reisebrev


Husker du ?
Husker du at vi kjøpte svenskekake da vi skulle på stranden?
Husker du at vi hadde med håndklær og badetøy og at vi brukte jordnøttolje i stedet for solkrem?
Husker du at vi hadde like frottekjoler, bare i ulike farger?
Husker du at vi badet masse, –  at vi svømte fra stranda og bort til moloen, hoppet derfra, før vi svømte tilbake?
Husker du krabbefiske og smell fra Torpedostasjonen?
Husker du at sommeren var evig lang?
Husker du hvor fint vi hadde det og hvor varm det var?
Husker du at vi badet i plaskregn og at vi synes det var best i verden?
Husker du at vi fisket makrell på brygga og kunne brødfø en hel nasjon?
Husker du at vi slo crocket på plenen ut mot gata og telte på den andre?
Husker du det?

Husker du barndomens sommer?
Barndommens sommer på hjemmebane var deilig .
I dag hadde vi kalt den type ferie for  #kortreist,
– og i media blir de kanskje fremstilt som fatterslige og dårlig.
Men, vi husker sommerene som best i verden!

Jeg digger minnene og håper at Petrus får laget seg sine egne.
Jeg kan forsøke å legge tilrette :D

Petrine

Takk for at du leste , – og om du følger med videre på små hverdagsoppdateringer


Jeg hadde en opprydning i hyllene mine i vinter og der fant jeg reisedagbøkene mine fra de store utenlandsreisene. Jeg ble sittende å lese om store eller helt uviktige ting som opptok hodet mitt akkurat da. Det var morsomt å drømme seg tilbake og jeg måtte le av enkelte tanker eller hendelser som var datidens Status Quo.

Det å skrive reisedagsbok har jeg alltid gjort. De eldste bøkene har noe forduftet fra min verden, men jeg husker at jeg satt der å skrev med sirlig småbarnsskrift om tresko som falt i vannet fra brygga i Kristiansand, om ferievenner og om fisk som bet eller som ikke lot seg lure av kroken. Det enkle, det nære og det som på mange måter var hverdagslig på somrene.

Det er en tid tilbake, at jeg skrev noen ord fra sommerdagene, men i år skal jeg ta opp igjen tradisjonen. Det er ikke sikkert at det blir daglig, men jeg lover å dele noe med dere .

Både fra hjemmedager og dager på farta., i nåtid og fra fortid

Jeg blir glad om du følger med.

Petrine :D


Minigolf som miniatyrby

Hei, i går var jeg, som dere kanskje vet, i Gamlebyen i Fredrikstad.
På utsiden av «vollane» så ligger det er minigolfbane. Det er så lenge siden jeg har spilt minigolf, – og jeg hadde jammen glemt hvor morsomt det er. Ikke det at jeg traff og fikk «hole in one», men jeg fikk da ballen ned hullene før jeg hadde brukt opp alle slagene, hver gang. Noen ganger overrasket jeg meg selv ved å få ballen ned på to slag. Ikke at det var så viktig, altså

Minigolf – banen er laget md kopi bygninger fra Gamlebyen som utgangspunkt, og det var gøy å slå ballen gjennom kanoner, gjennom Krutthuset, over Vindelbrua og ikke minst se på fuglene som tok seg et bad i elva. Som de gjør rundt «vollane».

Jeg likte å slå minigolf på banen, ikke bare for spillinga, men også fordi anlegget var så flott.  Jeg gjenkjente mange av bygningene.  Anlegget har 12 hull og jeg vil tro at det ikke er så mange som kjenner til at det finnes enda. Det åpnet nemlig i midten av mai.

Litt informasjon om du vil spille minigolf der:
Anlegget ligger ved siden av Kongstenhallen i Fredrikstad, – det åpner klokken 07.00 om morgenen og vi betalte 100 kroner per voksen. Vi var ingen barn med, så jeg vet ikke om det var en annen pris for de. Det var solrikt og varmt i går, – og jeg skulle ønske at jeg hadde hatt på en caps, eller hadde vært tidligere ute. Det ble veldig varmt.

Varmen til tross, det er verdt et besøk, – ikke bare for å spille minigolf, men også for at anlegget var flott.

Å spille minigolf var morsomt, det var varmt og anlegget var verdt et besøk

Petrine


Gamlebyen i Fredrikstad er et flott sted. Der kan jeg kose meg, se på gammel bebyggelse, – og tenke på hvor flott det er når slike skatter blir ivaretatt. Det kan være at jeg er spesielt opptatt av dette, for jeg elsker å gå her, i Lillehammer og i Tromsø . De har klart det som mange byer ikke får til. De har fått til å bevare det som var og holde det til å leve i dag.

Byen min er i omlegging. Det dukker opp betongbygg, som paddehatter , og nesten to hundre gamle bygg skal slettes med jorden. Tenk om de kunne bevares og bli en hyggelig, levende bydel. Det hadde vært en drøm . Det er jo en annen sak,så her skal dere få et lite glimt fra dagen i dag :

 

Blomster og brolagte gater 

 

Gatemiljø 

 

Ved innkjøringen til Gamlebyen i Fredrikstad så står det et skilt. Det er bilde av noen ender og teksten er følgende:
«Der endene møtes!»  Her kommer et glimt av et par som har vært på bytur. De kom i alle fall gående over brua

 

Med disse bildene så ønsker jeg deg en god og glad helg

Gled deg i helgen

Petrine


ÆÆÆÆÆ, skriker han av fryd. han spretter opp og ned som en Jo- jo. Vannet spruter til alle kanter, og i takt med spruten øker intensiteten i skrikene. Det er kaldt, forfriskende og deilig med årets første bad.  Damen som hadde gradestokk sa det var 9 grader, men jeg dobbeltsjekket det ikke. Jeg var bare enig med misntemann da han synes det var på tide med en avkjølende dukkert.

Denne helgen har det gode været dratt ut av døra,. Det har vært en god smak av sommer. . Noe sier meg at jeg burde gått på et kurs slik at hagen og beddene mine hadde fått riktig førstehjelp, men når tjernet ligger der og blinker, kaffen er varm og matpakka i sekken. Da passer det bedre med en fisketur. Jeg strikket, hørte lydbok og slappt av mens gutta fisket, – og bare den største storebroren fikk fisk. Den var derimot en stor og fin ørret.

Hvordan sløyer du fisken, storebror ?

Prøver fiskelykken

Riktig utstyr

Fem bilder og en helg, en smakebit på hva vi har brukt helgen til . Hvordan er det, har du fått kost deg ute i det fine været?

Petrine

 

p

 


Jeg har de to, tre siste årene drømt meg tilbake til Bali.

Jeg var der for lenge siden.
Første gang var på den tiden hvor det var kun et stort hotell på øya, – og det var i Sanur. Det var etter at det ble farger på Tv, men før mobiltelefon var allemannseie. Det var det året da Lady Diana tok farvel etter en trafikk ulykke. ( Hvorfor vi opplevde akkurat det som en befrielse, kan du lese her )   Jeg var der på starten av en rundtur i Sør Øst Asia og vi så store deler av øya. Vi var i hvertfall på utallige steder med mulighet for strand og bad.

Vi likte oss på Bali, – og bestemte oss for å dra tilbake noen år senere.

Vi var tilbake etter at bomba hadde falt. Da var det forandret. På den ene side så var det preget av at turistene uteble, noe som påvirket Balineserenes levekår. På den andre side så var det mer utbygd. Spesielt i Ubud, som var en liten bygd, med få boeneheter og en en liten gate, første gang vi var der. Denne gangen var det flere hoteller, kafeer og selvfølgelig mer lik resten av verden, hvor det er bygd opp turistmaskiner.

Likevel, så vil jeg tilbake, til snorkling, til ekstrem forskjell på flo og fjære, til rismarker, til kafeer med puter på gulvet, til blomster, til sjø og strand, til apakatter som stjeler i sekken din og til lukten av Bali.

På den første turen vi var på den Indonesiske øya, så bodde vi noen dager i Ubud. Vi hadde en et roms leilighet i en vakker og frodig hage, – og hver dag så fikk vi servert en stor kanne te, et fruktfat og brød, egg eller noe annet ved siden av til frokost. En av de tingene vi fikk var toast med banan i. Det er så rart med smak og lukt, det kan plutselig ta deg tilbake til den gang da.

Så gjett hva frokosten i dag var?
Ja, nettopp, toast med banan og en kopp te. Det smakte nesten Bali,
– manglet bare duften av en fuktig have, strykejernvarm luft og den riktige aromaen på teen.
Selv sine små mangler så var det en smak av Bali.

Toast med banan og te.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


Lappland lokket oss ut på isfiske

For Petrinemannen så sto isfiske høyest på listen over ting å glede seg til. Endelig kom dagen. Den dagen da isen skulle inntas og fisken lokkes frem.

Det var ikke så lett å lirke frem fisken som vi håpet på.
Petrus fikk en liten abbor og var svært fornøyd med det.
Han satt der stille og rolig og fortalte fattet at han hadde en fisk på kroken.
Han har jo fisket noen ganger. Likevel så trodde ikke jeg ikke helt på han.
Det var på en måte ikke bøy på den lille stanga vi fisket med. Og det var lite med sprell.

Fisk var det og opp kom den, – til øyesyn og fotografering, før den forsiktig ble sluppet ut igjen.

Det var spennende å fiske, og jeg frøs ikke. Med ull innerst, ull eller fleece som lag to og vind/vanntett ytterst så holdt vi oss gode og varme. Alle sammen. Vi kunne ha fokus mot det lille hullete, til snøret og til forventingen om at det skulle begynne å nykke.

For dere som har is, som er sikker, så er faktisk isfiske en hyggelig aktivitet.
Det største problemet er vel å få hull i isen, – og til det trenger man et isbor. Hør med venner og bekjente kanskje de har et liggende. Det har vi, selv om vi ikke bor et sted hvor vi isfisker oftest. I tillegg trenger dere et snøre med en sluk og gjerne litt agn.

På hjemmebane så synes jeg det er litt mer skummelt å isfiske. Jeg skal vite at jeg er på et sted hvor isen er sikker. Har tenkt til å prøve fiskelykka der du bor, så ber jeg deg om å tenke sikkerhet først. Isen er ikke like trygg over alt på vannet, – ved elvemunninger og ved siv er det mer ustabilt enn der vannet er stille. Dessuten så kan isen være tynnere utover på vannet enn inne ved land. På mange fjellvann, derimot, er isen sikker hele vinterhalvåret, – så snakk også med lokalkjente.  Her, i Fiskeavisne.no kan du lese om hvordan du kan sikre deg og hva du kan ha med av utstyr som kan være til hjelp.   


Hemmeligheten bak isfiske er å tenke sikkerhet, kle seg godt, ha islagt sjø, et hull i den, et snøre med en krok og ha det gøy.
Skitt fiske!

  • og husk alt er hyggeligere med en venn.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


23 mars, 2018

Jakten på nordlyset

Den store jakten på Nordlyset

Det var kaldt,
– så kaldt at det knitrer når vi flytter føttene
og snøfnuggene danset som sølv i luften.
Vakkert!

Det er mørkt
– og lysene i alpinanlegget får de hvitkledde trærne til å fremstå som eventyrlige figurer .

Det et sent.
Vi har vekket Petrus og byttet ut pysj med ulltøy, tykke støvler, vinterdress. Vi har selvfølgelig på lue og votter.
Selv føler jeg som Michelinmannen der jeg har lag på lag på lag under dunjakke.

Vi er mange.
Vi møtes for å gå opp på fjellet for å jakte på nordlyset.
Vi går i flokk,- oppover, oppover og oppover .
Jeg tenker det er verdt turen, selv om vi ikke får se det dansende lyset på himmelen.

Vi får se det!

Vi får også høre om det finske sagnet som sier at man i gamle dager trodde det var en rev som løp over himmelen. Den fór så raskt avgårde at farten på halen fikk det til å slå gnister.

Jeg må si at jeg liker den historien bedre enn den vitenskapelige som sier at sollys er små eksplosjoner i atmosfæren …

Petrine

#reimakidventure #reimakid #rukafinland #liveterbestute #friluftsliv #nordlys

LagreLagre


På snowboard for første gang

De første gangene ned bakken så minner han meg om Bambi på isen.
Han står, faller og forsøker å reise seg:

Han får hjelp til å komme opp på brettet igjen.

Det for så å stå, falle og forsøke å komme seg opp på brettet.

Vi får snakket med en som er god på brett.
Han forteller at han teknikken for å snu er annerledes enn på skøyter og på ski.
På snowboard var det rotasjon i overkroppen som gjaldt, ikke kontroll via bena som denne gutten er vant til.

Mammaen maste om fart.
Jeg hadde en illusjon om at det er som å sykle, – fart hjelper til for å holde balansen.

Plutselig gikk mammas masing over i jubel.
Gutten var i farta og følte mestring.
Han ble motivert til å forsøke igjen og igjen og igjen..

Snowboard er gøy!

Altså, vi har fabelaktige opplevelser i Ruka Kusamoo.
Dette er bare en smakebit fra dagen i bakken,- hvor vi alle sto slalåm.
16 åringen fikk kost seg med fart og å tøye grenser blant annet i half pipen og Petrinamannen hadde på slalåmski for første gang.
Og jeg kjørte på ski ved siden av en ivrig gutt.

Petrine

Vi er superheldige og takknemlige for å ha vunnet denne reisen. Sjekk ut #reimakidvrenture #millionhoursofjoy for flere glimt
og les selvfølgelig de små reisebrevene her.
Dessuten kan dere få mer inspirasjon under #rukafinland, #Visit finland og #coordinatorofsnow

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


20 mars, 2018

Det er helt magisk

Veien bukter seg gjennom landskapet
Det med snødekte trær
Mørket har pakker seg rundt strekningen.
Strålene fra busslyktene lyser opp veien og alt det eventyrlige som vi ser foran oss.

Det er da han sier det:

» Mamma,- dette er magisk. Det er nesten som et eventyr, bare det er fakta.»

Jeg lener meg tilbake i setet, – og vet at gutten vår rett.
Det å være nåla i høystakken og få oppleve dette er helt magisk.
Jeg gleder meg til dagene som kommer

Det var dag 1 i #reimakidventure og ikke ante vi da at eventyret skulle overgå alt …

Det var helt magisk og likevel fakta !!

 

Petrine

Skjekk emneknaggene #reimakid #Reimakidventure #Millionhoursofjoy på Instagram og følg med her  i dagene fremover.
Jeg skal dele høydepunkt med dere fra denne flotte turen som vi vant.
Forsøkte å blogge i Finland, men fikk ikke appen til å virke.
Fra i dag skal dere få en smakebit i ny og ne.


Page 2 of 612345...Last »