Tag: aktiviteter med barn


 

 

Astrid Lindgrensverden

Jeg vil tilbake mange, mange, mange ganger.

Det var spennende med Brødrene Løvehjerte og å leke i muren og dalen.

Emil var også morsomt. Ha, ha det var morsomt at han satt fast hodet i suppeskålen, selv om det bare var på lek. Bollen var stor nok, den bare satt fast på liksom. Det var også gøy at han heiste opp Ida på ordentlig.

 

Hva var det beste du spiste?

Pannekaker med krem og syltetøy.

Og polkagris, – husker du at vi kunne se de laget de?

Hva var det mest morsomme du gjorde? 

Det var gøy å leke i husene til alle sammen. På takene også da, – jeg var jo på taket hos Karlson og på skolen hos Madikken.

Dette er hva Petrus ser når han titter inn av vinduet på det forrige bildet

Hva var det kjedeligste da? 

Den båten om Saltkråkan. ( det synes foreldrene var nostagisk og hyggelig tilbakeblikk. For oss var jo Tjorven fast ferieinnslag på Svensk Tv gjennom oppveksten)

Du vil reise tilbake? 

Ja, fordi det var gøy. Alt sammen
Jeg vil tilbake mange, mange ganger

Se på den lille Pippi - en som klatrer i Hylla <3

Petrus

Vil du se hvordan vi har hatt det i parken kan du titte innom

på besøk hos Søte Bror og en eventyrlig park

hujedamj på Katthult

Spenning i Klungerdalen

Da Ronja Røverdatter ble født

Tjola hopp for Pippi

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Altså jeg har forsøkt å rette opp huset på bildene, men uansett hvordan jeg tok de så var de skakke. Det var da jeg kom på at det var Villa – Villa – kulla og nettopp fordi det var Pippi sitt hus så var det skakt og sjeft.

Pippi var tidlig ute med å bryte kjønssrollemønsteret, – og hva som er innafor å klare ut fra alder, spør du meg. Men hun er kul der hun bryter med samfunnets forventninger og er en god venn for Tommy og Anikka. Jeg liker henne og må røpe at jeg var litt redd for Pippi da jeg var liten, for det var uten for ei lita jente sin logikk at hun kunne hanskes med både politi, røvere og ikke minst Pruseluska.

Petrus har ikke hatt denne virklighetsvurderingen av jenta som har hest, apekatt og som sover med de alt for store skoene på.

Visste du forresten at Pippi ble til da Astrid Lindgrens datter var syk og ville at mammaen skulle fortelle en historie?

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


 

Nå kommer et innlegg om Mattisborgen og Ronja Røverdatter. Som sagt, det kan kanskje oppleves som spam. Vi hadde fine dager i Astrid Lindgrens verden og siden jeg ikke hadde med meg noe det var mulig å blogge med på ferie så tar jeg meg den frihet.

Mattisborgen

Mattisborgen

Boris og Ronja Røverdatter

Det var tordenvær i Mattiskogen den natten da Ronja Røverdatter ble født. Uværet var så voldsomt at Mattisborgen ble delt i to av et lynnedslag den natten. Smellet delte borgen i to og selveste Helvetesgapet ble til.

Det stilige var at borgen delte seg i to med røyk i kulissene i forestillingen også.

Petrus ser Ronja Røverdatter

Petrus satt muse stille og fulgte ned på Mattis, Boris, SkallePer og alle de andre som ble tussete opptatt av den nye jenta som kom til dem. Etter hvert fikk han også overvære hvordan det var da Ronja ble kjent med Birk. Han har alltid likt teater og dette skuffet heller ikke en som har hørt historien noen ganger. Ikke foreldrene hans heller

Visste dere forresten at Ronja Røverdatter var den siste boken Astrid Lindgren skrev?

Petrine

Andre innlegg fra Parken er

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


I Klungerdalen, eller Tornrosdalen som den heter på svensk, ligger det 12 unike, små hus. Innvendig er gjenspeiler de den som bor der og utenfor er det frodig og fint. Det er en liten og hyggelig by på innsiden av murene, men Tengel har overtatt makten og bak fasaden er det frihetsrøveri og trellvirksomhet.

På utsiden av gården ligger Ryttergården og Tulipgården, – som er de eneste husene i Kirsebærdalen.

Det er på dette området Brødrene Løvehjerte utspiller seg, – og det var i denne delen av parken Petrus synes det var mest spennende å leke. Om du kjenner historien så kan jeg fortelle deg at han gjemte seg i det hemmelige rommet i huset til Mathias, han løp over hengebroen til Karjamanjaka og har var på oppdagelsesferd i Katlagrptten

Det at Jonatan, Kavring og Matias arrangerte leker som besøkende kunne bli med på var med på å toppe besøket med hensyn til lek og spenning.

 

Petrus synes selve historien er både litt skummel, passe spennende og litt trist, – og vi hadde snakket om den da han hørte den. Jeg tenker at både historien og denne delen av parken er for litt eldre barn, – og vår seksåring synes det var innafor.

Petrine

Vet du om noen som ville like å drømme seg til eller tilbake til denne flotte verdene er det hyggelig om du liker eller deler innlegget :D

Tidligere innlegg fra Astrid Lindgrens verden

Hujedamej på Katthult 

PÅ ferie hos søta bror og en eventyrlig familiepark 

 

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


14 juli, 2017

Hujedamej på Katthult

Jeg er og blir forelsket i Emil! Besøket på Katthult i Astrid Lindgrens verden bare understreket hvorfor jeg liker den lille gutten som ofte faller dårlig ut med det han gjør av sin godhet. Det ender ofte med at han på grunn av et hyss løper med pappa Anton etter seg til Snekkerboden, der setter han kroken på innsiden og pappaen på utsiden.

 

Utallige timeout har gjort gutten til en kløpper med kniv og hvilken samling med tregubber han har laget!!

Husene på gården skal være slik de var i Småland på begynnelsen av 1900 – tallet, og der var det rom for barna å leke både på gården og i husene. Om ikke plassen blir brukt som kulisser til ulike opptreden da, for også her kan vi kose oss med kjente hendelser fra bøkene og vi moret oss nok en gang over Ida som ble heist opp i flaggstanga, over Anton som fikk tåa i rottefella, over Lina som kronisk er på frieri til Alfred og ikke minst om Emil som satt hodet fast i suppebollen. To ganger!!

Det blir like morsomt hver gang, selv om vi kan historiene, – eller kanskje nettopp derfor?

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Det var en av de dagene hvor det var meldt tordenvær og regn i bøtter og spann. Det var en sånn dag vi pakket oss og noen ting inn i bilen og dro østover. Nordøst, om vi skal være mer korrekt.

Målet var Vimmerby!


Endelig skulle vi beøke Astrid Lindgrens verden, – og vi hadde satt av tre dager til besøket. Og om jeg skal røpe en ting så opplevde vi ikke at det var for mye. Alle tre var enige om at vi gjerne kunne vært der lenger.

Det eneste skåret i gleden var at vi nesten bråbestemte oss og overnattingen måtte bli i en campinghytte. Hytta i seg selv var et ingen ting i veien med, – vi hadde kjøkkenkrok, fin uteplass under tak , en liten gressplen, ei tam due og to senger til hver, om vi hadde hatt behov for det. Det er derimot, og heldigvis, lenge siden jeg har vært på toaletter med korte lettvegger i mellom hvert avluke. Når veggene verken går til tak eller gulv og det er kø på utesiden så får jeg vondt i magen :D Ellers så var det et ypperlig overnattingssted. For det var både badebasseng og minigolf der også, noe som passet seksåringen helt.

Nok om det.

Parken var stor.
Så stor at det var plass til mange ulike univers. Hver fortelling hadde sitt område, hvor det var laget hus og rekvisitter som passet til historiene.

Det var plass til alle disse små verdene, grønne parkområder, husdyr, noen tusen mennesker og oss. Det var plass til alt dette uten at det føltes fullt.
vi sto aldri i kø,
vi fant alltid plasser å spise,
vi kom oss raskt på toalettet
og vi fikk se alle de forestillingene vi ville se.

For oppsetningene var morsomme, skumle, underholdende og repiterende. For både seksåringen og foreldrene hans.

Vi hadde fin, fine dager i parken og jeg kommer til å spamme dere i dagene som kommer. Med noen ord og bilder fra ulike deler av parken. Gled dere !

Har derer vært i Astrid Lindgrens verden? Eller har dere tips til andre barnevennlige steder?

 

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Petrus og jeg hadde fri i går.
Vi hadde en hel dag med tid.
Tid som ikke var låst til avtaler, til faste rutiner eller noe som helst. (Annet enn at jeg må sove minst en lur. )

Vi hadde en hel dag med ferie på hjemmebane og vi nøt det.

Vi gikk en tur rundt på øya her.
For de som er kjent så gikk vi til Reier og fant en plass hvor det var helt ideelt å se etter frosker. Petrus holdt på med det så lenge som han bare ville, og til han ga opp å finne en frosk, før vi fortsatte turen videre langs strendene. Der dukket det opp både sauer og en larve, – og det var «den lille aldri-mett-en» som fikk mest oppmerksomhet. De bukter seg ganske kult avgårde.

På stranda ved Fiskehytta var vannet klart og det er langgrunt. Jeg tok et bad og Petrus lekte seg i vannet. Han hadde med en håv og fylte den med medbrakte reker, for å fange krabber. Krabber ble det, – og etter en rask titt på hver og en av de, fikk de nyte maten i det fri.

Mens vi var der så kom det noen svarte skyer, – og jeg innså på et øyeblikk at jeg ikke rakk hjem for å redde klesvasken som hang til tørk. UTE!
Jeg kunne likegjerne innvilge en pause på Galleri F 15 som innebar soft is i kjeks. Soft is med både sjokolade –  og jordbær- strøssel. Er det sommer, så er det sommer…

Vel hjemme så ble det utelek for minstemann. Venninna hadde fått ny sykkel og det snurret og gikk på hjulene. Og jeg hørte at Petrus proklamerte at han skulle få ny sykkel til høsten, for da er den billigere. Han har jo rett i det, selv om jeg ikke vet hvem han har inngått avtalen med. Han har nemlig bursdag 1. september…

Dagen avsluttet vi med kveldsbad og en liten snutt med Pippi Langstrømpe. Vi er på repetering av Astrid Lindgrens verker og var også innom biblioteket for å låne både filmer og lydbøker av forfatteren. Vi har nemlig for planlagt et besøk i Vimmerby, – og vi voksne gleder oss veldig. Minstemann har derimot ikke så store forventninger enda :D

Ha nok en fin sommerdag!

Petrine

 

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Hei
Jeg har tidligere fortalt om Ramergløypa, den turen vi ofte tok på ski da vintrene var hvite.  I min barndom!
Her en dag så tok vi turen om igjen, Petrinemannen, Petrus og jeg.

Vi startet ved kapellet på Jeløya, tente lys på grava og konstaterte at rådyrene hadde spist alle blomstene, før vi gikk opp mot parkeringsplassen ved stien til Bangtjern og vanntårnet.

Petrinemannen hadde som mål å se om det var liv i Bangtjern, – og jeg hadde et ønske om å finne frem til noen helleristninger som jeg vet finnes i nærheten av runden. Petrinehunden var likeglad og Petrus var spretten. Sola hadde en plan om å varme oss i ansiktet og naturen lå der klar til disposisjon.

Jeg kan fortelle at det var liv i den store maurtua ved siden av tjernet, litt liv i vannet og stille i skogen. Dessuten så passerte vi søte lam på vei nedover jordene, – og vi kom oss til målet for turen som var å se på skatten fra gamledager. Det har seg nemlig sånn at i 1990 så ble det oppdaget helleristninger fra Bronsjealderen her på Jeløya. Det er 33 skip med mannskap som er risset inn i en liten bit fjell. Det kule er at de er bevis på at det var liv rundt Moss og Jeløy for lenge siden, det som er mindre kult er at de er vansklige å se og at de ikke er godt bevart. Enda mindre kult er at det er en eller annen som har risset navnet sitt inn mellom skatten fra gamledager. Steinen det er risset inn i er sandstein og det er mer porøst og vanskeligere å bevare enn granitt.

Det var stas å finne skatten og det var mange personer å telle i alle båtene. Nå har jeg glemt hvor mange det er, men Petrus fikk telt de opp. Det er rart å tenke på at det har vært liv på Jeløy kjempe, kjempe lenge. Så langt tilbake at jeg ikke kan forestille meg hvordan det kunne se ut her da…

Petrine

 

Da jeg traff ei venninne på et treningssenter en gang, så var kommentaren: «I all verden, jeg trodde du bare gikk turer ute!»

Den fikk meg til å tenke meg om, – og ja, jeg er nok ofte ute på nærturer.
I den forbindele så vil jeg #fremsnakkeMoss og slå et slag for det å bruke turområdet rundt der en bor. Jeg håper å vise frem det fine steder, slå et slag for uteliv og ikke minst vise at man behøver ikke dra langt for at det skal bli et lite eventyr.

Innlegget ble skrevet da jeg tok bildene i april, men det kommer i rekken av ting du kan høre om fra eller gjøre og se i Moss. Jeg vil som sagt vise frem stedet der jeg bor, – og kanskje du finner tips til hva du kan finne på når sommeren kommer. For selv om du ikke bor i byen min, så er jeg sikker på at du har fine perler som er fine å besøke i nærheten av der du bor .

Del gjerne om du tror noen kan bli inspirert :) og om du gjør så takker jeg for det :)

#FremsnakkMoss #Uteliv #Rambergløypa #Helleristninger


Hei, dere!

Jeg må bare fortelle at det er godt å være med hunden ute i naturen. Det er der jeg har hatt ro til å gjøre ingenting,  stillhet nok til å høre fuglekvitter og bølgeskvulp og opplevelser nok til å få påfyll. Lydnivået er lavt, luktene er gode og synsinntrykkene hyggelige. Jeg trives ute og når sant skal sies så kunne jeg tenkte meg å være i fjellet, i naturparker, på fiske i Lofoten og andre ting som gjør at jeg må oppholde meg enda mer utendørs. vårt en liten, lokal eventyrer.

Hva er et eventyrer?

For meg er et eventyr en historie med ulike følelsesmessige opplevelser, – og heldigvis så går det alltid bra til slutt.  En eventyrer er derfor en som oppsøker steder hvor det kan oppleve ting som påvirker en følelsesmessig, – og som gir en gode minner i ettertid. Man behøver ikke dra langt avgårde for å få oppleve eventyret, det kan hende midt i hverdagen, -og da gjerne midt i naturen. Det er jo også den som ga Th Kittelsen inspirasjon til bildene sine, – og han har jo illustrert mange av de norske eventyrene. Så når jeg er en hverdagseventyrer så samler jeg små eller store opplevelser i naturen. Akkurat sånn det er nå så handler det om hundremeterskogen, den som er i nærmiljøet og på øya her, men jeg kunne gjerne tatt en tur til fjells, – men jeg er hysterisk redd for å se ned høyder, så vi snakker seriøst ikke om 71 grader nord. Men, et eventyr skal vel også inneholde litt spenning, så jeg kunne tenke meg en topp, en som har en god flate å stå på, men sm gir meg en flott utsikt likevel. Og Petrus måtte vært boltet fast langt fra kanten, for om jeg er redd for å falle ned selv. så er jeg enda mer hysterisk med han. #Høydeskrekk

Jeg er seriøst mer god på, rågod faktisk, å trives med på komme til steder hvor jeg ikke har vært før, se meg omkring og gjerne bli kjent på nye folk, smake på nye kulturer og samle på sanseinntrykk. SÅ det ultimate eventyrer handler om å oppsøke steder, være tilstede i øyeblikket og bruke nese, ører og øyne.

Det å ha en hel dag til å være tilstede i nuet, ute, det er en del av eventyret. Jeg trives med dager, som er satt av til ingenting, og som blir fylt med øyeblikk. Ingen steder smaker brødskiva eller den nytrukne kaffen så godt som ute på tur.

Å gå på lommelykttur i mørket er en flott tur på en eventyrer i barnsalder. Eller? Jeg vet om voksne som også kan få spenningsnivået økt ved å ta en tur i skogen på kvelden. Ikke for det, mitt spenningsnivå økte her en dag, ja midt på dagen, da hunden min snuste, snuste og ville ned i en hule i skogen. Jeg vet ikke hva jeg var redd skulle komme ut av hullet, men en bjørn finnes definitivt ikke på Jeløya. Øya gir rom for mange andre naturopplevelser,  – og jeg kommer til å vise bilder fra store og små eventyr herfra. Jeg har nemlig en liten plan om å sette fokus på friluftsliv, fremsnakke Moss og slå et slag for nærturer i noen innlegg fremover. Jeg håper å inspirere andre til å ta seg en tur utenfor stuedørene og hagen. Og at vi kan se at vi ikke må reise langt avgårde eller bruke store pengesummer for å ha gode opplevelser.

Kom gjerne innom om du vil se glimt fra byen min, eller om du vil finne frem eventyreren i deg eller barnet ditt.

Petrine :D


For de som har fulgt meg og lest litt mellom linjene så vet de at jeg har vært dårlig og litt lite i farta de siste månedene. For å forsøke å komme meg opp og ut så har jeg gått en tur i naturen, de dagene jeg har hatt ork til det. Jeg valgte det, fordi jeg har en tro på at bevegelse er godt for kroppens psykiske og fysiske helse, og fordi jeg vet at naturen er et sted hvor jeg henter meg inn. og når energien har vært på bånn så er det jo godt å være på steder hvor man får hvile tilbake.

 

For å lage litt eventyr i en ellers så stillesittende hverdag så oppsøkte jeg ulike steder og forsøkte å gå runder hvor jeg i liten grad har vært før. Nå har jeg tenkt å presentere noen av rundene for dere leserene, slik at jeg enten kan inspirere dere til å ta en tur ut i naturen. Enten ved å gjøre som meg, gå på litt ukjente stier eller ta rundene som jeg her presenterer i Mossedistriktet.

For å være ærlig så var det muligheten til å se på hjort som fikk oss til å velge denne løypa. Det kombinert med at vi kunne ta en matpause ved et vann. Jeg tror det er en yrkesskade fra barndommen, det at jeg trives så veldig godt ved vannkanten, – og vannet jeg siktet mot på denne turen var Brønnerødtjern. Det ligger i Våler kommune og du bruker parkeringsplassen for det gamle fergestedet over til Dillingøya til som utgangspunkt for turen.

Sekken ble pakket med matpakke, kaffe, vann og kvikk lunsj. Vi skrev ut et kart fra hjemmesiden til DNT Vansjø. (Der er det forresten flere forslag til turer.) og vi var klare for tur

Vi ga Petrus ansvaret for å være kartleser og han førte oss frem til tjernet. Vi kom nok inn til det lenger nord enn det vi tenkte, men det gjorde rett og slett ingen ting. Vi fant nemlig flere steder å ta pause på, flere steder hvor det var mulig å undersøke skogen og hvor det var fint å klatre rundt.  For oss som er på tur med barn, så er det kjekt at veien blir en del av målet. Det vil si at vi er åpne for det som skjer underveis. På denne turen ble det å sjekke ut noen vaktposter, undersøke stein på bakken, balansere over stokker og spikke på pinner. Vi fikk til og med se mange ulike fugl. Det mest eksotiske synes vi nok var en trane, som spankulerte frem og tilbake ved vannkanten. Litt lenger bort enn der vi var, – les: litt langt bort!

 

Turen var enkel gå. Det var til tider veldig bred sti å gå etter, men det gikk over til å bli skogstier. Runden er derfor ikke egnet til de som har med barn i vogn. Men for de barna som er oppe på egne ben er runden helt fin. I beskrivelse av turen så stod et at turen tok ganske lang tid, – og vi brukte langt i fra det som var oppgitt som ramme. Det til tross for at vi tok en lengre løype og til tross for at vi tok turen nedom for å se på hjort. For vi var heldige og fikk se dyra, – og de mektigste var selvfølgelig de med horn.

 

Jeg kan anbefale runden, fordi den var lett å gå, fordi den vvar stille og rolig, fordi den hadde mange steder å ta pause og fordi det er hyggelig å ta en tur ut i fellesskap.

Takk for turen, vi anbefaler den gjerne til de som bor i nærheten av Moss

Petrine

Dette innlegget ble også skrevet for en stund siden, tjernet ligger der enda, m en fargene er nok flottere. Så ta gjerne turen ! eller finn en runde der du bor. Koster deg noen skritt, en matpakke og et søk på ut.no eller et kart. Du får fine timer tilbake . Del gjerne om du tror noen blir inspirert til å komme seg ut eller vil lese om turer i nærheten .

#FremsnakkMoss #Brønnerødtjern #uteliv #liveterbestute


Page 1 of 512345