Samarbeid med Handeland PR og Playmobil

Hei,
det er noen dager siden jeg skrev et innlegg og delte det her på bloggen. Det betyr ikke at jeg ikke har hatt lyst til å skrive, men det er et resultat av at etter skolestart så har tiden og kreftene gått med til å få hverdagen til å gå rundt.

 

 

I forrige uke så hørte jeg bare sofaen rope på meg. De timene jeg oppholdt meg hjemme, så var jeg rågod til å lytte på møbelet som normalt inneholder sittende personer, – i tillegg til de som slukner helt ufrivillig etter jobb og andre aktiviteter.

 

 

Jeg sov, sov og sov, – og var ganske så energiløs.

Så kom en pakke med posten. Det var nok Petrus som fikk tilsendt en flott bil, men i det jeg fikk pakken i hus så våknet energinivået hos meg. Jeg tømte ut delene og satt i gang med å sette bilen sammen. Jeg tok et bilde av hver prosess, – og satt de sammen til en film. Det var så gøy å ha et prosjekt å holde på med, – og jeg koste meg. Jeg glemte, eller blåste i, at meningen kanskje var at den yngre garde skulle få delene til å bli en brannbil. Jeg hadde det kjekt og tenkte med meg selv, at om folk visste at jeg kapret lekene til Petrus så hadde de trodd jeg var gal. og enda verre om de visste at jeg våknet til liv av det.

 

Dette skjedde her om dagen . Petrus har fått leke med den, men i dag tok jeg med meg bilen, litt papir, kamera og en eske fyrstikker for å forsøke å skape litt liv i bildene. Litt riktig brann til brannbilen på en måte. Da jeg var ferdig så var jeg gjennomvåt, fordi jeg glemte at jeg var på stranden og rygget bakover , ut i vannet, for å få bedre vinkel på bildet. Våt eller ikke, – jeg koste meg bak kamera, – og hadde en fin stund ute.

 

Så jeg takker for lekene til Petrus, – og må si at det kom akkurat da jeg trengte det mest. For Petrus er lek med Playmobil en mer tilbakevendende aktivitet, – som også lokker naboens fireåring på besøk.

 

Petrine :D


Jeg ser deg løpe over gresset.
Du løper barbent og har sjøen som mål.

Jeg ser deg løpe over gresset.
Du løper barbent, – og stopper opp.

Med et hyl!

Du tråkket på en veps.

Jeg vet at du ikke løper over gresset.
Du står her, barbent!

Du får trøst og Xylocain.

Det er sommer !

 

Petrine :D


Det er så rart med det, når jeg er tilbake i jobb etter ferien, så er det akkurat som ferien er langt unna og veldig fjern. Jeg vet ikke om det bare er meg, men hverdagen griper meg fult og helt når den først er her. Jeg vet at det ikke er lenge siden late og rolige dager, men det føles slik. Det igjen handler ikke om at jeg kjeder meg, for jeg trives i jobben min, – men om at dagene bare flyr avgårde.

Det er ikke bare ferien som er over, det er august også. Det var en måned full av opplevelser, – og jeg er takknemlig for en drøss av de. Og for meg som i flere år har hatt Lofoten på min bucketlist, så kan dere tenke dere hvor stort det var å starte arbeidsåret der i nord.

August var like flott som juli, – og for å være ærlig så har jeg falt av med hensyn til når sola lokket oss til stranda. Men, det har jo vært godt å være ute, så det spiller ingen rolle når temperaturen gikk nedover og regnet kom med etterlengtet fuktighet.

De beste øyeblikkene:
For Petrus var det da han var på Zuccarello sin hockeyskole. Det å være liten og møte superhelten i en av sportene man bedriver gir stjerner i øynene hos både far og sønn. Mor synes det var fint at barna der fikk lov til å være på isen med spilleren med stor S, – og at opplevelsen har gitt mer motivasjon til å drive med en av de sportene han liker. ( og jammen lurte minsten seg med i reklamefilmen også)

 

DNB Hockeyskole

Vi tok med 50 barn på trening med Mats Zuccarello i forkant av Henke&Zucca Summer Classic forrige helg! I løpet av helgen samlet vi sammen inn over 2 millioner til Right To Play, Zuccarellostiftelsen og Henrik Lundqvist Foundation.

Publisert av DNB Onsdag 22. august 2018

 

For meg så var det å se Lofoten som ga mange flotte øyeblikk. Det å entre Rambergstranda, det å se havørn, det å beskue Reine og ha det hyggelig på biltur var flotte øyeblikk. Det største i betydning at man føler seg liten i møte mot en stor ting, –  var da vi kom inn i Trollfjorden med ribb, og det første vi møtte var The World, – det som en gang var verdens største skip. Jeg så på en måte ingenting annet enn skipet, – og jeg var forberedt på å se en åpen fjord.

 

Beste kjøp:
Jeg vet ikke om jeg har kjøpt meg noe i august jeg. Men, Petrus har fått oppdatert hockeyutstyret sitt, noe han er superfornøyd med. Da jeg var på hamar så handlet jeg en lilla Liverpool – fotballtrøye , som Petrus fikk i bursdagsgave. Det var en innertier.

Opptur i august:
Petrus glede når han er i farta, – samt den flotte starten på arbeidsåret. Dessuten har jeg fått en super ny kontorplass, – med en flott pult, nydelig utsikt og nesten tomme hyller. Helt topp.

Nedtur i august:
Den største nedturen var nok åtteåringen som ikke hadde lyst til å starte på skolen igjen. Han begynte å bekymre seg over det flere uker før den startet.

Beste middag:
Kan jeg få lov til å gjøre det om til frokost? På Thon Hotel Svolvær så kan man absolutt kose seg med frokosten. Jeg setter frokost i Lofoten på førsteplass.

Favorittbilde :

Petrus har en håv, som han har fanget sommerfugler, reker, krabber og småfisk med. ( Det er en av de lekehåvene som holder godt, – Elias, heter den) Etter flere somre så gikk nettet i stykker og Petrus tok ansvar, – og sydde den sammen. Det at han faktisk reparerte den for å gi den lengre levetid, og at han var superstolt da han var ferdig, gjør at jeg liker bildet veldig godt.

Nådde jeg målene jeg satt meg for august? 

Jeg kan ikke skryte av at jeg klarte å komme i mål, og jeg ser at det er få og enkle grep som skulle til for at jeg skulle nå de.

Å gå 10 000 skritt daglig! Noen dager kom jeg nesten til 10 000 , og andre så gikk jeg over 20 000, så totalen ble mer enn nok

Å fortsette å drikke vann. Hva skjedde, – hvorfor drikker jeg ikke vann på jobb?

Å lese minst en bok

Å strikke minst et par votter

Å gjøre minst 5 ting for min egendel. Jeg må si at jeg er skikkelig dårlig på dette punktet og jeg må jobbe mer aktivt for å få det ti

Gjøre ferdig blomsterkasse på forsiden av huset: Den er dekket innvendig, fylt med grus og jord, – trenger bare planter.

Komme et skritt lenger i hagen

Forberede Petrus sin bursdag, kjøpe gave og lage kjøreplan

 

Mål for september: 

Ta en beslutning for min egen del

Fortsette å bade hver lørdag

Gjøre en ting hver uke for min egen del

Være sosial minst en gang, sånn fordi jeg har lyst.

Ferdigstille et par strikkeprosjekt

 

Jeg er takknemlig for august og ser i mot alt godt september kan by på

 

Petrine :D

 

 

 

 


05 september, 2018

Akkurat nå fra jobben

 

Jeg hadde planer om at det neste innlegget skulle oppsummere august og ønske september velkommen. Men, tiden løper fra meg og derfor hilser jeg på dere med en «akkurat – nå – liste». Det kan jeg skrive i øyeblikket for å vise at jeg ikke har glemt dere :

Akkurat nå
1) sitter jeg på jobb med rolig musikk på øret, kaffe i koppen og tenker gjennom dagens undervisning
2) pakker jeg ulljakka rundt meg, jeg er litt frossen her på morgenen
3) sitter jeg på det nye arbeidsrommet vårt, – og er spesielt fornøyd med utsikten, samt heve – og senkepulten.
4) gleder jeg meg til å snakke om barndommen og se filmen til Magareth Olin over samme tema. Det er en del av dagens undervisning.
5) ønsker jeg deg en glad og god dag


24 august, 2018

En erfaring rikere

Jeg er på vei hjem fra jobb.
Jeg ser at klokka nærmer seg fotballkamp med stormskritt. Jeg ringer dermed Sfo, og ber de sende hjem Petrus. Det om jeg ikke rekker frem til avtalt tid.
Det viser seg at trafikken går raskt og jeg får tid til å hente han. Da jeg ankommer SFO så er han ikke der. Jeg får noen forklaringer, før vi innser at det er en kommunikasjonssvikt som har ført til at han er sendt hjem, – et par timer tidligere.

Jeg ser ut av vinduet og konstanterer at det ikke regner.. Petrus er nemlig ikke utstyrt med nøkkel, fordi vi har en lås i boden, med kode, som han skal få tilgang til. ( bare vi får montert den) Det vil si at døra er lukket og låst, .- og ingen av oss har vært hjemme de siste timene.

Jeg setter meg i bilen, ganske frustrert, og kjører hjemover.
Da jeg parkerer så ser jeg ikke yngstemann noen steder. Jeg observerer at naboene kommer hjem samtidig som meg, og vet dermed at han ikke er der.

Jeg tenker at jeg får sette inn tingene mine inn, før jeg tar en runde rundt i nabolaget, for å lete etter han. Jeg tar i håndtaket, – og døra er åpen.

Jeg går inn i stua og der sitter Petrus, med sjokolade, smoothie, nettbrett, bena på bordet og tv´n på.

«Mamma, nå vet vi at jeg kan være alene hjemme», sier han som har hatt hjemme – alene – fest.

Og jeg kjente latteren boble omkapp med tårene i øynene.

Petrine

Og by the way:
Petrus hadde kommet inn fordi det var lagt ut nøkkel til 16. åringen.
Nå er ny lås satt på plass – og den skal knyttes mot en app, så jeg ser om han har kommet hjem. ( og om jeg må ringe for å minne han på at både skjerm og godteri hører til helg eller spesielle avtaler :D )  Vi fikk det puffet vi trengte .


20 august, 2018

Hverdag, velkommen!

Jeg kjenner at det er sand på innsiden av øyelokkene, – så jeg holder de lukket og går i blinde inn i dusjen. Jeg tror vann er mirakelmiddelet for oppvåkning.

En dusj og kaffe burde virke !
Noe det også gjør

Det er slutt på en lang, varm og allsidig sommerferie, – og jeg skal ha Petrus opp og avgårde

Jeg vet ikke hva som skjedde i år, men det har sklidd helt ut. Rutinene, altså!
Det startet med at det var varmt, – og det eneste riktige å gjøre ved leggetid var å gå til stranden for et bad. Man trenger da å kjøle seg ned, gjør man ikke?

Og når man legger seg senere, så våkner man senere. Dermed var vi i gang! I gang med å bryte alt som er forutsigbart og trygt.

I ferien så trenger man ikke forte seg for å komme seg ut i verden!  Mange uker som starter med pysj og avlappning er hjelpemidler om man skal ødelegge hverdagsrutinen helt. I år har vi klart det til gangs, det å la være å la struktur og klokke styre dagen vår. Og nå er det tid for å hale rutinene tilbake!

For en drøy uke siden så minnet kalenderen oss på at nå må vi komme sakte over i hverdagsmodus. Vi har forsøkt på det!!

Det finnes sikkert råd på hvordan vi skal komme i rutiner etter ferien, men det er ingenting som har virket med å legge Petrus i vanlig tid de siste dagene. Jo, det er forresten en som blir fornøyd, og det er fitbit-en min. Jeg gleder den med noen ekstra skritt hver gang jeg løper opp og ned trappa for å motivere han til sove. Det selv om det fortsatt er lyst ute, det er varmt under dyna og han ikke er trøtt.

Den trøttheten han manglet i går, dukket opp i morgentimene i dag. De første gangene jeg forsøkte å få liv i han i morges, så var muskeltonusen i feriemodus og hodet i drømmeland. Da jeg løftet på hans, så var han rett og slett slappfisk.
Jeg lot det komme litt lys inn i rommet, – uten av det hjalp nevneverdig.

Jeg brukte nesten en time på å få han ut av senga, – og det gikk jammen enda en time før vi var på vei til ishallen. Med en brødskive i hver hånd.

Vi rakk det, – og i morgen skal jeg ut av døra to timer tidligere. Jeg håper at resultatet av at han har blitt vekket tidlig i flere dager plutselig kan få han til å være trøtt om kvelden. Men, enn så lenge så mater jeg fitbiten og tenker at det finnes ingen annen måte å få rutinene på plass enn hverdagen i seg selv.

Så velkommen skal du være !

Petrine

pst, dette er skrevet i forrige uke, for akkurat nå sitter jeg i Svolvær og lurer på hvordan første skoledag ble for han som har kost seg med en lang og fin sommerferie


01 august, 2018

Velkommen august !

Hei, og velkommen august!
Det er vanligvis deg jeg forbinder med å høre gresshoppene sang, men i år har de dukket opp lenge før. Så jeg kan allerede stryke det av lista. Men, hvert år så lokker du med skolestart og et nytt arbeidsår for meg. Det lokker i det fjerne, selv om jeg enda nyter feriedager. I går var jeg innom Fru Jacobsen og hun har alltid en oppsummering av forrige måned og setter seg noen mål for de ukene vi har foran oss, og hver gang så tenker jeg at jeg skal gjøre det samme. Så, kjære august, la oss se på hva jeg tenker om ukene som kommer. Jeg vil med dette ønske deg velkommen!

Men, først ukene som utgjorde juli:
Juli har vært underbar, selv om jeg nesten ikke har oppholdt meg på stranden. Det har vært så varmt og godt at jeg har holdt meg i skyggen. Men, vi har brukt de minuttene det tar å komme seg til strandkanten for å bade. Kveldsbad er alltid en god ting.
Vi har vært på ferie, som for oss har innebært dager hjemme, i syden, i storby og på fjellet.

Det beste øyeblikket:
Det finnes ikke bare et godt øyeblikk, men det å kjøle seg ned i vann,enten i fjorden, i et fjellvann eller på dusjen kommer høyt opp på lista.

Beste kjøp:
Jeg må tenke meg om, – har jeg kjøpt meg noe? Jeg er på ingen måte en shopper, men kaldt drikke har vært godt. Dessuten så kjøpte jeg en Soda Stream maskin, noe som har fått Petrus til å drikke mer vann. Han liker det bedre med kullsyre i, – og nå er jeg ikke bekymret for et ekstremt lite væskeinntak.

Opptur:
Ferie, – og at Anja reddet oss da vi var på vei hjem fra Stockholm. Må også nevne at terrassen jeg har hørt om i 8 år plutselig eksisterer. Det ble fint. Bare resten av hagen igjen nå.

Nedtur:
Tja, da jeg møter meg selv i døra, kjenner på symptomene fra det å være utbrent og ikke er den tålmodige, alltid flinke mammaen som jeg vil være

Beste middag:
Reker med tilbehør på terrassen

Favorittbilde: 

Petrus elsker å fiske, han er glad i være ute, han finnes mest av alt i fotballdrakt og han digger afrofletter. Dette bildet er hele han! – en aktiv #reimakid. Eller det mangler faktisk fotballen, for på hjemmebane er det alltid en ball i nærheten.

Beste lydbok: 

Så lenge det er stjerner på himmelen lastet jeg ned bare fordi den dukket opp som et lesetips. Jeg hadde ingen forventninger til den, – men handlingen foregår rundt Hope McKenne-smith, hennes bakeri, familie og dens historie. Fortellingen tar meg med til en tid som har vært, inn i grusomme Holicost øyeblikk og får meg til å tenke på det hatet som jeg kan se blir formidlet mot andre i dagens mediebilde. Jeg er ikke ferdig med den, men til nå har jeg blitt revet med i fortellingen og jeg gleder meg til å bli med på fortsettelsen.

For august så har jeg følgende tanker:

Jeg  har mange ting jeg gleder meg til, og jeg lister det opp her:

  • å treffe familien min på Hedmarken
  • å ta med Petrus på Zuccarello sin hockeycamp. Han gleder seg stort over å få møte den store helten
  • å dra til Lofoten
  • å innrede nytt kontor og et nytt klasserom på jobben
  • å møte nye elever
  • å nyte flere sommerdager

Mål for august: 

Å gå 10 000 skritt daglig!

Å fortsette å drikke vann

Å lese minst en bok

Å strikke minst et par votter

Å gjøre minst 5 ting for min egendel

Gjøre ferdig blomsterkasse på forsiden av huset

Komme et skritt lenger i hagen

Forberede Petrus sin bursdag, kjøpe gave og lage kjøreplan

Velkommen , august!
Stell pent med oss og kom med gode løsninger!

Har du noe du gleder deg til, eller har du ønsker for august?

Petrine

 

 

 

 


«Det gjorde jeg av min godhet!», sa Emil i lønneberget da han kysset lærerinna på munnen.

I går traff jeg «Mor – Godhjerta! «

De siste dagene har vi vært i Stockholm, og vi har reist kollektivt.
Det gikk helt knirkefritt og ganske raskt da vi reiste til den svenske hovedstaden!
Men da vi reiste hjem, så reiste vi omkapp med tordenværet, – og tapte!
Dette kappløpet i en kombinasjon med at vi måtte
1)ta buss for tog,
2) bane for tog
3) ha utallige stopp
og
4) strekk med sakte kjøring på grunn av tordenvær,
så var vi sent ute da vi kom inn i vårt eget land.

Vi lå et stykke etter skjema, – og jeg så at det nærmet seg avgang for det siste toget hjem.
Men, vi var i farta og vi hadde enda tid å gå på.
Helt til et nytt lynnedslag, – og en stopp på Sørumsand stasjon.
Vi ble godt informert om at vi ventet på strøm eller buss, – mens klokken fortsatte å gå.
Vi satt rolig og ventet, snakket litt med sidemann og så frem til at løsningen skulle komme.
Den kom etter en stund i form av strøm,
– og vi var i gang igjen.

Jeg vet ikke hvor lenge Adam var i paradis, men jeg vet at lykken var kortvarig. Ikke at vi ble ulykkelige av å få en ny stopp, denne gang ved Fetsund, men jeg så at det nærmet seg deadline for å komme seg til hjembyen.

Jeg la ut en status på facebook, og jeg fikk en oppringning.
Den gjorde meg forvirret og rørte meg til tårer.
Vakre Anja, som skriver bloggen Lappeteppet, forlot både hus og heim en lørdagskveld i sprutregn, for å redde en bloggvenninne og gjengen hennes. Det var nemlig det hun gjorde.

Hun hentet oss og kjørte oss til Oslo S.
Der  ba jeg gutta løpe til bussen ( for toget ), mens jeg løp til nærmeste automat og kjøpte billetter. Så sprintet jeg til bussen. I det jeg fikk rumpa på setet så startet turen. Jeg rakk det på sekundet, takket være Anja, mor godhjerta, og hennes varme handling.

Hun gjorde det av sin godhet!

Jeg kan ikke sende henne en klump med strøm som drivstoff, så skal jeg gi tilbake på en annen måte. Hun får vente i spenning, samtidig som jeg utfordrer deg til å gjøre noe for andre av din godhet.

Det skal jeg, – som et lite «pay it forward!»

Som Petrus sa til frokost i dag, – jeg har blitt kjent med verdens snilleste Anja,
– og akkurat slik følte vi det også fordi gutta kunne legge seg i egne senger og våkne i egne hjem i morges.

Så tusen takk,  – og så håper jeg du kan gi en god gjerning videre i dag, i morgen og i dagene som kommer <3

  • jeg tar gjerne turen til Fetsund igjen, men da for å ha tid til å være med Anja, ta en kaffe i koskroken og gjerne en tur på lensene.

Petrine <3


Kjære, dagbok!

Vet du hva jeg kom til å tenke på en dag da jeg lå på stranden ?
Jeg var akkurat ferdig med en bok, da jeg kom på de mikroskopiske stedene hvor jeg kunne bytte bøker da jeg reiste rundt i verden. Det var ofte et skap med dør, – hvor det var stablet bøker.

Jeg likte dette gatebiblioteket, – fordi jeg på en enkel måte kunne skaffe meg lesestoff, samtidig som jeg kunne fortsette å ha bare en bok i sekken. Du, vet at jeg måtte pakke lett, for alt som havnet i sekken, havnt jo etter hvert på ryggen min.
Nå skriver jeg meg bort igjen!

Det var disse små byttesentralene jeg tenkte på da jeg lå på stranden. I et øyeblikk så tenkte jeg at det hadde vært genialt med en slik liten løsning rundt om. Det hadde vært genialt at jeg kunne gi leseropplevelser videre og arve andres valg. Jeg hadde likt om jeg fant det på stranden, kafeer, busstopp og andre steder hvor vi ferdes. I byen min så hadde lekeplassen også vært et sted for omløp av leseglede.

Det hadde ivaretatt virklighetsflukt for store og små
( og jeg hadde gladelig delt litt leserglede, ved å donere mine leste bøker til et slikt opplegg i ny og ne )

Er du enig med meg? Er gatebibliotek en lur løsning?

Petrine


 

På vei til Bjørneparken:

”Mamma, tror du de har anakonda i Bjørneparken? Hvor tung er en brunbjørn og tror du at jeg kommer til å se en gaupe der? Jeg har i alle fall lyst til å mate en rev. Jeg har sett på tv at det er lov!”

Forventningene er store og skravla går i et enormt tempo. Han og jeg er på vei til Bjørneparken på Flå, – og han synes den campingbilen foran oss kjører alt for sakte. Det med tempo på bilen er jeg litt enig i, for han ligger 20 kilometer under fartsgrensa, men jeg bekreftet ikke Petrus sitt utsagn. Jeg bare fortalte hvor mange kilometer det var igjen. ”Alt for mange!”; konstaterte han som var godt festet i baksetet.

Vi kom frem, fant parkeringsplassen og kom oss inn i parken. Mens jeg kjempet mot alt for mange varmegrader, så spratt minsten rundt fra halvtime til halvtime. Jeg ble helt sliten av programmet og at det meste bare var en gang per dag. Petrus er ikke den som vil gå glipp av verken bjørnehi, fjerning av møkk hos sauene eller å slenge seg ut fra en liten fjellknaus på zipline. Han ville ha med seg alt, – og det ville visstnok alle andre også. Vi flyttet oss, som japanere på tur, i en klump fra post til post. Jeg med en flaske vann på slep og Petrus med stjerner i blikket.

Om dere lurer, så fikk han matet en rev, han fikk drukket nok slush, han fikk tatt selfie med en geit og høydepunktet var å få holde en slange. Og, ja, det var bjørn i parken også.

Vi hadde en hyggelig dag sammen, selv om undertegnede synes at programmet gjorde dagen litt slitsom. Men, det var for Petrus turen ble tatt, – og han synes jo programmet gjorde dagen. Det til tross for at jeg fikk klappet et pinnsvin, mens han ikke fikk sett et . De er jo nattaktive og han var på vei til å prøve zip line, da jeg traff på mannen med det søte, lille dyret som var full av pigger.

 

Petrine :D

 

 


Page 1 of 5912345...102030...Last »