Hei, og god kveld ! 

I dag så har jeg skrevet ikke mindre enn to innlegg som er knyttet til emneknaggen friluftsfredag.

Jeg har skrevet om ting som er viktig for meg, – om barn og bevegelse, om barns oppvekst, om foredrerollen og om unges psykiske helse og om barndommen min.

Jeg har rablet, finskrevet og brukt deleteknappen.
Jeg har lest, lagt inn bilder og lest igjen.
Jeg har lagt til tekst og trukket fra.
Det ble ingen flyt.
Det ble mange gode poeng, men det ble verken personlig eller sammenhengende
Så nå ligger disse innleggene der som kladd, – og kanskje jeg tar de frem en dag og ser hva som er feil.
Dere får i alle fall ikke sett de.

Noen ganger ser man ikke skogen for bare trær.

Men, siden det er den internasjonale jentedagen i dag, – så vil jeg minne oss selv på at selv om det er gjort mye for å bedre jenters levekår så er det et stykke igjen til å oppnå likeverd og full likestilling. Dagen har som hensikt å sette søkelys mot de utfordringer som jenter møter og som hindrer dem i å få oppfylt grunnleggende rettigheter som beskyttelse, skolegang og mulighet til å bryte ned fattigdom.

lese bok

Og i anledning dagen så vil jeg også trekke frem tre bøker som som vi har kost oss med her hjemme. Det er bøker hvor du treffer jenter med tæl, med selvtillitt og som ivaretar sin egen opplevelse av verden. Alle tre bøkene er skrevet av forfatteren Maria Parr, – og de heter :

Vaffelhjarte
Historien om Trille og nabojenta Lena Lid handler om to oppfinnsomme niåringer. Vi følger de gjennom et år med sorg, gleder og morsomme/kreative løsninger. Den handler om samhold, om utenforskap, om vafler og om aktiviteter med høy risiko. De er det oftest Lene Lid som står for.
For oss, i det Petrinske hjem, har historien rørt og berørt. Vi har ledd, blitt overrasket, glade og vært lei oss underveis i historien og vi anbefaler den gjerne videre

Keeperen og Havet 
I denne boken treffer vi også den kraftfulle og sjarmerende Lena Lid og den mer forsiktige og stille Trille. Men, plutselig en dag kommer det ei ny jente til i Knert- Mathilde, som bygda de bor i heter. Dermed er det  duket for forelskelse, for trofast vennskap og for en tur på vannet med en selvlaget flåte. Jeg skal ikke røpe for mye, men også i denne boka handler det om samspill, om felleskap, om drømmer og ikke minst om følelser.

Tonje Glimmerdal. 
Tonje er den eneste ungen i Glimmerdalen. Hun er 10 år og hun lever etter mottoet fart og selvtillitt. Hun seiler nedover topper og synger av full hals på en kjelke som vennen Gunvald har  laget. Han er en av Glimmerdalens eldste og fyller gjerne hjerter og hele dalen med gode toner fra fiolinen sin. Men, også i Glimmerdalen dukker det opp vanskeligheter, som Tonje involveres i på flere måter.

Vi har lest alle bøkene og vi har hørt historiene på lydok. Det er forfatteren som leser. Hun leser både morsomt og levende, noe som gjør at jeg anbefaler dere å lytte til den, om dere har mulighet.

Alt blir ikke som en har tenkt og i dag ble det dette i stedet for de innleggene som jeg virkelig har jobbet litt med.

Har du slike dager, hvor alt blir noe annet enn det du planla?

Men, – om du har gode og morsomme barnebøker som passer en gutt på åtte år, – både slike som er greie å lese selv, men også de som hele familien kan kose seg med, så skriv det gjerne under innlegget på facebooksiden eller under her i kommentarfeltet.

Ha det kjekt, kanskje neste innlegg følger planen :D

Petrine :D

 

 


Verdensdagen for psykisk helse er i dag, – og årets fokus er at vi skal være rause.

Mot oss selv og andre.

 

Hva vil det si egentlig si å være raus?

Det første jeg tenker på når jeg hører ordet raushet er mamma.
Av alle jeg har kjent i denne verden så var mamma den personen som er synonym med raushet. Hun hadde rom til alle, tro på dem og mente at absolutt alle hadde en ressurs. Hun fortalte meg at det ikke er alles styrker som viser seg ved første øyekast og hennes mangel på fordommer lærte meg at alle har en verdi , uansett hva de kunne og ikke minst på tvers av hva de eide. Hennes raushet førte til at hun ikke tok seg selv høytidelig og at hun delte på alt hun eide. Og det var verken påtatt eller kunstig, hun var slik. Hun forsøkte å overføre noen av holdningene på meg, – og jeg vet ikke hvor mange ganger jeg har hørt: «Om du ikke har noe hyggelig å si om andre så kan du holde munn!» og «Du vet ikke hvorfor de løser det slik eller hvorfor de gjør det sånn, de har nok en grunn for det! Den vet du lite om»

Jeg er oppdratt til at det å være raus handler om å gi rom til andre, – også til de som er forskjellig fra og har andre verdier enn deg. For meg så er det ensbetydende med å se andre, si hei, lytte til de, ha tid og gi av seg selv. Det betyr også at man skal unne andre ting, opplevelser eller suksess, at man lar andre får feile og at man er vennlig, sier unnskyld og tilgir. Men, det betyr ikke at man utsletter seg selv. Det å sette grenser, det å si nei eller det å ivareta egne behov.

Hva vil det si å være raus mot seg selv? 

Det å være raus mot seg selv vil nok oppleves som ulikt fra person til person. Det fordi vi har ulike behov, har vært vårt verdensbilde og har unike behov. Så derfor svarer jeg nok på det spørsmålet ut fra mitt subjektive ståsted.

Det å være raus med seg selv er for meg å ivareta min egen integritet, gi meg selv rom for å feile  og være fornøyd med å gjøre ting godt nok. Jeg vil nok at ting skal være nøyaktig og grundig, – og jeg jobber med det siste punktet.  Erfaring tilsier at jeg er raus mot meg selv når jeg tar pauser, gjør noe hyggelig og skjemmer meg bort en gang i blant. For meg så oppleves en tur i skogen som mer luksus og glede enn et par nye sko eller en ny veske. For andre er det omvendt. Det viktigste i forhold til å være raus med seg selv er at man ikke er den strenge varianten av tante Sofie når man vurderer seg selv og sine handlinger. Noen ganger har jeg tenkt hva hadde jeg sagt om det var en venninne som hadde løst oppgaven sånn, som hadde hatt det slik som du har det nå og som var rådløs? De første gangene så ble jeg overrasket over at jeg var strengere mot meg selv enn mot de rundt meg,-  nå har det vært nødvendig å justere disse grensene.

Hva er raushet for deg? I møte med andre og i forhold til deg selv ?

Petrine :D

Pst får behov for å si at jeg håper noen av holdningene mine plopper ut i atferd, for jeg vet at jeg glipper også :D

Her på slutten vil jeg minne om at vi alle har en psykisk helse og at det er godt å snakke med noen om du ikke har det godt med din. Her er en link med oversikter over telefonnumre til steder hvor det finnes noen hjelpsomme mennesker :D 


Det finnes et sted i Østfold, hvor sannsynligheten for å møte på rovdyr er relativ stor. Treffprosenten er omtrent 100 prosent om du ikke bommer på «Bjørnestien». Den ligger i Fredrikstadmarka og var målet for en av turene i høstferien.

 

Bjørneløypa er en spennende og morsom tursti som starter ved «Dammane» i Fredrikstadmarka. Den åpnet i friluftslivets år og dyrene er tryllet frem ved hjelp av motorsag. Jeg lar meg imponerer hva det er mulig å skape frem ved hjelp av det bråkete verktøyet, – og det var ikke bare Petrus som synes det var stas å lete etter dyrene langs den 1 kilometer lange stien.

 

Jeg har lest at løypa er merket med refleks, – og vil tror at det er skikkelig spennende å gå der med lommelykt en ettermiddagstime en vinterkveld. Her i huset er i allefall det småskumle og spennende i trygge rammer en høydare. Jeg ser derfor ikke bort fra at vi må ta runden en gang til.

Heldigvis, – og dessverre for bildene, var det sol. For oss på to og fire ben så var det varmt og deilig, men for fotoene ble det store kontraster med hensyn til lys. Men, men turen var fin og jeg vil anbefale den som en barnevennlig tur med masse motivasjon i det å lete etter dyr.

Når vi er inne på temaet bjørn, så var vi i Bjørneparken på Flå i sommer. Der fikk vi spørsmål om hva vi skulle gjøre om vi traff en bjørn. Nå kan dere gjette . Var det

  1. Løpe samme vei som vi kom det raskeste du kan?
  2. Klatre opp i et tre ?
  3. Eller gjøre deg så stor du kan, ved å løften hendene over hodet og ut til siden, samtidig som du brølte ?

Petrine :D


07 oktober, 2018

Turen til Appelsintoppen

Appelsintårnet er også finansiert ved at folk har kjøpt plakater til stolper i marka.

«Nei, mamma, det er ikke noe sted for meg!» 
Petrus sine meninger er klare da jeg foreslår dagens turmål.
– «Hæ, er ikke den turen noe for deg? – Det er et høyt tårn der, du kan se langt utover, det er grillplasser og det er mulig å sykle hele veien om du vil det.»
– «Men, mamma, du må vel høre at det ikke er for meg, – «Appelsintoppen!»»
Så boblet han ut i latter, og jeg så sammenhengen !
Petrus har sitrusallergi og har fått beskjed om å holde seg unna blant annet sitron og appelsin.

Vi har høstferie og vi har hatt den i Østfold. – og vi har forsøkt å ta en tur hver dag.
Denne gikk til Appelsintoppen. Det er en relativt ny turplass i Sapsborgmarka, hvor det er toalett ( nyvaska i går, – det var noen der og vasket og skrubbet da vi var der ), gapahuker, griller og et 17 meter høyt utsiktstårn. Utsiktspunktet ligger derfor 125 meter over havet. Det gir en god utsikt for oss som bor i det flate fylket Østfold, – og i går fikk vi også vind i håret da vi var øverst i tårnet. Utsikten var flott, selv om vi verken så Holmenkollen eller Gaustadtoppen, – og heller ikke byen vår. Slike landemerker må vi se fra en annen kant.

Men, stas var det å se utover, – og litt skummelt å se rett ned.

Vi startet turen ved Sol – hytta, noe som ble et tilfeldig valg, fordi det var stedet vi havnet med etter å ha snakket med en lokalkjent. Om dere leser på Ut.no, så vil dere finne et annet forslag til rute. Vi startet ved et lite vann, og kom raskt inn på en sti som også passer for de med barnevogn og rullestol. Stien var merket med blått og det var enkelt å finne frem.

Petrus syklet og på vei opp så holdt vi godt følge, men han syklet før oss nedover. Han mente at han hadde ventet ved bilen i hundre timer før vi kom. Alt er relativt, sier jeg bare, før vi konkluderer med at også denne turen var hyggelig og fin. Kanskje også fordi vi hadde et lite bål på bålplassen, vi hadde god matpakke og hadde tid til å leke på slenghusker og klatre i trærne.
En definitivt barnevennlig tur.

Nyt helgen !

Petrine :D

 


«Mamma, i dag skal jeg ta selfie med den hvite dame!»
Jeg er nesten i drømmeland og Petrus er klar for dagen. Han har en lærer som er en god forteller og som kan sin historie, – hun er fra den sydligste byen i Østfold, Halden,  og har fortalt om festningen, dens historie og ikke minst om den hvite dame.

Fortellingen og spenningen la grunnlag for denne dagens tur, som var Halden og det vakre landemerket der, festningen.

Det sies at spøkelset «Den hvite dame» går igjen på Fredriksten festning. Hun skal etter sigende dukke opp på lyse sommernetter for å skremme bort turister og tilreisende. Noen tror hun leter etter kjæresten sin, – men ingen er sikre på det.

 

Da det nå er høst så tenkte vi at om hun dukket opp så er det ikke for å skremme bort oss som kommer på besøk for å  gå innom museet for å innta en liten porsjon norgeshistorie.
Petrus kom til at vi kan jo ikke være sikker på hvor damen befant seg og det var med skrekkslagen fryd han jaktet rundt på festningen. Han var tidvis veldig forsiktig der vi fulgte spøkelsesløypa. Dessverre ble ikke dagens mål nådd.  Det nærmeste vi kom var at vi hørte spøkelsene lo og at vi så kjolen til damen hang i et vindu. Kanskje den ventet på at det ble sommer igjen, slik at de sammen kunne  komme seg ut i lyse sommer netter.

Visste dere at Karl den XII falt den 11. desember i måneskinnet, – og at undertøyet hans ligger på museet her på festningen? Vi så det, – og mente at vi så blodpor etter slaget hvor han falt. Dessuten var vi imponert over presisjon til skytteren for avstanden fra festningen til der kongen falt var relativt lang, etter datidens våpen. Eller, kanskje det var en av hans egne som felte han?

Uansett, historien på Fredriksten festning forteller om Kong Karl, – og vi fikk dessverre ikke selfie med «Den hvite dame:» Det vi derimot fikk var en brødblings hvor pålegget matchet duken og en god, stor kopp med varm sjokolade i den hyggelige kafeen der.

Har dere noen historiske nærturer?

Petrine :D


Septemer løp avgårde med syvmilsteg, og plutselig så ønsker vi oktober velkommen! Måneden som startet med at minstemann hos oss feiret sine åtte år, har vært preget av at hverdagen er tilbake. Med fotballkamper, hockeykamper, strikketøy, planlegging, jobb og alt annet som hører hverdagen til.

Det fineste øyeblikket var nok da gutten vår pakket ut en pakke, som var inne i en pakke, som var inne i en pakke, som var inne i en pakke og som til syvende og sist inneholdt den lille Liverpooldrakta som har stått på ønskelista i lange tider. Han var så strålende fornøyd.
I tillegg så var jeg superfornøyd lappe sammen kaken Verdens beste på bestilling fra minstemann, – og som dessuten ble god. Jeg trodde den var vanskelig å lage, mens den faktisk var lett å få til.

Opptur i september
Det tror jeg være at jeg synes det var så gøy å få energi av å få en pakke i posten.

Nedtur i september. Det må nok være at jeg har vært hos tannlegen og fjernet en tann. Det er ikke en tann som man må ha, men det er noe med tannlegen som gjør at jeg gruer meg lenge før jeg skal dit.

Beste kjøp i september tror jeg rett og slett er at jeg handlet garn til julegaver. Jeg har kommet i gang, og kan allerede nå få pakket inn noen og sette pakkelapp på de. ( Klapper meg selv på skuldrene) Ellers så har jeg kjøpt meg en skjerf og jakke, som jeg heldigvis ikke har hatt behov for å bruke.

 

Favorittbilde
Mitt favorittbilde kan jeg dessverre ikke dele med dere, – fordi det er av mange flere enn Petrus. Det ble tatt etter sesongens siste fotballkamp, – og viser en glad gjeng fotballspillere.

Hvordan gikk det med målene mine?

Ferdigstille et par strikkeprosjekt
Ta et valg for min egen del
Gjøre en ting hver uke for min egen del
Være sosial minst en gang fordi jeg har lyst. 

Det vil si at jeg denne gangen kom i mål med alt jeg hadde planer om .

Mål for oktober 

  • Støtte kreftforsking gjennom å kjøpe også årets bilde i Hegeprosjektet. Jeg synes jobben hun gjør ved å samle inn penger til viktig forsking er formidabel, – og jeg vil derfor også i år støtte ved å kjøpe årets bilde
  • Kose meg med mine noen dager i høstferien. Vi har ikke bestemt hva vi skal, så kom gjerne med tips. I morgen er det bare Petrus  og jeg som skal finne på noe, – og yr sier at en tur i naturen kan regne bort.
  • Strikke minst to gaver
  • Gå litt mer enn jeg gjorde i september.
  • Og så var det dette med vann da, – jeg er uhørvlig dårlig på å drikke det. Ønsker å bli bedre
  • Høre lydbøker eller å lese mellom slagene.
  • Hjelpe minsten med å lage en lykt til Halloween, – uansett hva jeg mener. Det har kommet for å bli her i huset.

Jeg håper at oktober kommer med fine farger og nydelige øyeblikk for oss alle sammen, – nyt høsten !

Petrine :D

 

 

 

 


Samarbeid med Handeland PR og Playmobil

Hei,
det er noen dager siden jeg skrev et innlegg og delte det her på bloggen. Det betyr ikke at jeg ikke har hatt lyst til å skrive, men det er et resultat av at etter skolestart så har tiden og kreftene gått med til å få hverdagen til å gå rundt.

 

 

I forrige uke så hørte jeg bare sofaen rope på meg. De timene jeg oppholdt meg hjemme, så var jeg rågod til å lytte på møbelet som normalt inneholder sittende personer, – i tillegg til de som slukner helt ufrivillig etter jobb og andre aktiviteter.

 

 

Jeg sov, sov og sov, – og var ganske så energiløs.

Så kom en pakke med posten. Det var nok Petrus som fikk tilsendt en flott bil, men i det jeg fikk pakken i hus så våknet energinivået hos meg. Jeg tømte ut delene og satt i gang med å sette bilen sammen. Jeg tok et bilde av hver prosess, – og satt de sammen til en film. Det var så gøy å ha et prosjekt å holde på med, – og jeg koste meg. Jeg glemte, eller blåste i, at meningen kanskje var at den yngre garde skulle få delene til å bli en brannbil. Jeg hadde det kjekt og tenkte med meg selv, at om folk visste at jeg kapret lekene til Petrus så hadde de trodd jeg var gal. og enda verre om de visste at jeg våknet til liv av det.

 

Dette skjedde her om dagen . Petrus har fått leke med den, men i dag tok jeg med meg bilen, litt papir, kamera og en eske fyrstikker for å forsøke å skape litt liv i bildene. Litt riktig brann til brannbilen på en måte. Da jeg var ferdig så var jeg gjennomvåt, fordi jeg glemte at jeg var på stranden og rygget bakover , ut i vannet, for å få bedre vinkel på bildet. Våt eller ikke, – jeg koste meg bak kamera, – og hadde en fin stund ute.

 

Så jeg takker for lekene til Petrus, – og må si at det kom akkurat da jeg trengte det mest. For Petrus er lek med Playmobil en mer tilbakevendende aktivitet, – som også lokker naboens fireåring på besøk.

 

Petrine :D


Jeg ser deg løpe over gresset.
Du løper barbent og har sjøen som mål.

Jeg ser deg løpe over gresset.
Du løper barbent, – og stopper opp.

Med et hyl!

Du tråkket på en veps.

Jeg vet at du ikke løper over gresset.
Du står her, barbent!

Du får trøst og Xylocain.

Det er sommer !

 

Petrine :D


Det er så rart med det, når jeg er tilbake i jobb etter ferien, så er det akkurat som ferien er langt unna og veldig fjern. Jeg vet ikke om det bare er meg, men hverdagen griper meg fult og helt når den først er her. Jeg vet at det ikke er lenge siden late og rolige dager, men det føles slik. Det igjen handler ikke om at jeg kjeder meg, for jeg trives i jobben min, – men om at dagene bare flyr avgårde.

Det er ikke bare ferien som er over, det er august også. Det var en måned full av opplevelser, – og jeg er takknemlig for en drøss av de. Og for meg som i flere år har hatt Lofoten på min bucketlist, så kan dere tenke dere hvor stort det var å starte arbeidsåret der i nord.

August var like flott som juli, – og for å være ærlig så har jeg falt av med hensyn til når sola lokket oss til stranda. Men, det har jo vært godt å være ute, så det spiller ingen rolle når temperaturen gikk nedover og regnet kom med etterlengtet fuktighet.

De beste øyeblikkene:
For Petrus var det da han var på Zuccarello sin hockeyskole. Det å være liten og møte superhelten i en av sportene man bedriver gir stjerner i øynene hos både far og sønn. Mor synes det var fint at barna der fikk lov til å være på isen med spilleren med stor S, – og at opplevelsen har gitt mer motivasjon til å drive med en av de sportene han liker. ( og jammen lurte minsten seg med i reklamefilmen også)

 

DNB Hockeyskole

Vi tok med 50 barn på trening med Mats Zuccarello i forkant av Henke&Zucca Summer Classic forrige helg! I løpet av helgen samlet vi sammen inn over 2 millioner til Right To Play, Zuccarellostiftelsen og Henrik Lundqvist Foundation.

Publisert av DNB Onsdag 22. august 2018

 

For meg så var det å se Lofoten som ga mange flotte øyeblikk. Det å entre Rambergstranda, det å se havørn, det å beskue Reine og ha det hyggelig på biltur var flotte øyeblikk. Det største i betydning at man føler seg liten i møte mot en stor ting, –  var da vi kom inn i Trollfjorden med ribb, og det første vi møtte var The World, – det som en gang var verdens største skip. Jeg så på en måte ingenting annet enn skipet, – og jeg var forberedt på å se en åpen fjord.

 

Beste kjøp:
Jeg vet ikke om jeg har kjøpt meg noe i august jeg. Men, Petrus har fått oppdatert hockeyutstyret sitt, noe han er superfornøyd med. Da jeg var på hamar så handlet jeg en lilla Liverpool – fotballtrøye , som Petrus fikk i bursdagsgave. Det var en innertier.

Opptur i august:
Petrus glede når han er i farta, – samt den flotte starten på arbeidsåret. Dessuten har jeg fått en super ny kontorplass, – med en flott pult, nydelig utsikt og nesten tomme hyller. Helt topp.

Nedtur i august:
Den største nedturen var nok åtteåringen som ikke hadde lyst til å starte på skolen igjen. Han begynte å bekymre seg over det flere uker før den startet.

Beste middag:
Kan jeg få lov til å gjøre det om til frokost? På Thon Hotel Svolvær så kan man absolutt kose seg med frokosten. Jeg setter frokost i Lofoten på førsteplass.

Favorittbilde :

Petrus har en håv, som han har fanget sommerfugler, reker, krabber og småfisk med. ( Det er en av de lekehåvene som holder godt, – Elias, heter den) Etter flere somre så gikk nettet i stykker og Petrus tok ansvar, – og sydde den sammen. Det at han faktisk reparerte den for å gi den lengre levetid, og at han var superstolt da han var ferdig, gjør at jeg liker bildet veldig godt.

Nådde jeg målene jeg satt meg for august? 

Jeg kan ikke skryte av at jeg klarte å komme i mål, og jeg ser at det er få og enkle grep som skulle til for at jeg skulle nå de.

Å gå 10 000 skritt daglig! Noen dager kom jeg nesten til 10 000 , og andre så gikk jeg over 20 000, så totalen ble mer enn nok

Å fortsette å drikke vann. Hva skjedde, – hvorfor drikker jeg ikke vann på jobb?

Å lese minst en bok

Å strikke minst et par votter

Å gjøre minst 5 ting for min egendel. Jeg må si at jeg er skikkelig dårlig på dette punktet og jeg må jobbe mer aktivt for å få det ti

Gjøre ferdig blomsterkasse på forsiden av huset: Den er dekket innvendig, fylt med grus og jord, – trenger bare planter.

Komme et skritt lenger i hagen

Forberede Petrus sin bursdag, kjøpe gave og lage kjøreplan

 

Mål for september: 

Ta en beslutning for min egen del

Fortsette å bade hver lørdag

Gjøre en ting hver uke for min egen del

Være sosial minst en gang, sånn fordi jeg har lyst.

Ferdigstille et par strikkeprosjekt

 

Jeg er takknemlig for august og ser i mot alt godt september kan by på

 

Petrine :D

 

 

 

 


05 september, 2018

Akkurat nå fra jobben

 

Jeg hadde planer om at det neste innlegget skulle oppsummere august og ønske september velkommen. Men, tiden løper fra meg og derfor hilser jeg på dere med en «akkurat – nå – liste». Det kan jeg skrive i øyeblikket for å vise at jeg ikke har glemt dere :

Akkurat nå
1) sitter jeg på jobb med rolig musikk på øret, kaffe i koppen og tenker gjennom dagens undervisning
2) pakker jeg ulljakka rundt meg, jeg er litt frossen her på morgenen
3) sitter jeg på det nye arbeidsrommet vårt, – og er spesielt fornøyd med utsikten, samt heve – og senkepulten.
4) gleder jeg meg til å snakke om barndommen og se filmen til Magareth Olin over samme tema. Det er en del av dagens undervisning.
5) ønsker jeg deg en glad og god dag


Page 1 of 5912345...102030...Last »