prosjekt ny mamma


Kjære, venn!
– jeg savner deg sånn

Jeg har et inderlig ønske om at vi to kan bli gode kompiser, atter en gang.
Jeg savner deg,
jeg savner de avtalene vi inngikk
og alt du fikk meg til å oppleve.
Både av reiser rundt i verden, besøk hos venner,  tilegnelse av ny kompetanse og ikke minst trening.
Jeg har lyst til å klare alt dette igjen.
Alt sammen!

Til det så trenger jeg deg!

Jeg har savnet de daglige treffene våre, hvor vi ble enige om hva vi skulle bruke de neste dagene til. Strategien vår var smart for vi fant på masse og vi hadde mange flotte opplevelser hver uke. Jeg ble både glad og full av energi av det vi fylte dagene med.

Du var så god til å vekke nysgjerrighet nok til at jeg tok nye utdannelser, at jeg oppsøkte nye mennesker og til at jeg måtte finne ut av både det ene og det andre. Å sitte der time etter time å lage ting av en blanding av mel, olje og salt er en av de tingene jeg ikke hadde gjort uten deg. Det er jeg ganske sikker på.

Det var så hyggelig da jeg traff deg igjen, av alle steder i Finland.
Det var så tilfeldig, for blant snøscootere og sparkstøtting, så var du.
Du fikk meg til å kjenne glede av å se nye mennesker, få lyst til å oppleve enda flere ting og til å innse at det livet jeg lever nå ikke er godt for meg. Du fikk meg til å kaste et blikk bak skulderen og ti år tilbake i tid. Til den tiden da gåturer, venner og opplevelser var dagligdags. Du fikk meg til å innse at jeg må gjøre noen grep for å ha det godt og at løsningen ligger der man har noen å snakke med, der telefoner og digitale medier legges bort og der man når sine mål, om de enn er små. Du viste meg natur, nye steder, bøker, musikk, strikketøy og mennesker som gjør meg glad,  – og fortalte meg at det var nødvendige elementer i et godt liv for meg. Du sa at jeg skulle se tilbake på de siste årene og se om jeg hadde disse viktige tingene i livet mitt da.

De siste årene:
Jeg har vært tom for energi, – helt tom, som i bunnskrapt.
Så energiløs at jeg har sovet nesten et år.
Mye tid har jeg sovet bort.
Nå gledes det over at jeg sakte, men sikkert har startet oppvåkningen.
Jeg klarer flere aktiviteter før jeg må hvile og før kroppen protesterer.
Jeg har flere timer uten søvn.

Jeg opplever å mestre litt igjen  – og jeg har til og med tenkt at det hadde vært godt å komme tilbake i løpeform.
Du fikk meg til å innse at de periodene jeg har løpt så har jeg hatt det bra. På rundene i skogen var  det du og jeg. Nå har jeg forstått at det er mange ulike apper, klokker og digitalt utstyr som  kan ta din plass. Jeg kan kjøpe meg en digital dings men jeg ønsker mest av alt møtepunkter med deg. Jeg har nemlig en iboende tro på at gode relasjoner, nærhet og mestring kan skape endring. Vi trengte ikke  en klokke som målte pulsen på håndleddet og  som fortalte hva som skal gjøres i neste økt?
Vi var en del av hverandres hverdag, – og det betydde alt.

Det er det jeg ha tilbake!

Kjære, venn. jeg savner at du dyttet meg over dørstokken, at du fikk meg til å putte opplevelser på ukeplanen og at du ga meg liv til dagene. Jeg ønsker å ha deg tilbake i livet mitt, – og håper at vi finner tilbake til hverandre igjen. Jeg trenger deg i livet mitt for å ha det bra!

Kan du ikke bare komme tilbake?
Kjære motivasjon, jeg savner deg!

Petrine

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


03 januar, 2018

Forandring i januar

Jeg våknet og visste at det var sant:
Jeg trengte forandring!

Jeg ville ikke kunne sove igjen om jeg ikke bestemte meg.

Jeg tok en beslutning!
Jeg utførte en handling:

Jeg la hodet i fotenden og føttene på puta.
Akkurat som Pippi Langstrømpe.
og jeg  visste som henne,
–  at ingenting er umulig

Petrine :D


Året begynte med en feberhet gutt, en leken hund og to friske voksne. Foreldrerollen gjorde at vi var i ro det meste av dagen, og for å bote litt på det, så vill jeg bevege meg litt før jeg krabbet under dyna.

Jeg tror ikke jeg har fortalt det til dere, men i år er jeg helt uten nyttårsforsett. Jeg har valgt meg et ord for året, – BALANSE! Bare jeg tenker på ordet så ser jeg for meg et menneske som beveger seg grasiøst. Et mennesker som er godt koordinert og som med letthet kan stå på et ben, som en hane, samtidig som det har hendene er over hodet. – Jeg assosierer ordet med Yoga, – og jeg tenkte at denne avslappende og rolige treningsformen var en fin avslutning på årets første dag.

Jeg fant frem Yogamatta, en video på Youtube, en flaske vann og litt rolig musikk. Jeg var klar til å fortsette #ProsjektNyMamma, som jeg både startet på og avsluttet i løpet av en uke for noen år siden.

Jeg hadde rommet for meg selv og startet med å følge instruksene på videoen. «Jommen, sa jeg smør! Dette var mer som plankehaug enn en katt!,» tenkte jeg forsøkte å gjøre det damen ba meg om. Hun fortalte meg at jeg skulle sette håndflatene mot hverandre og flytte de under venstre armhule, med håndflaten forover,  før jeg skulle strekke ut,presse albuene pluss skulderbladene sammen og la pusten hjelpe meg til å slappe av.

Slappe av?
Jeg konstanterte at armene var for korte, musklene stive og at å puste som en hvalross ikke får deg over i en meditativ tilstand. Man blir bare livredd for at alle knokler er i ferd med å knekke tvert av, fordi det knaker både her og der. Jeg vet ikke om jeg følte meg balansert da jeg var ferdig, men jeg vet nå at jeg har et forbedringspotensiale, – om det er kompetanse man trenger å ha. Følg med videre, kanskje jeg bruker den til noe. Da vil jeg komme med en ny situasjonsrapport

Har du et forsett for i år, valgt deg et ord eller tar du livet som det faller seg?

Petrine

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Det er helsefremmende å gå!
Jeg har gått en tur daglig. I starten kostet det krefter og etter hvert så ga det krefter. Jeg har funnet frem til hvilket utbytte man har av en daglig gåtur, og jeg har snekret sammen en liste over hvorfor det er så bra for oss å vandre langs gater, på stier eller i ulent terreng.

  1. For meg er en gåtur i naturen et fristed. Det er egentid og ikke minst et sted hvor jeg kan la tankene vandre.
  2. Kroppen danner endorfiner, – noe som igjen motvirker stress, anspenthet og trøtthet. Jeg føler meg mer fornøyd etter en gåtur.
  3. Om man går mens det er dagslys så får man litt påfyll av D – vitaminer. Og, de skal jo forebygge mange typer sykdommer.
  4. Styrker muskler og ledd, samt øker bevegligheten
  5. Bygger opp knoklene.
  6. Det øker fettforbrenningen
  7. Senker blodtrykket, – og forebygger sykdom.
  8. Forebygger diabetes, hjerte og kar sykdommer.
  9. Bremser utviklingen av Alsheimer
  10. Man kan se mange nye steder, – og om man går sammen med noen så kan man pleie vennskap.

Ta deg en liten tur ut, det er godt :D

Petrine


Steiner

Hverdagsluksus?

I går så var det jammen lårhalsføre for alle som beveget seg utenfor døra. Regnet ble omvandlet til is, – og jeg så mer enn en falle pladask i morgentimene. Det var så glatt at jeg var ute å akte kjelke, med bilen. Jeg som til vanlig digger å skli nedover, da på akebrett, synes det var en lettelse da jeg hadde klart å unngå en stolpe og en kantstein,  stoppe og rygge bilen tilbake til innkjørselen ( som jeg seilte forbi) og tilslutt få satt fra meg bilen. #Lykke. Da jeg var på vei ut av bilen, så kom nemlig en traktor seilende samme vei. Siden jeg hadde klart å sette bilen trygt fra meg, så valgte jeg, med liv og helse i fokus, å holde meg innendørs.

Sten på sten på stranden i helas

Sten på sten

Velvære skal i følge Wikipedia være «en tilstand av tilfredsstillende karakter av mental og fysisk helse, lykke og velstand.» Da jeg har et daglig mål om å gjøre noe for min egen del, så ble dagen plutselig avsatt til hjemmespa. Jeg er en av de som ikke er god på å gi huden en ekstraservice en gang i uken, men i dag så fikk kroppen ekstra pleie. Hvilken nytelse! Jeg har gode produkter stående

spa stearinlys velvære

Jeg startet med å fjerne døde hudceller i ansiktet med en skrubb, det gir meg en følelse av at huden får litt mer glød. Kanskje fordi masseringen øker blodsirkulasjonen i huden og fjerner alt som tetter igjen porene. Okke som, det føles godt! Følelsen ble forsterket av å tørrbørste kroppen, dusje,  ta maske på hud og hår og ikke minst synke ned i et skumbad.  Det skjer noe når et legeme senkes i vann, – for min del så blir jeg avslappet.
( eller ikke helt med en gang )

 

velværeprodukter spa

Det hører nemlig med til historien at badekaret nesten var fylt til randen med vann og skum. Det betyr at vannet rant over da det allerede nevnte legemeet ble senket ned i det. Hele badegulvet så på et tidspunkt ut som et svømmebasseng.  Det måtte tørkes opp før jeg fortsatte badet , – og jeg valgte å la det øke velværet fordi badet plutselig var nyvasket.

Jeg valgte velvære,  på en dag hvor verden var glassert. Velvære – en tilstand av tilfredstillende karakter.
Jeg kan anbefale dere en time for dere selv, – med eller uten holkeføre  By the way, –  her har jeg funnet de gode produktene jeg bruker  

Hvordan setter du pris på deg selv i hverdagen? Har du noen tips om hverdagsluksus?

Petrine

#hverdagsluksus #velvære #hjemmespa

 


tetid

Hei,
– jeg er sånn innrettet at om jeg inngår en avtale med noen, så holder jeg den. Også med meg selv, om avtalen er ryddig og klar nok. For difusse avtaler er jeg god på å bryte. Da vi gikk inn i 2016 så hadde jeg en slik klar avtale med meg selv, jeg skulle ikke spise godteri, kaker eller ting som hadde den ekstra dosen med sukker i 100 dager. Det vil si at vi har beholdt kostholdet vi har til daglig, men det er ikke sukkerholdig pålegg, ikke desserter og alt det ekstra. Eller jeg skulle klare det i 99 dager, – for det var allerede innlagt en sprekk i forbindelse med et arrangement i januar. Og så har jeg spist to sjokolader med 86 % kakao i løpet av dagene. Så jeg har vært sukkerfri, – nesten.

De første to ukene var de tøffeste: Da satt smaken av julegodteriene langt fremme i pannebrasken, – men etter en stund så ble #prosjektneitakk lettere å holde. Jeg fikk mindre lyst på å bare dytt noe inn i munnen, – jeg sluttet å spise snacks mellom måltidene og jeg har kommet til følgende:

  • Jeg synes det er ganske så lett å takk nei til godteri og kaker nå, noe jeg absolutt ikke var god på tidligere
  • Te er en god erstatning når du vil ha en god smak. Der er variantene mange.
  • Jeg har ikke vekt så jeg vet ikke om jeg veier mindre enn før jeg startet
  • Jeg føler meg bedre i ledd. Mindre stive ledd og mindre hevelse som jeg i perioder kan ha.
  • Føler mindre sug etter mat/noe å putte i munnen i mellom måltidene
  • I starten brukte jeg litt mandler som godter, men behovet for det har også forsvunnet
  • Det er mange ganger vanskelig å finne alternativ til det søte på kino, på små kafeer etc. Ender ofte opp med kaffe eller en flaske Bris.
  • Jeg føler at jeg har mer energi
  • Påskegodtet har stått fremme uten at jeg har tatt noe av det.
  • Melk smaker søtt
  • Gulrot, tomat og en del frukt smaker søtt

Det var de hundre dagene og den oppsummeringen. Nå er det slik at jeg er så godt i gang, så jeg tenker at jeg fortsetter med å holde meg borte fra det søte godteriet, men kanskje ikke like totalt som det har vært.

Er du flink til å holde avtaler med deg selv?

 

Petrine :)


17 januar, 2016

Når buksa ikke passer

Jeg gikk glipp av dagens bad her, men fikk tatt et bilde om ikke annet

Jeg gikk glipp av dagens bad her, men fikk tatt et bilde om ikke annet

Da har helgen kommet til vei ende. Resultatet er at en hel legoby er i ferd med å ta form og at jeg ikke rakk badet i Oslofjorden i dag. Men, jeg fikk en hyggelig runde i solen med den flotte venninnen min. Petrus er fortsatt inneværende og har blitt en racer på å lese tegninger til legosettene og til å trene sammen med meg.

hjerte i snøen

Båtboder

vinter på Refsnesstramda strå

Til jul så ønsket jeg meg nemlig en joggebukse, – dere vet en myk, deilig og litt feminin utgave av en innebukse. En som man kan ha på seg hjemme og alikevel føle seg litt bedre enn en bums. Jeg fikk joggebukse, men den skulle brukes til jogging!! Den var flott og da jeg tok den på så  konstaterte jeg at den slo alle hold inn truser og strømpebukser langt ned i støvlene. For her ble jeg presset sammen, – kompressjonsbukser var nemlig tilnavnet, – og jeg ble trykket inn mot skjelettet samt opp og utover bukselinningen. Poenget med buksa er at den skal øke blod – og derigjennom oksygentilførselen til musklene for å forhindre stølhet og forebygge skader. Dessuten skal den hjelpe til å få gode treningsresultater, Jeg kan skrive under på at den gjør det . Den virker nemlig som treningsmotivasjon. Jeg holder avtalene med meg selv om å trene, selv om kulden har gjort at jeg holder meg borte fra løpingen. Jeg må jo komme inn i buksa uten å føle meg flatklemt, valkete og polstret. Det er her Petrus ferdigheter i å trene kommer inn. Med på øktene har jeg nemlig en treningskamerat på snart 120 cm, – hyggelig, inspirerende og morsomt.

vinterlig kvist i snøen

Før helgen så fortalte jeg at jeg hadde planer om å fotografere litt, -og jeg ble helt hektet på at jeg ikke fikk riktig lys når jeg fototgraferte i snøen. De ble enten mørke eller lyse, – om jeg tror jeg forsøkte det meste av lukkertid og blenderåpninger. he, he uten å treffe senter på blinken. Men, jeg fikk aha- opplevelser på hvordan kameraet mitt fungerte og i det ligger det motivasjon til å fortette å knipse. Ergo jeg lærte noe annet enn det jeg tenkte , – og det er jo bare inspirerende. Motivasjon til å fortsette økte. Så dette skal jeg fortsette meg :) i morgen er det planlagt en ny knipserunde.

frossen såpeboble

(By the way: Er det noen der ute som vet hvordan jeg skal få frosne såpebobler? De sprakk riktignok ikke, og ble liggende, men de ble ikke stive, gjennomkalde om du skjønner hva jeg mener. Og dermed ikke fasinerende fargerike)

frosne såpebobler

Jeg håper du har hatt en god helg, med eller uten inspirerende bukser eller kamera med knapper å utforske.

Ha en glad uke!

Petrine