reisebrev


ÆÆÆÆÆ, skriker han av fryd. han spretter opp og ned som en Jo- jo. Vannet spruter til alle kanter, og i takt med spruten øker intensiteten i skrikene. Det er kaldt, forfriskende og deilig med årets første bad.  Damen som hadde gradestokk sa det var 9 grader, men jeg dobbeltsjekket det ikke. Jeg var bare enig med misntemann da han synes det var på tide med en avkjølende dukkert.

Denne helgen har det gode været dratt ut av døra,. Det har vært en god smak av sommer. . Noe sier meg at jeg burde gått på et kurs slik at hagen og beddene mine hadde fått riktig førstehjelp, men når tjernet ligger der og blinker, kaffen er varm og matpakka i sekken. Da passer det bedre med en fisketur. Jeg strikket, hørte lydbok og slappt av mens gutta fisket, – og bare den største storebroren fikk fisk. Den var derimot en stor og fin ørret.

Hvordan sløyer du fisken, storebror ?

Prøver fiskelykken

Riktig utstyr

Fem bilder og en helg, en smakebit på hva vi har brukt helgen til . Hvordan er det, har du fått kost deg ute i det fine været?

Petrine

 

p

 


Jeg har de to, tre siste årene drømt meg tilbake til Bali.

Jeg var der for lenge siden.
Første gang var på den tiden hvor det var kun et stort hotell på øya, – og det var i Sanur. Det var etter at det ble farger på Tv, men før mobiltelefon var allemannseie. Det var det året da Lady Diana tok farvel etter en trafikk ulykke. ( Hvorfor vi opplevde akkurat det som en befrielse, kan du lese her )   Jeg var der på starten av en rundtur i Sør Øst Asia og vi så store deler av øya. Vi var i hvertfall på utallige steder med mulighet for strand og bad.

Vi likte oss på Bali, – og bestemte oss for å dra tilbake noen år senere.

Vi var tilbake etter at bomba hadde falt. Da var det forandret. På den ene side så var det preget av at turistene uteble, noe som påvirket Balineserenes levekår. På den andre side så var det mer utbygd. Spesielt i Ubud, som var en liten bygd, med få boeneheter og en en liten gate, første gang vi var der. Denne gangen var det flere hoteller, kafeer og selvfølgelig mer lik resten av verden, hvor det er bygd opp turistmaskiner.

Likevel, så vil jeg tilbake, til snorkling, til ekstrem forskjell på flo og fjære, til rismarker, til kafeer med puter på gulvet, til blomster, til sjø og strand, til apakatter som stjeler i sekken din og til lukten av Bali.

På den første turen vi var på den Indonesiske øya, så bodde vi noen dager i Ubud. Vi hadde en et roms leilighet i en vakker og frodig hage, – og hver dag så fikk vi servert en stor kanne te, et fruktfat og brød, egg eller noe annet ved siden av til frokost. En av de tingene vi fikk var toast med banan i. Det er så rart med smak og lukt, det kan plutselig ta deg tilbake til den gang da.

Så gjett hva frokosten i dag var?
Ja, nettopp, toast med banan og en kopp te. Det smakte nesten Bali,
– manglet bare duften av en fuktig have, strykejernvarm luft og den riktige aromaen på teen.
Selv sine små mangler så var det en smak av Bali.

Toast med banan og te.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


Lappland lokket oss ut på isfiske

For Petrinemannen så sto isfiske høyest på listen over ting å glede seg til. Endelig kom dagen. Den dagen da isen skulle inntas og fisken lokkes frem.

Det var ikke så lett å lirke frem fisken som vi håpet på.
Petrus fikk en liten abbor og var svært fornøyd med det.
Han satt der stille og rolig og fortalte fattet at han hadde en fisk på kroken.
Han har jo fisket noen ganger. Likevel så trodde ikke jeg ikke helt på han.
Det var på en måte ikke bøy på den lille stanga vi fisket med. Og det var lite med sprell.

Fisk var det og opp kom den, – til øyesyn og fotografering, før den forsiktig ble sluppet ut igjen.

Det var spennende å fiske, og jeg frøs ikke. Med ull innerst, ull eller fleece som lag to og vind/vanntett ytterst så holdt vi oss gode og varme. Alle sammen. Vi kunne ha fokus mot det lille hullete, til snøret og til forventingen om at det skulle begynne å nykke.

For dere som har is, som er sikker, så er faktisk isfiske en hyggelig aktivitet.
Det største problemet er vel å få hull i isen, – og til det trenger man et isbor. Hør med venner og bekjente kanskje de har et liggende. Det har vi, selv om vi ikke bor et sted hvor vi isfisker oftest. I tillegg trenger dere et snøre med en sluk og gjerne litt agn.

På hjemmebane så synes jeg det er litt mer skummelt å isfiske. Jeg skal vite at jeg er på et sted hvor isen er sikker. Har tenkt til å prøve fiskelykka der du bor, så ber jeg deg om å tenke sikkerhet først. Isen er ikke like trygg over alt på vannet, – ved elvemunninger og ved siv er det mer ustabilt enn der vannet er stille. Dessuten så kan isen være tynnere utover på vannet enn inne ved land. På mange fjellvann, derimot, er isen sikker hele vinterhalvåret, – så snakk også med lokalkjente.  Her, i Fiskeavisne.no kan du lese om hvordan du kan sikre deg og hva du kan ha med av utstyr som kan være til hjelp.   


Hemmeligheten bak isfiske er å tenke sikkerhet, kle seg godt, ha islagt sjø, et hull i den, et snøre med en krok og ha det gøy.
Skitt fiske!

  • og husk alt er hyggeligere med en venn.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


23 mars, 2018

Jakten på nordlyset

Den store jakten på Nordlyset

Det var kaldt,
– så kaldt at det knitrer når vi flytter føttene
og snøfnuggene danset som sølv i luften.
Vakkert!

Det er mørkt
– og lysene i alpinanlegget får de hvitkledde trærne til å fremstå som eventyrlige figurer .

Det et sent.
Vi har vekket Petrus og byttet ut pysj med ulltøy, tykke støvler, vinterdress. Vi har selvfølgelig på lue og votter.
Selv føler jeg som Michelinmannen der jeg har lag på lag på lag under dunjakke.

Vi er mange.
Vi møtes for å gå opp på fjellet for å jakte på nordlyset.
Vi går i flokk,- oppover, oppover og oppover .
Jeg tenker det er verdt turen, selv om vi ikke får se det dansende lyset på himmelen.

Vi får se det!

Vi får også høre om det finske sagnet som sier at man i gamle dager trodde det var en rev som løp over himmelen. Den fór så raskt avgårde at farten på halen fikk det til å slå gnister.

Jeg må si at jeg liker den historien bedre enn den vitenskapelige som sier at sollys er små eksplosjoner i atmosfæren …

Petrine

#reimakidventure #reimakid #rukafinland #liveterbestute #friluftsliv #nordlys

LagreLagre


På snowboard for første gang

De første gangene ned bakken så minner han meg om Bambi på isen.
Han står, faller og forsøker å reise seg:

Han får hjelp til å komme opp på brettet igjen.

Det for så å stå, falle og forsøke å komme seg opp på brettet.

Vi får snakket med en som er god på brett.
Han forteller at han teknikken for å snu er annerledes enn på skøyter og på ski.
På snowboard var det rotasjon i overkroppen som gjaldt, ikke kontroll via bena som denne gutten er vant til.

Mammaen maste om fart.
Jeg hadde en illusjon om at det er som å sykle, – fart hjelper til for å holde balansen.

Plutselig gikk mammas masing over i jubel.
Gutten var i farta og følte mestring.
Han ble motivert til å forsøke igjen og igjen og igjen..

Snowboard er gøy!

Altså, vi har fabelaktige opplevelser i Ruka Kusamoo.
Dette er bare en smakebit fra dagen i bakken,- hvor vi alle sto slalåm.
16 åringen fikk kost seg med fart og å tøye grenser blant annet i half pipen og Petrinamannen hadde på slalåmski for første gang.
Og jeg kjørte på ski ved siden av en ivrig gutt.

Petrine

Vi er superheldige og takknemlige for å ha vunnet denne reisen. Sjekk ut #reimakidvrenture #millionhoursofjoy for flere glimt
og les selvfølgelig de små reisebrevene her.
Dessuten kan dere få mer inspirasjon under #rukafinland, #Visit finland og #coordinatorofsnow

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


20 mars, 2018

Det er helt magisk

Veien bukter seg gjennom landskapet
Det med snødekte trær
Mørket har pakker seg rundt strekningen.
Strålene fra busslyktene lyser opp veien og alt det eventyrlige som vi ser foran oss.

Det er da han sier det:

» Mamma,- dette er magisk. Det er nesten som et eventyr, bare det er fakta.»

Jeg lener meg tilbake i setet, – og vet at gutten vår rett.
Det å være nåla i høystakken og få oppleve dette er helt magisk.
Jeg gleder meg til dagene som kommer

Det var dag 1 i #reimakidventure og ikke ante vi da at eventyret skulle overgå alt …

Det var helt magisk og likevel fakta !!

 

Petrine

Skjekk emneknaggene #reimakid #Reimakidventure #Millionhoursofjoy på Instagram og følg med her  i dagene fremover.
Jeg skal dele høydepunkt med dere fra denne flotte turen som vi vant.
Forsøkte å blogge i Finland, men fikk ikke appen til å virke.
Fra i dag skal dere få en smakebit i ny og ne.


Vinterferie 2018 

– Mamma, kan du 1 – gangen?
– Ja, 1, 2, 3, 4 ,5, 6, 7, 8 ,9, 10
– Vil du høre at jeg kan 2 gangen, 5 gangen og 10 gangen.
– Ja, gjerne.

Og så tok han de på rams.

Vi var på vei hjem fra fjellet.
Petrus har vært i slalåmbakken.
Trafikken går i sneglefart, fordi E6 skal utbedres forbi Hamar.
Noe må vi finne på.
Og poden har valgt gangetabellen!
Som alt han har lyst til så går han inn for det med hud og hår.

– Hvordan er det, kan du tre gangen ?
– Nei, ikke helt…
– 3, 6, 9,12,15,18, 21, 24 ,27 og 30
– 3,6,9,12,18,21,24,27 og 30.
– ja, nesten.. Du manglet 15 . Vi prøver en gang til, skal vi ta annet hvert tall?
– Ja, det var lurt..

Plutselig satt 3 gangen og vi startet på 4 gangen.

Det er slik Petrus er.

Han er god på å lære seg ting, bare det kommer når han har lyst.
Han elsker å lage mattestykker og få oss til å regne de.
Han elsker kryssord.
Han leser overskrifter, avisa og undertekster.
Han leker skole og lager kaker etter oppskrifter eller eget hode
Han har et driv

Så dagens #møkkamandag handler nok om at vinterferien er slutt.
Det var i alle fall det han uffet seg over før han sovnet i går.

Han ville ikke på skolen, for den er kjedelig:
Han ønsket å holde fast på en riktig fin og rolig vinterferie,
med tid til å gjøre ingenting og til å være ute i været.
Med og uten ski

En hel uke alene for mini og mamma <3

(Bildene er fra ferien . )

Vi ønsker uke 9 velkommen !
– og gleder oss til vi skal kose oss med premien vi vant!
En tur til Finland!
Vi deltok på #reimakidventure #amillionhooursofjoy i mars.
Da er det satt av en hel uke med glade vinteraktiviteter.
Det gledes !

Ha en glad uke !

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Jeg tok turen over brua i dag for å finne nok et gult hus. Dette huset hadde en gang en kafe som Petrine var veldig glad i å besøke. Den hadde sin egen stemning, – og hele gjengen her er enige om at det er trist at den ikke finnes mer. Det gjør heller ikke det galleriet som drev her, – men det er fortsatt både rammer og bilder i bygget.

For noen kan det være til hjelp å vite at i dette området har navn etter en bedrift som fortsatt holder stand.

Hvor er jeg i dag ?

Bli med å gjett da vel! Som vanlig i kommentarfeltet, her eller der 

oM vi skal lage det her til en tradisjon så sees vi i morgen  også. Jeg gleder meg

Nisse Nils

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre


Hei, dere!

Så fint å hilse på dere i dag også. Jeg er på grubleren for det er så rart…..

Jeg er på et sted med et par gule hus, men det er absolutt ikke denne fargen jeg tenker på når jeg hører stedets navn.
Nå er ikke plassens navn en farge, altså, men dere som løser denne gåten vil forstå hva jeg mener. Dessuten så er det ikke bare solfargede hus her. Det er nemlig mange bygg til, – og om jeg skal nevne noe så er det et lysthus på oversiden av dammen og det finnes et stort nytt bygg der. Det er gjenoppbygd etter en brann i 2010.

 

På dette andre bilde er jeg innom det nye bygget, og tro meg, dere kan få servert masse godt om dere tar dere en tur hit. Det er mange som stikker innom, så det kan hende at dere må vente bitte  litt på plass. Men det er et luksusproblem, for det er et hyggelig sted. Dessuten så passer det med en pause her om dere har tatt dere en tur i området. Det kan også anbefales, – det er nemlig lagt tilrette for både gående og rullende i skoger og langs veier her ute.


Nå får du ikke flere hint, men stikk gjerne innom i kveld om du ikke ser hvor jeg er :D
eller for å se om du har gjettet riktig

Har du løsningen så legg det gjerne igjen i kommentarfeltet her eller facebooksiden.

Det var hyggelig å se deg i dag også, sees vi i morgen, tro?

Nisse Nils

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


I dag har jeg tenkt til å røpe en hemmelighet!

Da Petrinemannen var yngre så pleide jeg å snike meg ned i lomma hans for å bli med han opp her for å høre på musikk. Det vet han ingenting om, men jeg digget å bli med han til denne plassen. Han gikk opp  passasjen og jeg var lykkelig da jeg hørte og kjente musikken på lroppen. Det dundret i vei, og det var hit man gikk for å oppleve litt  rockete lyder.

Petrine var her sammen noen barn i noen helger. Da var det teater eller noe annet kulturelt for barna her.

Jeg vet at noen har hatt lyst til å få liv i klubben igjen, men jeg vet ikke hvordan det går,

Hvor er jeg i dag da?

Gjetter du det og legger igjen en kommentar, enten her inne eller på bloggens facebookside,  så er du med på trekningen av en bitteliten julehilsen. Du hjelper en gammel og sprek nisse med årets julegleder, som er å snakke frem Moss og å få flere til å følge bloggens facebookside. 

Løsningen kommer i ord og bilder ved en annen anledning, her i dette innlegget .

 

RESULTAT

Kråkereiret var en av Norges eldste rockeklubber, – og den ble startet i 1962. Klubben var svært aktiv på 70 – og 80 – tallet hvor det var bokkafe, konserter, teatergruppe og øvingslokale for band i distriktet. De har stått for hyppige konserter og rusfrie arrangementer, – og etter sigende skal de åpne igjen i romjulen

 

Takk for besøket, sees vi i morgen ?

Nisse Nils 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Page 2 of 512345