reisebrev


Vinterferie 2018 

– Mamma, kan du 1 – gangen?
– Ja, 1, 2, 3, 4 ,5, 6, 7, 8 ,9, 10
– Vil du høre at jeg kan 2 gangen, 5 gangen og 10 gangen.
– Ja, gjerne.

Og så tok han de på rams.

Vi var på vei hjem fra fjellet.
Petrus har vært i slalåmbakken.
Trafikken går i sneglefart, fordi E6 skal utbedres forbi Hamar.
Noe må vi finne på.
Og poden har valgt gangetabellen!
Som alt han har lyst til så går han inn for det med hud og hår.

– Hvordan er det, kan du tre gangen ?
– Nei, ikke helt…
– 3, 6, 9,12,15,18, 21, 24 ,27 og 30
– 3,6,9,12,18,21,24,27 og 30.
– ja, nesten.. Du manglet 15 . Vi prøver en gang til, skal vi ta annet hvert tall?
– Ja, det var lurt..

Plutselig satt 3 gangen og vi startet på 4 gangen.

Det er slik Petrus er.

Han er god på å lære seg ting, bare det kommer når han har lyst.
Han elsker å lage mattestykker og få oss til å regne de.
Han elsker kryssord.
Han leser overskrifter, avisa og undertekster.
Han leker skole og lager kaker etter oppskrifter eller eget hode
Han har et driv

Så dagens #møkkamandag handler nok om at vinterferien er slutt.
Det var i alle fall det han uffet seg over før han sovnet i går.

Han ville ikke på skolen, for den er kjedelig:
Han ønsket å holde fast på en riktig fin og rolig vinterferie,
med tid til å gjøre ingenting og til å være ute i været.
Med og uten ski

En hel uke alene for mini og mamma <3

(Bildene er fra ferien . )

Vi ønsker uke 9 velkommen !
– og gleder oss til vi skal kose oss med premien vi vant!
En tur til Finland!
Vi deltok på #reimakidventure #amillionhooursofjoy i mars.
Da er det satt av en hel uke med glade vinteraktiviteter.
Det gledes !

Ha en glad uke !

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Jeg tok turen over brua i dag for å finne nok et gult hus. Dette huset hadde en gang en kafe som Petrine var veldig glad i å besøke. Den hadde sin egen stemning, – og hele gjengen her er enige om at det er trist at den ikke finnes mer. Det gjør heller ikke det galleriet som drev her, – men det er fortsatt både rammer og bilder i bygget.

For noen kan det være til hjelp å vite at i dette området har navn etter en bedrift som fortsatt holder stand.

Hvor er jeg i dag ?

Bli med å gjett da vel! Som vanlig i kommentarfeltet, her eller der 

oM vi skal lage det her til en tradisjon så sees vi i morgen  også. Jeg gleder meg

Nisse Nils

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre


Hei, dere!

Så fint å hilse på dere i dag også. Jeg er på grubleren for det er så rart…..

Jeg er på et sted med et par gule hus, men det er absolutt ikke denne fargen jeg tenker på når jeg hører stedets navn.
Nå er ikke plassens navn en farge, altså, men dere som løser denne gåten vil forstå hva jeg mener. Dessuten så er det ikke bare solfargede hus her. Det er nemlig mange bygg til, – og om jeg skal nevne noe så er det et lysthus på oversiden av dammen og det finnes et stort nytt bygg der. Det er gjenoppbygd etter en brann i 2010.

 

På dette andre bilde er jeg innom det nye bygget, og tro meg, dere kan få servert masse godt om dere tar dere en tur hit. Det er mange som stikker innom, så det kan hende at dere må vente bitte  litt på plass. Men det er et luksusproblem, for det er et hyggelig sted. Dessuten så passer det med en pause her om dere har tatt dere en tur i området. Det kan også anbefales, – det er nemlig lagt tilrette for både gående og rullende i skoger og langs veier her ute.


Nå får du ikke flere hint, men stikk gjerne innom i kveld om du ikke ser hvor jeg er :D
eller for å se om du har gjettet riktig

Har du løsningen så legg det gjerne igjen i kommentarfeltet her eller facebooksiden.

Det var hyggelig å se deg i dag også, sees vi i morgen, tro?

Nisse Nils

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


I dag har jeg tenkt til å røpe en hemmelighet!

Da Petrinemannen var yngre så pleide jeg å snike meg ned i lomma hans for å bli med han opp her for å høre på musikk. Det vet han ingenting om, men jeg digget å bli med han til denne plassen. Han gikk opp  passasjen og jeg var lykkelig da jeg hørte og kjente musikken på lroppen. Det dundret i vei, og det var hit man gikk for å oppleve litt  rockete lyder.

Petrine var her sammen noen barn i noen helger. Da var det teater eller noe annet kulturelt for barna her.

Jeg vet at noen har hatt lyst til å få liv i klubben igjen, men jeg vet ikke hvordan det går,

Hvor er jeg i dag da?

Gjetter du det og legger igjen en kommentar, enten her inne eller på bloggens facebookside,  så er du med på trekningen av en bitteliten julehilsen. Du hjelper en gammel og sprek nisse med årets julegleder, som er å snakke frem Moss og å få flere til å følge bloggens facebookside. 

Løsningen kommer i ord og bilder ved en annen anledning, her i dette innlegget .

 

RESULTAT

Kråkereiret var en av Norges eldste rockeklubber, – og den ble startet i 1962. Klubben var svært aktiv på 70 – og 80 – tallet hvor det var bokkafe, konserter, teatergruppe og øvingslokale for band i distriktet. De har stått for hyppige konserter og rusfrie arrangementer, – og etter sigende skal de åpne igjen i romjulen

 

Takk for besøket, sees vi i morgen ?

Nisse Nils 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


06 desember, 2017

Nisse Nils er litt redd

 

Halloi!

Det er lyden fra dette stedet som «stiger mot sky»,
Jeg tenker at det faktisk knytter sammen to naturlige kilder, og har vært vesentlig for den industribyen Moss en gang var.

 

Ja, jeg synes det er litt skummelt å henge her, tenke om jeg farer med.
Men heldigvis er det mer spennende å se om du legger igjen en kommentar under innlegget her eller på facebook. .
Min juleglede i år er på min egne lille måte sette byen min på kartet. Hjelp meg da vel <3

Takk til dere som deltar og besøker meg. Sånne nisser som meg liker så godt selskap :D

LØSNING:
Mossefossen la grunnlag for industri i byen, – og den ga nok kraft til mølla, cellolosen, bryggeriet og de bedriftene som lå langs elva, gjennom Mossefossens kraftverk. Den ligger ved storebro, som er i tilknytning til Verket og Konvesjonsgården.

Nisse Nils 

Og vil dere se om jeg dukker opp flere ganger så finner dere instagram her og facebook her. Lettere å holde oversikten

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


05 desember, 2017

Nisse Nils i sentrum

 

Nisse Nils her.

På stedet jeg er nå så husker jeg at det startet torghandel i 1931, men mossingene kaller dette stedet noe annet. Jeg forbinder navnet med en butikk som lå på siden her, og ikke med det det faktisk blir brukt til.
Fra her jeg står så er det mulig å komme seg ned til et sted hvor jeg husker at jeg kunne betale en mynt for å gå på toalettet.

 

 

Kan du gjette hvor jeg er i dag ?

Og som hver dag ellers, kommenter under innlegget her inne eller på facebooksiden. Og vil du holde oversikt med de dagene jeg dukker opp, så kan du jo like bloggens side.  

Løsningen kommer i dette innlegget ved en annen anledning

Del om du tror noen andre vil like en uhøytidelig reise gjennom den fine byen min. Dessuten kan det hende at det kommer en lite hilsen ved juletider til en av de som er med på min lille gjettelek .

Nisse Nils

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre


Jeg, Nisse Nils,  fortsetter ferden og i dag så ferdes jeg i Munch sine fotspor. Han bodde nemlig her etter at han var blitt en anerkjent kunstner, – hvor  han  arbeidet med flere av sine kjente verker

Hvor er jeg i dag ?

Løsningen blir lagt ut i dette innlegget i kveld , – da med et bilde og noen ord om stedet

Det er gøy om du blir med å gjetter, – enten ved å kommentere under dette innlegget her på bloggen eller på facebook. :D Del gjerne om du tror det er andre som vil gjette på min ferd videre i mossedistriktet.

Nisse Nils

 

LagreLagre

LagreLagre


Hallois!

Her henger jeg på på veggen, ved en passasje  til et flott gårdstun. Jeg har dratt fra sentrum til en mer landlig del av Moss, – og jeg synes terrenget kan minne meg om Danmark. Men, så ser jeg jo jorden bare fra lufta, fritt hengende etter raske reinsdyr. Så alle er kanskje ikke enige med meg.

Men tilbake til dette stedet. Her går røttene tilbake til tidlig vikingtid, – og hovedbygget har  hatt den nåværende form siden 1866.

Gjennom denne portalen så er det mange, mange som går, og jeg har sett utallige bilder herfra, men dog gjerne fra den andre siden. Da har mange brukt de flotte frukttrærne som ramme. Det er gull alt som glimrer og jeg liker derfor inngangsdøra veldig godt. Den har pyntet seg!

Du har fått nok hint i dag?

  • og har selvfølgelig fått noen til å le.

 

 

 

LØSNING

Jeg er på Alby gård, ved passasjen inn til gårdsplassen.
Der hvor det er en statue av en bjørn. Alby ligger i fine turområder på Jeløya og jeg vet at Petrine har skrevet om området tidligere he, om du har lyst til å vite mer om steder

: Bli med på øya mi ,

Hei, Juni,

15 grunner til at du kan besøke Alby og området rundt, 

Dagen vi hadde til å gjøre ingenting  

og sikkert flere enn disse :D

Nisse Nils

Det hadde vært gøy om du la igjen et svar på facebooksiden eller i kommentarfeltet her på bloggen.
Det kan jo være at det dukker opp en liten hilsen til en av de som har lagt igjen et lite svar  i løpet av desember. Vil du se flere bilder så kan du se det her 

 

LagreLagre


Dere vil ikke tro det, men selv en fjøsnisse kan finne på å ta seg en tur til byen. Det gjorde jeg en dag full av julestemning. Det var snø, det var gatelys og jeg fant mitt eget rullende juletre. Om jeg skal være ærlig, så må jeg si at at selve treet ikke er på hjul, men det kan rulles avgårde, helt sant.

Kan du se , eller vet du, hvor jeg er ?

– og gjør gjerne en nisseglede i dag

LØSNING: JA; de få som gjettet, de gjettet riktig. Jeg er i Moss sentrum. Det har seg slik at byen har bestemt seg for å bli sykkelbyen Moss, og rundt om er det satt opp sykler. Jeg falt rett og slett for de som hadde pyntet seg med granbar og julelys, og akkurat denne står utenfor Bylab Moss

 

 

 

Nisse Nils

Jeg vet jo ikke når jeg dukker opp meste gang, så følg gjerne med på facebooksiden her  

Og jeg kan røpe at jeg i blant vil dukke opp på instagram 

 

LagreLagre

LagreLagre


01 desember, 2017

Et hyggelig juleminne

Juletrekule

Den siste tiden har jeg lengtet meg ut i verden. Jeg har hatt veldig lyst til å komme meg til Lofoten og jeg har ønsket sterkt å ta med meg folka mine tilbake til noen av stedene jeg har vært tidligere. Kanskje det er årsaken til at jeg husker denne hjemreisen så godt.

Julegate

Jeg og ei venninne hadde vært ute å reist i noen måneder og vi skulle hjem til jul. Vi avsluttet turen med noen dager med sol og strand i Thailand og skulle ta toget ned til Singapore hvor vi hadde en flight fra. Det var den 22. desember og akkurat tid til at vi skulle få smake ribbe, julebrus, surkål og alt som hører med til en julemiddag. Vi gledet oss veldig til norsk mat og til å treffe alle våre igjen.

Vi kom oss med båt fra Krabi, hvor vi hadde brukt dagene til å padle, til å klatre i fjellet og til å slappe av på stranden. Det blåste sterkt og jeg tror det er den eneste gangen hvor jeg har vært redd i båt. Man er ikke veldig godt beskyttet i en longboat, og jeg synes det gynget overkant mye. Noen ganger så lurte jeg på om motoren rakk ned til vannet. De henger jo så langt fra vannflata. Jeg satt meg på bunnen av båten og ventet på landgang. Det har seg heldigvis slik at de fleste bekymringer forblir bekymringer, og min redsel var helt unødvendig. Turen gikk fint.

Vi kom oss til byen,
vi kom oss til toget
og vi havarerte i Kuala Lumpur.
Der skulle vi nemlig skifte tog og vi fant frem til plassen vi hadde bestilt . Vi ventet på avgang.

Tiden gikk og vi forble ventende.
Toget forble på stasjonen.

Etter en uendelighet og enda litt til så fant vi ut at toget vi hadde billetter til manglet lokomotiv. Sannsynligheten for at vi kom oss til den vakre verdensbyen, som ligger litt lenger syd, innen rimelig tid var liten. Selv et tog trenger en maskin til å trekke seg.

Uten et lokomotiv til  til å dra, så forble vi stillestående!

Gode råd ble dyre og vi kom oss over på et overfylt tog. Det er slik at i Malaysia så må man ha plassbillett, men etter å ha forklart at vi måtte til Singapore for å komme hjem til jul, så fikk vi bli med. Vi fikk vårt egne lille krypinn, der vi ble plassert under hver våre seterygger. Dere vet når to seterygger står mot hverandre så blir det et trekantet tomrom, der satt vi. I hvert vårt hul på hver vår side av midtgangen. Det er ikke det mest lukseriøse reisestrekket jeg har tatt, men ei heller det dårligste.

Vi kom til verdensbyen,
vi kom til flyplassen
og vi kom på flyet.

Det var på de to sitnevnte stedene som det hyggeligste førjulminne brant seg fast.

På flyplassen så var det unaturlig mange som bar rundt på hver sin lille baby.
Det viste seg at de var norske og at de hadde vært å hente hjem verdens mest dyrbare julegave.
Fulle av omsorg og stolthet så vugget de på små bylter kledd i hjemmestrikk. De bysset på små menneskene som i tiden fremover skulle skaffe de nybakte foreldrene glede, spenning, sønvløshet, overraskelser, latter, redsel og alt alt som følger med det å ha ansvaret for noen små.

Jeg husker at jeg mer enn en gang svelget klumpen i halsen og tørket tårer. Det var så rørende å se de forsiktige bevegelsen, de stolte uttrykkene og den varme omsorgen som jeg observerte der skrittene var mange mellom seteradene i det store flyet.

Det flyet som tok oss hjem til et av verdens minste land,
– det flyet som tok oss hjem til familie, venner, julemiddag, juletre, klar luft og julefeiring.

 

For noen var nok julegaven større og mer etterlengtet enn hos andre.
For meg ble turen også et rørende og hyggelig minne.

Julen forøvrig ble som julen skal bli. Hyggelig, rolig og full av tid med familie og venner.

Petrine

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Page 3 of 612345...Last »