Dagbok


02 februar, 2019

Februar, velkommen !

Januar har vært lang og kort på en gang. Det har vært en måned hvor dagene har blitt lengre, lyset ønskes velkommen tilbake og hvor ventetiden har vært lang. Hverdagene har vært annerledes enn vanlig, men samtidig helt vanlige.

Vi har vært på treninger, på kamper, ute på tur og hatt hverdager som vi pleier. Med middager, samseing av Zombielars, lesing av Harry Potter og spilling av brettspill. Det har vært leksemas, matpakkesmøring og litt jobbing. I tillegg så har dagene vært preging av sykehusbesøk, venting, redsel og resultater for undertegnede. Jeg har vært i en unntakstilstand, som jeg til tider har hatt koll på og til tider har latt meg rive med i. Jeg har et ambivalent forhold til situasjonen, for på den ene side er jeg glad for mamografi og at svultsen ble funnet og fjernet Dessuten er jeg takknemlig for å bo i Norge hvor vi har et godt behandlingsopplegg og en flokk med ansatte engler til å ivareta oss.  Men på den annen side så skulle jeg ønske at jeg slapp hele greiene. For hele livet vårt er snudd på hodet og i det neste året så er det behandling som vil stå i fokus. Noe som vil påvirke hele gjengen min her, – og ikke minst han på åtte.

Januar kom også med mange hyggelige hilsner, med en planleggingsdag på Støtvig hotell, med masse snø, med vinterlig glede blant barna og med gode store kopper med te. For å ikke snakke om varm sjokolade. Det kommer alltid godt med.

Det er med stor spenning jeg ønsker februar velkommen, samtidig som jeg vet at jeg kommer til å sette pris på at dagene vil ble enda lysere. Jeg er glad for lyset , – noe jeg alltid har vært. Jeg er glad for turene og jeg har en plan om å ta et bilde daglig, også i februar.

Målene mine for de neste målene mine for februar og månedene videre er å

  1. ta vare på de gode øyeblikkene
  2. fortsette å følge fotokurset jeg tar på nett
  3. ta minst et bilde daglig
  4. ikke henge med opp i bagateller
  5. å holde på mantraene mine, på troen, på håpet og på bønnen
  6. fortsette å strikke på den vårgrønne jakka mi
  7. jobbe, om jeg får tid og mulighet til det.
  8. følge behandling som blir anbefalt og lagt til rette for av legene.
  9. Være sosial når jeg kan og  har overskudd.
  10. være mest mulig med folka mine.

Jeg er spent her jeg ønsker februar velkommen!

Har du satt deg noen mål for måneden?

Petrine :D

 


Januar går på et humpete vis videre. Jeg kan vil si at jeg er på en litt variert vei om dagen, men jeg griper alle øyeblikk som er gode.

Men akkurat nå:

  1. så har jeg lest et innlegg på byavisa mi, om hvor ulikt vi møter våre medmennesker. Det er leserverdig, – og jeg er takknemlig at det finnes voksne, flotte damer, som møter slitne småbarnsmødre som hun i dette innlegget. Hva jeg mener om den sinte mannen er noe helt annet. Om du klikker på denne setningen kommer du til sinte menn og gode samaritaner
  2.  så har jeg meldt meg på online fotokurs. Det har jeg stor glede av, men etter hvert så trenger jeg å øve meg. Jeg må være ærlig å fortelle at jeg er utenfor komfortsonen når jeg skal fotografere mennesker, – jeg føler at jeg er i veien på en måte. Men, det er jo det jeg vil lære, og da må trening til. Så kanskje en dag at jeg spør herfra om noen har lyst på besøk av en fomlende fotograf i pre.
  3. så har jeg slått ut håret med en kopp kaffe etter middagen. Jeg er nemlig mest glad i kaffe på morgenen, – og resten av dagen så velger jeg oftest te. Men, i dag så ble det en kopp med god og stert kaffe
  4. skal jeg begynne å lese en krim som pjokken har valgt til meg. Den heter Korset, – og er skrevet av Ingar Johnsrud. Jeg har ikke lest noe av han før, – og jeg er spent. Det er visstnok overkonstabel Fredrik Beier og kollegaen hans som skal lete seg frem til svaret på hvorfor mannen som skrev en rapport om mektige samfunnstopper ble drept.
  5. har jeg lest dette innlegget av Heart My Backpack og tenkt at det hadde vært kjekt å se Lofoten på vinteren også. Jeg har vært i Trollfjorden og sett Havørn, – og jeg ble fascinert av de store fuglene. Dessuten så synes jeg Lofoten var vakker, og kunne nok klart å slå i hjel enda mer tid der, gjerne på fotosafari, helt alene. Her finner du innlegget jeg viser til: You Should Take A Seaegle  Safari To Trollfjord When You Visit Lofoten. Heart My Backpack er forøvrig  skrevet av en reiseblogger som har slått seg til i Norge.
  6. så håper jeg at januar steller pent med dere og at det er flere enn meg som gleder seg over at det blir lysere dag for dag. Vi er på vei mot den årstiden med den fineste grønnfargen, – det gledes, selv om vi er glade når vinteren gir mulighet for skigåing og lek med snø. Akkurat i disse dager så kan vi bruke snøen her hjemme, – det er kjekt.
  7. har jeg lyst til å blogge mer, men jeg er tom for ideer. Har du tips så tar jeg i mot med takk! Hjernen trenger utfordringer

Ha en god fortsettelse på januar, med eller uten liste over dagens status

Petrine

 

 

 

 


03 januar, 2019

En slags liste, akkurat nå

 

Hei,  og der var arbeidsåret i gang!
Petrus var ikke særlig fornøyd med å starte opp igjen, – og han kom jammen hjem med hodepine. Hvor den ble av er for meg usikkert, men etter tre minutter her hjemme så var pinen forsvunnet som et dugg for solen. Heldigvis!

Og akkurat nå

  • er Petrus på hockeytrening , og Petrinemannen har fulgt med dit
  • har jeg tegnet og notert i almanakken min. Det er jammen avkobling i å fargelegge. Dessuten så gir det litt ro å få plottet inn kampdager, kioskvakter og andre ting som preger livet vårt. Jeg liker oversikten.
  • har jeg planer om å lese litt i boken jeg holder på med: «Else går til psykolog»
  • er jeg takknemlig for gavekortet som jeg vant i en fotoutfordring på Instagram. Det skal helt og holdent brukes på meg selv. Det å tenke ut hva jeg ønsker meg er jo halve gleden.
  • har jeg Yoggi julete i den fine julekoppen som jeg fikk i gave av Petrus. Vi startet med jul i huset den lille julaften og har enda noen dager til å kose oss med jul. Men, i helgen så kommer det nok tulipaner og litt vårlig inspirasjon inn i huset, samtidig som julepynten forsvinner ut.
  • er jeg ferdig med to nøster med garn på jakken jeg har startet på. Den i håpets farge. Det er omtrent 8 igjen, men jeg tar et nøste av gangen. Og er ferdig før  våren er her.
  • har jeg lyst til å booke noen billetter til Trollmannen fra Oz. Jeg har en gutt som rett og slett forsvinner inn i stykket når han er på teater. Han sitter helt ytterst på setet gjennom hele forestillingen. Det hadde vært gøy å overraske han med en teatertur.
  • er jeg trøtt og skal benytte den stille stunden og ta et kvarters Power nap. Det er helt utrolig hva et kvarters avkobling gjør med meg.
  • har jeg gledet meg over flott lys da Petrinehunden og jeg gikk tur. Dessuten så måtte jeg ta en titt på en flott solnedgang da jeg rablet i bøkene mine.
  • har jeg lett på YoTube etter fotovideoer. Har bestem meg for å lære mer om en type fotografering, – og må jo inspireres og få litt opplæring.

Har jeg lyst til å ønske dere en god dag videre. Jeg må rekke den Power – nap – en før gjengen er tilbake.

HVa har du brukt dagen din til ?

Petrine :D

 


Det er mange ting jeg plutselig kan tenke på.

Noen gang har jeg brukt hjerneceller på hva som fikk den første nordmannen til å slå seg ned blant kulde og snø? Jeg har kommet til at de sikkert dukket opp på sommeren når det er lyst hele tiden, – for å velge å bosette seg i en god blanding av mørke og kulde er for meg en gåte, på en tid der Rockwool ikke var oppfunnet og elektrisk oppvarming var Science Fitction. Og nå vil jeg at du skal misforstå meg rett, . jeg synes Norge er et vakkert land og jeg liker forandringer i årstidene. Det vet jeg for når jeg har vært på andre kanter av verden, så er det nettopp den variasjonen jeg har savnet .

En annen ting jeg har tenkt på, er om fenomenet vinterbading oppsto da en falt i vannet og kjente på den brusende varme følelsen i kroppen når de kom opp? Eller om det var en som kom på at det var godt for kropp og sjel. Det kan jo faktisk være at det er et resultat av at man har varmet seg opp, som i badstue , og har hatt behov for å ta en avkjøling etterpå.

Jeg bader vinteren igjennom. I alle fall de helgene hvor det passer inn i timeplanen. Det er forfriskende, kaldt og vekker til live energi. Det er deilig, – det synes jeg. Jeg blir så våken, jeg blir så klar for dagen og jeg får blodet til å boble.

Slik så det ut på forrige ukes bad

En annen bonus som jeg setter pris på er at jeg fryser mindre gjennom dagene og uka enn tidligere, og jeg er sjelden syk. Men, det aller beste er at man bare må bestemme seg, gå ut i vannet og legge på svøm. Du kan ikke stoppe opp og kjenne etter, stå i vannet og vurdere om hva du mener om temperaturen og minst av alt tenke deg om før du hopper uti. Du må bare gjøre det. Denne målrettede måten å angripe en situasjon på er overførbar til andre anledninger, – og det er slik at enkelte ting er det bare lurt å gjøre og få unna.

Så om du vil bryte dine egne grenser , få blodet til å bruse og være så målretta som få, så er det innafor å ta et bad. Gratis er det også. Men, det er et men, jeg vet ikke om alles helse er forenelig med et kaldt vinterbad, – og uansett form så synes jeg det er en sikkerhet at vi er flere enn en som bader sammen. Ikke at jeg tror at noe skal skje, men alikevel.

Å bade om vinteren er mental trening, et sosialt møte, en iskald fornøyelse og et skikkelig energipåfyll. Jeg liker det. Takk for sosial, målretta trening <3

By the way, noen av disse tankene har kanskje rot i at byen min har nyttårsbad på bystranda hver eneste nyttårsaften.

Okke som , ha et forrykende fint nytt år

 

 


31 desember, 2018

Når 2018 går over i 2019

2018, vipps så var det over.
Jeg er ikke sikker på at jeg nådde alle målene jeg hadde satt meg, og jeg vet ikke om jeg har klart å holde ordet balanse i fokus, men store deler av året har jeg fått til det. Og spesielt fornøyd har jeg vært med at jeg klarte å legge lista lavt og kose oss i hele desember. Det ble en måned med mye kos og lite mas. Det var en kjekk opptrapping mot jul

Om jeg skal se på årets overraskelser og gleder så må jeg trekke frem turen vi vant hos Reima, #reimakidventure, Ydmyke, takknemlige og glade for en tur til Ruka i Finland.  Det var en uke helt full med vinteraktiviteter, morsomme opplevelser og en trillion glade øyeblikk. Vi var så heldige , – og setter enda stor pris på turen, noe jeg vet vi vil gjøre i lange, lange tider.  Jeg vet at jeg sikkert kommer til å nevne den mer enn en gang her .

Det er også en annen opplevelse som var stor for Petrus og pappaen hans. Petrus fikk være med på Summer Classic , hvor han blant annet fikk møte Mats Zuccarello, være på trening med andre små hockeyspirer og ikke minst få se et glimt av seg selv i en film fra eventet i ettertid  

Det var enda et ønske på min bucketlist som ble oppfylt, og det var en tur til Lofoten. I august så var jeg der og det var virkelig pent der oppe, – og jeg tror jeg må tilbake for å utforske det fotogene landskapet enda mer. Vi bor i et vakkert land, verken mer eller mindre.


Årets familieferie gikk til Bulgaria, til Stockholm og til fjells. og når sommeren 2018 kom med sol og varme dag etter dag, så ble jeg faktisk lei av å være på stranden. Det ble etter hvert til at vi løp ned til stranden for å bade og gikk opp igjen for å holde oss i skyggen. Det var jo deilig og varmet nok der. Det må jo ha vært tidenes sommer.


 


Året 2018 har ikke vært det mest aktive i sosiale medier, men de siste to månedene har jeg vørt mer aktiv på Instagram enn tidligere. Det har vært hyggelig å bli kjent med mange noe folk, og om du har lyst til å følge meg og oss, – så blir jeg glad om du har lyst til å følge meg der Profilen heter Petrusogpetrine .


 

Året 2019

Mine ønsker og mål for det neste året
1) Bli frisk. Jeg var på mammografi i desember.
Jeg løp inn og var ferdig før timen skulle startet.
Det er raskt og effektivt, – og jeg ser på sjekken som samme måte som man har servce på bilen, man gjør det fordi det er lurt og så  er man ferdig med det.
Sånn var det, trodde jeg.
Helt det kom ene telefon som fortalte meg at jeg måtte tilbake. Resultatet etter flere besøk er at jeg nå i januar skal behandles mot brystkreft. Så (mitt ønske) målet mitt for dette året er å bli frisk . (om du vil, så send noen gode tanker ut i universet eller ta meg med i bønnen din, – jeg trenger en heiagjeng og ikke medlidenhet. ) For så langt det er mulig så skal jeg holde på hverdagene og normaliteten. Pjokken min fortjener det, – og som Anja (fra Lappeteppet.no) sa: Du er ikke en sykdom,  – du er deg og har en sykdom. (Vurderte lenge å la verden være uvitende, men det er det største målet jeg har. Jeg trenger gode energier, tanker og bønner. Dessuten så ønsker jeg ikke at det blir tema når vi møtes, jeg vil som sagt ha normaliteten Da ble det som å slippe katta ut av sekken )

2) Få til å fotografere enda mer. Kamera har vært flittig brukt i perioder, og nå så vil jeg bruke det enda mer målrettet enn jeg har gjort tidligere. Jeg har et prosjekt som dukker opp i hodet med ujevne mellomrom, og det har jeg tenkt å få realisert. Sånn sakte, men sikkert. Jeg mottar coaching og vil bruke denne for å få prosjektet i havn.

3) Ha gode dager. Desember har vist meg at å kombinere rolige dager her hjemme med jobb på dagen har vært godt. Jeg ønsker fortsatt å ha de gode dagene, – og skal forsøke å fylle de enda mer med gode møter og ting jeg trives med. Det vi gjorde i desember var at vi bestemte noen ting vi skulle gjøre hver dag, og det gjorde vi. Så nøkkelen er nok planlegging, også til hyggelige ting.

4) Strikke av garnlageret mitt. Jeg har en del garn liggende, og det lageret skal minskes. Jeg har startet frisk, med en jakke, som har vårlige farger, Det med garn jeg har liggende. Jeg håper at den blir tynn, varm og god å bruke til vårlige dager. Dessuten så håper jeg at jeg kan strikke noen julegaver, sokker, votter og andre ting som gjør at lageret tømmes. Det vil skape litt mer plass her hjemme, samtidig som det er mye god økonomi i å bruke det jeg allerde har.

5)  Dra til New York. Da Petrus var mindre så ville han besøke Madagaskarpinvinene og det lovte jeg han.  SÅ i løpet av 2019 så vil jeg forsøke å ta turen over dammen med minstemann. Da står Centra Park og dyrehagen på listen over ting vi skal rekke mens vi er der.

6) Lese enda mer. Resultatet av at jeg har vært utbrent er at jeg har lest mindre. Jeg har ikke kalrt å holde på tankene og det har vært nytteløst å lese en bok. Lesegleden har jeg opprettholdt ved hjelp av lydbøker, men det siste året har jeg også klart å lese bøker igjen. Hvilken glede og lykke

7) Vokse litt mer på sosiale medier. Til det så trenger jeg din hjelp, for det er du som leser som kan få spredd budskapet om at jeg finnes. Men jobben i seg selv er det jeg selv som må stå for. Og det kan være at det er på Instagram dere vil se den største aktiviteten, da det er bilder som jeg vil bli enda bedre på.

8) Gå gjennom oppgavene til 100 dagers prosjektet igjen. Jeg har fulgt 100 dagers prosjektet i regi av Peter Adolfsson og Anne Brith Davidsen  Det har vært lærerikt og utfordrende. Det braklandet litt, jmf  pkt 1, men jeg vil gjerne fullføre og ikke minst gjøre det igjen. Det gir nemlig mening.

9) Følge The everyday eyecandyprosjekt gjennom året. Man følger en gruppe på Facebook, og deler løsningene etter hvert som oppgavene er løst. Gjerne et i uka.  Det vil også utfordre meg med kamera, og det er jo gøy

10) Sist men definitivt ikke minst, jeg vil bruke tid med gjengen min. Det vil si at det blir fotballetreninger og kamper, samt hockeyhaller både her og der. Det viktigste er jo til syvende og sist de folka jeg bryr meg om .

Jeg håper at 2019 blir et veldig godt år, for deg, for dine, for meg og for mine, – og alle andre jeg kjenner. La 2019 bli lykkens år <3

Petrine

 

 

 

 

 

 


06 desember, 2018

Stressfri desember, 10 tips

 

Da er vi her da, – i årets siste måned, desember.
Den måneden som rommer mørke dager, stearinlys i staker og forventninger i bøtter og spann. Det er noen som klarer å være midt i adventstiden og prioritere ting som fører til kos, – og så er det alle vi som henger etter med julegaver, som har har to do lister som er lenger enn evigheten og som kan kjenne på stresset mellom avslutninger, pakkebånd, julekort og et bankkort som går varmt.

Det er sånn det har vært for oss her hjemme, men i år så har jeg andre mål.  Jeg har en plan om å bevare balansen i desember også, – og jeg har satt meg ned noen punkter som jeg skal holde så hellig som jeg kan.


  1. Se på julekalenderen
    helt siden jeg gikk på lærerskolen i forrrige årtusen så har jeg satt meg ned med en kopp kaffe og sett på julekalenderen. Det har vært en liten og planlagt pause hver dag i desember. Det har også vært sånn at jeg ofte har hatt et strikketøy i hendene. For meg er det en god tradisjon, som jeg skal holde på  i år også.
  2. Jeg skal ha nisseverksted med Petrus hvor vi kan skrive julekort og få de unnagjort på en gang. Da får han sendt til sine venner og jeg skrevet til mine
  3. Legg lista lavt. 
    Det trenger ikke være perfekt for å ha det hyggelig. Det viktigste er å gjøre ting som man trives med.
  4. Tenn lys
    Jeg vet ikke hvordan du har det, men jeg trives med at det er lys på trør og lykter utenfor hus og hjem i desember. Jeg har til og med kjøpt en kjeglegran med tanke på at det skal være lys på de i den mørkeste tiden.
    Inne har vi lys i alle staker, – og de tennes hver kveld. Det er mye stemning og ro i et lys som blafrer. Jeg har også noen batterilys som tennes hver dag til samme tid,  – og når de er tent når jeg kommer hjem fra jobb så føler jeg meg ekstra velkommen. Det selv om jeg alltid har en velkomstkomite på på fire bein som tar fire runder, tre danser, to piruetter og på en glad måte ønsker deg velkommen .
  5. Pakk inn alle gavene på en gang. 
    Om du finner frem alle gavene, papiret, tape, pakkelapper, pakkebånd og en stor kopp med gløgg så er det duket for en hyggelig stund som skaper julens magi.
  6. Lag de syv ulike sortene sammen med gode venner. 
    Be inn til en bakekveld, hvor du ber de andre ta med seg en deig. Bak de ut og stek de sammen og plutselig har du flere sorter i kakaboksen.
  7. Gå ut i naturen, ta med gløgg, tenn bål og slapp av. 
    Når jeg er full i kropp og hode av alle ting, så er det et sted hvor jeg finner en god ro. Det er i naturen. Tenkt deg at du tar med deg gjengen, suppe, kakao eller hva du ville spise rundt bålet. La julestress være julestress og ta en pause fra desember.
  8. Lag en plan
    Det å lage en plan skaper oversikt. For meg så er det nødvendig å vite hva jeg skal gjøre. Om jeg ikke er på forkant av det som skal hende så blir jeg lettere utmattet. Så det å ha en plan, dele opp arbeidsoppgavene, gjør dagene roligere og hyggeligere. Så jeg har allerede nå laget en liste over hva jeg skal, hvem som skal ha gaver, hva som skal pakkes, hva som skal bakes og alt det der.  Når denne planen legges så er det viktig å putte inn pauser, noe du gleder deg til også.
  9. Dra ut å se på jula
    Det er så fint i byen min i desember. Det er lys overalt. Jeg liker å ta meg en tur ut for å se på dette, – gjerne en kveld, hvor det ikke yrer overalt av stressede folk.
  10. Sist, men ikke minst: Kok kakao og tenkt gjennom alt du setter pris på med desember 

NYT ADVENTSTIDEN , – har du noen tips til en stressfri adventstid?

og jeg hadde synes det hadde vært hyggelig om du fulgte meg på Instagram og på Facebook :D

Petrine :D

 


05 desember, 2018

Kalender i bøtter og spann,


Jeg har mistet foreldrene mine, og selv om jeg er voksen så savner jeg de.
I denne tiden før jul så tror jeg det er mamma jeg savner aller mest. Hun var en av de mest rause personene jeg kjenner, – og hun brukte tid, krefter og meter med pakkebånd for å glede de hun brø seg om. Det var ikke få. Det var pakker og kort, det var blomster og frimerker og det var desember med stor D:

For meg husker jeg tilbake til adventstiden og på kalendre.
Da jeg var helt liten så fikk jeg en kalender av papir, hvor det var et nytt bilde bak hver luke.
Da jeg var eldre så fikk jeg en annen type.  Det var med stor glede at jeg fant et dyr bak dagens dør. Det var av plast, det hadde en ring på ryggen og det var helt ypperlig å putte på en snor. Jeg fikk et smykke som fikk flere ting etter som dagene gikk i desember. Jeg husker enda hvordan dyrene så ut og hvor stas det var at kjedet ble lengre og lengre,
Først da jeg var ganske voksen så fikk jeg en kalender med en gave hver dag av mamma. Det fikk jeg hvert år helt til hun ikke fantes her hos meg mer.

Det skrives masse om for mye gaver, for utakknemlige barn og det skrives om handelsstandens gevinst, men for meg er kalender en viktig del av tradisjonen. Kalenderen er en av de tingene jeg savner fra adventstiden. Ikke fordi jeg husker hva det var i de, men fordi da jeg var helt liten så var vi sammen da jeg åpnet den og delte spenningen om hvilken tegning som var bak den lille pappluka. Etter hvert så fikk jeg hjelp til å tre plastikkfigurene på adventsnora mi og da jeg var stor så brukte mamma tid på å pakke inn små ting som jeg kunne glede meg over. Det kunne vøre en julekule, en kjeks, en twist eller noe annet småtteri, men det var laget til meg, Og hver dag før jeg skulle se julekalenderen på Barne . Tv så åpnet jeg den. Det er minner fra mamma og desember som er det gode å ta med videre.

Derfor har Petrus kalendere i bøtter og spann.
Han får besøk av Nisse Nils hver morgen. Vi ser en av julekalenderne på Tv sammen, – og før vi setter oss ned så får han åpne en pakke. Tidligere har det vært en bokstavkjeks daglig, men i år er det litt andre ting å finne innefor papiret. Dessuten vet jeg ikke om jeg har tatt vann over hodet når jeg har kjøpt boken Snøsøsteren. Jeg har tenkt til å la det være en påbudt lesesstund for hele familien her.

Og, som Petrus sa da han så boka.» Det er lurt at du har kjøpt den boka mamma. Vi har hatt besøk av en bibliotekar på skolen. Hun fortalte at denne var trist, fin og god til å lese sammen med familen sin. Den handlet om en som hadde bursdag på julaften. Søsteren hans døde av kreft. Gutten ble kjent med en jente som elsket julen!»
Det er utgangspunktet for vår felles adventstund i desember.

( Vi har kommet i gang med lesingen og vi koser oss alle sammen, Den er vakker, kan jeg si deg  )

For uansett hvordan det er og ikke er, så er det nå vi skaper julemagien og ikke minst minner for være små. Det er veldig viktig for meg, kjenner jeg. Fordi det er minnene jeg husker tilbake på når jeg tenker på og savner foreldrene mine. Disse siste dagene i året.

( Vi har en kalender fra hockeyklubben også, men det er vi vel programforpliktet til?)

Kalendere, – hvordan løser du det ?

Petrine :D

 

 


Er Nisse Nils tilbake? 

Han løp ned trappen og inn på kjøkkenet.
Han fortet seg bort til kjøkkenbenken.
Øynene strålte og kroppen hoppet opp og ned.

I går hadde det nemlig kommet en dør på flisene. Opp til den så stod det en stige og ved siden av stigen sto det et par ski. Det var skispor over kjøkkenbenken. Dette var et kjent syn for Petrus.  Det var nettopp her Nisse Nils bodde i fjor. Det var ut fra denne døra han kom den 1. desember og brukte dagene fram til jul til å gjøre hyss. Til stor glede for og til tider stor jubel fra minstemann. Døra og et håp om å se igjen sin venn fra i fjor fikk gutten til å sitre av spenning.

Nisse Nils var ikke på plass i går.
Derfor var spenningen og farten var stor da minsten løp ned trappen for å se om han ankommet i dag. Det er jo i dag det er 1. desember. Akkurat i dag !!
Det er i dag vi skal åpne kalender til barne Tv, da vi skal lese et kapittel av Snøsøsteren og i dag han hadde et håp om at Nissen kom tilbake.

Men, skuffelsen ble stor.
Det var ingen Nils som satt foran døra.
Det var ingen Nils som hadde gjort noe morsomt i dag, det var ingen Nils noen steder. Det ble litt sorg i valsen. Det var vel bare å sette seg til bords, spise frokost og komme seg ut i dagen uten å ta gjensyn med sin gode venn?

Ved frokostbordet, på plassen til Petrus, lå en pakke. I pakka lå et brev og under brevet lå det en liten, fyr med rød lue. Vår venn fra i fjor, Nisse Nils. Gleden var stor, forventningene til resten av desember er intakt og vi er klare for å oppdage nye ting som Nils finner på.

Innta plassene, ferdig, gå, – det er advent og vi teller ned.
Velkommen, desember!

Petrine :D


01 desember, 2018

Nå vet vi hvor julenissen bor

Nå vet vi hvor julenissen bor!

Vi besøkte han her om dagen!
Han fortalte at han, nissemor, alle alvene og reinsdyrene tidligere hadde bodd på nordpolen. Men på grunn av matmangel så måtte han flytte. Det var et eneste valg med tanke på himmelretning, –  og det var rett sørover.

Nissefar loset hele flokken til Finland. De fant et sted hvor det var lett å finne både mat og bolig . Ikke minst for reinsdyrene, som her kan finne lav og annen mat under sneen.

 

De slo deg seg ned på dette stedet full av magiske grantrær, Kosi, og etablerte både nisseverksted og inngikk samarbeid med andre. Det at man kunne spille på lag med andre i nissefamilien, samt med fabrikker om julegaver var et stort pluss. Nissefamilien, Sony Nintendo og andre varemerker er bare et tastetrykk unna.

Det var hyggelig å komme på besøk til selveste Nissefar. Han fikk oss til å føle oss velkommen og han vartet oss opp. Han serverte både fortellingen om hvorfor de slo seg ned i Finland og ga oss pepperkaker, sjokolade og gløgg. Dessuten så lærte han oss en ny sang. Den het Joulupukki og du finner den nederst i blogginnlegget.

Nissen viser hvordan han kom flyttende til Finland

 

Før vi dro avgårde til landet i øst, så tegnet Petrus en tegning. Den var til nissen og den illustrerte et reinsdyr meg rød nese. Han ønsket seg nemlig så veldig et.  Tegningen ble overlevert og nissen overrasket med gave. Dere kan gjette hva som var på innsiden av papiret!!

Nissen vinker oss avgårde

Ja, det var et reinsdyr med rød nese.

Det er en superglad gutt som har en Rudolf med seg i senga hver kveld.

Nissen oppfyller ønsker !

Petrine

Fotnote :

Her kommer nemlig dagens konflikt:
Jeg er norsk.
Jeg har besøkt Nissens postkontor i Drøbak, men jeg så Nissefar med egne øyne her i Finland!
Derfor er både Petrus og jeg overbevist om at Nissefar bor i Finland, men at han har familie i mange land. også i Norge <3

Dette er skrevet etter at vi var i Finland på #Reimakidventure. Evig takknemlige <3

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


 

Hei,
jeg har begynt å glede meg til jul. Det kan henge sammen med at jeg har startet et pakkemaraton. Jeg har en plan om å bli ferdig med alle gavene i november, slik at jeg kan bruke desember til å gjøre mer hyggelige ting enn å gå på kjøpesenter og andre travle aktiviteter som jeg synes er lite morsomt. Jeg har faktisk kommet ganske godt i gang med å handle gaver, men kan ikke skryte av at jeg er ferdig.                    

Desember kommer med mange gode stunder og julen har noen tradisjoner som jeg setter pris på. Jeg gleder meg alltid til 1. advent, – da kommer nemlig nisseservicet frem. Jeg fikk nisseservise av foreldrene mine da jeg var yngre og det er kos å bare bruke det i desember. Det er med på å skape julestemning i huset. Jul er, mer enn noe annet, tradisjoner for meg.

Jeg har ei venninne som er fru jul, og jeg elsker å gå på besøk til henne. Der er det jul i hver krok. Alt er timet og tilrettelagt, som Egon Olsen ville ha sagt. Det er lite som minner om den jula vi har her hjemme, hvor pynten er fra alle prestegjeld og er preget av barnehender og halvfabrikat fra skole eller barnehage. For i det vakre julehjemmet så er alt matchene, detaljene er mange og det er fryd å være på besøk. Jeg blir ikke lei av å være der midt i julen, – og kose meg med den. Det  på en annen måte enn den jula vi har her hjemme, som er sjarmerende på en helt annen måte. Så ved å gå på besøk og kose seg her hjemme så får jeg julen på en måte i pose og sekk

Apropo sekk, – nissen har pleid å komme på besøk med sekken sin. Vi er enige om at det egentlig er nissens hjelper, for den selveste julenissen har jo vi truffet i Finland, og der hørte vi at han samarbeidet med mange firmaer rundt om i verden. Dessuten sa han at han trengte hjelp for å få gavene delt ut. Det er en tradisjon som er hyggelig. Selv om Petrus vet at den nissen hjemme er fake, som han sier nå, så er det spennende at mannen med det hvite skjegget kommer på besøk.

Før den tid skal juletreet opp, det skal settes ut lys på busker og trær, det skal bakes og vi skal på ulike sett skape forventning, glede og tradisjoner for minstemann. Noe vi også skal gjøre ved at vi får besøk av Nisse Nils hver dag i adventstiden. Han kommer med gleder og streker, til stor glede for han som snakker om fjorårets hyss enda. 

 

I år gleder jeg meg til at vi skal til fjells i julen også. Det skal bli stas, – og vi håper på fine skiturer og gode avslappende timer på hytta. Det er en fin måte å avslutte dette året på, – og være mest mulig ute i naturen.

Vi får ønske oss en hvit jul :D

Har du forventninger til desember

Petrus :D


Page 1 of 2312345...1020...Last »