnet i min trygge boble, der kanten på komfortsonen er ganske høy. Så høy at det begrenser meg.

Det har seg nemlig slik at jeg har brukt helgen til noe nytt. Jeg har forsøkt å lære meg babyfotografering. Jeg har fått litt innputt på hvordan man kan ivareta de minste små på minnebrikka. De var søte, de var perfekte og de var totalt forskjellige. Og jeg, – jobbet hardt for å forstå hvordan jeg skulle klare vrapping, plassering av de bittesmå menneskene og med å få bildet til å se likt ut som det jeg har i hodet. Seriøst mye å holde styr på.

Det er her albuene, motet og alt det der kommer inn i bildet. Jeg skulle gjerne trenet meg på fotograferingen, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Jeg trenger å trene, mangler studio ( lys også, om man skal gå i detalj)  og er faktisk helt grønn når det gjelder disse pitte. pitt små. Neida, jeg er ikke grønn på å ivareta babyer, jeg er grønn på kombinasjonen nyfødte og fotografering. Derfor trenger jeg å trene på fotografering av babyer, små barn og barn i hverdagen.

Og det grubler jeg på hvordan jeg skal få til..

Det var min lille situasjonsrapport … og har du tips til hvordan jeg kan få trening, så del de gjerne :D

Petrine


05 september, 2019

Freske gamle damer

En dag jeg var på veien i en 30 sone så kom en bil mot meg i full fart, – og det fikk noen linjer i dagboka mi…

Den var rød,
den var i årgang veteran
og den var cabroilet,
– bilen

Taket var nede !

Den kom susende
over fartsdumpene
så fort
at rynkene til gamla
ble slettet ut
av lufttrykket

#freskegamledamer

Petrine :D


 

Gutten min og jeg på farta

Siden jeg har glimret med mitt fravær i lange tider, så tenker jeg at det er på sin plass å fortelle litt om meg selv, –  og gjengen jeg lever med.

Den gang hadde jeg et skrivebord .. nå sitter jeg ved kjøkkenbordet

Bloggen startet som en mammablogg, – hvor jeg hadde faglige innslag støtt og stadig. Så ble det en periode hvor jeg virret meg bort fra det jeg trodde på, for jeg opplevde at alt ble oppfattet som kritikk og at man var ansatt av mammapolititet. Jeg var ikke ute etter noen, men å dele erfaring, og var så pysete at jeg ga meg med den skrivingen. Det er nok egentlig dumt, for det var noe jeg likte og noe jeg fikk gode tilbakemeldinger på da jeg fikk sensur av P3 i Nrk. Det jeg fikk som trekk var at jeg var særs dårlig med bilder, sikkert både å ta dem og bruken av de. Det førte til at jeg begynte å dra med meg kameraet oftere enn før. Dermed var interessen for foto skapt. I disse dager så forsøker jeg å definere for meg selv hva jeg vil med bloggen, hvordan jeg skal bli mer aktiv på instagram, samtidig som det ikke skal oppleves som stress og stå i veien for livet. For hverdagene med gjengen min er absolutt det viktigste, selv om jeg faktisk kjenner at jeg savner å skrive.

Gutta på vei ned fra Gaustatoppen

Gjengen min her hjemme består av en gutt, en samboer og en hund. Hunden har vært en stor inspirator og venn i den perioden jeg har gått til behandling for å bli og forbli kreftfri. Den store omveltningen fikk meg til å definere hva som er viktig, – og tro meg, – man setter veldig pris på hverdager, på å smøre matpakker og helt vanlige ting, når man blir satt ut av spill. Og man blir takknemlig på en annen måte enn før. Ønsket om å takke handler om å få oppleve og være i dagene, samtidig som det strekker seg helt til å bli ivaretatt av et helt helsevesen som gjør at jeg føler meg i trygg, sett og tatt på alvor . Jeg møter så mange flotte folk og er så utrolig glad for at jeg bor i et land, som enda ivaretar alle gjennom et skattesystem. Jeg pleier ikke å fremme politikk, men please, tenk på flere enn deg selv når du bruker stemmeretten din til uka!! <3

i farta #helenorgeleker

9 – åringen er en glad gutt, – i farta. Han spiller hockey og fotball, men er gjerne å finne syklende, på skateboard, rollerblades eller aktiv på andre måter. Dessuten så er jeg bonus -mamma til en gjeng på 4, hvor tre av de er godt over tyve og den siste er snart 18. Superfrøken på snart 5 er det lille bonusbarnebarnet.

Den lille kjernefamilien vi er til vanlig er glad i uteliv, vi er gjerne på fisketur, ved stranden, i skogen etc. Jeg er spesialpedagog , – og jobber i videregående skole.

Som sagt så er jeg i ferd med å definere for meg selv hvordan jeg skal få satt i verk en drøm jeg har hatt lenge. Jeg må også definere hva jeg vil med bloggen. Jeg ser at den har forsvunnet bort fra det jeg startet med, – samtidig som jeg tror vi skal erkjenne at blogging ikke er som det var. Men, jeg liker som sagt både skriving og fotografering, så jeg er takknemlig om dere følger på lasset, liker facebooksiden og gjerne følger meg på Instagram. Den kontoen har jeg brukt de siste månedene for å vise at man faktisk kan leve ganske fint selv om man blir behandlet for å bekjempe sykdom.  Det vil si at den kontoen er glimt fra hverdagen min/vår. Jeg blir glad om du har lyst til å følge den også. Der vil du nok se strikketøy, turterreng, steder jeg er på og hva jeg er opptatt av i øyeblikket. Det med øyeblikkets oppmerksomhet er nok det som vil prege bloggen enn så lenge. Jeg håper du følger på veien

Og, du , lik gjerne facebooksiden her, innlegget eller følg meg gjerne på Instagram her .

Jeg trenger heia – gjeng på mange plan.
Takk for at du leste

Petrine :D


03 september, 2019

10 punkter på en tirsdag

Om dere har lyst på en liten oppdatering fra min verden, så skal dere jammen få det i form av en liten liste.

 

  • Det regner ute og jeg har nesten gjort ferdig undervisningsopplegget til i morgen. Temaet er kommunikasjon  med vekt på kroppspråk og hvordan vi henvender oss til hverandre med ord.
  • Det vil si at jeg parallelt med å fortsette i behandling, så har jeg fått lov til å prøve meg litt i jobb. Det føles veldig greit.
  • Dagene ble i sist uke styrt av at vi har en 9 – åring i hus. Det er foreldremøter, det er fotballkamper eller treninger, det har faktisk vært en hockeykamp og ikke minst feiring av gutten som ble 9 på søndag.
  •  Jeg ergrer meg grønn over at de som styrer landet vårt ikke fremsnakker på en saklig måte hva de brenner for, men at de forsøker å hevde seg selv ved å fortelle hva de andre ikke duger til. Seriøst, voks opp ! Dere er modeller for en generasjon som ikke lærer å ta ansvar selv!!!
  • Når jeg først er inne på hva jeg irriterer meg over,  så kan jeg atter en gang fortelle at blir oppgitt over at ikke syklende og fotgjenger tar et ansvar for seg selv!! , – De sykler eller går ut i gaten, med propper i ørene,  uten å få øyenkontakt med sjåføren eller konstantere at bilen stopper. Seriøst, det er dere som blir most i et møte med en doning på et tonn eller mer.. Kjære, trygg trafikk!! Kan ikke vi få regler som det er i Danmark. Der kan de jammen meg trafikkregler bedre enn i vårt lille land. Og det tar bare noen sekunder ekstra tid.
  • Over til litt lettere stoff: Jeg har ikke mindre enn to strikketøy på gang, – en genser, Sigurd, til Petrus og en «ingendikkedariergenser» til meg selv.
  • Jeg skal gjøre noe jeg absolutt ikke kan til helgen, – jeg skal lære litt nyfødtfotografering.
  • I går var jeg faktisk lei meg for et hus ble solgt. Vi var borte i helgen og jeg fikk ikke vært på visning, – og vipps så er det noen andre heldige eiere. Huset lå i et rolig område, hadde lys, utsikt og lå i den skolekretsen Petrus hadde ønsket å bo i. Merkelig å bli lei seg for det, for han jeg lever sammen med vil ikke bo i hus. Men, vi har sett på det alikevel :D
  •  Jeg har en drøm i hodet, som jeg nå er i gang med å formulere på et papir. Og den inbefatter foto, barn, bakgrunnen min og ymse. Så får vi se da :D
  • Nå skal jeg kvitte meg med den iskalde kaffen, som ble laget før jeg startet med undervisningsopplegget, og ta med Petrinehunden på en tur

HA en forrykende fin dag :D

Petrine


30 august, 2019

Det finnes dager

 

 

Det finnes dager da jeg glemmer alt jeg har vært igjennom,
hva kroppen har tålt
og at jeg fortsatt går til behandling for å holde meg kreftfri.

Det finnes dager da jeg står opp,
gjør det som ventes av meg
og hverdagen går mest som den pleier.

Det finnes flest slike dager…

og så finnes noen helt andre.

 

Petrine


28 august, 2019

Forandring


I all verden, hvor blir tiden av. Jeg løper mellom timene og forsøker å gripe minuttene, samtidig som jeg erkjenner at viljen er større enn veien om dagen. Jeg har så store ønsker om å komme ordentlig i gang med bloggingen igjen, men ordene er ikke i overflod. Dagboken min består av små snutter, – og  det vil derfor hende, at jeg som i dag, deler ord derfra. Jeg skriver bare noen få ord, som gjenspeiler noe jeg har opplevd den dagen. Det vil ikke bli noe som er aktuelt den dagen det blir lagt ut, men fra noe jeg har notert tidligere. Først ut er en episode fra forrige uke..

Forandring fryder
ikke alltid,
tenkte jeg,
da hunden gikk
over
det nyrensede furgulvet
med poter
som hadde
vært innom
hvitmalingen.

#selvsmåpotersetterspor
#godtvihaddedusjoljetilpotene

Petrine :D

 


04 august, 2019

Da juli gikk over i august

Så var august her

Da juli gikk over i august så var vi på en liten roadtrip.
Det er ikke de store ferieutskeielsene i år, men i fjor så lovte jeg Petrus at vi skulle ta en guidet tur til Galdhøpiggen.

Den gang ei, men vi fant en løsning som alle kunne leve med. Gaustatoppen er lettere å nå.  Det finnes jo nemlig et alternativ til å gå opp. Dermed så havnet vi på fjellet som ga oss utsikt til mye av Norge. Det var nemlig klarvær og vi så uendelig langt. Ei venninne sa at vi kunne se en sjettedel av Norge derfra. Jeg tror nesten det er sant .  Det jeg ikke hadde forutsett var at jeg nesten fikk panikk for at minsten skulle falle ned.

Vel hjemme igjen så er det et totalt kaos. Petrinemannen startet på et oppussingsprosjekt i starten av ferien sin, – og det er fortsatt et stykke igjen til mål, – men håper det blir bra. Men, midt i kaoset så forsøker jeg å få litt oversikt over hverdagene som straks er over oss.

Derfor har jeg snekret sammen en liten liste over ting jeg skal bruke august til

  •  Rydde på plass ting etter oppussing. Henge opp bilder og gjøre det mer som et hjem enn en byggeplass.
  • Kjøre Petrus til Tine fotballskole. Det arrangeres på øya her, så det er ikke lange strekk jeg skal kjøre.
  • Få påfyll av medisin og sjekk av kroppen
  • Bestille skap for å lage en arbeidsplass til meg
  • Strikke ferdig en genser til Petrus og lage et prosjekt med restegarn
  •  Følge fotoutfordringen til The everyday eyecandyprosjeckt. Om du har lyt til å utfordre deg selv så finner du ordene for august her 
  • Kjøpe joggesko til Petrus. Han trenger gym/joggesko, som gjerne tåler en trøkk. Sparkesykler, fotballsparking og det aktive liv gjør noe med skoene. Liker godt at han er aktiv, – og da er skokjøp innafor.
  •  Ta med kamera på en liten runde for å fange litt auguststemning.
  •  Finne frem kalendre og almanakker. Plotte inn to – do for hele gjengen , – samt for meg selv. Jeg skal plotte inn noe bare for ren moro også . Jeg er alt for dårlig å gjøre ting for min egen skyld.
  •  Bestemme meg for om jeg tror jeg har tid og ork til å ta et nettstudie det neste året. Jeg har lyst, men jeg vet jo også noe om at jeg har en pott med krefter. På den annen side, så må jeg gjøre noe jeg liker godt.
  •  Planlegge bursdag for han som snart er 9 år. Det er ikke før i neste måned, men det er full nedtelling og store forventlinger.
  •  Finne frem klær og leker som vi kan sende videre til andre brukere…

Jeg ser at jeg ikke har så store ambisjoner for august, – hva har du planer om å gjøre ?

Petrine

 


Jeg digger barn, – de er så ærlige og lite fordomsfrie i det de uttrykker.
Her en dag så traff jeg en av Petrus sin kamerater. Han visste at jeg hadde mistet håret og stilte førlgende sprøsmål:
«Har du parykk enda? » Jeg svarte, «JA!», på sprørmålet og løftet litt på parykken slik at han kunne se at den var løs. han var fornøyd med svaret og forsvant til sitt.

Etter noen minutter så var gutten tilbake med følgende beskjed:
«Du behøver ikke si det til noen, det ser helt ekte ut !»

Så vakker, så ivaretakende og så ærlig!

Møter kan være store, selv om de tar kort tid!

Petrine


12 juli, 2019

Dagens liste

Jeg sitter i en hotellseng og har tid til å gjøre ingenting. I kofferten er alle tingene vi skal ha med hjem, i senga ved siden av er Petrus inne i Minecraft og Petrinemannen holder på med sitt. Vi er på Hamar, – og har hatt noen fine dager på Hedmarken. Så fine at Petrus mener at vi er urimelige når vi senere i dag setter snuta hjemover. Og, jeg kunne gjerne blitt litt lenger på ferie, men når sant skal siees så synes jeg et hotellrom er litt lite, etter at Petrus har sovnet.

Og her kommer en liten liste over hva som har vært oo er fint med en tur :

  1. å treffe familen
  2. å besøke Alf Prøysen sitt sted, – og nyte det
  3. å finne ut at Mjøsparken er helt ypperlig til å fylle en dag. Et tips til folk som trenger en pitstop omtrent ved Brummundal, – der er det plass til lek, aktivitet og avlapping for liten og stor .
  4.  å finne ut at det er kommet et nytt spisested på Hamar siden sist vi var der. Det heter Heim, – og det serverer akkurat det vi hadde lyst på i dag. En burger og et hav av ting å se på.
  5. å ha hele dagen til å gjøre ingen ting
  6. å være en rask tur innom Ikea. Kjøpte bare zip – poser, – de må vi alltid ha noen av.
  7.  å spise norske jordbær
  8. at Petrinemannen fikk besøke Kaffe og Vinyl. Han fikk til og med handlet seg et par LP – er
  9.  å se hvor morsomt Petrus synes det er å hoppe trampoline ( Nei, vi har ikke det )
  10.  å spisse frokost på hotell.

( Dette innlegget ble skrevet da vi var på Hedmarken, men Pc – en min takket for seg. Og vipps så forsvant alle bilder og tilgang til bloggen. Men i dag så var den gamle vennen her igjan, selv om jeg må erkjenne at en del bilder er borte )

 

Ha en forrykende fin dag!

Petrine


Page 1 of 6412345...102030...Last »