Bursdagsminne – Sommerdagbok 8

Kjære, sommerdagbok!
Som du vet så har jeg nettopp hatt bursdag. Den startet som det pleier med kaffe og sang. og i år gikk vi ut for å spise middag. Men, jeg vet ikke hva som fikk meg til å tenke på den første bursdagen jeg feiret borte.

Det var lenge siden.
Jeg tror jeg var 9 år, – og jeg var på sommerleir.
Jeg husker at jeg ba mamma og pappa om å få lov til å reise sammen med noen venninner på denne sommerturen. Vi snakket mye om hvordan det kom til å bli, vennene og meg.  Forventingene var skyhøye da vi dro avgårde med en båt ut fra Fredrikstad, mens pappa sto igjen på kaia. Jeg skulle ut i den store verden, –  alene!  Jeg  synes nok at jeg var ganske stor da vi seilet ut i Oslofjorden, – utstyrt med  koffert,  sommerfugler i magen  og venner ved min side, mot Tjeldholmen.

Det ble gøy! Vi fikk et stort rom. Det var køyesenger til mange, – og i de bodde det flere enn oss.  Jeg tror nemlig at samtlige i løpet av uka fikk bitt av bedbugs, for vår felles uniform ble  røde prikker i løpet av dagene vi var på leir.  Jeg husker at de klødde. Jeg har også en erindring om at jeg sov i overkøya og at et par av jentene skulle synge for oss i tide og utide :D Og en ting til, – det var premie til det ryddigste rommet. Jeg vet forresten at jeg ikke har noen diplom som tilsier at vi vant den prisen.

Vi fikk sovetider, dagsplan og vi spiste i en spisesal. Jeg husker lite fra måltidene, men jeg har en erindring om at vi sang:

«La tallerkenene vandre, fra den ene til den andre, la de gå, la de gå og la de aldri stille stå.»

Jeg husker at dagene ble brukt til lek og aktivitet, fra morgen til kveld.
Det var ganske så fint, – men en morgen så var det bursdagen min.
Jeg husker ikke så mye fra den, men jeg husker at jeg fikk gave på senga, av mamma og pappa!Så uventet!
De hadde sendt den med en av venninnene mine.
Jeg husker enda at jeg satt i overkøya, med klump i halsen, tårer i øynene og en god posjon hjemlengsel.
Det var jeg, følelsene og pakka, helt alene i den store senga.
Det var så rart å ikke være sammen med foreldrene mine på en så viktig dag.
Tårene presset på og det tok nok en stund før jeg klarte å glede meg over dagen og gaven.
Jg hadde jo aldri vært borte på bursdagen min før.

De andre jentene sang for meg og til frokost så vanket det både flagg og brus.
Gaven inneholdt en hvit badekåpe av frotte. Den hadde smale, røde og blå striper og var en passende gave der vi brukte mye av dagene til å bade.

Det var den første av mange fødselsdager som jeg feiret borte!  Det var ikke så smertefult etter hvert.
Jeg gikk i korps og jeg har bursdag den første uka i sommerferien. Summen av den kobinasjonen var at jeg var på korpstur på bursdagen min.  feiret bursdagen for full musikk, – bokstavlig talt. Jeg ble vekket til  allsidige dager og små gaver på nye steder. Det uten klump i magen og med mange rundt meg, – vel vitende om at jeg ble feiret av familien når jeg kom hjem igjen.

Etter å ha svelget klumpen i halsen der ute i skjærgården da jeg ble ni år, så ble resten av bursdagen fin. Like fin som de jeg har hatt mange andre steder i verden etter det. Dessuten var det alltid kake til meg da jeg kom hjem, uansett når det var på døgnet. Jeg fikk alltid et stykke sjokoladekake og et glass melk når jeg kom hjem. Jeg fortærte det, mens jeg fortalte om hva den siste uka hadde inneholdt av opplevelser. Og gaven, den kom alltid etter kaka, melka og fortellingen.

Ha en glad sommerdag, – med eller uten bursdag.

Vær gode mot hverandre og sett pris på de du har rundt deg,
– det var jo folka mine jeg savna der jeg satt med pakke i den store senga, et sted ute i Oslofjorden.

Petrine :D


Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.