Dagbok


Samarbeid med Handeland PR og Playmobil

Hei,
det er noen dager siden jeg skrev et innlegg og delte det her på bloggen. Det betyr ikke at jeg ikke har hatt lyst til å skrive, men det er et resultat av at etter skolestart så har tiden og kreftene gått med til å få hverdagen til å gå rundt.

 

 

I forrige uke så hørte jeg bare sofaen rope på meg. De timene jeg oppholdt meg hjemme, så var jeg rågod til å lytte på møbelet som normalt inneholder sittende personer, – i tillegg til de som slukner helt ufrivillig etter jobb og andre aktiviteter.

 

 

Jeg sov, sov og sov, – og var ganske så energiløs.

Så kom en pakke med posten. Det var nok Petrus som fikk tilsendt en flott bil, men i det jeg fikk pakken i hus så våknet energinivået hos meg. Jeg tømte ut delene og satt i gang med å sette bilen sammen. Jeg tok et bilde av hver prosess, – og satt de sammen til en film. Det var så gøy å ha et prosjekt å holde på med, – og jeg koste meg. Jeg glemte, eller blåste i, at meningen kanskje var at den yngre garde skulle få delene til å bli en brannbil. Jeg hadde det kjekt og tenkte med meg selv, at om folk visste at jeg kapret lekene til Petrus så hadde de trodd jeg var gal. og enda verre om de visste at jeg våknet til liv av det.

 

Dette skjedde her om dagen . Petrus har fått leke med den, men i dag tok jeg med meg bilen, litt papir, kamera og en eske fyrstikker for å forsøke å skape litt liv i bildene. Litt riktig brann til brannbilen på en måte. Da jeg var ferdig så var jeg gjennomvåt, fordi jeg glemte at jeg var på stranden og rygget bakover , ut i vannet, for å få bedre vinkel på bildet. Våt eller ikke, – jeg koste meg bak kamera, – og hadde en fin stund ute.

 

Så jeg takker for lekene til Petrus, – og må si at det kom akkurat da jeg trengte det mest. For Petrus er lek med Playmobil en mer tilbakevendende aktivitet, – som også lokker naboens fireåring på besøk.

 

Petrine :D


Jeg ser deg løpe over gresset.
Du løper barbent og har sjøen som mål.

Jeg ser deg løpe over gresset.
Du løper barbent, – og stopper opp.

Med et hyl!

Du tråkket på en veps.

Jeg vet at du ikke løper over gresset.
Du står her, barbent!

Du får trøst og Xylocain.

Det er sommer !

 

Petrine :D


24 august, 2018

En erfaring rikere

Jeg er på vei hjem fra jobb.
Jeg ser at klokka nærmer seg fotballkamp med stormskritt. Jeg ringer dermed Sfo, og ber de sende hjem Petrus. Det om jeg ikke rekker frem til avtalt tid.
Det viser seg at trafikken går raskt og jeg får tid til å hente han. Da jeg ankommer SFO så er han ikke der. Jeg får noen forklaringer, før vi innser at det er en kommunikasjonssvikt som har ført til at han er sendt hjem, – et par timer tidligere.

Jeg ser ut av vinduet og konstanterer at det ikke regner.. Petrus er nemlig ikke utstyrt med nøkkel, fordi vi har en lås i boden, med kode, som han skal få tilgang til. ( bare vi får montert den) Det vil si at døra er lukket og låst, .- og ingen av oss har vært hjemme de siste timene.

Jeg setter meg i bilen, ganske frustrert, og kjører hjemover.
Da jeg parkerer så ser jeg ikke yngstemann noen steder. Jeg observerer at naboene kommer hjem samtidig som meg, og vet dermed at han ikke er der.

Jeg tenker at jeg får sette inn tingene mine inn, før jeg tar en runde rundt i nabolaget, for å lete etter han. Jeg tar i håndtaket, – og døra er åpen.

Jeg går inn i stua og der sitter Petrus, med sjokolade, smoothie, nettbrett, bena på bordet og tv´n på.

«Mamma, nå vet vi at jeg kan være alene hjemme», sier han som har hatt hjemme – alene – fest.

Og jeg kjente latteren boble omkapp med tårene i øynene.

Petrine

Og by the way:
Petrus hadde kommet inn fordi det var lagt ut nøkkel til 16. åringen.
Nå er ny lås satt på plass – og den skal knyttes mot en app, så jeg ser om han har kommet hjem. ( og om jeg må ringe for å minne han på at både skjerm og godteri hører til helg eller spesielle avtaler :D )  Vi fikk det puffet vi trengte .


20 august, 2018

Hverdag, velkommen!

Jeg kjenner at det er sand på innsiden av øyelokkene, – så jeg holder de lukket og går i blinde inn i dusjen. Jeg tror vann er mirakelmiddelet for oppvåkning.

En dusj og kaffe burde virke !
Noe det også gjør

Det er slutt på en lang, varm og allsidig sommerferie, – og jeg skal ha Petrus opp og avgårde

Jeg vet ikke hva som skjedde i år, men det har sklidd helt ut. Rutinene, altså!
Det startet med at det var varmt, – og det eneste riktige å gjøre ved leggetid var å gå til stranden for et bad. Man trenger da å kjøle seg ned, gjør man ikke?

Og når man legger seg senere, så våkner man senere. Dermed var vi i gang! I gang med å bryte alt som er forutsigbart og trygt.

I ferien så trenger man ikke forte seg for å komme seg ut i verden!  Mange uker som starter med pysj og avlappning er hjelpemidler om man skal ødelegge hverdagsrutinen helt. I år har vi klart det til gangs, det å la være å la struktur og klokke styre dagen vår. Og nå er det tid for å hale rutinene tilbake!

For en drøy uke siden så minnet kalenderen oss på at nå må vi komme sakte over i hverdagsmodus. Vi har forsøkt på det!!

Det finnes sikkert råd på hvordan vi skal komme i rutiner etter ferien, men det er ingenting som har virket med å legge Petrus i vanlig tid de siste dagene. Jo, det er forresten en som blir fornøyd, og det er fitbit-en min. Jeg gleder den med noen ekstra skritt hver gang jeg løper opp og ned trappa for å motivere han til sove. Det selv om det fortsatt er lyst ute, det er varmt under dyna og han ikke er trøtt.

Den trøttheten han manglet i går, dukket opp i morgentimene i dag. De første gangene jeg forsøkte å få liv i han i morges, så var muskeltonusen i feriemodus og hodet i drømmeland. Da jeg løftet på hans, så var han rett og slett slappfisk.
Jeg lot det komme litt lys inn i rommet, – uten av det hjalp nevneverdig.

Jeg brukte nesten en time på å få han ut av senga, – og det gikk jammen enda en time før vi var på vei til ishallen. Med en brødskive i hver hånd.

Vi rakk det, – og i morgen skal jeg ut av døra to timer tidligere. Jeg håper at resultatet av at han har blitt vekket tidlig i flere dager plutselig kan få han til å være trøtt om kvelden. Men, enn så lenge så mater jeg fitbiten og tenker at det finnes ingen annen måte å få rutinene på plass enn hverdagen i seg selv.

Så velkommen skal du være !

Petrine

pst, dette er skrevet i forrige uke, for akkurat nå sitter jeg i Svolvær og lurer på hvordan første skoledag ble for han som har kost seg med en lang og fin sommerferie


01 august, 2018

Velkommen august !

Hei, og velkommen august!
Det er vanligvis deg jeg forbinder med å høre gresshoppene sang, men i år har de dukket opp lenge før. Så jeg kan allerede stryke det av lista. Men, hvert år så lokker du med skolestart og et nytt arbeidsår for meg. Det lokker i det fjerne, selv om jeg enda nyter feriedager. I går var jeg innom Fru Jacobsen og hun har alltid en oppsummering av forrige måned og setter seg noen mål for de ukene vi har foran oss, og hver gang så tenker jeg at jeg skal gjøre det samme. Så, kjære august, la oss se på hva jeg tenker om ukene som kommer. Jeg vil med dette ønske deg velkommen!

Men, først ukene som utgjorde juli:
Juli har vært underbar, selv om jeg nesten ikke har oppholdt meg på stranden. Det har vært så varmt og godt at jeg har holdt meg i skyggen. Men, vi har brukt de minuttene det tar å komme seg til strandkanten for å bade. Kveldsbad er alltid en god ting.
Vi har vært på ferie, som for oss har innebært dager hjemme, i syden, i storby og på fjellet.

Det beste øyeblikket:
Det finnes ikke bare et godt øyeblikk, men det å kjøle seg ned i vann,enten i fjorden, i et fjellvann eller på dusjen kommer høyt opp på lista.

Beste kjøp:
Jeg må tenke meg om, – har jeg kjøpt meg noe? Jeg er på ingen måte en shopper, men kaldt drikke har vært godt. Dessuten så kjøpte jeg en Soda Stream maskin, noe som har fått Petrus til å drikke mer vann. Han liker det bedre med kullsyre i, – og nå er jeg ikke bekymret for et ekstremt lite væskeinntak.

Opptur:
Ferie, – og at Anja reddet oss da vi var på vei hjem fra Stockholm. Må også nevne at terrassen jeg har hørt om i 8 år plutselig eksisterer. Det ble fint. Bare resten av hagen igjen nå.

Nedtur:
Tja, da jeg møter meg selv i døra, kjenner på symptomene fra det å være utbrent og ikke er den tålmodige, alltid flinke mammaen som jeg vil være

Beste middag:
Reker med tilbehør på terrassen

Favorittbilde: 

Petrus elsker å fiske, han er glad i være ute, han finnes mest av alt i fotballdrakt og han digger afrofletter. Dette bildet er hele han! – en aktiv #reimakid. Eller det mangler faktisk fotballen, for på hjemmebane er det alltid en ball i nærheten.

Beste lydbok: 

Så lenge det er stjerner på himmelen lastet jeg ned bare fordi den dukket opp som et lesetips. Jeg hadde ingen forventninger til den, – men handlingen foregår rundt Hope McKenne-smith, hennes bakeri, familie og dens historie. Fortellingen tar meg med til en tid som har vært, inn i grusomme Holicost øyeblikk og får meg til å tenke på det hatet som jeg kan se blir formidlet mot andre i dagens mediebilde. Jeg er ikke ferdig med den, men til nå har jeg blitt revet med i fortellingen og jeg gleder meg til å bli med på fortsettelsen.

For august så har jeg følgende tanker:

Jeg  har mange ting jeg gleder meg til, og jeg lister det opp her:

  • å treffe familien min på Hedmarken
  • å ta med Petrus på Zuccarello sin hockeycamp. Han gleder seg stort over å få møte den store helten
  • å dra til Lofoten
  • å innrede nytt kontor og et nytt klasserom på jobben
  • å møte nye elever
  • å nyte flere sommerdager

Mål for august: 

Å gå 10 000 skritt daglig!

Å fortsette å drikke vann

Å lese minst en bok

Å strikke minst et par votter

Å gjøre minst 5 ting for min egendel

Gjøre ferdig blomsterkasse på forsiden av huset

Komme et skritt lenger i hagen

Forberede Petrus sin bursdag, kjøpe gave og lage kjøreplan

Velkommen , august!
Stell pent med oss og kom med gode løsninger!

Har du noe du gleder deg til, eller har du ønsker for august?

Petrine

 

 

 

 


«Det gjorde jeg av min godhet!», sa Emil i lønneberget da han kysset lærerinna på munnen.

I går traff jeg «Mor – Godhjerta! «

De siste dagene har vi vært i Stockholm, og vi har reist kollektivt.
Det gikk helt knirkefritt og ganske raskt da vi reiste til den svenske hovedstaden!
Men da vi reiste hjem, så reiste vi omkapp med tordenværet, – og tapte!
Dette kappløpet i en kombinasjon med at vi måtte
1)ta buss for tog,
2) bane for tog
3) ha utallige stopp
og
4) strekk med sakte kjøring på grunn av tordenvær,
så var vi sent ute da vi kom inn i vårt eget land.

Vi lå et stykke etter skjema, – og jeg så at det nærmet seg avgang for det siste toget hjem.
Men, vi var i farta og vi hadde enda tid å gå på.
Helt til et nytt lynnedslag, – og en stopp på Sørumsand stasjon.
Vi ble godt informert om at vi ventet på strøm eller buss, – mens klokken fortsatte å gå.
Vi satt rolig og ventet, snakket litt med sidemann og så frem til at løsningen skulle komme.
Den kom etter en stund i form av strøm,
– og vi var i gang igjen.

Jeg vet ikke hvor lenge Adam var i paradis, men jeg vet at lykken var kortvarig. Ikke at vi ble ulykkelige av å få en ny stopp, denne gang ved Fetsund, men jeg så at det nærmet seg deadline for å komme seg til hjembyen.

Jeg la ut en status på facebook, og jeg fikk en oppringning.
Den gjorde meg forvirret og rørte meg til tårer.
Vakre Anja, som skriver bloggen Lappeteppet, forlot både hus og heim en lørdagskveld i sprutregn, for å redde en bloggvenninne og gjengen hennes. Det var nemlig det hun gjorde.

Hun hentet oss og kjørte oss til Oslo S.
Der  ba jeg gutta løpe til bussen ( for toget ), mens jeg løp til nærmeste automat og kjøpte billetter. Så sprintet jeg til bussen. I det jeg fikk rumpa på setet så startet turen. Jeg rakk det på sekundet, takket være Anja, mor godhjerta, og hennes varme handling.

Hun gjorde det av sin godhet!

Jeg kan ikke sende henne en klump med strøm som drivstoff, så skal jeg gi tilbake på en annen måte. Hun får vente i spenning, samtidig som jeg utfordrer deg til å gjøre noe for andre av din godhet.

Det skal jeg, – som et lite «pay it forward!»

Som Petrus sa til frokost i dag, – jeg har blitt kjent med verdens snilleste Anja,
– og akkurat slik følte vi det også fordi gutta kunne legge seg i egne senger og våkne i egne hjem i morges.

Så tusen takk,  – og så håper jeg du kan gi en god gjerning videre i dag, i morgen og i dagene som kommer <3

  • jeg tar gjerne turen til Fetsund igjen, men da for å ha tid til å være med Anja, ta en kaffe i koskroken og gjerne en tur på lensene.

Petrine <3


 

På vei til Bjørneparken:

”Mamma, tror du de har anakonda i Bjørneparken? Hvor tung er en brunbjørn og tror du at jeg kommer til å se en gaupe der? Jeg har i alle fall lyst til å mate en rev. Jeg har sett på tv at det er lov!”

Forventningene er store og skravla går i et enormt tempo. Han og jeg er på vei til Bjørneparken på Flå, – og han synes den campingbilen foran oss kjører alt for sakte. Det med tempo på bilen er jeg litt enig i, for han ligger 20 kilometer under fartsgrensa, men jeg bekreftet ikke Petrus sitt utsagn. Jeg bare fortalte hvor mange kilometer det var igjen. ”Alt for mange!”; konstaterte han som var godt festet i baksetet.

Vi kom frem, fant parkeringsplassen og kom oss inn i parken. Mens jeg kjempet mot alt for mange varmegrader, så spratt minsten rundt fra halvtime til halvtime. Jeg ble helt sliten av programmet og at det meste bare var en gang per dag. Petrus er ikke den som vil gå glipp av verken bjørnehi, fjerning av møkk hos sauene eller å slenge seg ut fra en liten fjellknaus på zipline. Han ville ha med seg alt, – og det ville visstnok alle andre også. Vi flyttet oss, som japanere på tur, i en klump fra post til post. Jeg med en flaske vann på slep og Petrus med stjerner i blikket.

Om dere lurer, så fikk han matet en rev, han fikk drukket nok slush, han fikk tatt selfie med en geit og høydepunktet var å få holde en slange. Og, ja, det var bjørn i parken også.

Vi hadde en hyggelig dag sammen, selv om undertegnede synes at programmet gjorde dagen litt slitsom. Men, det var for Petrus turen ble tatt, – og han synes jo programmet gjorde dagen. Det til tross for at jeg fikk klappet et pinnsvin, mens han ikke fikk sett et . De er jo nattaktive og han var på vei til å prøve zip line, da jeg traff på mannen med det søte, lille dyret som var full av pigger.

 

Petrine :D

 

 


Kjære, dagbok!
Disse sommerdager, altså!
Disse dagene som er lyse og varme, – og som gir oss muligheten til å ta på oss badetøy på kvelden.
Disse sommerdagene som innbyr til kveldsbad.

Det er ingenting som er så hyggelig som en liten svømmetur før Petrus skal legge seg.
Det er hyggelig!
Det er avkjølende!
Det er en smak av sommer!

Disse sommerdagene, altså !

Petrine :D


20 juli, 2018

10 punkter akkurat nå

Den siste uka har vi vært på fjellet, men jeg vet ikke når vi kommer hjem igjen. Det har seg nemlig slik at Petrus ikke skal hjem før han har fått fisk. De andre har fått en, men ikke den som er mest målrettet av hele gjengen. Der andre gir seg fordi de ikke gidder, så fortsetter han til han er i mål.

Så akkurat nå

  • er gutta ute å fisker.
  • er Petrus fornøyd fordi han traff Drillo
  • er Petrus ganske oppgitt over 16 åringen som ikke vet hvem Drillo er og at han heller ikke vet at Norge har vunnet over Brasil.
  • vil hunden vår bare være inne, – det virker som om hun er lei av varmen. Dessuten er hun misfornøyd med meg, som sitter ute på trammen foran hytta.
  • har jeg startet på et nytt strikkeprosjekt. Jeg håper å kvitte meg med en haug med garn, så akkurat nå er det selbuvotter på pinnene. Og jeg må rekke opp, for jeg har telt feil på første omgang.
  • er det deilig temperatur her på fjellet. Sol, og ikke kokvarmt.
  • har jeg planer om å ta turen ned til kafeen for å legge ut blogginnlegg og laste ned en ny lydbok fra Storytel. Strikketøy, kaffe, sol og lydbok er behagelig.
  • skal jeg rydde litt sammen her. Vi har tenkt oss hjem i morgen kveld, – og da er det deilig å ha tatt litt rydding, mens jeg er alene her.
  • hører jeg Norgesglasset på radio, – og synes det er deilig med dager hvor det ikke skjer noen ting annet enn det jeg har lyst til å gjøre .
  • håper jeg at du har det greit der du der

Stor klem fra Haglebu

Hva bruker du dagene til ?

Petrine :D


Jeg sitter på terrassen og lytter til lydene.
Jeg hører gresshoppene.
Dere vet den konserten som pleier å komme på sensommeren. Jeg forbinder lyden med august.
Derfor lurer jeg på om de har tenkt å avslutte sommerens lyse, varme kvelder allerede, eller om de har blitt like forvirret som resten av naturen. Alle de varme og gode dagene vi har hatt i år har ført til at vi nesten ikke ser maneter i Oslofjorden( digger fraværet av brennmaneter), at dyr tørster, de kan få knapt med mat og at gresset har blitt nesten hvitt. Et par, tre skikkelige regnværsdager eller regn om natten hadde gjort seg.

Det til tross, så har jeg kost meg med sol og varme! Jeg liker å bade, jeg liker stranda og jeg har valgt skyggen når jeg har hatt behov for det.

Den gule blomsten

Jeg koser meg nemlig med sommeren, – og liker at jeg kan sette meg godt tilrette med lydbok og strikketøy, kladdebok og tusjpenner eller en helt vanlig bok. En historie mellom to permer, som tar deg ut på virkelighetsflukt. For meg er det ganske stort å klare å holde konsentrasjon, lese en bok og huske på innholdet. Det har vært en stund siden, – og det vil si at jeg er så heldig at jeg har en lite bunke med bøker på vent. Det kan jeg like.

Her jeg sitter akkurat nå, på terrassen,  så har jeg mest av alt tanker som kommer og går, samt konserten fra gresshoppene. Det er stille på tunet og jeg nyter at kvelden har gått over til natt. Jeg skal lene meg tilbake litt til, før jeg må lade batteriene til kameraet. I morgen vil jeg ut å fotografere litt.

Men, først skal også jeg legge meg til ladning.

Ha en god natt!

Petrine


Page 2 of 2312345...1020...Last »