Dagbok


Husker du ?
Husker du at vi kjøpte svenskekake da vi skulle på stranden?
Husker du at vi hadde med håndklær og badetøy og at vi brukte jordnøttolje i stedet for solkrem?
Husker du at vi hadde like frottekjoler, bare i ulike farger?
Husker du at vi badet masse, –  at vi svømte fra stranda og bort til moloen, hoppet derfra, før vi svømte tilbake?
Husker du krabbefiske og smell fra Torpedostasjonen?
Husker du at sommeren var evig lang?
Husker du hvor fint vi hadde det og hvor varm det var?
Husker du at vi badet i plaskregn og at vi synes det var best i verden?
Husker du at vi fisket makrell på brygga og kunne brødfø en hel nasjon?
Husker du at vi slo crocket på plenen ut mot gata og telte på den andre?
Husker du det?

Husker du barndomens sommer?
Barndommens sommer på hjemmebane var deilig .
I dag hadde vi kalt den type ferie for  #kortreist,
– og i media blir de kanskje fremstilt som fatterslige og dårlig.
Men, vi husker sommerene som best i verden!

Jeg digger minnene og håper at Petrus får laget seg sine egne.
Jeg kan forsøke å legge tilrette :D

Petrine

Takk for at du leste , – og om du følger med videre på små hverdagsoppdateringer


25 juni, 2018

Rablerier fra i dag

 

Kjære, dagbok!

Det ble en god dag i dag.
Endelig fikk jeg skravlet og kost meg med ei venninne som jeg ser alt for sjelden. Tiden løp avgårde og det var deilig at praten satt løst, samtidig som jeg slappet av og hadde det koselig. Da vi endelig klarte å sette av tid til å være sammen, så kjente jeg at det er noen som er verdifulle for meg, selv om jeg ikke ser de så ofte. Denne gamle venninna er flott og vakker. Det er så rart, for for noen år siden så hang vi sammen all the time. Deretter havnet vi på ulike stadier, hun med barn og jeg med frihet til å være over alt og ingen steder, – og nå er det vel min fokus som er rettet mot den aller yngste. Han kom jo sent, men godt , gutten vår.

Aporopos, Petrus. I dag ble han dratt ut av sengen fordi vi trodde vi hadde meldt han på en type fotballskole. Han ble kledd opp med leggskinner, knottesko og de riktige fargene på fotballdrakta. Det med riktig drakt varierer litt, men i dag stilte han i blåhvitt. Riktig kledd og utstyrt med en flaske vann så dro han avgårde til treningsbanen, – noe som viste seg å være en bomtur. På et eller annet tidspunkt har vi mistolket informasjon, for Petrus og Petrinemannen var de eneste som stilte til dagens økt. Da Petrinemannen skulle på jobb, så synes Petrus det var stusselig  å være alene på trening. Han kom hjem igjen. Noe jeg tror var like greit, for han hoster som et maskineri i kveld.

 

Det til tross, så tok jeg han med til et kveldsbad, – og jeg er ikke sikker på at det er det lureste jeg har gjort. Men, hoste til tross, det var nødvendig å kjøle seg ned før natten. Man sover så mye bedre da.

Nå sier jeg god natt, – for i morgen kommer en ny dag. En dag som minstemann gleder seg veldig til, nemlig min bursdag. Det betyr at det kanskje dukker op sjokolade og neglelakk, det elsker nemlig  Petrus å gi bort.

God natt <3

Petrine


25 juni, 2018

Sommerdagbok 2018 – 2

Kjære dagbok!
I dag ble jeg sittende i gresset på utsiden av huset. Kanskje fordi Petrus holdt på å sparke ball der, eller fordi at plenen var full av hyggelige barn og voksne. Jeg liker å bo på dette tunet, og synes det er hyggelig at sommeren har en slik effekt på folk at sofaen må vike for gress og utendørsaktivitet. Jeg setter pris på gjengen som bor her, og i dag ble jeg sittende å se på et barn som om noen uker fyller to år.

Jeg kom til å tenke på Lotta fra Bråkmakergata. – Dere vet hun som kan allting, unntatt å stå slalåm. Jeg tror det må være slik å være to år. Man gyver løs på verden med en livsglede og en mestringsfølelse, som får meg til nok en gang å tenke; «hvor blir dette av underveis?»
Barnet løp rundt med hodet hevet, magen frem og ryggen rak! Bevegelsene var lette og myke, – og det så ut som plenen ble tolket til en jungel av muligheter. Det ble kjørt trillebår og løpt nedoverbakker. Det ble lagt dukkebabyer i vogn og sklidd sklie. Det ble lekt hermegåsa og gravd i sandkassa. Barnet smilte og var superfornøyd. Hele tiden!

Jeg lener meg tilbake og ser opp på skyene. De er få og lette. Jeg tenker igjen på Astrid Lindgren, men denne gangen på hennes sitat om lek. Hun sa at «vi lekte, lekte og lekte, – det var et under at vi ikke lekte oss ihjel!» Hun mente selv at hennes lykkelige barndom, med tid til lek, gjorde henne til en god forfatter.

Jeg kaster igjen et blikk på toåringen, som akkurat nå ruller nedover bakken med et barn på samme alder, – og konstanterer at sommeren er deilig. Den, – sommeren, handler ikke bare om å få oss ut av sofaen, men også om tid til å gjøre ingenting. Enten det handler om å leke på plenen, bade, sprake fotball eller bare å sitte helt stille å se på livet.

Lag deg en fin sommerdag!
Petrine :D

Jeg blir glad om du trykker liker eller følger bloggen på facbook, – og vil du se hva vi gjør i sommer så er det nok på instagram den hyppigste oppdateringen skjer mht det.


Jeg hadde en opprydning i hyllene mine i vinter og der fant jeg reisedagbøkene mine fra de store utenlandsreisene. Jeg ble sittende å lese om store eller helt uviktige ting som opptok hodet mitt akkurat da. Det var morsomt å drømme seg tilbake og jeg måtte le av enkelte tanker eller hendelser som var datidens Status Quo.

Det å skrive reisedagsbok har jeg alltid gjort. De eldste bøkene har noe forduftet fra min verden, men jeg husker at jeg satt der å skrev med sirlig småbarnsskrift om tresko som falt i vannet fra brygga i Kristiansand, om ferievenner og om fisk som bet eller som ikke lot seg lure av kroken. Det enkle, det nære og det som på mange måter var hverdagslig på somrene.

Det er en tid tilbake, at jeg skrev noen ord fra sommerdagene, men i år skal jeg ta opp igjen tradisjonen. Det er ikke sikkert at det blir daglig, men jeg lover å dele noe med dere .

Både fra hjemmedager og dager på farta., i nåtid og fra fortid

Jeg blir glad om du følger med.

Petrine :D


10 juni, 2018

Glimt fra uke 23

I dag skal jeg gi dere noen små glimt fra uke 23

Jeg tror faktisk jeg hører regndråper, og jeg kjenner at jeg håper at hørsel ikke leker med meg.  For oss som bor sør i landet, så er det så tørt at jeg er livredd for at det skal bli tordenvær. Jeg vet ikke om det er katastrofetanker, men jeg ser for meg at lynnedslag eller uforsiktighet med ild kan gjøre stor skade akkurat nå.

Når det er sagt så er vi en familie som bruker været. Vi er jo gode på å være ute og de siste ukene har vi tjuvstartet sommerferien. Det føles faktisk sånn, for vi har vært på stranden til langt på kveld, vi har tatt kveldsbad, spist maten ute og sluppet litt opp på rutiner. Hadde noen sagt at jeg var midt i sommerferien så hadde jeg trodd dem. Jeg har feriefølelse, selv om jeg også har hatt helt flatt batteri på grunn av eksamen til elevene. Så sola kan gjøre underverker også, selv om den akkurat i år har tørket opp en ellers så frodig natur.

Krabbefiske uke 23 hov, krabbesnøre

Gutt under brygga på krabbefiske

Badevannet har vært upåklagelig og krabbene har dukket opp på Jeløya. Gutta fisker, fisker og fisker, med eller uten hell. Dessuten så har de funnet ut at det er letter å finne østers enn blåskjell til krabbemat, noe jeg ikke liker, men som er normalen for barna. Rart det der, – normalen forandrer seg

Krabbefiske

Det har vært så varmt at gutta har spurt etter pannekaker alt for mange ganger, men i går så var det litt mer stille og jeg stekte pannekaker på to liter melk, og det var en fornøyd gjeng med gutter som koste seg.

Jeg vet ikke om jeg har fortalt det , men jeg har fitbit, og den får meg blant annet til å gå 250 skritt i timen. I dag så satt jeg ute og var i Fjällbäcka. Der var Erica og Patrick opptatt med å løse et mord, som jeg da fulgte fra sidelinjen. Ti minutter før hel time så dirret det på armen og jeg måtte opp å gå.

Jeg tok en tur ut og møtte på en liten, pjuskete skjærunge som var stiv av skrekk. I alle fall så det ut som den ikke visste hvordan verken føtter eller fjør virket. Den sto helt forstenet, Jeg våget ikke gå for nærme, men fanget den på linse. Er den ikke søt?

Skjærunge

Skjærunge

Ha en glad uke, – og kos dere.
Har helgen stelt godt med dere?

 

Petrine :D


Petrus kom løpende bortover stranda.
Han var proppfull av glede og energi.
Han kom løpende mot meg  og alle som lå og solte seg i sanden sto i fare for å få en sandpeeling.
Det bekymret han lite.  Les: ingen ting!
Han var hoppende glad, stolt av seg og full av endorfiner.
Han hadde fått lov til å sitte i en ring som ble dratt etter en båt.

Jeg satt på stranden da han fløy bortover vannflata. Jeg hørte at han hvinte av fryd og tenkte at han kanskje kjente litt på skrekken.Da han kom bort til meg så gikk snakketøyet i et ukjent tempo.
Han fortalte om hopp på bølgene, om tau i propellen, om at det var skummeltgøy, at det var noe av det kuleste han hadde gjort på lenge og at han jammen håpet at han fikk lov til å prøve det igjen en annen gang. Rumperisterne hadde fått sjøprøyten til å stå og gleden til å boble. Det har var uten tvil dagens største opplevelse.

Dette er en episode fra dagen i dag, – og jeg har lyst til å trekke den frem.
For det første var det snilt av han som ga vår lille pode lov til å tøye grenser og  han fortjener en stor takk.  For det andre fikk jeg en påminnelse om at det å tøye egne grenser, det å få lov til å holde på med fart og spenning og det å være i farta er viktig for de små barna våre.  Det er den eneste måte å bli trygg på. Min påstand!

Det finnes en type lek som jeg mener at barn i liten grad får prøve seg på,  – det er risikolek.
Gjennom den tøyer barna grenser, det ofte hører med høy lyd og den kan innebære fare for å skade seg. Jeg har jo tro på at det er en årsak til at vi er født med evnen til å leke, og at man velger å leke risikolek. Jeg tror at det er så enkelt at vi skal bli trygge. Ja, så merkelig det kan høres ut, så tror jeg det handler om å lære hvor egne grenser går, lære hvordan de skal finne løsning i ulike situasjoner og de skal oppleve følelsen av å mestre. Summen av dette kan være med på å skape trygghet. Jeg vil ikke at barn skal skade seg:  Likevel har  jeg har en tro på at om vi skal lære de å reise seg, så må de få lov til å falle. For å styrke selvtillitt så må man få en opplevelse av å mestre og derigjennom få et bilde av hva de kan. Ønsker vi trygge barn som løser situasjonen de står i, så må vi som voksne godt erkjenne at skader kan oppstå og la de få lov å prøve allikevel.( Jeg snakker ikke her om å slippe barna ut av flyet uten fallskjerm)  Om vi fratar barn all risiko og gir de total beskyttelse, så vil de kanskje forbli utrygge. Det fordi de ikke kommer i situasjoner hvor de mestrer, hvor de stilles ovenfor problemløsninger og hvor de havner i ukjente situasjoner.

Jeg vil at Petrus skal få lov til å bli trygg på sin egen mestring, at han skal forsøke å finne løsninger og at han kan leve etter Pippi Langstrømpes filosofi:

Dette har jeg ikke gjort før, så det klarer jeg helt sikkert. 

Da må jeg gi han få lov til å  oppøve ferdigheter etter Ronja Røverdatter metoden:

«…Derfor er det sikrest ikke å bli redd i Mattisskogen.» «Det skal jeg huske på,» sa Ronja. Da sukket Mattis og holdt godt rundt henne. «Men du husker det jeg har sagt du skal passe deg for også?» Jo visst husket hun det. Og i dagene som kom gjorde ikke Ronja annet enn å passe seg for det som var farlig og øve seg på ikke å være redd. Falle i elva skulle hun passe seg for, hadde Mattis sagt, derfor hoppet hun med liv og lyst på de glatte steinene ved elvebredden, der den fosset av gårde som aller verst. Hun kunne jo ikke gå borte i skogen og passe seg for å falle i elva. Skulle det være noe nytte i det, måtte hun jo gjøre det ved strykene og ikke noe annet sted.!» ( sitat Ronja Røverdatter A. Lindgren) 

Jeg må gi gutten min lov! 

Dette sier jeg, som i starten syntes det var skummelt at Petrus skulle spille ishockey, – og som sikkert hadde syntes det var tryggere at han spilte piano eller sang i kor. Heldigvis slapp jeg han på skøytebanen og jeg ser at han gleder seg over å være der og at han får til å være på glattisen.  Han er trygg på hva han mestrer!

(Og en digresjon i den sammenheng er at det ikke nytter å si til han at han er god til noe han ikke føler at han har gode nok ferdigheter på. Han har totalt snøring på hva han får til) 

Jeg håper at du har en glad og god søndag, – og så lurer jeg på om du er god til å tøye egne grenser og om du er god til å la de rundt deg få lov

Petrine :D

 

#mestring #glede #spennong #sommer #risikolek

 


Minigolf som miniatyrby

Hei, i går var jeg, som dere kanskje vet, i Gamlebyen i Fredrikstad.
På utsiden av «vollane» så ligger det er minigolfbane. Det er så lenge siden jeg har spilt minigolf, – og jeg hadde jammen glemt hvor morsomt det er. Ikke det at jeg traff og fikk «hole in one», men jeg fikk da ballen ned hullene før jeg hadde brukt opp alle slagene, hver gang. Noen ganger overrasket jeg meg selv ved å få ballen ned på to slag. Ikke at det var så viktig, altså

Minigolf – banen er laget md kopi bygninger fra Gamlebyen som utgangspunkt, og det var gøy å slå ballen gjennom kanoner, gjennom Krutthuset, over Vindelbrua og ikke minst se på fuglene som tok seg et bad i elva. Som de gjør rundt «vollane».

Jeg likte å slå minigolf på banen, ikke bare for spillinga, men også fordi anlegget var så flott.  Jeg gjenkjente mange av bygningene.  Anlegget har 12 hull og jeg vil tro at det ikke er så mange som kjenner til at det finnes enda. Det åpnet nemlig i midten av mai.

Litt informasjon om du vil spille minigolf der:
Anlegget ligger ved siden av Kongstenhallen i Fredrikstad, – det åpner klokken 07.00 om morgenen og vi betalte 100 kroner per voksen. Vi var ingen barn med, så jeg vet ikke om det var en annen pris for de. Det var solrikt og varmt i går, – og jeg skulle ønske at jeg hadde hatt på en caps, eller hadde vært tidligere ute. Det ble veldig varmt.

Varmen til tross, det er verdt et besøk, – ikke bare for å spille minigolf, men også for at anlegget var flott.

Å spille minigolf var morsomt, det var varmt og anlegget var verdt et besøk

Petrine


Gamlebyen i Fredrikstad er et flott sted. Der kan jeg kose meg, se på gammel bebyggelse, – og tenke på hvor flott det er når slike skatter blir ivaretatt. Det kan være at jeg er spesielt opptatt av dette, for jeg elsker å gå her, i Lillehammer og i Tromsø . De har klart det som mange byer ikke får til. De har fått til å bevare det som var og holde det til å leve i dag.

Byen min er i omlegging. Det dukker opp betongbygg, som paddehatter , og nesten to hundre gamle bygg skal slettes med jorden. Tenk om de kunne bevares og bli en hyggelig, levende bydel. Det hadde vært en drøm . Det er jo en annen sak,så her skal dere få et lite glimt fra dagen i dag :

 

Blomster og brolagte gater 

 

Gatemiljø 

 

Ved innkjøringen til Gamlebyen i Fredrikstad så står det et skilt. Det er bilde av noen ender og teksten er følgende:
«Der endene møtes!»  Her kommer et glimt av et par som har vært på bytur. De kom i alle fall gående over brua

 

Med disse bildene så ønsker jeg deg en god og glad helg

Gled deg i helgen

Petrine


 

vasser i vannet

God formiddag!
Akkurat nå sitter jeg med Mac-en, en kaffe, noen bøker, noen tusj og lyst til å gjøre en hel haug annet enn det jeg skal. Det er et fenomen som inntrer når jeg må konsentrere meg over tid, – jeg er en kløpper på å finne på mye annet jeg skulle gjort. Det er plutselig viktig å kjøpe garn, strikke tre omganger på genseren til Petrus, ta bilder til mange ferdigskrevene innlegg på bloggen, stryke lommetørkler og gå på vannet. Jeg har hørt at det er helt normalt å utsette ting man skal til fordel for andre ting, og da også ting som ikke er så lystbetonte. Det kalles prokrastinering,- og er et kjent fenomen for flere enn meg.
Dette er ikke en lidelse, men kan bli et problem for mange. Har man plutselig 500 ting man skulle gjort, så blir det selvfølgelig vanskelig å ta det igjen.

Det å skrive denne lille hilsenen i full fart er også en del av fenomenet, – jeg får finne et bilde og sette meg til bøkene. Selv om konsentrasjonen må plukkes opp i ny og ne, så skal jeg være sensor for elevene mine i morgen. De fortjener at jeg åpner bøkene. Må bare gjøre et par ting til først!

Ha en glad dag , – med eller uten utsettelser.
Petrine :D

#prokrastinering


27 mai, 2018

Akkurat nå

 

– er strandbagen pakket og solkremen på
– er Petrus på fotballtrening
– er 16 åringen og Petrinemannen på dugnad i hockeyhallen. Mye lopper igjen, så stikk innom Moss ishall
– hører jeg lydbok og vurderer hvilken bok jeg skal ta med på stranden
– skal jeg lage meg en kaffe og ta turen ut av døra
– har jeg startet med å ta et bilde i timen, kanskje jeg deler dagen med dere i kved
– skal jeg ønske dere alle en knallfin dag

Nyt søndagen <3

Petrine


Page 3 of 2212345...1020...Last »