hverdag


 

Gutten min og jeg på farta

Siden jeg har glimret med mitt fravær i lange tider, så tenker jeg at det er på sin plass å fortelle litt om meg selv, –  og gjengen jeg lever med.

Den gang hadde jeg et skrivebord .. nå sitter jeg ved kjøkkenbordet

Bloggen startet som en mammablogg, – hvor jeg hadde faglige innslag støtt og stadig. Så ble det en periode hvor jeg virret meg bort fra det jeg trodde på, for jeg opplevde at alt ble oppfattet som kritikk og at man var ansatt av mammapolititet. Jeg var ikke ute etter noen, men å dele erfaring, og var så pysete at jeg ga meg med den skrivingen. Det er nok egentlig dumt, for det var noe jeg likte og noe jeg fikk gode tilbakemeldinger på da jeg fikk sensur av P3 i Nrk. Det jeg fikk som trekk var at jeg var særs dårlig med bilder, sikkert både å ta dem og bruken av de. Det førte til at jeg begynte å dra med meg kameraet oftere enn før. Dermed var interessen for foto skapt. I disse dager så forsøker jeg å definere for meg selv hva jeg vil med bloggen, hvordan jeg skal bli mer aktiv på instagram, samtidig som det ikke skal oppleves som stress og stå i veien for livet. For hverdagene med gjengen min er absolutt det viktigste, selv om jeg faktisk kjenner at jeg savner å skrive.

Gutta på vei ned fra Gaustatoppen

Gjengen min her hjemme består av en gutt, en samboer og en hund. Hunden har vært en stor inspirator og venn i den perioden jeg har gått til behandling for å bli og forbli kreftfri. Den store omveltningen fikk meg til å definere hva som er viktig, – og tro meg, – man setter veldig pris på hverdager, på å smøre matpakker og helt vanlige ting, når man blir satt ut av spill. Og man blir takknemlig på en annen måte enn før. Ønsket om å takke handler om å få oppleve og være i dagene, samtidig som det strekker seg helt til å bli ivaretatt av et helt helsevesen som gjør at jeg føler meg i trygg, sett og tatt på alvor . Jeg møter så mange flotte folk og er så utrolig glad for at jeg bor i et land, som enda ivaretar alle gjennom et skattesystem. Jeg pleier ikke å fremme politikk, men please, tenk på flere enn deg selv når du bruker stemmeretten din til uka!! <3

i farta #helenorgeleker

9 – åringen er en glad gutt, – i farta. Han spiller hockey og fotball, men er gjerne å finne syklende, på skateboard, rollerblades eller aktiv på andre måter. Dessuten så er jeg bonus -mamma til en gjeng på 4, hvor tre av de er godt over tyve og den siste er snart 18. Superfrøken på snart 5 er det lille bonusbarnebarnet.

Den lille kjernefamilien vi er til vanlig er glad i uteliv, vi er gjerne på fisketur, ved stranden, i skogen etc. Jeg er spesialpedagog , – og jobber i videregående skole.

Som sagt så er jeg i ferd med å definere for meg selv hvordan jeg skal få satt i verk en drøm jeg har hatt lenge. Jeg må også definere hva jeg vil med bloggen. Jeg ser at den har forsvunnet bort fra det jeg startet med, – samtidig som jeg tror vi skal erkjenne at blogging ikke er som det var. Men, jeg liker som sagt både skriving og fotografering, så jeg er takknemlig om dere følger på lasset, liker facebooksiden og gjerne følger meg på Instagram. Den kontoen har jeg brukt de siste månedene for å vise at man faktisk kan leve ganske fint selv om man blir behandlet for å bekjempe sykdom.  Det vil si at den kontoen er glimt fra hverdagen min/vår. Jeg blir glad om du har lyst til å følge den også. Der vil du nok se strikketøy, turterreng, steder jeg er på og hva jeg er opptatt av i øyeblikket. Det med øyeblikkets oppmerksomhet er nok det som vil prege bloggen enn så lenge. Jeg håper du følger på veien

Og, du , lik gjerne facebooksiden her, innlegget eller følg meg gjerne på Instagram her .

Jeg trenger heia – gjeng på mange plan.
Takk for at du leste

Petrine :D


30 august, 2019

Det finnes dager

 

 

Det finnes dager da jeg glemmer alt jeg har vært igjennom,
hva kroppen har tålt
og at jeg fortsatt går til behandling for å holde meg kreftfri.

Det finnes dager da jeg står opp,
gjør det som ventes av meg
og hverdagen går mest som den pleier.

Det finnes flest slike dager…

og så finnes noen helt andre.

 

Petrine


28 august, 2019

Forandring


I all verden, hvor blir tiden av. Jeg løper mellom timene og forsøker å gripe minuttene, samtidig som jeg erkjenner at viljen er større enn veien om dagen. Jeg har så store ønsker om å komme ordentlig i gang med bloggingen igjen, men ordene er ikke i overflod. Dagboken min består av små snutter, – og  det vil derfor hende, at jeg som i dag, deler ord derfra. Jeg skriver bare noen få ord, som gjenspeiler noe jeg har opplevd den dagen. Det vil ikke bli noe som er aktuelt den dagen det blir lagt ut, men fra noe jeg har notert tidligere. Først ut er en episode fra forrige uke..

Forandring fryder
ikke alltid,
tenkte jeg,
da hunden gikk
over
det nyrensede furgulvet
med poter
som hadde
vært innom
hvitmalingen.

#selvsmåpotersetterspor
#godtvihaddedusjoljetilpotene

Petrine :D

 


Jeg digger barn, – de er så ærlige og lite fordomsfrie i det de uttrykker.
Her en dag så traff jeg en av Petrus sin kamerater. Han visste at jeg hadde mistet håret og stilte førlgende sprøsmål:
«Har du parykk enda? » Jeg svarte, «JA!», på sprørmålet og løftet litt på parykken slik at han kunne se at den var løs. han var fornøyd med svaret og forsvant til sitt.

Etter noen minutter så var gutten tilbake med følgende beskjed:
«Du behøver ikke si det til noen, det ser helt ekte ut !»

Så vakker, så ivaretakende og så ærlig!

Møter kan være store, selv om de tar kort tid!

Petrine


For Petrus er det gull alt som glimrer og han er så stolt over belønningene sine. Så stolt at han har erobret den hylle i stua som er i alles øyensyn. Der, rett over Tv – en er det sirlig plassert gullforgylte hockeyspillere, fotballer i sølv eller bronse og for å ikke glemme hockeypuckene. Han ser på de med stjerner i blikket og er fornøyd med egen innsats, mens vi av den eldre garde tørker støv av trofeene i ujevne intervaller. Hans facinasjon for pokalenes glans og hans evne til å la det representere hva han har mestret er imponerende for meg. Jeg er nemlig skikkelig dårlig til å feire seire og ikke minst til å se hva jeg mestrer . Det meste er en selvfølgelighet.

Livets selvfølgelighet fikk seg et dytt da jeg fikk kreftdiagnosen før jul. Det som bare skjer andre, – det rammet plutselig oss. Man får seg en vekker og blir prisgitt de leger man møter  og den behandling man får.  Midt mellom legeavtaler, cellegiftkurer, stråling, trening og andre behandlinger, så sjonglerer jeg med gråt, redsel, optimisme, latter, takknemlighet, stå på mot, hverdagen og ikke minst mammarollen.

I det jeg fikk diagnosen, så visste jeg at det ville påvirke hele gjengen rundt meg. Det var supervondt, samtidig som det fikk fighterinstingtet mitt til å våkne. Jeg var rask til å definere hverdagene som det viktigste å kjempe for.  Den innbefatter nemlig de jeg er glad i, samtidig som det representerer det normale.
Jeg valgte raskt å fortelle minsten om  og hva legene hadde sagt,  Jeg har en formening om at Petrus hadde senset at det var noe, om vi ikke hadde fortalt det. Pappaen gikk i bakken, – og mammaen var en blanding av et helt følelsespekter. Jeg tok full sats og fortalte så enkelt og konkret som mulig hva legene hadde sagt. Han ble redd og lei seg, – og det har vi snakket om mange ganger.  Jeg opplever at han har tillitt til oss, – og midt i alt vi ikke rår over, så er det er ordene og ærligheten en styrke. Jeg føler nemlig at vi har ord, – også for det som er litt vanskelig. ( Han har forøvrig fått lov til å være med på sykehuset, og jeg regner med at de som har snakket med han der, har bekreftet det vi har sagt. )

Dagene har gått. Jeg har tatt for meg behandlingen bit for bit, –  en dag av gangen. Det har fugert. Jeg har klart meg godt underveis, hverdagen har vært så normal som vi kunne – men har fundert på om jeg er en god mamma når:

  1. jeg kjenner at lunta er kort
  2. jeg gråter fordi jeg er redd
  3. jeg forsøker å holde på fotfeste i en ukjent verden
  4. Jeg streber etter å lage middag, spise sammen og daglig ha tid til å leve oss inn i litteraturens verden.
  5.  jeg tørker Petrus sine tårer og trøster når han er lei seg fordi jeg skal miste håret.
  6. når jeg lar Petrus bestemme hvem som skal vite at jeg er syk og når vi skal fortelle det til medelevene hans. Jeg har tenkt at det er best at de vet, men det tok noen uker før Petrus var klar for å slippe katta ut av sekken.  Vi fulgte minstens tempo og lot pappaen være familiens informant til klassen
  7. jeg gruer meg til behandling og sier det høyt
  8. jeg lar Petrus bestemme når jeg skal bruke parykk. ( Det har blitt sjeldnere og sjeldnere )
  9. jeg forsøker å ha hverdagene så normale som mulig og ikke vil la sykdommen ta for mye plass
  10.  jeg føler meg frisk og ikke forstår alvoret i diagnosen og behandlingen
  11. jeg sa nei til å ha huset fult av barn, fordi jeg ikke ville bli smittet.
  12. jeg har lyst til å innfri alle Petrus sine ønsker, men velger å la han betale sykkelen han har spart til og si nei til mange andre ting
  13. jeg har latt pappaen følge til trening og selv har jeg bare sett på kampene hans.
  14. jeg  svelger klumpen i halsen når de andre barna forteller planer for sommerferien, – og vi ikke klarer å lage en fast plan mellom behandlinger.
  15. jeg går eller sykler tur med Petrus
  16. når jeg sitter på strandkanten å ser han bader, i stedet får å være uti

Lista kunne blitt lenger, – så det er  mye tanker rundt det å være mamma når du  føler at du ikke strekker til.  Jeg har levd et god liv underveis, men selvfølgelig så har hjernens aktivitet påvirket meg.

Petrus traff derfor godt med gaven som han var så stolt av å ha kjøpt til meg:
For der på hylla, – rett over Tv – en blant gullforgylte hockeyspillere, fotballer i sølv eller bronsje  og  hockeypucker står det nå også en stor fin pokal hvor det er skrevet :
Worlds best mum.

 

Petrine :D

 


Øynene renner og nesa klør. Det sier meg at våren har sin vakreste grønnfarge og alt spretter og gror på utsiden av vinduene. For jeg har rett og slett skalket igjen både vinduer og dører, slik at jeg kan ta litt pause fra de pollenplagene som er værre enn vanlig. Men,det fine med denne tiden er at vi vet at vi går en fin og lys tid i møte, – og jeg har satt meg ned for å lage en liste over hyggelige ting jeg kan gjøre før det blir mørkere tider igjen

  1. Spise softis på Go`bua. Det er en overlevning fra den tiden kiosker var i brakker, som selger gode pølser, de selger smågodt bak disk og de selger soft is. Bua ligger nesten i et gatekryss, men den er likefult et av de stedene jeg tror har flest besøkende i løpet av et døgn. En rikig institusjon
  2. Heie på Petrus på fotballbanen. Kølle og Puck er byttet med fotballsko og ball, – og livet inne i en tørr ishall er byttet med utendørslivet med all slags vær.
  3. Lese en bok på stranden. En aktivitiet jeg har foretatt i mange år.
  4. Gjøre ferdig hagen. Petrinemannen og jeg startet med et prosjekt i fjor, som må ferdigstilles i år.
  5. Besøke Dyhre gartneri. I tillegg til å være et sted for inspirasjon, så er det jammen også et sted for rekerasjon. Det er et hyggelig sted å være
  6. Holde meg i aktivitet. Det sies at kreftbehandlingen er bedre om jeg holder meg i aktiviet. Da forsøker jeg å gjøre det.
  7. Ta minst en kaffe i hagen på Alby gård. Det er et av mine rekerasjonsområder, – og det er hyggelig å sette seg ned for å slappe av og se på utsikten
  8. Ta minnekortet i bruk igjen., det har vært litt lite fotografering i det siste, og jeg har jo en drøm jeg vil gjøre virkelig, og til det tregs det trening.
  9. Være med på fotoworkshop via fotoklubben jeg er med i . Det er Solveig Grande som skal være med oss en tur rundt i den flotte Møllebyen i Moss . Det gledes
  10. Bade i Oslofjorden. Jeg har jeg tidlgere badet hele året, men i år har jeg hatt et opphold fra badingen gjennom vinteren. Men, straks er sommeren her, og da skal jeg jammen dyppe meg i sjøen.
  11. Grille middag . Middag som erlaget på grillen og som serveres med salat og annet tilbehør smaker av sommer og ferie. Jeg elsker det.
  12. Fiske makrell og spise den etter på. Det er også en aktivitet som bokstavlig talt smaker av sommer
  13. Gå på biblioteket for å låne lettleste feelgood bøker. De passer til å lese ute,  til stadige avbrudd og til å slappe totoalt av med.
  14. Finne frem hengekøya mi og slappe av i den. Ingen over og ingen ved siden, tror det er det mest avlslappa stedet jeg vet om ( med minus av naturen da ) Jeg har ikke en slik fir til å ha i naturen, men kanskje det burde stå på ønskelista mi?
  15. Møte et par kollegaer for en tur og en kaffe.
  16. Finne klær til Pertus før 17. mai. Han har strukket seg, – og det betyr at vi må få fylt på i skapet hans. Det inkluderer sko, og jeg er særs irritert på de vi får kjøpt om dagen, med strikk og borrelås, de er laget til en helt annen lest enn min Petrus. Han går rett og slett fra de. Sist vi tok en runde, så fant vi faktisk ikke sko som vi  kunne knyte på foten hans. Men, vi får ta en ny runde, for den som gir seg har tapt.
  17. Ta med fersk bakst ut, –  all mat smaker bedre ute,! Og om man tar med seg nystekte boller, skoleboller eller rundstykker på stranden så vet jeg de får ben å gå på. Hyggelig å lage, enda hyggeligere å dele, men best av alt. Det smakeer ferskt og godt.
  18. Plukke  markblomster og lage fine buketter. Jeg bor sammen en som er superallergisk, så vi har få friske blomster her hjemme, men om sommeren så lager jeg buketter, de kan jo pynte opp ute. Dessuten så fikk jeg alltid en oppsats med markblomster av mammaen min til bursdagen min, så lenge hun levde.
  19. Feire bursdagen min. Jeg er ikke god på å feire meg selv, men i år skal jeg i alle fall feire livet. Helt sant!
  20. Dra på tur meg gjengen min, – kortreist er også hyggelig! Kanskje vi får en overnatting i telt?
  21. Dra til Hamar. Petrus skal delta på en hockeycamp der, og jeg kan ikke sende han med pakkepost. Dessuten så har vi jo folk vi er glad i der oppe, – så vi slå to fluer  i et smekk, – familie, venner og hockey.
  22. Finne flere av Kapteinrødskjegg sine skattekister. Det er en fin måte å komme sg til nye steder på, samtidig som Petrus får brukt kart og kompass på et enkelt nivå. Han hadde en aha- opplevelse i forhold til kart i fjor, – så han er motivert for orientering.
  23. Sykle tur. Vi bor på en øy med mange fine turstier, så det handler bare om å komme seg ut.
  24. Lage rabarberasaft. Gutta her elsker det, og det er enkelt å lage.
  25. Plukke blåbær. Det er et mål jeg har satt meg de siste årene, men i fjor så fant vi noen tørre greier. I år så håper jeg at blåbærene får både sol og regn, slik at vi kan plukke til vinterens syltetøy. Vi plukket bær da jeg var liten , – og jeg husker det som en hyggelig aktivitet.
  26. Ta morgenkaffen nede ved vannet.  Jeg liker bølgeskvulp, jeg liker vannet , jeg liker morgener og jeg liker kaffe. Skjønnet du, eller?
  27. Høre på reiseradioen . Det har jeg gjort siden jeg var lita og de etterlyste folk via riksdekkende nett
  28. Lese Sommerboka av Tove Jansson
  29. Bli med en fotograf på jobb, for å observere og lære
  30. Feire ei venninne når foten, som er i fatle, er fri igjen
  31. Henge ut klesvask i sola
  32. Ta kveldsbad sammen med Petrus
  33. Sende postkort
  34. Ta daglige turer enten på sykkel eller per fot.
  35. Se på årets St Hans bål
  36. Feire Petrus sin bursdag , Hele 9 år
  37. Spise reker med tilbehør på terrassen
  38. Drikke store kopper med sitron og ingefærte, hvor vannet er kokt med fersk ingefær.
  39. Ta hverdagsbilder ved å fotografee livet her hjemme med et bilde i timen. Jeg digger bilder som er tatt i øyeblikket, men er skikkelig ugod på å ta de. Jeg har en merkeleig sperre der.
  40. Dra til Oslo og gå på street – art jakt. Da jeg var i Lofoten i høst fikk jeg øynene opp for streetart, – og jeg vet det finnes i Oslo
  41. Møte Anja som skriver bloggen Lappeteppet. Hun vet det bare ikke enda :D Vi hadde en avtale om å treffes i januar, men..
  42. Besøke minst et av plassene på listen min over steder jeg vil besøke med kamera.
  43. Plukke markjordbær
  44. Stryke de norska flagg
  45. Se på den vakreste jeg vet gå i 17. mai tog. 
  46. Være turist i min egen by
  47. Dra daglig til Ullevål for strålebehandling
  48. Spise frokost ute , gjerne i morgensola foran huset
  49. Krype sammen med noe godt og la humla suse
  50. Strikke noe av restegarnet jeg har liggende. Det kan bli fine ting av det, både til oss og til gavebruk
  51. Lage lapper over ting jeg har lyst til, putte de i en boks og trekke en ting som jeg må gjøre hver uke.
  52. Forsøke å være sukkerfri, – i alle fall kutte ut det synlige sukkeret. De lærde strides, men noen mener at sukker og kreft er en dårlig kombo. Jeg vil derfor redusere på inntaket. Jeg vil ikke bli fanatisk
  53. Bruke fargeblyanter og farger mer. Jeg slapper av ved å kludre.
  54. Ha en ettermidddag og kveld på brygga her i Moss
  55. Delta på sommeravslutning med jobben.
  56. Dra sammen noen venner til Son på konsert
  57. Selge Lodd til inntekt for Petrus sitt hockeylag
  58. Bløtlegge tanker og senke stress ned i et badekar
  59. Dra til Arendal for å fotografere. 
  60. Finne resten av Kaptein Rødskjegg sine skattekster i mark , 
  61. Spise grillmat på terrassen
  62. Jeg burde innby til  dugnad for å rive ned venner og tak. Trenger isolasjon i vegger og tak, – seriøst, gamle hus passer ikke til damer som ikke orker lyd, Når vegger og tak er nede og isolasjoen på plass så får jeg en fagmann til å tekke veggene og taket.
  63. Strikke ferdig noen gaver, – og avlevere de
  64. Kjøe maling som dekker strie og male trappeoppgangen vår.
  65. Fotografere et bilde hver dag i juni. Jeg har sattt opp en liste over temaer som jeg skal ta bilde av i løpet av juni. Det handler om å være mer aktiv med kameraet, men også å forsøke å sette de små grå i gang. Temaene er følgende : 1) Favorittfarge 2) utendørs 3) På veggen 4) Vann , 5) Solbriller 6) Barndom, 7) Juni, 8) Blomter, 9) Gul, 10) Glede 11) Hygge 12) Selfie 13) Livet 14) Byen min 15) Piknikk 16) Morgen, 17) Ny, 18) Natur 19) Utendørs , 20) Drikke/Drink 21) Sommer 22) Venner 23) Smil 24) Daglig 25) Avslapping 26) Bursdag 27) Sandaler 28)Se opp 29) Reise 30) Strandvibber  Jeg skal dele bildene på bloogen og kanskje på instagram under emneknaggen: Petrinedagligefoto. Om du har lyst å gjøre det samme, så er det kjekt om du bruker denne emneknaggen og tagger meg :D Det gjør det lettere å følge med og få inpirasjon av dere :
  66. Forsøke å blogge litt hver uke .
  67. Oragnisere ferdig hagen og få beiset det som trenger et strøk med penselen.
  68. Dra på tur til et hyggelig sted for å ta en lunsj. Støtvig hotell, Engø Gård eller ta afternoon tea i Gamlebyen i Fredrikstad er fine alternativer
  69. Lage en liste over hva jeg har lyst til å lese eller høre på lydbok i løpet av sommeren
  70. Lage en plan over hvordan vi kan organisere sommerferien, slik at vi får noen opplevlser mellom behandlinger.
  71. Bake gjærbakst og stille opp på fotballavslutning med Petrus. Petrinemannen og flere foreldre skal på banen og møte gutta til dyst.
  72. Sende en pakke til ei, – jeg håper hun vil bli glad for den . Før i tiden så fikk vi postkort og brev, – og jeg savner både det og overraskelser i postkassa. Derfor håper jeg at jeg kan spre litt postkasseglede.
  73. Spise reker og loff på terrassen
  74. Henge ut klesvask i vær og vind
  75. Strikke genser til Petrus. Han har valgt mønster og garn selv. men han ligger et stykke ut på lista.
  76. Ligge i hengkøya og lese magasiner eller fotoblader.
  77. Drikke utallige kopper med sitron og ingefærte, laget på ordentlig ingefær.
  78. Fylle fryseren med gjærbakst.
  79. Bli med poden ut på plenen, gjerne for å spille crocket eller kubb, – eller for å kaste ball.
  80. Høre på reiseradioen. Jeg har et nostalgisk bilde av reiseradioen. Da jeg var liten og var på ferie så hørte vi på reiseradioen.
  81. Le meg skakk av podcasten Jan Thomas og Einar blir venner. De er så ulike og utfyller hverandre godt og farger minuttene glade.
  82. Kjøpe sommerblomster og sette ut alle plantene som fortsatt vokser på kjøkkenbenken vår. Petrus har sine prosjekt, – og i år har vi fått planter som han passer. Jeg tror det vil gi oss gode grønnsaker
  83. Glede seg over håret som gror. Petrinemannen satt noen hårete mål for meg her en dag, nesten bokstavlig talt, da han mente jeg skulle spare til langt hår. Man får ta det en millimeter om gangen, da jeg ser ut som Gollom i Ringerens herre.
  84. Rydde i klær og gi ting videre. Dessuten få sommerlagret vinterklærne.
  85. Skrive ønskeliste : Jepp, jeg synes fortsatt det er stas, men det er seriøst vanskelig å sette ønsker på den. De blir færre og færre.
  86. Bestille en gave til minsten, som mener at han fortjener en premie fordi han har vært tålmodig mens jeg har gjennomgått behandling.
  87. Bli med Petrus på skoleavslutning 
  88. Fotografere en «gravidmage»:Nytt og spennende. Det har jeg ikke gjort før….
  89. Trene avspenning og/eller yoga minst et par ganger per uke og gjerne sammen med Petrus. Jeg tror alle har godt av å kunne slappe fullstendig av, også barn
  90. Glede seg over at det blir bær og frukt i hagen. I år har vi nemlig et pæretre, og det skal bære godt med frukt og er selvpollinerende, – sier lappen.
  91. Gå noen lange turer med og uten Petrinehunden. Noen ganger så synes jeg det er kjekt å gå helt alene, selv om jeg trives godt med den firbente vennen min.
  92. Forsøke å finne flere morsomme, litt feelgoodaktige, podcast. Tips, anyone?
  93. Fortsette på historien om Harry Potter med minstemann. Det er vår felles greie å pløye oss gjennom bøkene om de på trolldomsskolen.
  94. Få kjøpt meg røde sko. Tidligere har jeg alltid hatt et par med røde sko. Nå eier jeg ikke det, – og jeg tror det er viktig å ha noe i gladfarger på seg om dagene har skimmer av grått.
  95. Få tannlegetimen unna. Den har blitt flyttet noen ganger nå,fordi jeg ikke har evnen til å være to steder på en gang
  96. Gi bort et par pledd fra Ull og Omtanke til et par personer som jeg bryr meg om og som trenger litt varme på veien: Takk til de som tar seg jobben og strikker lapper, – jeg er evig takknemlig for pleddet som jeg har fått.
  97. Ha lange, rolige morgener. Det beste tegnet på ferie er nettopp pysjmorgener, som vi kaller de dagene vi ikke har et program som jager oss ut. Det er så mye latskap og så mye kos i sånn start på dagen, – akkurat vi trenger det for å hente oss inn fra hverdagens timeplan
  98. Dra til et av de fotogen stedene som står på lista mi 
  99. Skrive postkort. Se begrunnelse lenger opp.
  100. Vinne i lotto og kjøpe et hus som ligger akkurat der jeg vil ha det.

Ha noen fine måneder, med eller uten liste å forholde deg til :D

Og delta gjerne i #dagligejunibilder @petrusogpetrine på instagram. Det er morsomt om flere forsøker å løse samme oppgave som meg :D

 

Petrine :D


15 mai, 2019

10 dagens

 

Hei,

i dag så sendte jeg Petrus avgårde med hvit skjorte, slips og stort mot. De skulle ha engelskdag på skolen, – og da er jo uniform påbudt. Dessuten så skulle han snakke engelsk hele dagen, så her hjemme har det gått på engelsk og norsk, engelsk og norsk i morgentimene.

Straks så skal vi gå en runde på og for føttene, Petrinehunden og jeg. Det er vår daglige morgenrutine, vi starter dagen med en runde i naturen.  Utover å vandlre på skogstier og langs vannet, så er planene følgende:

  • Bake horn med ost og skinke, både til rask mat i dag og til fryseren. Det var billig skiveost i butikken i går, fordi den straks går ut på dato. God anledning til å bake
  • Hente premier til 17. mai feiringen på Petrus sin skole. Det er trinnet hans som har ansvaret for arrangementet på skolen på nasjonaldagen.
  • Feste tråder på noen ferdig strikkede prosjekter, – også en gave. Det er på tide å få levert den videre
  • Heie på Petrus. Han skal spille kamp i ettermiddag.
  • Bestemme meg for hva jeg skal strikke nå. Jeg har en gaveliste liggende, samt en genser som er ren egostrikk. Tror det blir til at jeg starter med gavene.
  • Svare på en hyggelig mail. 
  • Tømme minnekortene mine, slik at de er klare for nye prosjekter . Lurer faktisk på om jeg må kjøpe meg et nytt også.
  • Finne ut hva jeg skal ha på meg den 17. Det blir definitivt ikke bunad, – trenger gode sko. Bena mine er ikke superglad for behandlingen kroppen har fått de siste månedene. For meg så passer ikke bunad og utgåtte joggesko.
  • Kaste visne avskårne blomter, samt kjøpe inn nye. På handlelista så står det også planter som skal pynte opp utenfor døra og på grava til foreldrene mine. Mamma sa alltid at man ikke skulle plante ut får etter den 17. mai, utover de mest hardføre blomstene,  så jeg drøyer i det lengste. Men, litt pynt må jeg ha den 17.

Jeg håper dagen i dag blir god for deg, uansett hvilke planer du har

Petrine :D


09 mai, 2019

10 fotogene dagsturer

Jeg prøver å komme i gang med bloggingen igjen, og vil i en periode nå legge ut ulike lister. Jeg liker lister og har en bok hvor jeg skriver ned oversikter . For å få rutine på å skrive, så velger jeg å starte med noe som er enkelt, –  og som er nært for meg. Håper dere vil trives med det også

Dagens liste er en oppramsing over steder som ikke er lengre unna enn at jeg kan dra på dagstur, – og som jeg tror vil være fotogene. Jeg har jo bestemt meg for å bruke kamera mer igjen, – og da er denne listen til hjelp. Både for å gi meg opplevelser og for å samle inntrykk på minnekortet.

  • Fetsund lenser. Jeg fikk øyne opp for stedet da Anja bak bloggen Lappeteppet la ut bilder derfra. Etter den tid har jeg sett flere bilder og lest om stedet. Ja, turen går dit en dag .
  • Gamlebyen i Fredrikstad, – gjerne på en litt regntung ettermiddag. Det er så fine brostein der, –  og de gjør seg på gotografiet når de er våte
  • Vaterland , det ligger ved siden av Vaterland. For mange, mange år siden så var jeg der for første gang i mitt liv, og da tenkte jeg at jeg skulle bo der en gang i løpet av mitt liv, men enn så lenge har det ikke blitt slik. Dit vil jeg endag med opphold, for å nyte blomster, de små husene og miljøet i seg selv
  • Hvaler, når jeg først er i Fredrikstad, så er ikke veien så veldig lang til Hvaler. Det er vakkert på de ulike øyene utover, -og i nasjonalparken, som det faktisk er.
  • Verdens ende. Jeg har noen bilde fra da jeg var lita og var på verdens ende. Jeg har vørt tilbake, men uten kamera. Jeg vil tilbake, for å nyte lukten av slat sjø, men også for å skue utover
  • Halden , – jeg bodde der da jeg studerte, og jeg har nesten ikke vært tilbake. Eller det vil si at jeg har vært noen ganger på festningen for å lete etter den hvite dame og i ishallen. Men jeg har lyst til å gå litt gatelangs, – for å friske opp minner.
  • Botanisk hage i Oslo. Det er et sted jeg alltid slapper av, – planter gjør noe med meg.
  • Retilparken i Oslo 
  • Gatelangs i Oslo, både for å finne street art og for å fange stemninger i gatemiljøene.
  • Mølen i Vestfold  Jeg har vært i området, men jeg vil utforske mer

Denne listen har jeg i en notatbok til inspirasjon om jeg har lyst til å finne på noe en dag,  Har du tisp til steder som er flotte som dagsturer, – fra der du bor?

 

Petrine


08 mai, 2019

10 fine ting i dag

 

Jeg hørte på en podcast som handlet om lykke, og der sa de at de som så det fine i hverdagen var mer lykkelig enn de som ikke så det. Jeg er supertakknemlig for hverdagene og har knotet sammen en lite over hva som er fint med dagen i dag :

  • Jeg fikk svar på en mail jeg sendte til en ukjent i går, fordi jeg har lyst til å sette et fotoprosjekt ut i livet
  • Det lå invitasjon til bryllupsfest i postkassa. Fine folk satser på hverandre og jeg får noe å glede meg til. Kanskje jeg til og med kan gå til frisøren innen den tid ? ;)
  • Vaiende flagg, – frigjøringsdag og takknemlighet for at jeg bor i Norge som ivaretar meg med behandling og flotte folk i helsevesenet om dagen
  • Hodet mitt fikk føtter mine ut på tur. Undersottene protesterer på behandlingen  om dagen, – men var mer fornøyd da de hadde luftet seg.
  • Turen som gikk rundt Gullholmsundet, – den gir ro, lukten av tang og sjø, vårblomster og ikke minst fruktblomster
  • å hente Petrus etter skolen, på fotballakademiet. Han trives med vennene sine på fotballbanen og derfor har valgt det i stedet for SFO. Det viktigste er trivsel
  • en liten pause ved vannet
  • Lydbok: » I stället for deg!»
  • Petrus sin glede da han så opptaket av kampen mellim Liverpool og Barcelona . Favorittlaget vant
  • at jeg har tro på fremtiden og er glad for hverdagene

Petrine :D

 

 


02 mai, 2019

Det store spørsmålet

Det var rett før jul.
Mammaen hadde nettopp fått konstatert brystkreft.
Det ble snakket om og forklart, så enkelt og forståelig som mulig.

Det var julaften.
Det ble funnet to lus i hodet på minsten.
Jakten ble satt i gang, i form av greing og ved at man skaffet lusemiddel til veie

Det var etter denne runden at det store spørsmålet kom:
«Mamma, kan man få lus om man bruker parykk? »

Små hoder har store tanker, og også de setter ting inn i sin egent konteks og bygger kompetane på erfaringer…

 

Petrine.

 


Page 1 of 912345...Last »