reisebrev


04 august, 2019

Da juli gikk over i august

Så var august her

Da juli gikk over i august så var vi på en liten roadtrip.
Det er ikke de store ferieutskeielsene i år, men i fjor så lovte jeg Petrus at vi skulle ta en guidet tur til Galdhøpiggen.

Den gang ei, men vi fant en løsning som alle kunne leve med. Gaustatoppen er lettere å nå.  Det finnes jo nemlig et alternativ til å gå opp. Dermed så havnet vi på fjellet som ga oss utsikt til mye av Norge. Det var nemlig klarvær og vi så uendelig langt. Ei venninne sa at vi kunne se en sjettedel av Norge derfra. Jeg tror nesten det er sant .  Det jeg ikke hadde forutsett var at jeg nesten fikk panikk for at minsten skulle falle ned.

Vel hjemme igjen så er det et totalt kaos. Petrinemannen startet på et oppussingsprosjekt i starten av ferien sin, – og det er fortsatt et stykke igjen til mål, – men håper det blir bra. Men, midt i kaoset så forsøker jeg å få litt oversikt over hverdagene som straks er over oss.

Derfor har jeg snekret sammen en liten liste over ting jeg skal bruke august til

  •  Rydde på plass ting etter oppussing. Henge opp bilder og gjøre det mer som et hjem enn en byggeplass.
  • Kjøre Petrus til Tine fotballskole. Det arrangeres på øya her, så det er ikke lange strekk jeg skal kjøre.
  • Få påfyll av medisin og sjekk av kroppen
  • Bestille skap for å lage en arbeidsplass til meg
  • Strikke ferdig en genser til Petrus og lage et prosjekt med restegarn
  •  Følge fotoutfordringen til The everyday eyecandyprosjeckt. Om du har lyt til å utfordre deg selv så finner du ordene for august her 
  • Kjøpe joggesko til Petrus. Han trenger gym/joggesko, som gjerne tåler en trøkk. Sparkesykler, fotballsparking og det aktive liv gjør noe med skoene. Liker godt at han er aktiv, – og da er skokjøp innafor.
  •  Ta med kamera på en liten runde for å fange litt auguststemning.
  •  Finne frem kalendre og almanakker. Plotte inn to – do for hele gjengen , – samt for meg selv. Jeg skal plotte inn noe bare for ren moro også . Jeg er alt for dårlig å gjøre ting for min egen skyld.
  •  Bestemme meg for om jeg tror jeg har tid og ork til å ta et nettstudie det neste året. Jeg har lyst, men jeg vet jo også noe om at jeg har en pott med krefter. På den annen side, så må jeg gjøre noe jeg liker godt.
  •  Planlegge bursdag for han som snart er 9 år. Det er ikke før i neste måned, men det er full nedtelling og store forventlinger.
  •  Finne frem klær og leker som vi kan sende videre til andre brukere…

Jeg ser at jeg ikke har så store ambisjoner for august, – hva har du planer om å gjøre ?

Petrine

 


12 juli, 2019

Dagens liste

Jeg sitter i en hotellseng og har tid til å gjøre ingenting. I kofferten er alle tingene vi skal ha med hjem, i senga ved siden av er Petrus inne i Minecraft og Petrinemannen holder på med sitt. Vi er på Hamar, – og har hatt noen fine dager på Hedmarken. Så fine at Petrus mener at vi er urimelige når vi senere i dag setter snuta hjemover. Og, jeg kunne gjerne blitt litt lenger på ferie, men når sant skal siees så synes jeg et hotellrom er litt lite, etter at Petrus har sovnet.

Og her kommer en liten liste over hva som har vært oo er fint med en tur :

  1. å treffe familen
  2. å besøke Alf Prøysen sitt sted, – og nyte det
  3. å finne ut at Mjøsparken er helt ypperlig til å fylle en dag. Et tips til folk som trenger en pitstop omtrent ved Brummundal, – der er det plass til lek, aktivitet og avlapping for liten og stor .
  4.  å finne ut at det er kommet et nytt spisested på Hamar siden sist vi var der. Det heter Heim, – og det serverer akkurat det vi hadde lyst på i dag. En burger og et hav av ting å se på.
  5. å ha hele dagen til å gjøre ingen ting
  6. å være en rask tur innom Ikea. Kjøpte bare zip – poser, – de må vi alltid ha noen av.
  7.  å spise norske jordbær
  8. at Petrinemannen fikk besøke Kaffe og Vinyl. Han fikk til og med handlet seg et par LP – er
  9.  å se hvor morsomt Petrus synes det er å hoppe trampoline ( Nei, vi har ikke det )
  10.  å spisse frokost på hotell.

( Dette innlegget ble skrevet da vi var på Hedmarken, men Pc – en min takket for seg. Og vipps så forsvant alle bilder og tilgang til bloggen. Men i dag så var den gamle vennen her igjan, selv om jeg må erkjenne at en del bilder er borte )

 

Ha en forrykende fin dag!

Petrine


Kjære, sommerdagbok!
Som du vet så har jeg nettopp hatt bursdag. Den startet som det pleier med kaffe og sang. og i år gikk vi ut for å spise middag. Men, jeg vet ikke hva som fikk meg til å tenke på den første bursdagen jeg feiret borte.

Det var lenge siden.
Jeg tror jeg var 9 år, – og jeg var på sommerleir.
Jeg husker at jeg ba mamma og pappa om å få lov til å reise sammen med noen venninner på denne sommerturen. Vi snakket mye om hvordan det kom til å bli, vennene og meg.  Forventingene var skyhøye da vi dro avgårde med en båt ut fra Fredrikstad, mens pappa sto igjen på kaia. Jeg skulle ut i den store verden, –  alene!  Jeg  synes nok at jeg var ganske stor da vi seilet ut i Oslofjorden, – utstyrt med  koffert,  sommerfugler i magen  og venner ved min side, mot Tjeldholmen.

Det ble gøy! Vi fikk et stort rom. Det var køyesenger til mange, – og i de bodde det flere enn oss.  Jeg tror nemlig at samtlige i løpet av uka fikk bitt av bedbugs, for vår felles uniform ble  røde prikker i løpet av dagene vi var på leir.  Jeg husker at de klødde. Jeg har også en erindring om at jeg sov i overkøya og at et par av jentene skulle synge for oss i tide og utide :D Og en ting til, – det var premie til det ryddigste rommet. Jeg vet forresten at jeg ikke har noen diplom som tilsier at vi vant den prisen.

Vi fikk sovetider, dagsplan og vi spiste i en spisesal. Jeg husker lite fra måltidene, men jeg har en erindring om at vi sang:

«La tallerkenene vandre, fra den ene til den andre, la de gå, la de gå og la de aldri stille stå.»

Jeg husker at dagene ble brukt til lek og aktivitet, fra morgen til kveld.
Det var ganske så fint, – men en morgen så var det bursdagen min.
Jeg husker ikke så mye fra den, men jeg husker at jeg fikk gave på senga, av mamma og pappa!Så uventet!
De hadde sendt den med en av venninnene mine.
Jeg husker enda at jeg satt i overkøya, med klump i halsen, tårer i øynene og en god posjon hjemlengsel.
Det var jeg, følelsene og pakka, helt alene i den store senga.
Det var så rart å ikke være sammen med foreldrene mine på en så viktig dag.
Tårene presset på og det tok nok en stund før jeg klarte å glede meg over dagen og gaven.
Jg hadde jo aldri vært borte på bursdagen min før.

De andre jentene sang for meg og til frokost så vanket det både flagg og brus.
Gaven inneholdt en hvit badekåpe av frotte. Den hadde smale, røde og blå striper og var en passende gave der vi brukte mye av dagene til å bade.

Det var den første av mange fødselsdager som jeg feiret borte!  Det var ikke så smertefult etter hvert.
Jeg gikk i korps og jeg har bursdag den første uka i sommerferien. Summen av den kobinasjonen var at jeg var på korpstur på bursdagen min.  feiret bursdagen for full musikk, – bokstavlig talt. Jeg ble vekket til  allsidige dager og små gaver på nye steder. Det uten klump i magen og med mange rundt meg, – vel vitende om at jeg ble feiret av familien når jeg kom hjem igjen.

Etter å ha svelget klumpen i halsen der ute i skjærgården da jeg ble ni år, så ble resten av bursdagen fin. Like fin som de jeg har hatt mange andre steder i verden etter det. Dessuten var det alltid kake til meg da jeg kom hjem, uansett når det var på døgnet. Jeg fikk alltid et stykke sjokoladekake og et glass melk når jeg kom hjem. Jeg fortærte det, mens jeg fortalte om hva den siste uka hadde inneholdt av opplevelser. Og gaven, den kom alltid etter kaka, melka og fortellingen.

Ha en glad sommerdag, – med eller uten bursdag.

Vær gode mot hverandre og sett pris på de du har rundt deg,
– det var jo folka mine jeg savna der jeg satt med pakke i den store senga, et sted ute i Oslofjorden.

Petrine :D


Denne uken har gått strålende, om jeg skal være litt bokstavlig. Det har vært daglige turer inn til Oslo for strålebehandling, – og jeg er litt mer sliten enn jeg pleier å være. Om det er behandlingen, om det er at jeg har fartet frem og tilbake eller om det er at jeg har vært på farta her hjemme det skal jeg ikke si sikkert.  Det er jo tid for avslutninger og andre sosiale happeninger, noe jeg trives med. Jeg har følt meg veldig alene gjennom de siste månedene, – og for meg som til har en arbeidsplass som rommer mange mennsker, så har det til tider også være både tomt og litt ensomt. Så ja til folk <3

Det var ikke ensomhet  det skulle handle om i dag, men om jeg hadde kommet i havn med fotoutfordringen jeg har gitt meg selv. Jeg må innrømme at jeg nesten har klart det. Men, nesten feller ingen mann av hesten, har jeg hørt. På en annen side så er nesten godt på vei. Jeg har hatt ordene for denne uka i bakhodet og vært litt mer bevisst motiv enn tidligere, – og det er kanskje en god start til å vli bedre til å se motiv? Og det presser meg kanskje til å ta bilder av mannensker også. Morsomt. Jeg skal fortsette med å ta bilder og ha som mål å legge ut løsningen en gang i uken. Gjerne på søndag.

Her kommer ukens løsninger :

FAVORITTFARGE

Rød, min favorittfarge.
Da jeg skulle kjøpe meg den første bilen min, så hadde jeg et ønske om at den skulle være rød. Det er ikke slik at det var samme hvordan bil det var, bare den var rød. Jeg hadde et klart mål, –  en VW Boble. Nå har det seg sånn at den første bilen min absolutt ikke var en rød boble, men en oransj Opel. Det var en bil som stoppet om jeg kjørte i sølepytter og som lærte meg noen knep om hvordan jeg skulle lure den videre. Det ble ikke noen knallrød bil etter det heller, men jeg har alltid hatt et par røde sko, slik at jeg kan munter meg selv opp på grå dager.  Jeg slår et slag for noen røde fargeklatter hist og her, det frisker opp

UTENDØRS

Det sies at alt for mange barn sitter alt for mye inne. Disse to er mye ute og i farta ..

PÅ VEGGEN

En solrikkveld så var jeg i Møllebyen, Kafeen og en besøkenes sykkel laget et morsomt motiv på veggen

 

VANN

Etter ukas regnvær så er det søleytter overalt, – og her er Petrs hoppende glad for en av de. Jeg vet ikke hvorfor telefonen min har begynt å ta så små bilder, men , men

SOLBRILLER
Altså, her er ukens ugjorte oppgave …

BARNDOM


Da jeg var på tur og fant disse to lekende i vannet så måtte jeg spørre foreldrene om jeg kunne ta bilde. Det har seg sånn at jeg har så gode barndomsminner fra lek i vann og så har jeg så tro på at vi har med oss trangen til å leke fordi det er viktig for oss. JA; til lek! Akkurat derfor fikk bildet overskrften barndom.

JUNI

Rabarbera, bare knær og en pause på trammen,  – det er juni det

BLOMSTER

Jeg blir fasinert over hvordan blomster finner en plass å vokse opp

Det var denne ukens løsninger på oppgavene.
De neste fokusordene er : 10 Glede 11 Hygge 12 Selfie 13 livet 14 byen min 15 Picnikk 16 Morgen, kast deg med om du vil. Og bruk gjerne #petrinesfotoutfordring om du deltar på instagram :D Ingen premie, men morsomt om flere løser de samme oppgavene :D

I dag satt ordene langt inne, men det er jo bildene som har fokus :D

Petrine


01 desember, 2018

Nå vet vi hvor julenissen bor

Nå vet vi hvor julenissen bor!

Vi besøkte han her om dagen!
Han fortalte at han, nissemor, alle alvene og reinsdyrene tidligere hadde bodd på nordpolen. Men på grunn av matmangel så måtte han flytte. Det var et eneste valg med tanke på himmelretning, –  og det var rett sørover.

Nissefar loset hele flokken til Finland. De fant et sted hvor det var lett å finne både mat og bolig . Ikke minst for reinsdyrene, som her kan finne lav og annen mat under sneen.

 

De slo deg seg ned på dette stedet full av magiske grantrær, Kosi, og etablerte både nisseverksted og inngikk samarbeid med andre. Det at man kunne spille på lag med andre i nissefamilien, samt med fabrikker om julegaver var et stort pluss. Nissefamilien, Sony Nintendo og andre varemerker er bare et tastetrykk unna.

Det var hyggelig å komme på besøk til selveste Nissefar. Han fikk oss til å føle oss velkommen og han vartet oss opp. Han serverte både fortellingen om hvorfor de slo seg ned i Finland og ga oss pepperkaker, sjokolade og gløgg. Dessuten så lærte han oss en ny sang. Den het Joulupukki og du finner den nederst i blogginnlegget.

Nissen viser hvordan han kom flyttende til Finland

 

Før vi dro avgårde til landet i øst, så tegnet Petrus en tegning. Den var til nissen og den illustrerte et reinsdyr meg rød nese. Han ønsket seg nemlig så veldig et.  Tegningen ble overlevert og nissen overrasket med gave. Dere kan gjette hva som var på innsiden av papiret!!

Nissen vinker oss avgårde

Ja, det var et reinsdyr med rød nese.

Det er en superglad gutt som har en Rudolf med seg i senga hver kveld.

Nissen oppfyller ønsker !

Petrine

Fotnote :

Her kommer nemlig dagens konflikt:
Jeg er norsk.
Jeg har besøkt Nissens postkontor i Drøbak, men jeg så Nissefar med egne øyne her i Finland!
Derfor er både Petrus og jeg overbevist om at Nissefar bor i Finland, men at han har familie i mange land. også i Norge <3

Dette er skrevet etter at vi var i Finland på #Reimakidventure. Evig takknemlige <3

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Det finnes et sted i Østfold, hvor sannsynligheten for å møte på rovdyr er relativ stor. Treffprosenten er omtrent 100 prosent om du ikke bommer på «Bjørnestien». Den ligger i Fredrikstadmarka og var målet for en av turene i høstferien.

 

Bjørneløypa er en spennende og morsom tursti som starter ved «Dammane» i Fredrikstadmarka. Den åpnet i friluftslivets år og dyrene er tryllet frem ved hjelp av motorsag. Jeg lar meg imponerer hva det er mulig å skape frem ved hjelp av det bråkete verktøyet, – og det var ikke bare Petrus som synes det var stas å lete etter dyrene langs den 1 kilometer lange stien.

 

Jeg har lest at løypa er merket med refleks, – og vil tror at det er skikkelig spennende å gå der med lommelykt en ettermiddagstime en vinterkveld. Her i huset er i allefall det småskumle og spennende i trygge rammer en høydare. Jeg ser derfor ikke bort fra at vi må ta runden en gang til.

Heldigvis, – og dessverre for bildene, var det sol. For oss på to og fire ben så var det varmt og deilig, men for fotoene ble det store kontraster med hensyn til lys. Men, men turen var fin og jeg vil anbefale den som en barnevennlig tur med masse motivasjon i det å lete etter dyr.

Når vi er inne på temaet bjørn, så var vi i Bjørneparken på Flå i sommer. Der fikk vi spørsmål om hva vi skulle gjøre om vi traff en bjørn. Nå kan dere gjette . Var det

  1. Løpe samme vei som vi kom det raskeste du kan?
  2. Klatre opp i et tre ?
  3. Eller gjøre deg så stor du kan, ved å løften hendene over hodet og ut til siden, samtidig som du brølte ?

Petrine :D


07 oktober, 2018

Turen til Appelsintoppen

Appelsintårnet er også finansiert ved at folk har kjøpt plakater til stolper i marka.

«Nei, mamma, det er ikke noe sted for meg!» 
Petrus sine meninger er klare da jeg foreslår dagens turmål.
– «Hæ, er ikke den turen noe for deg? – Det er et høyt tårn der, du kan se langt utover, det er grillplasser og det er mulig å sykle hele veien om du vil det.»
– «Men, mamma, du må vel høre at det ikke er for meg, – «Appelsintoppen!»»
Så boblet han ut i latter, og jeg så sammenhengen !
Petrus har sitrusallergi og har fått beskjed om å holde seg unna blant annet sitron og appelsin.

Vi har høstferie og vi har hatt den i Østfold. – og vi har forsøkt å ta en tur hver dag.
Denne gikk til Appelsintoppen. Det er en relativt ny turplass i Sapsborgmarka, hvor det er toalett ( nyvaska i går, – det var noen der og vasket og skrubbet da vi var der ), gapahuker, griller og et 17 meter høyt utsiktstårn. Utsiktspunktet ligger derfor 125 meter over havet. Det gir en god utsikt for oss som bor i det flate fylket Østfold, – og i går fikk vi også vind i håret da vi var øverst i tårnet. Utsikten var flott, selv om vi verken så Holmenkollen eller Gaustadtoppen, – og heller ikke byen vår. Slike landemerker må vi se fra en annen kant.

Men, stas var det å se utover, – og litt skummelt å se rett ned.

Vi startet turen ved Sol – hytta, noe som ble et tilfeldig valg, fordi det var stedet vi havnet med etter å ha snakket med en lokalkjent. Om dere leser på Ut.no, så vil dere finne et annet forslag til rute. Vi startet ved et lite vann, og kom raskt inn på en sti som også passer for de med barnevogn og rullestol. Stien var merket med blått og det var enkelt å finne frem.

Petrus syklet og på vei opp så holdt vi godt følge, men han syklet før oss nedover. Han mente at han hadde ventet ved bilen i hundre timer før vi kom. Alt er relativt, sier jeg bare, før vi konkluderer med at også denne turen var hyggelig og fin. Kanskje også fordi vi hadde et lite bål på bålplassen, vi hadde god matpakke og hadde tid til å leke på slenghusker og klatre i trærne.
En definitivt barnevennlig tur.

Nyt helgen !

Petrine :D

 


«Mamma, i dag skal jeg ta selfie med den hvite dame!»
Jeg er nesten i drømmeland og Petrus er klar for dagen. Han har en lærer som er en god forteller og som kan sin historie, – hun er fra den sydligste byen i Østfold, Halden,  og har fortalt om festningen, dens historie og ikke minst om den hvite dame.

Fortellingen og spenningen la grunnlag for denne dagens tur, som var Halden og det vakre landemerket der, festningen.

Det sies at spøkelset «Den hvite dame» går igjen på Fredriksten festning. Hun skal etter sigende dukke opp på lyse sommernetter for å skremme bort turister og tilreisende. Noen tror hun leter etter kjæresten sin, – men ingen er sikre på det.

 

Da det nå er høst så tenkte vi at om hun dukket opp så er det ikke for å skremme bort oss som kommer på besøk for å  gå innom museet for å innta en liten porsjon norgeshistorie.
Petrus kom til at vi kan jo ikke være sikker på hvor damen befant seg og det var med skrekkslagen fryd han jaktet rundt på festningen. Han var tidvis veldig forsiktig der vi fulgte spøkelsesløypa. Dessverre ble ikke dagens mål nådd.  Det nærmeste vi kom var at vi hørte spøkelsene lo og at vi så kjolen til damen hang i et vindu. Kanskje den ventet på at det ble sommer igjen, slik at de sammen kunne  komme seg ut i lyse sommer netter.

Visste dere at Karl den XII falt den 11. desember i måneskinnet, – og at undertøyet hans ligger på museet her på festningen? Vi så det, – og mente at vi så blodpor etter slaget hvor han falt. Dessuten var vi imponert over presisjon til skytteren for avstanden fra festningen til der kongen falt var relativt lang, etter datidens våpen. Eller, kanskje det var en av hans egne som felte han?

Uansett, historien på Fredriksten festning forteller om Kong Karl, – og vi fikk dessverre ikke selfie med «Den hvite dame:» Det vi derimot fikk var en brødblings hvor pålegget matchet duken og en god, stor kopp med varm sjokolade i den hyggelige kafeen der.

Har dere noen historiske nærturer?

Petrine :D


«Det gjorde jeg av min godhet!», sa Emil i lønneberget da han kysset lærerinna på munnen.

I går traff jeg «Mor – Godhjerta! «

De siste dagene har vi vært i Stockholm, og vi har reist kollektivt.
Det gikk helt knirkefritt og ganske raskt da vi reiste til den svenske hovedstaden!
Men da vi reiste hjem, så reiste vi omkapp med tordenværet, – og tapte!
Dette kappløpet i en kombinasjon med at vi måtte
1)ta buss for tog,
2) bane for tog
3) ha utallige stopp
og
4) strekk med sakte kjøring på grunn av tordenvær,
så var vi sent ute da vi kom inn i vårt eget land.

Vi lå et stykke etter skjema, – og jeg så at det nærmet seg avgang for det siste toget hjem.
Men, vi var i farta og vi hadde enda tid å gå på.
Helt til et nytt lynnedslag, – og en stopp på Sørumsand stasjon.
Vi ble godt informert om at vi ventet på strøm eller buss, – mens klokken fortsatte å gå.
Vi satt rolig og ventet, snakket litt med sidemann og så frem til at løsningen skulle komme.
Den kom etter en stund i form av strøm,
– og vi var i gang igjen.

Jeg vet ikke hvor lenge Adam var i paradis, men jeg vet at lykken var kortvarig. Ikke at vi ble ulykkelige av å få en ny stopp, denne gang ved Fetsund, men jeg så at det nærmet seg deadline for å komme seg til hjembyen.

Jeg la ut en status på facebook, og jeg fikk en oppringning.
Den gjorde meg forvirret og rørte meg til tårer.
Vakre Anja, som skriver bloggen Lappeteppet, forlot både hus og heim en lørdagskveld i sprutregn, for å redde en bloggvenninne og gjengen hennes. Det var nemlig det hun gjorde.

Hun hentet oss og kjørte oss til Oslo S.
Der  ba jeg gutta løpe til bussen ( for toget ), mens jeg løp til nærmeste automat og kjøpte billetter. Så sprintet jeg til bussen. I det jeg fikk rumpa på setet så startet turen. Jeg rakk det på sekundet, takket være Anja, mor godhjerta, og hennes varme handling.

Hun gjorde det av sin godhet!

Jeg kan ikke sende henne en klump med strøm som drivstoff, så skal jeg gi tilbake på en annen måte. Hun får vente i spenning, samtidig som jeg utfordrer deg til å gjøre noe for andre av din godhet.

Det skal jeg, – som et lite «pay it forward!»

Som Petrus sa til frokost i dag, – jeg har blitt kjent med verdens snilleste Anja,
– og akkurat slik følte vi det også fordi gutta kunne legge seg i egne senger og våkne i egne hjem i morges.

Så tusen takk,  – og så håper jeg du kan gi en god gjerning videre i dag, i morgen og i dagene som kommer <3

  • jeg tar gjerne turen til Fetsund igjen, men da for å ha tid til å være med Anja, ta en kaffe i koskroken og gjerne en tur på lensene.

Petrine <3


 

På vei til Bjørneparken:

”Mamma, tror du de har anakonda i Bjørneparken? Hvor tung er en brunbjørn og tror du at jeg kommer til å se en gaupe der? Jeg har i alle fall lyst til å mate en rev. Jeg har sett på tv at det er lov!”

Forventningene er store og skravla går i et enormt tempo. Han og jeg er på vei til Bjørneparken på Flå, – og han synes den campingbilen foran oss kjører alt for sakte. Det med tempo på bilen er jeg litt enig i, for han ligger 20 kilometer under fartsgrensa, men jeg bekreftet ikke Petrus sitt utsagn. Jeg bare fortalte hvor mange kilometer det var igjen. ”Alt for mange!”; konstaterte han som var godt festet i baksetet.

Vi kom frem, fant parkeringsplassen og kom oss inn i parken. Mens jeg kjempet mot alt for mange varmegrader, så spratt minsten rundt fra halvtime til halvtime. Jeg ble helt sliten av programmet og at det meste bare var en gang per dag. Petrus er ikke den som vil gå glipp av verken bjørnehi, fjerning av møkk hos sauene eller å slenge seg ut fra en liten fjellknaus på zipline. Han ville ha med seg alt, – og det ville visstnok alle andre også. Vi flyttet oss, som japanere på tur, i en klump fra post til post. Jeg med en flaske vann på slep og Petrus med stjerner i blikket.

Om dere lurer, så fikk han matet en rev, han fikk drukket nok slush, han fikk tatt selfie med en geit og høydepunktet var å få holde en slange. Og, ja, det var bjørn i parken også.

Vi hadde en hyggelig dag sammen, selv om undertegnede synes at programmet gjorde dagen litt slitsom. Men, det var for Petrus turen ble tatt, – og han synes jo programmet gjorde dagen. Det til tross for at jeg fikk klappet et pinnsvin, mens han ikke fikk sett et . De er jo nattaktive og han var på vei til å prøve zip line, da jeg traff på mannen med det søte, lille dyret som var full av pigger.

 

Petrine :D

 

 


Page 1 of 612345...Last »