reisebrev


 

 

Astrid Lindgrensverden

Jeg vil tilbake mange, mange, mange ganger.

Det var spennende med Brødrene Løvehjerte og å leke i muren og dalen.

Emil var også morsomt. Ha, ha det var morsomt at han satt fast hodet i suppeskålen, selv om det bare var på lek. Bollen var stor nok, den bare satt fast på liksom. Det var også gøy at han heiste opp Ida på ordentlig.

 

Hva var det beste du spiste?

Pannekaker med krem og syltetøy.

Og polkagris, – husker du at vi kunne se de laget de?

Hva var det mest morsomme du gjorde? 

Det var gøy å leke i husene til alle sammen. På takene også da, – jeg var jo på taket hos Karlson og på skolen hos Madikken.

Dette er hva Petrus ser når han titter inn av vinduet på det forrige bildet

Hva var det kjedeligste da? 

Den båten om Saltkråkan. ( det synes foreldrene var nostagisk og hyggelig tilbakeblikk. For oss var jo Tjorven fast ferieinnslag på Svensk Tv gjennom oppveksten)

Du vil reise tilbake? 

Ja, fordi det var gøy. Alt sammen
Jeg vil tilbake mange, mange ganger

Se på den lille Pippi - en som klatrer i Hylla <3

Petrus

Vil du se hvordan vi har hatt det i parken kan du titte innom

på besøk hos Søte Bror og en eventyrlig park

hujedamj på Katthult

Spenning i Klungerdalen

Da Ronja Røverdatter ble født

Tjola hopp for Pippi

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Inspirert av Anja sitt riktige valg på en vanlig dag, da hun tok en topptur, så bestemte jeg meg for å forsøke det samme. Altså, ta et riktig valg og en topptur. Jeg er ikke riktig på plass igjen etter forrige ukes tripp, så med dårlig samvittighet så takket jeg nei til å dra til «Vikingland» i Horten. Jeg trengte tre ting, – egentid, søvn og bevegelse, og jeg bestemte meg for å sette det på dagsplanen i dag. For det har jeg lært meg, at om jeg ikke hører på hva kroppen skriker så blir alt bare vondt verre.

Det her kunne godt blitt et innlegg hvor jeg forteller om en fin, fin tur som er verdt å ta for andre. Det blir det ikke. Sannheten er nemlig slik:

Det har seg sånn at jeg skulle på toppen av Jeløya og i dag var det Bjørnåsen som var målet. Forrige gang jeg gikk dit så var det fra den andre siden av åsen. Da opp fra Nes camping, for de som er kjent. Det opplevde jeg som ganske bratt, så i dag valgte jeg en annen rute, og på et tidspunkt var jeg usikker på om det var riktig valg.

Jeg skulle finne en liten parkeringsplass etter en gård og en bakke, men den fant jeg ikke.
Dermed kjørte jeg alt for langt, satt på google maps og snudde. Jeg kom helt tilbake til gården og snudde på nytt. Denne gangen fant jeg en parkeringsplass, men der gikk stien bare opp til noen hytter. Å være gjest hos noen ukjente var absolutt ikke det jeg hadde planlagt. Jeg skulle jo til Bjørnåsen og toppen der.

Jeg snudde først meg, satt meg i bilen, snudde deretter den og kjørte. Plutselig tilbake på gården. Igjen!

Da hadde jeg benyttet meg av at vi lever i en digital verden. Jeg hadde da lest i Moss Avis at det skulle være et utgangspunkt omtrent ved gården, men jeg så ikke den nevnte parkeringsplassen selv da jeg var der. Men, jeg så en gutt på utsiden av bilen sin. Jeg tenkte at han kanskje var mer kjent enn meg, noe han også var.  Han viste meg et kart og sa jeg skulle ganske langt tilbake. Jeg snudde igjen, men da jeg var underveis så synes jeg det var kjempe langt, – og heldigvis kom gutten kjørende etter og viste meg veien. Han hadde forstått at gamle damer på tur kan være helt håpløst. Og mer håpløs skulle det bli

Jeg fikk parkert bilen, – og begynte å gå. Fant stien inn i skogen og traff en mann. Hans fortalte at jeg skulle holde til venste hele veien, så da gjorde jeg det, selv om det var mot min logikk å gå nedover når jeg skulle til toppen. Det var nok til andre venstre han mente, for da jeg hadde gått i et kvarters tid så traff jeg den gutten som hadde hjulpet meg til å starte på stien. Han hadde gått opp fra en annen kant og kunne fortelle meg at jeg var på feil vei. At det var til høyre jeg skulle holde.

Jeg lot han og følge hans gå først, gikk en liten runde og gikk deretter veien han hadde fortalt at jeg skulle gå. Jeg kom til toppen, pauset litt, drakk vann, tok et bilde og returnerte igjen. Og mot alle odds så gikk jeg rett på bilen og fant veien hjem.
Neste gang så vet jeg hvor jeg skal gå, tror jeg… om ikke så kan det være at jeg treffer på en ung, høflig og tålmodig gutt som gir tips til gamle damer som har gått seg vill. Ellers kjørt seg bort, for den saks skyld .

Vil du ta turen?  Min forklaring til veivalg er sånn:
Kjør til du treffer gutten, la han vise deg hvor du skal parkere.
Gå til skiltet, møt en mann og la han forvirre deg, og følg anvisningene.
Møt gutten fra tidligere og jenta hans, la de veilede deg på nytt. Følg anvisningene og finn frem.
Velg en sti og hold deg til den på vei ned. Stopp, spis blåbær og bringebær, fortsett ned til bilen og kjør hjem.
Vær lykkelig for at du har vært på toppen! – og fordi dagens kinderegg var at jeg fikk sovet, kost meg på tur og hatt egentid.

Men, apropos veivalg: Det finnes hjelp til å finne frem her, her eller fra Nes camping her . Tror det er sikrere å følge disse anvisningene :D ps, denne turen er faktisk barnevennlig, men det passer ikke med barnevogn.

 

Petrine

 


Altså jeg har forsøkt å rette opp huset på bildene, men uansett hvordan jeg tok de så var de skakke. Det var da jeg kom på at det var Villa – Villa – kulla og nettopp fordi det var Pippi sitt hus så var det skakt og sjeft.

Pippi var tidlig ute med å bryte kjønssrollemønsteret, – og hva som er innafor å klare ut fra alder, spør du meg. Men hun er kul der hun bryter med samfunnets forventninger og er en god venn for Tommy og Anikka. Jeg liker henne og må røpe at jeg var litt redd for Pippi da jeg var liten, for det var uten for ei lita jente sin logikk at hun kunne hanskes med både politi, røvere og ikke minst Pruseluska.

Petrus har ikke hatt denne virklighetsvurderingen av jenta som har hest, apekatt og som sover med de alt for store skoene på.

Visste du forresten at Pippi ble til da Astrid Lindgrens datter var syk og ville at mammaen skulle fortelle en historie?

LagreLagre

LagreLagre


 

Nå kommer et innlegg om Mattisborgen og Ronja Røverdatter. Som sagt, det kan kanskje oppleves som spam. Vi hadde fine dager i Astrid Lindgrens verden og siden jeg ikke hadde med meg noe det var mulig å blogge med på ferie så tar jeg meg den frihet.

Mattisborgen

Mattisborgen

Boris og Ronja Røverdatter

Det var tordenvær i Mattiskogen den natten da Ronja Røverdatter ble født. Uværet var så voldsomt at Mattisborgen ble delt i to av et lynnedslag den natten. Smellet delte borgen i to og selveste Helvetesgapet ble til.

Det stilige var at borgen delte seg i to med røyk i kulissene i forestillingen også.

Petrus ser Ronja Røverdatter

Petrus satt muse stille og fulgte ned på Mattis, Boris, SkallePer og alle de andre som ble tussete opptatt av den nye jenta som kom til dem. Etter hvert fikk han også overvære hvordan det var da Ronja ble kjent med Birk. Han har alltid likt teater og dette skuffet heller ikke en som har hørt historien noen ganger. Ikke foreldrene hans heller

Visste dere forresten at Ronja Røverdatter var den siste boken Astrid Lindgren skrev?

Petrine

Andre innlegg fra Parken er

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


I Klungerdalen, eller Tornrosdalen som den heter på svensk, ligger det 12 unike, små hus. Innvendig er gjenspeiler de den som bor der og utenfor er det frodig og fint. Det er en liten og hyggelig by på innsiden av murene, men Tengel har overtatt makten og bak fasaden er det frihetsrøveri og trellvirksomhet.

På utsiden av gården ligger Ryttergården og Tulipgården, – som er de eneste husene i Kirsebærdalen.

Det er på dette området Brødrene Løvehjerte utspiller seg, – og det var i denne delen av parken Petrus synes det var mest spennende å leke. Om du kjenner historien så kan jeg fortelle deg at han gjemte seg i det hemmelige rommet i huset til Mathias, han løp over hengebroen til Karjamanjaka og har var på oppdagelsesferd i Katlagrptten

Det at Jonatan, Kavring og Matias arrangerte leker som besøkende kunne bli med på var med på å toppe besøket med hensyn til lek og spenning.

 

Petrus synes selve historien er både litt skummel, passe spennende og litt trist, – og vi hadde snakket om den da han hørte den. Jeg tenker at både historien og denne delen av parken er for litt eldre barn, – og vår seksåring synes det var innafor.

Petrine

Vet du om noen som ville like å drømme seg til eller tilbake til denne flotte verdene er det hyggelig om du liker eller deler innlegget :D

Tidligere innlegg fra Astrid Lindgrens verden

Hujedamej på Katthult 

PÅ ferie hos søta bror og en eventyrlig familiepark 

 

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


14 juli, 2017

Hujedamej på Katthult

Jeg er og blir forelsket i Emil! Besøket på Katthult i Astrid Lindgrens verden bare understreket hvorfor jeg liker den lille gutten som ofte faller dårlig ut med det han gjør av sin godhet. Det ender ofte med at han på grunn av et hyss løper med pappa Anton etter seg til Snekkerboden, der setter han kroken på innsiden og pappaen på utsiden.

 

Utallige timeout har gjort gutten til en kløpper med kniv og hvilken samling med tregubber han har laget!!

Husene på gården skal være slik de var i Småland på begynnelsen av 1900 – tallet, og der var det rom for barna å leke både på gården og i husene. Om ikke plassen blir brukt som kulisser til ulike opptreden da, for også her kan vi kose oss med kjente hendelser fra bøkene og vi moret oss nok en gang over Ida som ble heist opp i flaggstanga, over Anton som fikk tåa i rottefella, over Lina som kronisk er på frieri til Alfred og ikke minst om Emil som satt hodet fast i suppebollen. To ganger!!

Det blir like morsomt hver gang, selv om vi kan historiene, – eller kanskje nettopp derfor?

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre


Det var en av de dagene hvor det var meldt tordenvær og regn i bøtter og spann. Det var en sånn dag vi pakket oss og noen ting inn i bilen og dro østover. Nordøst, om vi skal være mer korrekt.

Målet var Vimmerby!


Endelig skulle vi beøke Astrid Lindgrens verden, – og vi hadde satt av tre dager til besøket. Og om jeg skal røpe en ting så opplevde vi ikke at det var for mye. Alle tre var enige om at vi gjerne kunne vært der lenger.

Det eneste skåret i gleden var at vi nesten bråbestemte oss og overnattingen måtte bli i en campinghytte. Hytta i seg selv var et ingen ting i veien med, – vi hadde kjøkkenkrok, fin uteplass under tak , en liten gressplen, ei tam due og to senger til hver, om vi hadde hatt behov for det. Det er derimot, og heldigvis, lenge siden jeg har vært på toaletter med korte lettvegger i mellom hvert avluke. Når veggene verken går til tak eller gulv og det er kø på utesiden så får jeg vondt i magen :D Ellers så var det et ypperlig overnattingssted. For det var både badebasseng og minigolf der også, noe som passet seksåringen helt.

Nok om det.

Parken var stor.
Så stor at det var plass til mange ulike univers. Hver fortelling hadde sitt område, hvor det var laget hus og rekvisitter som passet til historiene.

Det var plass til alle disse små verdene, grønne parkområder, husdyr, noen tusen mennesker og oss. Det var plass til alt dette uten at det føltes fullt.
vi sto aldri i kø,
vi fant alltid plasser å spise,
vi kom oss raskt på toalettet
og vi fikk se alle de forestillingene vi ville se.

For oppsetningene var morsomme, skumle, underholdende og repiterende. For både seksåringen og foreldrene hans.

Vi hadde fin, fine dager i parken og jeg kommer til å spamme dere i dagene som kommer. Med noen ord og bilder fra ulike deler av parken. Gled dere !

Har derer vært i Astrid Lindgrens verden? Eller har dere tips til andre barnevennlige steder?

 

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


For noen år siden så hadde ei venninne med seg noen barn fra innlandet til stranda rett ved der vi bor. Det ene barnet løp avgårde og ropte, «Se her, det er leker over alt!»

Og for meg, som mener leken gir næring til forsking og utvikling, så har akkurat den setningen limt se fast.

Jeg er jo en av de som er bekymret over at det er mindre tid til spontan lek, at leken er byttet ut med stillesitting for de yngste skolebarna og at man går glipp av erfaring og bevegelse som leken gir næring til.

Men, tilbake til stranda og leken.

Jeg kan skrive under på at strender og vannkanter er de flotteste lekesteder. Jeg vet ikke hvor mange ganger og timer vi har tatt med oss Petrus ned til strendene rundt i Moss. Han har alltid noe å leke med, han har mye å holde på med og han er aldri klar til å bli med hjem.

Det som er kult med at barn leker i vannkanten er at de til og med kan opparbeide seg både ferdigheter og kompetanse underveis.  På bildene under så ser du funn av ei reke og en liten fisk.

 

Lek i naturen kan gi de fineste fiunn

Vi er jo heldige for byen har et stort utvalg av steder hvor barn kan forske og leke seg i vannkanten, enten det er saltvann eller ferskvann. Vi har jo både Vansjø og Oslofjorden, samt noen tjern her og der.

#fremsnakkMoss #BarnevennligeMoss #friluftsliv #hjemmeferie #kortreisteopplevleser #barnetogleken #uteliv

Petrine

Lik gjerne innlegget eller del det, om du tror noen kan komme seg ut i naturen eller vil se hvor fint det er med kortreiste opplevelser.


I dag våknet jeg til strålende sol.

Jeg bestemte meg for å starte dagen ute og tok med meg Petrinehunden en runde. Jeg puttet kamera, sitteunderlag og litt varme klær i en sekk og kjørte til Storebaug. Der parkerte jeg bilen, entret bak viltgjerdet og gikk avgårde.

Vi tok en runde rundt på Årvolltangen.
Da jeg i yngre dager løp orientering, så var dette et av stedene jeg ofte bommet: Ikke vet jeg om det var kartet, min redsel for å bomme eller at jeg blir helt surrete av alle stiene der, men jeg fant ikke alltid frem med en gang.

I dag så fulgte jeg både en rød og en blå løype. Jeg hadde som mål å finne et bestemt utsiktspunkt. Jeg må erkjenne at jeg bommet på det, men jeg fant et annet sted hvor jeg kunne se langt avgårde, – og vi var innom mange flotte plasser som passet for rast. Så jeg fikk både kaffe og sol i ansiktet, – og fin utsikt fra et helt annet sted enn der jeg tenkte.

Nå vet jeg at punktet jeg lette etter heter Ravneberget og at jeg kan finne det via google maps, Så neste gang skal jeg jammen finne frem til det riktige stedet!
Ta kaffen min der og krysse det av på lista over steder jeg har tenkt til å besøke.

For naturen er vakker, stiene fine og det er deilig å la både tanker og føtter vandre.

Det var en deilig start på dagen, – og jeg sovnet plutselig på sofaen da den var ferdig. Nå er det formiddag, – og jeg er ferdig med både tur og lur!

Faktisk klar for enda en kaffe til i sola

By the way: Turen rundt på Årvolltangen passer fint for barn også.

Petrine

#FremsnakkMoss #liveterbestute #Uteliv


Jeg har alltid hørt at ingen vet hvor haren hopper og uttrykket reddhare.
Ordet hare betyr faktisk engstelig, uten at det er påvist at de mer mer redde enn andre dyr.
De er derimot årvåkne og nattaktive, noe som gjør at vi kanskje ikke ser de så ofte?


I vinterferien så forsøkte vi å se noen hoppende dyr, men uten hell. Rundt om på hele fjellet var det nemlig mye spor. Vi bestemte oss for å følge noen av de og vi fant et tre som de hadde sovet under. Det var tre stykker som hadde vært under samme busk, da sikkert på dagen. De er nemlig mest aktive om natten, noe vi konkluderte med var smart, siden vi så en ørn seile over oss. Petrus håpet nemlig på at ørnen sov om natten, akkurat som oss.

Vi måtte lese oss litt opp på harer. Jeg visste allerede at de fikk hvit vinterpels med svarte dusker på ørene. Det jeg derimot ikke visste var at den om dagen spiser sin egen bæsj for å overleve. Så da ligger den i le et sted og koser seg med dagmøkka si, som er produsert i blindtarmen og kommer ut myk. Litt spesielt, men den er avhengig av det for å få nok næring. (forking.no)

Under lesingen så fant jeg også ut hvorfor man bruker begrepet hare på de som motiverer løpere fremover i løp, – en hare kan nemlig komme opp i fart på 70 – 80 kilometer i timen om den er på flukt. Det er seriøst raskt!

Her blir Petrine foreviget

Det var dagens lille lekse om harer :) Og om at man kan lære masse selv om man har ferie. Men, da kommer det gjerne mer spontant og ut fra egen nysgjerrighet. Ha glade dager.

Petrine :D


Page 1 of 212