hverdag


Gutt tar på seg skøyter
Fotoglimt fra uke 1

Livet blir ikke som man har planlagt, begynner en film som jeg så på nittitallet. Jeg tror den het: «Mens, du sov!» Jeg husker akkurat den setningen i starten i filem, fordi det er slik livet er. Jeg underviser elever som skal lære seg planlegging og verdien av det, – og samtidig så bruker jeg tid på å fortelle at det ikke alltid går som man planlegger, uten at det er feil. Det er bare noe annet enn man har tenkt.

Jeg hadde planer om å legge ut et bilde hver dag, med emneknaggen 365 dager med hverdag. En gang i uka har jeg tekt til å samle de syv bildene sammen og si noe om uka vår. Allerede i uke 1 så røk planen. Petrus ble syk, og en gutt som har feberhete kinn, som ligger på sofaen og som sover, skal slippe å bli delt i all offentlighet og dessuten så blir ikke bildene særlig inspirerende.

Men han var litt oppe og ute i helgen, og jeg fikk samlet noen få fotoglimt.  Petrus fikk både hilst på familien høns og lekt seg litt på isen i Moss sin fine storstue. Det er så fint med kunstis midt i sentrum. Jeg viser dere noen få bilder og har fått beskjed om å fortelle at han går uten hjem til ære for fotografen ( heldigvis så falt han ikke ). En hockeyspiller vet at hjelmen skal være på.

  • her på slutten er en av hønene å hilser på Petrus :D

 

Håper at uke 1 har vært fin for deg, – og at dere har fått samlet noen gode øyeblikk :D

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


 

Annonse
I julen hadde vi besøk, og av alle ting så snakket vi om kassetter! Samtalen gikk lett rundt bordet, der vi mimret over den gang da musikken var på et analogt format. Vi kom inn på reklamekassetter og forsøkte å huske ulike titler. Mange gikk som er farsott over landet.

Vi snakker åttitallet, vi snakket tennissokker, skulderputer og mohairgensere i pastell. Vi snakker synthesizermusikk! Vi snakker om at digitale hverdagen var i oppstarten. Det var da vi betalte for reklame innpakket i kassetter. Reklame som var krydret med musikk.

Petrinemannan har denne høsten vært så heldig at han har fått tak i et par av disse klenodiene, – og det var de vi snakket om da vi hadde besøk i julen. Han har fått tak i to fra Dagbladet, men jeg hadde et sterkere forhold til Posten sin sommerkassett. Det var der vi fant «Ja, Reidar reiser snart.»

– «Jeg spilte kassetter i bilen og drømte meg ut i verden !»

Kasett og kasettspiller fra 80 - tallet

 

Men, tilbake til julen og til de musikkelskende samlerne jeg kjenner. De som mest av alt spiller musikken på vinyl! De som har har masse kompetanse om temaet! Ja, som også tar vare på historien via «kasettband»!

Men, hva om man vil ta mer vare på musikken på et digitalt medie, – er det mulig?

Det var nemlig et av spørsmålene som dukket opp, – og ja det er mulig å ta vare på retromusikk fra tiden før synthesizerene på digitalemedier. Det finnes et firma, BGA Minner, som har spesialisert seg på å digitalisere musikk, filmer og andre ting fra analoge formater.

Jeg har en 8 mm film av en familie som jeg var mye sammen med på 70/80 – tallet.  Jeg har en film fra et familietreff på Vhs og så har vi disse kassettene da. Jeg trodde at vi hadde spilt de for aller siste gang, men det viser seg at jeg kan få forvandlet disse analoge mediene over til det digitale. Ikke fordi kvaliteten på kassettene eller de gamle filmene er så gode, men fordi det rett og slett handler om minner.

Så om du har noen kassetter med film eller musikk liggende, hvor spilleren ikke har spist opp båndet, så har du mulighet til å få de digitaliser.

Åh, jeg kom plutselig på en kassett full av favorittmusikk som jeg fikk av en kamerat på 80 – tallet, den hadde jeg gjerne hatt med meg videre.

Har du en film eller musikk som du skulle ønske du kan ha til evig tid?

Petrine

Om du lurer på hva en kassett er for noe, så finner du svaret her 

Pst, jeg har vært på et besøk i en garasje for å ta bildene av en kassettspiller.

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Hei, dere!

Det er allerede den 23 desember og den lille, forventningsfulle akftenen.

Nest siste episode er her, og i dag skal jletreet pyntes i det Petrinske hjem . Kanskje flere med oss som har den tradisjonen å få pynt på treet på den lille julaften og som pleier å se Hovmesteren på nrk?

Og husk, selv om julekvelden kan komme brått på kjerringa så er det ingen som har det godt om du sliter deg ut. Nyt dagen og ta det med ro. Over helgen er hverdagen her igjen. Og frem til da skal du kose deg <3

 

Petrine


22 desember, 2017

Å se at julen også er sår

Jeg bar på en sorg i mange år over at jeg ikke hadde barn. Høytider løftet denne sorgen opp og frem, spesielt høytider og andre anledninger som handlet om barn.

Mange av vennene mine hadde barn og de traff hverandre på barnas bursdager, til juletrefester og alt som har med barn å gjøre. Jeg hadde ikke barn, – og var ikke en naturlig del av dette felleskapet. Det var sårt, – også fordi jeg ønsket at livet var annerledes.

17. mai, var fellesskapets dag , – og julen var har et race av slike dager. Sånne «såre, kjenne på – at – man – skulle – ønske – at – livet – var – annerledes – dager.» Det startet jo før advent, når temaet om julekalender dukket opp, snek seg gjennom gaveinnkjøp, juleinnkjøp og toppet seg på julaften med ønsket om å se barnlig forventning i små gnistrende øyne. Det handlet ikke om at jeg ikke gledet meg over å gi, for det gjorde jeg da og det gjør jeg nå. Det handlet ikke om at jeg ikke satt pris på barna rundt meg, for jeg har brukt mange timer sammen med venners barn, har vært barnvakt og hatt med meg noen av de på ferie. Jeg digget de. Så jeg hadde og har evnen til å glede meg over de som var rundt meg, – men jeg hadde et savn. Et savn som ble borte da Petrus ble født, for nå er det jeg som pakker kalendergaver, leser ønskelister skrevet av barnlig skrift og gleder meg til å se forventninger i gnistrende barneøyne. Og Petrus kan det der med å gnistre. Han er god til å smile, han elsker å tulle og han har nedtelleing til julaften både på dag, time og minuttnivå. Han gleder seg til og over jula.

Så i vår iver etter å glede oss til jul, så har jeg et ønske om at vi ser de som har et sårt forhold til høytiden.
Se de som har et ønske som ikke blir innfridd, de som har mistet noen, de som ønsker de var sammen med barna sine og de som lever i et familieforhold som gjør høytider vanskelige. For det har jeg sett gjennom årene, at jeg var heldig som vokste opp i en familie, hvor det var trygt og godt å være. Det er nemlig ikke alle som har « tanter, onkler eller andre som er glad i seg» ( sitat Petrus ), ei heller i familier hvor de klarer å rydde opp i konflikter og noen vokser opp i hjem hvor vold, rus og alkohol er en del av hverdagen.

Høytider kan virke som forstørrelsesglass på følelser, på godt og vondt! Jeg har det godt og jeg har den gleden i livet som jeg vil ha, men husk:

Det er ikke alle som løfter julen høyere enn himmelen, for noen er hverdagen best.

Om du skal gjøre en god gjerning i dag, så smil til de du møter, – også de du ikke kjenner.

Petrine :)

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Page 1 of 612345...Last »