Dagbok


 

Si meg en ting, hvordan skal jeg oppdra gutten min?
Jeg har akkurat bladd gjennom lørdagens Vg og skrollet meg gjennom sosiale medier. Det bilde jeg får av  menn denne lørdagen er et jeg ikke vil at gutten min skal passe inn i. Det skisserer mannspersoner som har en grenseløs atferd som jeg ikke synes at pjokken skal leve opp til.

Jeg leser om at mitt bysbarn trekker seg fra alle sine politiske verv, da han har hatt seksuelle tilnærminger til mindrårige. Jeg leser om at Fylkesordføreren i Hedmark trekker seg fordi han har fått mange varsler mot seg. Jeg leser at en gutt er tatt for voldtekt av en norsk jente, jeg leser om en ektemann er drapssiktet i forbindelse med at ei dame har vært borte fra sitt hjem siden i fjor. Jeg leser om at Erna Solberg innrømmer at de har gjort en alt for dårlig jobb når de har håndtert en varslingsak mot en partikollega og jeg leser om at Krf har mottatt en varslingssak, som de nå ser på .

Noe av denne bøtteballetten startet med MeToo! Nei, den påstanden holder ikke mål. Det startet jo enten da disse voksne var barn, da de var ungdom eller i alle fall da det ble utført grenseløse handlinger. Det store spørsmålet er jo hva som gjør at man bruker makt for å tilfredsstille egne behov eller å dekke øyeblikkets ønsker! Jeg skal jo oppdra en gutt, og undrer meg over det!

Her jeg sitter med kaffekoppen min så tenker jeg at her er det mange som ikke har gjort jobben sin. På fredag snakket jeg med elevene mine om mobbing og vi var enige om at mange er indirekte med på mobbingen ved å ikke melde saken videre. Det er også skoler, lærere og andre som får en sak i hendene, og som definerer den som «ikke så farlig», som sier at det løser du  selv eller som finner andre unnskyldninger for å ikke melde det videre eller å gjøre noe med det.                                                                              I noen av de forannevnte saker så handler det også om medpolitikere og de i nettverket rundt.  Jeg tenker at mye av det som #Metoo løfter opp i lyset, – er det noen som har noe visst om. Jeg tenker at de også har et ansvar.  Både for å stoppe handlingene og for å melde fra. Det holder ikke å i ettertid si: «Dette var en vekker for meg!» Jeg antar at det var noen som sto der med hodet i sanden, som visste noe. Jeg tror det var noen der som på ingen måte sa noe høyt eller grep inn på andre måter. Jeg vil tro at det var noen som visste og som var passive tilskuere til at andre tråkket over streken Jeg tror ikke at det er sånn i alle saker, jeg vil egentlig ikke tro at det er sånn i hele tatt, men jeg tror det likevel. Erna sin bekreftelse på at de har gjort en for dårlig jobb, bekrefter det for meg.  Jeg håper at alle slutter å tie, at meldinger blir fulgt opp og at alle tar et ansvar fra nå!     ( psst jeg forsøkte ikke her å frata den som har trakassert andre sitt ansvar)

Det vil si at man burde la tankene gå oppom hodet og stoppe før man gjorde andre noe vondt. Og som tilskuer  bør melde fra om man ser det som er uønsket.

Det vil si at å oppdra et barn til å bli en tenåring og mann handler om å gi selvbilde som gjenspeiler hvordan han er, selvtillit nok til å ikke tråkke på andre og nok sosial kompetanse til å være trygg i møte med de han møter: Han må oppøve respekt for alle mennesker. Det slik at han behandler de godt og respekterer deres integritet og grenser. Jeg vil heller ikke at han skal være en som er passiv medspiller, ved at han ikke melder saken videre og ikke hjelper den som blir grenseløst behandlet. Men, hvordan kan jeg få han til å være en stopper?

Jeg har googlet og via Susanne Kaluza sin blogg så fant jeg fire punkter som jeg vil dele med dere Hun hadde funnet frem til Magda Pecseny som hadde skrevet et brev til gutten sine. I brevet blir det sagt at de kommer til å oppleve at noen de kjenner vil gjøre noe vondt mot andre.  Gutta blir oppfordret til å si i fra. De skal fortelle høyt at det ikke er noe kult å gjøre andre vondt eller på annen måte få den uønsket atferd stoppet. Gjerne ved at den som  er i ferd med å gjøre noe galt forstår at han gjør noe uakseptabelt. Hun sier at alle vil passe inn, – og derfor vil de stoppe handlingen om du klarer å få de til å føle seg som en idiot.

Hun har også laget en huskeliste, – og denne kortversjonen er fra Susanne sin blogg:

  1. Hvis det er trygt å si noe, så si det høyt. Be den som gjør noe dumt å slutte og gjør det på det rene at han oppfører seg som en idiot.
  2. Hvis det ikke er trygt så forlat rommet og ring meg ( Her har jeg lyst til å tilføye : eller en annen voksen som du stoler på og som du vet kan være til hjelp)
  3. Selv om du ikke liker jenta,( eller gutten ),  grip inn! Selv om hun/han har vært ekkel mot deg før.  Hva skiller deg fra den som gjør noe dumt, om du ikke griper inn?
  4. Ikke vær redd for at noen kommer til å hate deg for å stoppe de kule gutta fra å gjøre noe dumt. Å stoppe noen fra å gjøre noe slemt gjør deg til en helt.

Jeg sitter her med kaffekoppen, mac-en og en liste over hvordan man kan agere om man ser at noen går over streken mot andre. Jeg ser at jeg har et stort ansvar for å oppdra gutten min til å bli en respektfull, voksen mann, – og jeg tenker på denne lista burde mange andre kjenne til. På den måten hadde vi sluppet #Metoo den virale kampanjen, hvis mål er å sette trakassering på kartet. Den som har fått folk til å ta hodet opp av sanden, og gitt de som er involvert mulighet til å snakke. Både de som har utført handlinger før tanken har vært oppom hodet og de som har blitt utsatt for de tankeløse eller maktutøvende folka.

Og når vi først er inne på denne saken, så må jeg si at jeg i perioder har jeg tenkt at medier har gått helt over alle støvleskaft også. Jeg har ikke flust av evne til å konsentrere meg om dagen, og jeg glemmer ganske lett, men jeg har til gangs fått med meg at det har vært noen kjente politikere involvert. Jeg har ikke så tungt for det . Og kjære NRK; Dere trenger ikke  komme med en ekstra nyhetssending og bryte inn midt i en sang, for å fortelle at en viss politiker har trukket seg fra sine verv. Ekstrasendinger er til noe ekstraordinært, hadde jeg en formening om, litt som på størrelse med en krig, at det har vært dødsfall i monarkiet eller at det er unntakstilstand. Altså, jeg har tålmodig nok til å vente til neste gang det kommer en nyhetssending. Jeg jeg holder ut i fem minutter.

Petrine

Jeg har lyst til å blogge litt mer, men jeg trenger litt struktur for å klare å lage et system på innleggene. En av tankene er å innfør #møkkamandag og dette innlegget ble det første ut. Det er noe dritt, også på en mandag, at det finnes noen som ikke klarer å forholde seg innenfor normale grenser. MEN: La oss også huske på at det er flest av de menn som behandler de rundt seg godt, – for dette metoo – trykket kan jo snu opp og ned på normalen.


 

Annonse
I julen hadde vi besøk, og av alle ting så snakket vi om kassetter! Samtalen gikk lett rundt bordet, der vi mimret over den gang da musikken var på et analogt format. Vi kom inn på reklamekassetter og forsøkte å huske ulike titler. Mange gikk som er farsott over landet.

Vi snakker åttitallet, vi snakket tennissokker, skulderputer og mohairgensere i pastell. Vi snakker synthesizermusikk! Vi snakker om at digitale hverdagen var i oppstarten. Det var da vi betalte for reklame innpakket i kassetter. Reklame som var krydret med musikk.

Petrinemannan har denne høsten vært så heldig at han har fått tak i et par av disse klenodiene, – og det var de vi snakket om da vi hadde besøk i julen. Han har fått tak i to fra Dagbladet, men jeg hadde et sterkere forhold til Posten sin sommerkassett. Det var der vi fant «Ja, Reidar reiser snart.»

– «Jeg spilte kassetter i bilen og drømte meg ut i verden !»

Kasett og kasettspiller fra 80 - tallet

 

Men, tilbake til julen og til de musikkelskende samlerne jeg kjenner. De som mest av alt spiller musikken på vinyl! De som har har masse kompetanse om temaet! Ja, som også tar vare på historien via «kasettband»!

Men, hva om man vil ta mer vare på musikken på et digitalt medie, – er det mulig?

Det var nemlig et av spørsmålene som dukket opp, – og ja det er mulig å ta vare på retromusikk fra tiden før synthesizerene på digitalemedier. Det finnes et firma, BGA Minner, som har spesialisert seg på å digitalisere musikk, filmer og andre ting fra analoge formater.

Jeg har en 8 mm film av en familie som jeg var mye sammen med på 70/80 – tallet.  Jeg har en film fra et familietreff på Vhs og så har vi disse kassettene da. Jeg trodde at vi hadde spilt de for aller siste gang, men det viser seg at jeg kan få forvandlet disse analoge mediene over til det digitale. Ikke fordi kvaliteten på kassettene eller de gamle filmene er så gode, men fordi det rett og slett handler om minner.

Så om du har noen kassetter med film eller musikk liggende, hvor spilleren ikke har spist opp båndet, så har du mulighet til å få de digitaliser.

Åh, jeg kom plutselig på en kassett full av favorittmusikk som jeg fikk av en kamerat på 80 – tallet, den hadde jeg gjerne hatt med meg videre.

Har du en film eller musikk som du skulle ønske du kan ha til evig tid?

Petrine

Om du lurer på hva en kassett er for noe, så finner du svaret her 

Pst, jeg har vært på et besøk i en garasje for å ta bildene av en kassettspiller.

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


03 januar, 2018

Forandring i januar

Jeg våknet og visste at det var sant:
Jeg trengte forandring!

Jeg ville ikke kunne sove igjen om jeg ikke bestemte meg.

Jeg tok en beslutning!
Jeg utførte en handling:

Jeg la hodet i fotenden og føttene på puta.
Akkurat som Pippi Langstrømpe.
og jeg  visste som henne,
–  at ingenting er umulig

Petrine :D


Året begynte med en feberhet gutt, en leken hund og to friske voksne. Foreldrerollen gjorde at vi var i ro det meste av dagen, og for å bote litt på det, så vill jeg bevege meg litt før jeg krabbet under dyna.

Jeg tror ikke jeg har fortalt det til dere, men i år er jeg helt uten nyttårsforsett. Jeg har valgt meg et ord for året, – BALANSE! Bare jeg tenker på ordet så ser jeg for meg et menneske som beveger seg grasiøst. Et mennesker som er godt koordinert og som med letthet kan stå på et ben, som en hane, samtidig som det har hendene er over hodet. – Jeg assosierer ordet med Yoga, – og jeg tenkte at denne avslappende og rolige treningsformen var en fin avslutning på årets første dag.

Jeg fant frem Yogamatta, en video på Youtube, en flaske vann og litt rolig musikk. Jeg var klar til å fortsette #ProsjektNyMamma, som jeg både startet på og avsluttet i løpet av en uke for noen år siden.

Jeg hadde rommet for meg selv og startet med å følge instruksene på videoen. «Jommen, sa jeg smør! Dette var mer som plankehaug enn en katt!,» tenkte jeg forsøkte å gjøre det damen ba meg om. Hun fortalte meg at jeg skulle sette håndflatene mot hverandre og flytte de under venstre armhule, med håndflaten forover,  før jeg skulle strekke ut,presse albuene pluss skulderbladene sammen og la pusten hjelpe meg til å slappe av.

Slappe av?
Jeg konstanterte at armene var for korte, musklene stive og at å puste som en hvalross ikke får deg over i en meditativ tilstand. Man blir bare livredd for at alle knokler er i ferd med å knekke tvert av, fordi det knaker både her og der. Jeg vet ikke om jeg følte meg balansert da jeg var ferdig, men jeg vet nå at jeg har et forbedringspotensiale, – om det er kompetanse man trenger å ha. Følg med videre, kanskje jeg bruker den til noe. Da vil jeg komme med en ny situasjonsrapport

Har du et forsett for i år, valgt deg et ord eller tar du livet som det faller seg?

Petrine

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


31 desember, 2017

Takk til 2017

Hei, på årets siste dag !

Da hadde dette året kommet til den siste dagen, – og jeg vil takke dere lesere for i år. Jeg håper dere vil følge med meg videre, uten at jeg kan love dere gull og grønne skoger. Jeg har ingen hemmlige, store og så flotte planer , som jeg på bloggeres vis skal røpe, bare jeg får lov til det. Nei, da.. jeg kan ikke love hyppigere innlegg og ei heller mer spennende innhold. Men, jeg har en drøm om at jeg skal hilse på dere hyppigere og at dere synes det er hyggelig å titte innom. Så hyggelig at det er flere som har lyst til å ta turen innom, enten for å se på bildene mine, lese de som innleggene eller aller helst fordi jeg har energi og overskudd til å skrive innlegg som engasjerer meg og gjerne flere enn meg.

I forbindelse med at jeg har gått tom for energi, så går jeg til ulike typer samtaler. En vakker coach, som får meg til å gjøre gode refleksjoner, fikk meg til å se på hva jeg bruker tiden min til og hva jeg trives med, – og ikke minst hva målet med de ulike aktivitetene er. Resultatet med hensyn til bloggen er at jeg skriver mye for min egen del og at bloggen hjelper meg til å komme ut å fotografere. Jeg vil jo bli bedre på det, – og egentlig så har jeg lyst til å ta bilder i hverdagen også. Da gjerne inne, – for jeg er nok en av de som trives best ute, da også med kamera.

Jeg har et ønske om å få det dagligdagse på minnebrikka. Sånne trivielle ting, som man tar for gitt, og som på mange måter er livet. Kanskje jeg kan gjøre mer av det i 2018, – hva vet jeg? Annet enn at jeg selv er god til å titte innom blogger som er god på fotgrafering, – kanskje mest av alt fordi jeg liker å se. Kanskje jeg på et senere tidspunkt kan tipse dere om slike blogger som er gode på det visuelle? Kanskje, kanskje ikke? Jeg vil jo ikke love noe som helst.

Vi får se hva 2018 bringer med seg, – og om jeg når noen med bildene, ordene eller min eksistens her i blogglandia. Det hadde vært hyggelig.

Jeg takker som sagt for 2017,
– og ønsker at 2018 kommer med
gode løsninger,
med fine og morsomme dager,
med samhold,
med trygghet
og med alt godt til deg, dine, meg, mine og alle, alle sammen

Ha en fin avslutning på 2017, – og et riktig godt 2018

Petrine

LagreLagre


23 desember, 2017

Jul, minner og savn

Det er jul nå.
Det var mammas tid.
Hun brukte tid og energi, hun brukte metervis med pakkebånd og pakkepair der hun skulle huske på alle hun kjente! Hun koste seg der hun sang og styret på mellom kakebakst og andre julesysler.

Jeg savner det.

Jeg savner henne og jeg savner oss.

Den lille gjengen vi var, som hørte på sølvguttene klokken fem, som spiste så mye middag at vi måtte vente med desserten og som måtte vaske opp før vi kunne pakke opp gaver. Gavene var ganske uviktige, – for vi pakket opp en nå og da, – og rakk både kaffe, kaker og dessert innimellom slagene. Dessuten så fikk pappa alltid julehefter eller bøker som han leste litt om og fra for oss. Jeg savner han også.

Jeg savner pappa!
Jeg savner at vi dro ut på julaften for å handle gave til mamma. Jeg savner da jeg var liten og var med på å dele ut julegaver og jeg savner at han lærte meg glede med bøker og historier. Jeg savner de siste julene vi hadde sammen, selv om jeg da hadde to kjøleskap å fylle, to steder å lage mat og en haug med ekstra gaver å handle. Alt gjorde jeg med glede, fordi han satt så veldig pris på at vi kom, – og han var så flink til å fortelle oss det. At du brydde deg, at han var glad i oss og at han var takknemlig for besøk og hjelp. Og han var redd om hvordan det skulle bli når han ble borte, -.visste han hvordan det skulle bli ?

Jeg savner foreldrene mine, – og gleder meg sånn over gode minner.

For jeg er heldig, jeg har vokst opp sammen med folk som er gode med hverandre,
et hjem hvor alkoholen ikke tok plass
og hvor det var glede i det lille.

Jeg savner det mer enn noen gang, – for ikke alle har hverandre i fokus.

Jeg savner foreldrene mine,
– jeg savner oss!

Men, jeg har heldigvis med meg mange gode minner og fine tradisjoner! <3

Petrine


22 desember, 2017

Å se at julen også er sår

Jeg bar på en sorg i mange år over at jeg ikke hadde barn. Høytider løftet denne sorgen opp og frem, spesielt høytider og andre anledninger som handlet om barn.

Mange av vennene mine hadde barn og de traff hverandre på barnas bursdager, til juletrefester og alt som har med barn å gjøre. Jeg hadde ikke barn, – og var ikke en naturlig del av dette felleskapet. Det var sårt, – også fordi jeg ønsket at livet var annerledes.

17. mai, var fellesskapets dag , – og julen var har et race av slike dager. Sånne «såre, kjenne på – at – man – skulle – ønske – at – livet – var – annerledes – dager.» Det startet jo før advent, når temaet om julekalender dukket opp, snek seg gjennom gaveinnkjøp, juleinnkjøp og toppet seg på julaften med ønsket om å se barnlig forventning i små gnistrende øyne. Det handlet ikke om at jeg ikke gledet meg over å gi, for det gjorde jeg da og det gjør jeg nå. Det handlet ikke om at jeg ikke satt pris på barna rundt meg, for jeg har brukt mange timer sammen med venners barn, har vært barnvakt og hatt med meg noen av de på ferie. Jeg digget de. Så jeg hadde og har evnen til å glede meg over de som var rundt meg, – men jeg hadde et savn. Et savn som ble borte da Petrus ble født, for nå er det jeg som pakker kalendergaver, leser ønskelister skrevet av barnlig skrift og gleder meg til å se forventninger i gnistrende barneøyne. Og Petrus kan det der med å gnistre. Han er god til å smile, han elsker å tulle og han har nedtelleing til julaften både på dag, time og minuttnivå. Han gleder seg til og over jula.

Så i vår iver etter å glede oss til jul, så har jeg et ønske om at vi ser de som har et sårt forhold til høytiden.
Se de som har et ønske som ikke blir innfridd, de som har mistet noen, de som ønsker de var sammen med barna sine og de som lever i et familieforhold som gjør høytider vanskelige. For det har jeg sett gjennom årene, at jeg var heldig som vokste opp i en familie, hvor det var trygt og godt å være. Det er nemlig ikke alle som har « tanter, onkler eller andre som er glad i seg» ( sitat Petrus ), ei heller i familier hvor de klarer å rydde opp i konflikter og noen vokser opp i hjem hvor vold, rus og alkohol er en del av hverdagen.

Høytider kan virke som forstørrelsesglass på følelser, på godt og vondt! Jeg har det godt og jeg har den gleden i livet som jeg vil ha, men husk:

Det er ikke alle som løfter julen høyere enn himmelen, for noen er hverdagen best.

Om du skal gjøre en god gjerning i dag, så smil til de du møter, – også de du ikke kjenner.

Petrine :)

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


20 desember, 2017

Den fineste julegaven

I en av eskene med julepynt så ligger det en julestrømpe hvor det er applikert figurer fra Andeby.
Den ligger der og venter på at den skal henges over Petrus sin seng den 23. desember.
Hos oss er nemlig tradisjonen at strømpa er fylt med litt godter,
litt å lese på og eventuelle andre ting som korter ned ventetiden den 24.

Men, den julestørmpa fra Disney er min.
Den hang utenfor døra mi, den første jula uten mamma.
Jeg vokste opp med å få påskeegg på påskeaften,
julekalender i adventstiden
og mokkabønner som noe av godteriet i julestrømpa på julaften.
Mamma ordnet det.

Men, så gikk hun hen og døde.
I all sorgen over å ha mistet en av livets viktigste personer,
så var jeg nok innerst inne også lei meg for at tradisjoner ble brutt med hennes bortgang.
Det første året var en desember uten kalender og jeg forberedte meg på en jul uten mokkabønner og julehefter.
Slik ble det ikke,
for tidlig på julaften så hang det en velfylt julestrømpe på ytterdøra,
– med både lesestoff og en gul eske med rød skrift.
Mokkabønner.

Gode venner hadde ordnet det.

Det er nok noe av det fineste jeg har fått noen gang.
Det var så utenkt!

Det var så gledelig overraskende!

Det var så mye omtanke i at de fylte strømpa,
kjørte hit, hang den på døra og derigjennom ga meg noe av det jeg ville savne i tillegg til mammaen min,
denne første jula uten henne.
Det var så fint.

Det er mange år siden jeg mistet mamma,
men strømpa betyr mye for meg.
Derfor har jeg gitt akkurat den videre til en av de vakreste jeg vet,
nemlig gutten vår.

Den fineste julegaven til den fineste gutten.

Det hører med til historien at mange hadde kjøpt mokkabønner til meg den julen.

 

Petrine

 


15 desember, 2017

Hverdagen og en fredagsmorgen

Det er en vakker morgen.
Snøen dekker bakken og alt virker lysere, selv om solen ikke har stått opp enda.
Jeg er fortsatt i pysjen og kaffen er i koppen.

Petrus er snart klar for skolen, og han blir fortalt at bakeforkle og kokkelue ligger i sekken. Han skal nemlig på besøk til en venn av familien, – en reserve bestefar, – for å bake kakemenn etter skoletid. Det er stor stas, – og det gledes. Både til det og til kanskje å få lov til å bruke skøytebanen i friminuttet.

Jeg har en plan for dagen og det er å hente meg inn igjen, fordi kraftlageret er tomt.

Jeg har et ønske om å ta med meg Nisse Nils ut for å ta noen nye bilder av den flotte byen min, men jeg vet at det er en tid for alt, – og akkurat nå så har han en liten førjulsferie.

I kjøleskapet er det både en deig til sandnøtter og en røre til krumkaker, om jeg får overskudd til å forvandle de til julekaker.

Med andre ord, denne fredagen er en hverdag i adventstiden.

Det er da jeg konstanterte at jeg er glad for å ha en dag hjemme og at jeg har mulighet til å hvile at kom på det.
Jeg kom på det hun sa, da jeg traff henne tidligere i uka:

» Du vet ikke hvordan jeg savner hverdagene!»

Hun sto ( og står) midt i en livskrise, – og kjente at tiden var tøff og at den fremover kom til å kreve sitt. Jeg vet om flere som kjemper for seg selv og sine, selv om vi nærmer oss jul.

Jeg sender en god og varm tanke til alle de som har så tøffe dager at man savner hverdagen,
– og til alle oss andre, – la oss sette pris på det hverdagslige. Det er når alt kommer til alt, det som er selve livet.

Ta vare å hverandre og nyt hverdagen <3

Petrine


Jeg tok turen over brua i dag for å finne nok et gult hus. Dette huset hadde en gang en kafe som Petrine var veldig glad i å besøke. Den hadde sin egen stemning, – og hele gjengen her er enige om at det er trist at den ikke finnes mer. Det gjør heller ikke det galleriet som drev her, – men det er fortsatt både rammer og bilder i bygget.

For noen kan det være til hjelp å vite at i dette området har navn etter en bedrift som fortsatt holder stand.

Hvor er jeg i dag ?

Bli med å gjett da vel! Som vanlig i kommentarfeltet, her eller der 

oM vi skal lage det her til en tradisjon så sees vi i morgen  også. Jeg gleder meg

Nisse Nils

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre


Page 5 of 22« First...34567...1020...Last »