Dagbok


25 februar, 2020

Ikke som alle andre

Da jeg pakket sammen barndomshjemmet mitt, så fant jeg et minne fra min egen ungdom. Jeg fant et gammelt Det Nye, hvor det var viet plass til Skorgan og Teigen, eller Anita og Jahn, som vi pleide å si. Vi følte at vi var på fornavn med de, der de var datiden idol, og musikken deres har vært på steder hvor jeg har skapt minner. Gjennom både barndom, ungdom og voksenalder.

Det  ble derfor vemodig, da jeg delvis fikk med meg nyhetene i morges. Jeg trodde jeg hørte at noe hadde skjedd med Jahn Teigen. Jeg sendte en sms til han som er mest opptatt av musikk i familien, samboeren min,  og han konstaterte at han hadde sovnet inn.

Jeg vier derfor resten av innlegget til Jahn Teigen sin siste utgivelse : Ikke som alle andre ! Han gjorde det han drømte om og trodde på. Det selv for noen måneder siden. Da ga han ut en låt, selv om  livet var preget av sykdom og han har en stemme som nesten brister. ( ta deg gjerne tid til å høre, link lenger ned i innlegget)

– Jeg vil bare si: Adieu, – hvil i fred!

Ser i speilet, at dagene flyr
Arr og linjer, vet hva de betyr
Ta på seilet, til høye gebyr
I et selvdiktet eventyr
Det er aldri lett å være seg selv
Koster skjortan, hvert eneste sprell
Fly mot sola, men gå på en smell
Stå på beina, likevel
Ikke som alle andre
Satser på deg selv
Tørr og torde
Velge, og gjorde
Det du trodde på
Gå mot strømmen
Puster liv i drømmen
Din beste tid er nå
Tenkte det, torde det, ville det, gjorde det
Igjen
Klarte det, torde det, drømte det, gjorde det
Igjen
En av gjengen, kom ikke her
Guble veiet, men funnet for sær
Andedammer, er ikke for stein
De går opp for deg men du er
Måken Jonathan, flyr oppned
Mens Ferdinand sitter under sitt tre
Alt de vil, er å være i fred
Sann mot den, de engang ble
Ikke som alle


22 februar, 2020

Møtet på venterommet

«Hei, vet du hva du og jeg har til felles», sa han, der han satt på motsatt vegg av meg på venterommet på legekontoret. Han hadde nok passert pensjonsalderen for lenge siden,- og så ut som en god, snill, gammel mann.
Jeg løftet hodet, så på han og svarte: «Ja, vi har grått hår!»
Han humret i vei og fortsatte å stille spørsmål. Han kommenterte hårsveisen min og synes vi hadde noen rare valg, der jeg hadde kort hår og Petrus hadde langt. Han snakket om Prøysen og kommenterte dagen i dag. Han kom med morsomme innspill, – og plutselig så tok han med seg rulatoren sin over rommet og satt seg mellom meg og ei annen dame. Uten at det ble ubehagelig. Han fortsatte med små betraktninger, henvendte seg til alle og var katalysatoren som fikk ting til å skje på venterommet.  Han var hyggelig og morsom.  Han snakket om løst og fast og hver gang legene dukket opp så involverte han de i samtalen: Han fikk alle på venterommet til å snakke og le sammen, – og da jeg gikk derfra så var jeg i godt humør. Det tror jeg de andre som satt der også var.
Noen ganger så skal det så lite til for å skape en god dag, og i går så var det den gamle mannen som hadde mistet kona si, og som kanskje følte seg ensom, som fikk alle til å samles rundt små historier og betraktninger.

Den enste som tok frem telefonen var meg, fordi appen fortalte at parkeringa min var i ferd med å gå ut.  Det kan jo ta tid på slike venterom en gang i blant, men i går var den ikke lang.
Hvorfor er det slik at det er mer typisk at hodet dukkes ned i en mobiltelefon og at det kanskje oppfatter det som rart at vi snakker med folk vi ikke kjenner,enn å skape små gyldne øyeblikk gjennom å dele?

Det er egentlig synd, for jeg jeg kjente på latter og glede da jeg gikk ut av legekontoret med  en syk pjokk i hånden og en e – resept på apoteket.

Petrine

 


Sånn på tampen av året så er det helt naturlig å ta et lite tilbakeblikk på året som har gått. Jeg kan med sikkerhet fortelle dere at det ikke har vært et kjedelig år. Det startet alt for spennende, siden fjorårets julegave var å få en kreftdiagnose. Så 2019 har vært annerledes fra start til slutt.

Annerledes, ensomt og fint!

Annerledes! 
Mye av regien lå i andres hender og jeg har levd  etter en timeplan som ble kreert av helse – Norge. En timeplan som var snekret ut fra meg og mine behov. Ved å følge den så ble jeg ivaretatt av de flotteste og varmeste menneskene. Jeg ikke få fullrost de som har forklart, gitt medisiner, delt smil og varme underveis, – der jeg har vært på en ukjent og utrygg vei. Det har vært godt med så mye kompetanse og mellommenneskelighet  hele veien. Leger og pleiere har formidlet at de vil meg vel, de vil ha gode resultater og de har vært min beste heiagjeng. Så en stor takk til alle de gode menneskene som møtt gjengen min og meg på en god måte #Takknemlig

Ensomt!
Et av målene jeg satt meg da jeg fikk diagnosen var et hverdagene skulle gå omtrent normalt. Det kan jeg med hånden på hjertet si at vi har klart å få til! Der jeg har driftet huset på hjemmebane, tatt ansvar for at hunden har fått gode turer og for at det har vært middag på
bordet, så har Petrinemannen kjørt på trening og fulgt opp det som har foregått utenfor hjemmet. Det betyr at gutta først på dagen har vært på jobb, – og på ettermiddag og kveld oftest har vært opptatt av trening og aktiviteter. De har vært mye på utsiden av huset og jeg har til tider følt meg både ensom og venneløs. Det til tross for at jeg er ei som trives godt i eget selskap og faktisk er avhengig av egentid for å ha det bra. Det har derfor vært godt å jobbe bittelitt igjen, det er mye trivsel og normalitet i det.

Fint! Det har vært så deilig å sette pris på hverdagene, – på alt fra matlaging, lekselesing og turgåing  til vekking av en trøtt pjokk om morgenen. For å ikke snakke om de dagene vi har hatt tid til å vandre rundt i pysjen i mange timer, – og bare har latt humla suse. Det er mye man kan si om å havne i en krise, men for meg betyr det at jeg er mer takknemlig enn tidligere. Og jeg har aldri vært utakknemlig

Heldigvis så har 2019 hatt flest gode dager, – det har vært rom for turer til fjellet, for turer til familie og for opplevelser utenfor huset. For Petrus så tror jeg at å være på Gaustatoppen var et godt alternativ til Galdhøpiggen, – at Hafjell, Hamar og Lillehammer tilbød morsomme og hyggelige opplevelser sammen folk vi er glad i og en telttur med fiskestang og badetøy har laget bilder til minneboka. Gode minner.

Så vi kan si at vi er glad for 2019, og for alt vi har fått lov til å oppleve sammen.

Vi har planer for 2020 også, – og jeg skal dele litt av de her:

  •  Jeg skal fotografere mer. Det sto på to do lista for 2019, men det kokte litt bort. I år skal jeg presse meg selv utenfor komfortsonen ved at jeg skal fotografere for Moss 2020. Byen min, – fyller 300 år  Jeg har batterier til ladning, har sekken full av varmeputer til føtter og hender og jeg er klar for å fotografere inngangen til et nytt år i morgen. Jeg har nemlig sagt ja til å være med i en gjeng som skal dokumentere jubileumsåret i nye Moss. Det betyr at jeg må finne ut av ting jeg ikke kan, jeg må bruke kameraet mer aktivt igjen og jeg tipper at jeg har tilegnet meg mer fotokompetanse ved årets slutt.
  • Vi skal ut å reise.
    Vi skal minst en tur til fjells for å stå på ski og kose oss med snøen. Det må vi, hvert eneste år.
    Jeg har lenge lovt Petrus en tur til New York for å se på Madagaskarpinnvinene, – og jeg har lyst til å bare gjøre det. Så raskt jeg er ferdig med den behandlingen som holder meg her, og når reiseforsikringen virker igjen,  så er vi klare for noen dager i «the big apple» Da pjokken vår er opptatt av Icehockey, så kan jeg røpe at vi kommer til å se en kamp med New York Rangers. Stor stas !
    I anledning byjubileet så arrangeres det en vannsportuke i Moss. Det betyr blant annet at det blir arrangert en leir hvor det blir opplæring i ulike vannaktiviteter, – blant annet kiting og kajakkpadling. Denne leiren har Petrus fått plass på, noe som innebærer at vi foreldre også får lov til å være med. Det blir stas, – både med vannsportuke og leir.  Så vi skal på en øy rett ute i her, for å leke oss og ha det kjekt med vann.
    I tre år har jeg lovet Petrus at han skulle få delta på en hockeyleir. Men, det har kommet noe i veien, – men i 2020 så er vi klare for en uke i Lysekil, for å kose oss med sommer, sol og bading, men også fordi minstemann skal få lov til å delta på en Hockey sommerskole. Endelig!
    Utover det så er ikke ferien fastlagt enda. Petrus er jo så heldig at han har en mamma som har like lang sommerferie som han, – noe som gjør at vi kan rekke veldig mye om vi planlegger det riktig.
  •  Det viktigste for 2020 er å ha friske og gode dager sammen med gjengen min. Ingen over og ingen ved siden.. og jeg har tre ord som er viktig for meg i det neste året. Det er FRISK, TAKKNEMLIG og RAUS

Jeg avslutter med å takke for at du leste, – og med å ønske deg et riktig godt 2020!

Klem og gode ønsker fra
Petrine

 


05 november, 2019

På dagens to do liste

Det er tirsdag, og i dag var det kuldegrader da jeg sto opp. Nå er det fyr i peisen og jeg har brukt dagen til å lytte til en lydbok, rydde og ikke minst å strikke. I dag er det godt å ta det rolig, – men det står litt på to – do – listen likevel.  Jeg deler den med dere:

  •  Fotografere litt her hjemme. Jeg er skikkelig dårlig på innendørsfotografering, og har som mål å trene litt på det.
  •  Planlegge morgendagens undervisning
  •  Dra til Sarpsborg, minsten skal spille hockeykamp. Det i en kald hall, så å få på seg godt med ulltøy er også viktig for at dagen skal bli god.
  •  Pakke inn noen kalendergaver , – og julegaver, for jeg skal forsøke å levere fra meg noen gaver til helgen.
  •  Strikke litt mer på det jeg holder på med. Jeg har alltid nye planer i hodet, når jeg holder på med en ting. Det vil si at det er hyggelig å ha strikketøy, men det er også hyggelig å drømme om et nytt.
  •  Betale regnininger, – ja , det må til det også
  •  Gå gjennom viktige datoer og plotte inn i kalenderen ut året.
  •  Slappe av foran peisen med en kopp te
  •  og som alltid, trene litt og gå en tur

Håper du har en fin, fin tirsdag ! For meg er det hverdagen som er viktigst.

Petrine


Det er kanskje ikke så mange som vet det, men i tidligere år så reiste jeg masse.  Det har vært veldig godt, – og kanskje spesielt fordi man er avkoblet fra resten av verden, vi har nok av tid, alt vi eier er i en ryggsekk og dagene blir fylt med opplevelser. Det å oppleve nye ting, være på nye steder, lukte nye lukter og tenke nye tanker er spesielt godt for meg, for slike ting gir meg energi. Det betyr også at du husker masse rart. I dag vil jeg dele noen få av de opplevelsene jeg husker med dere..

Man lærer:

  •  at det er lurt å ha med gangbar valuta, vann og litt mat i sekken. Erfaring er at ekstremt mange timer uten føde på et ukjent sted, kan få deg til å styrtgrine og stjele en annen sin avis på en flyplass. TA en titt på innlegget her 
  • at når man binder en levende gris bakpå en moped så hyler den ekstremt, – ja, som en stukket gris. Dette opplevde jeg på et marked nord i Vietnam.
  • at Stamsund er i Norge, nærmere bestemt Lofoten. Det var flaut å stå på den andre siden av jorden og erkjenne for en italiener at man ikke hadde peil på hvor Stamsund var. Han førsøkte til og med å stave ordet, for han trodde jeg ikke forsto hva han sa, – men der tok han feil. Nå vet jeg med sikkerhet at Stamsund er i Lofoten, – og jeg har vært der-
  • hvilken vei man skal sitte på et toalett i gulvet, når en indoneser åpner døra på bussens toalett i det du har tenkt å forsøke denne anretningen i gulvet. Han ser på deg og sier: «You sit the wrong way! «
  • at i Thailand er de forvirret i forhold til de norske årstidene. Jeg var på tur i Chang mai, – og kom i prat med en Thai. Etter en liten stund så fortalte han at han hadde vært i Norge, han kjente en som bodde i Maridalsveien. Han hadde vært der på vinteren, i juli 1994.
  •  at man snakker Malayisk i Malaysia. Det skjekket vi ut etter at vi hadde ledd oss skakke av en sliten venninne som lurte på om de snakket Muslimsk i dette landet.
  •  at man får et foredrag om mynter og får se en spesiell samling, når man skal melde et tyveri på en liten øy i Thailand. Fyren samlet på mynter. Han fikk et par norske kroner av oss, og vi fikk meldt fra om alt vi var frarøvet.
  • at det er skummelt å våkne og se rett inn i et par mørkebrune øyne, men samtidig kjekt å erfare hvor handlekraftig man er. Jeg var før fyren ute av hytta.
  • at musikk i gatene på 17. mai ikke alltid har noe med Norges nasjonaldag å gjøre. Vi var på Bali på den 17. og løp avgårde dag vi hørte musikk.  Vi ble med på feststoget gjennom byen og på en fest på stranden i forbindelse med begravelser. Ja, de begravde flere samtidig, eller å begrave er vel å ta hardt i. De ble lagt på vannet og tent på. Så de brant opp!
  • at brunost har det best hjemme i Norge! Den smelter i 36 varmegrader.
    Vi fikk besøk av ei venninne fra Norge, på en av reisene våre, og hun hadde med seg brunost og melkesjokolade. Vi bodde på backpackers vis, -og det innbefattet ikke kjøleskap. Sjokoladen fikk vi på en eller annen måte gaflet i oss, men  brunosten ble spist av andre rundreisende som var innom Singapore. Der lot vi den bli boende i et kjøleskap, -og tilbakemelding i ettertid var at den ble spist opp.

Jeg fortsetter å del ulike lister med dere, med ulikt mellomrom.

Petrine :D


07 oktober, 2019

11 ting jeg ikke liker

Sola skinner og jeg er på vei ut av døra. Jeg skal ut med Petrinehunden, før jeg skal ta en liten treningsøkt. Først av alt så skal jeg legge ut en av listene mine, – og av alle ting så handler den om ting jeg ikke liker

  •  Cherrox, – jeg bare rett og slett ikke liker dette praktiske produktet som innebærer råe støvler og kalde føtter. Jeg vet ikke hvor mange barnehagebarn jeg har varmet føttene på, fordi disse praktiske greiene ikke puster. Barnet blir svett og våt, og dermed kald. For i utgangspunktet så er de jo varme. Her i huset har Petrus hatt to sett med goretex å bytte på med, – på grunn av mora si.
  • Å være uforberedt på jobb. Kan du tenke deg, å stå foran en gjeng med ungdom og ikke vite hva du skal si? Jeg må helt ha undervisningsopplegg for minst en hel uke liggende på pulten min.
  • Å gå tom for batteri på kameraet i det drømmemotivet dukker opp. Jeg sier ikke mer .
  •  Folk som ikke stopper opp ved fortauskanten for å forsikre seg om at bilen stopper før de går ut i veien. 
  •  Å spise chilli og tro det er paprika 
  • Å våkne om natten og ikke få sove igjen
  • Smågodt,  eller syntetisk godteri, som jeg kaller det. Nei, gi meg en ren sjokolade
  • Kreft, folk jeg er glad i er berørt av denne sykdommen på ulike måter. #Fuckcanser
  • Å være tom for ideer og tom for ord, det vil si at kreativiteten lar vente på seg.
  • Å komme meg over dørstokkmila, både når det gjelder trening og når det gjelder å komme meg ut generelt. Hadde det ikke vært fordi jeg liker å gå tur, være med på ting, så hadde jeg slått rot her hjemme. Dette står ikke i samsvar med at jeg egentlig har det best når dagene fylles med opplevelser og med nye prosjekt. Noen ganger så tror jeg at kroppen er genial, men andre ganger så fatter jeg ikke at den ikke velger det som er best for seg.
  • Rot, jeg er en av de som kan havne midt i rotet og bli handlingslammet fordi jeg ikke vet hvor jeg skal starte. Noen ganger så frister det å bruke søppelsekker, og tømme alt , rom for rom ..

Det er ikke sånn at jeg går rundt å tenker på dette til daglig, men om jeg møter en gang med sure cherrox, kjører og en stikker ut i gata uten å kaste et blikk til siden eller jeg står og skal ta de bildene jeg har planlagt å ta. Ja, da kan jeg komme på dette…

Mest av alt er jeg fornøyd med hverdagen, – og nå skal jeg ut på tur.

Petrine :D


Det er ikke hver dag vi beveger oss over grensa til søta bror, for entre et piratland. Et ganske lite stykke Sverige, med god plass til Sjørøvere og landkrabber som vil ha det gøy. Hiv o hoi, jeg deler noen bilder fra dagen med deg. Vi har vært på Daftøland.

Om du vil se mer, så ligger det flere bilder på Instagram :D

Så vannprøyten sto

Kortreist ferie er også morsomt.

Takk for turen !

Petrine

 


30 september, 2019

10 fine ting på en mandag

Da er uken i gang, – og gutta er i hockeyhallen. Det gir meg noen timer alene, frem til det er trening på sykehuset og etter hvert kaffebesøk og bursdagsfeiring. Dagen føles god, og her lister jeg opp fine ting på denne dagen

Mandagen er fin fordi..

  •  jeg fikk en melding fra gamle venninner om et treff i nærmeste fremtid. Det gledes!
  •  jeg har vunnet billetter til Daftøland på bloggen til Fru Bever, eller Linn som jeg liker å kalle henne :D De skal brukes i slutten av høstferien.
  •  jeg har masse ull å tre på føttene, de er vonde og varme hjelper. Så på ønskelisten min havner det hjemmestrikkede ullsokker i tynt garn, slik at jeg kan ha de i sko. Både føttene og sokkene .
  •  jeg har kost meg ute i naturen med Petrinehunden i dag.
  •  jeg har hørt enda en episode av Klovnen fra Lampedusa, – og fundert over hvordan i denne verden dette kan ende.
  •  jeg har konstantert at det er sol ute.
  •  jeg har fått fotografert inne, selv om bildene er slik de er. Det er for meg en gåte det å lage stilleben og fotografere det, – for hos meg så oppleves det som kunstig og rart. Ikke blir de så fine heller. Men, jeg er fornøyd med at jeg faktisk ikke bare har tenkt det, men gjort det.
  •  jeg ser at sola skinner, etter en heller grå start på dagen
  • jeg har en plan for oktober, som også innbefatter mer blogging, – og jeg er i gang med å skrive innlegg. Og snart må jeg ut for å fotografere.
  •  hyggelige hilsener på instagram bildene. Hyggelig med små livstegn fra de som ser på bildene. (obs, dette ble punkt 11 , – overskriften lyver :D ) Følg gjerne om du vil.

I morgen kommer et litt lenger innlegg, stikk gjerne innom da.

Petrine :D

 


Gutten min og jeg på farta

Det er Ingen grunn til å ikke prøve seg, i følge Funkygine . Hun er ei flott jente, med flotte verdier og ikke minst en sunn kropp. Det har derimot ikke de vi møter først i programmene «Bringing sexy back» på Netflix. Men de blir det, tro meg, de bringer seg selv  tilbake. . Alle de som har nesten 50 % kroppsmasse med fett får dreisen på kosthold og trening og de blir friskere, sprekere, gladere og mer sexy. Dessuten så fanger de sin egen selvtillitt, –  den stiger i takt med antall treningsstimer. For meg skal bevegelse og trening tilbake på timeplanen. Det er med et annet fokus og et annet mål enn serien på Netflix. Jeg har hørt at trening og kosthold kan påvirke resultatene av behandling. Med, når det er sagt så har prosjekt ny mamma fått enn annen fokus enn å bli fit, her er det å fungere i hverdagen som gjelder.

 

I dag er den dagen hvor fitbiten min dukker opp igjen. Den havnet i en skuff etter et møte med Nav, hvor jeg følte at jeg ikke klarte å innfri det de forventet og  da denne greia pep hver time for å få meg til å gå minst 250 skritt, så ble det alt for mye. Disse pipene ble fitbitens vinterdvale.
Men i går fant jeg endelig frem laderene igjen, – og jeg har satt klokken på armen. For å få enda mer bevegelse inn i livet mitt.  Så allerede nå har hunden og jeg tatt en runde på øya vår, – slik at hun har fått litt bevegelse i bena før jeg stikker avgårde til å få påfyll av cellegift. Og når sant skal sies, så var noe av målet å fylle på skrittelleren til Fitbiten også.

 

Det å skulle avgårde på morgenen krever forøverig sin mann, eller i dette tilfellet, sin kvinne.  Jeg har fått veiledet meg frem til en parykk som ikke sitter. For jeg kan ikke tenke meg at det skal løses med  lynlim?  Den skal vel egentlig bare sitte der den skal?
Fakta er mer slik:
Du bøyer deg frem for å knyte skoa, og vipps, så kjenner du noe forsvinner fra hodet på samme måte som en sprettert. Strikken trekker seg sammen, og vipps så befinner hårmanken seg et annet sted. Det var vel noe av det samme Petrus så for seg da han kom med en kommentar:

«Mamma, i år kan ikke du ta loopen på Tusenfryd! »
Jeg brøt ut i latter og så hele seansen for meg, og konkluderte med at den nye attraksjonen på Tusenfryd ville bli :
Jakten på parykken!

Dette var et lite innlegg som ble skrevet som en dagbok for en stund tilbake, slik at jeg skulle huske episoden. Nå som tiden har gått så er det helt ok for meg å dele det :D

  • og faktisk så har jeg det meste av sommeren gått uten hodeplagg, det håret kom fort tilbake.

Petrine :D


Helgen er over og en ny uke står for døren. Jeg er så dårlig til å prioritere tidsbruk i dagene mine, – og jeg har lyst til å bli litt bedre på det. Derfor har jeg laget en liste over hva jeg har lyst til før vi skriver mandag igjen

  1.  Plukke gresskar på et jorde og fotografere det. Både for opplevelsen, for å forberede Halloween og for å ta vare på minnene.
  2.  Ringe ei som er viktig i livet mitt,  hun har bursdag i dag
  3.  Lage liste over julegaver og starte med de. Ja, jeg vet det er lenge til jul, men i fjor var jeg ferdig med gaver før desember, – og det var helt topp.
  4.  Strikke ferdig genseren min og starte på et nytt prosjekt . Nevnete jeg julegaver?
  5.  Bestille teaterbilletter
  6.  Sortere Petrus sine klær og ta bort det som han har vokst fra. Levere de gamle klærne videre
  7.  Ta i mot varer på det store og flotte bruktmarkedet i byen vår til helgen. Moss tvillingklubb har gjennom årene funnet frem til et konsept der man kan få noen kronasjer for ting barna har vokst fra, samtidig som man for en billig penge kan få fylt opp garderoben. Jeg digger arrangementet, og skal derfor ta i mot varer et par timer på lørdag. Markedet er åpent på søndag på Melløs skole. Følger du linken her, så finner du arrangementet 
  8.  Heie på Petrus på innspurten av fotballsesongen. Det nærmer seg slutt på fotballsesongen, noe som er godt, for nå går det både i hockey og fotball. Han trives godt med begge deler, men det blir liten tid til andre ting.
  9.  Skrive ut noen strikkeoppskrifter, – det har ligget på to do listen min en litt lang stund
  10.  Gi meg selv et prosjekt, – og fotografere minst en gang.

Har du planer for uka som kommer?

Petrine :D


Page 1 of 2612345...1020...Last »