Tag: blogging


kvelden på HAglebu vinter Petrusogpetrine

Hvilke nettsteder er jeg innom hver dag?

Som et svar på denne utfordringen fra Lammelårtanke – bloggen 
Da jeg leste spørsmålet så så jeg for meg en konkret rute.
Jeg tenker at slik kunne den vært om jeg hadde bodd sentralt og hadde hatt en jobb som det var mulig å nå ved å gå til. Jeg ser for meg at jeg er kledd for høsten med vintertykke strømpebukser, med kjole, lave sko og en tykk jakke. Gjerne en varm, god kledelig lue på hodet, om sånn finnes. I hånden har jeg en varm kaffe og på ørene har jeg god musikk. Og så begynner jeg å gå….

Dagens digresjon:

Nå er det slik at jeg må kjøre til jobb, sorry alle miljøaktivister!!! Jeg jobber uten for nabobyen, det er dårlig med kollektivt og jeg er ikke interessert i å bruke to timer til hver dag på å komme meg frem og tilbake til jobb. Jeg bruker allerede mye tid og penger på det, – og slipper dessverre ut alt for mye miljøgass. Og, tro meg, jeg hadde valgt andre alternativer om jeg kunne, for jeg er ikke spesielt glad i å ferdes i bil.

Eller det vil si at jeg er glad for alenetiden turen gir meg. Jeg kan lytte til lydbøker, jeg kan oppsummere arbeidsdagen eller tenke igjennom den på forhånd, jeg kan lytte til egne tanker og jeg kan nyte å være alene. Nå høres det vel ut som om jeg er folkesky, men jeg jobber sammen med mennesker hele dagen og jeg er med resten av gjengen her resten av den. Så jeg nyter fritimen min..

Tilbake til spørsmålet:

Ja, jeg farter avgårde med kaffen min og jeg stikker innom de faste nettsidene. Nå kan dere tro at det er et drøss av de, men det er absolutt ikke det. Jeg har en fast liten gjeng jeg er innom, både fordi de oppdaterer meg på viktige ting, som nyheter og sånn, eller fordi de gir meg en eller annen form for inspirasjon.

Bloglovin Jeg finner veien inn til et knippe bloggere gjennom denne portalen. De jeg følger er hverdagsblogger som er gode på dagbøker, det vil si at de lett forteller om dagene/ukene sine og de er gode med kamera. Jeg liker å se på fine bilder og bruker de som en liten pause. Dessuten har jeg noen faste blogger jeg stikker innom ved å søke de opp eller gå via bloggrollen min.

Facebook, det er vel egentlig den siden jeg synes er kjedeligst å være innom, men samtidig så holder jeg meg litt oppdatert gjennom den visuelle og aktive oppslagstavla. Samtidig som jeg ønsker å ha oversikten så skal det ingen ting til for at jeg føler meg spammet: Så balansegang er tingen. By the way: blir glad om du følger bloggen min der.

Aviser: Jeg er innom de store avisene, Vg, Dagbladet og Aftenposten, i tillegg til lokalavisa her: Moss Avis.

Finn.no For noen år siden så ville jeg ha et nytt sted å bo. Eller det vil jeg vel enda, men han jeg lever sammen med har bestemt seg for at det er bekvemt å bo her, uten spesielt mye ansvar.  Da blir det ikke hus da. Men, jeg har ikke sluttet å stikke innom å se hva som er for salg. Jeg er ikke innom hver dag, men jeg har nok en oversikt over hva som selges i byen vår.

Jeg tror det er de faste sidene jeg er innom. I perioder så er jeg innom Pinterest, for å få bli inspirert til jobb eller aktiviteter.

Hvilke nettsteder er du innom hver dag?

 

Petrine :)

 

 


sti på Ramberg

Tar du en utfordring?

Jeg digger respons på innleggene mine, – og Ann – Helen med bloggen Lammelårtanker responderte på innlegget hvor jeg lurte på hvordan andre rekker å blogge. Der ba jeg vel om tips til innlegg, – fordi jeg faktisk liker å skrive, men også fordi i en hverdag hvor energien renner bort i andre aktiviteter, så er jeg noen ganger tom for ideer. De virkelig gode innleggene plopper opp når jeg av en eller annen grunn blir super engasjert eller at noen klarer å stille de riktige spørsmålene.

Slik respons som jeg fikk i dag, gjør at jeg kan hente energi ved å skrive, men slipper jobben med å tenke ut hva jeg skal skrive om. Hun hadde nemlig laget en liste med spørsmål, og de skal jeg systematisk svare på. I flere enn et innlegg.  Jeg legger ut spørsmålene  her, og oppfordrer dere til å ta en titt på bloggen Lammelårtanker om du ikke har tittet innom tidligere. Der kan du få brynet tankene og gjerne få en utfordring.. og du har mulighet til å bli med på denne om du vil være med på hennes ønske om kommunikasjon i blogglandia. Bli med da vel :)

Her er spørsmålene:

  1. Hvilken bok vil du anbefale (gjerne hvorfor)
  2. Hvilke nettsteder  du innom hver dag?
  3. Hvilket land eller hvilken by skulle du gjerne bodd i ett år?
  4. Hva gleder du deg til i november?
  5. Hvis du skulle gjort en ting annerledes i ungenes barndom, hva skulle det vært?
  6. Topp tre bakverk du aldri får nok av?
  7. Hvor lenge har du lest bloggen min?
  8. Hva slags type innlegg vil du har mer av og hvilke gidder du ikke lese?
  9. Din største nettabbe?
  10. Ranger følgende og fortell hvorfor: sjokolade, musikk, Paris, blogg, laks
  11. Hvis du fikk uventet besøk av en gammel bekjent du ikke har sett på femten år, hvordan ville du reagert når personen sto på døra og sa hei?
  12. Kaffe, te eller vin; hva vil du ha mest av?
  13. Hva gjør deg stolt av deg selv?
  14. Hvilke aviser må du lese hver uke?
  15. Hva gjør deg skikkelig forbanna?

Jeg håper at andre enn meg griper muligheten til å svare på andre spørsmål enn de du stiller selv.

Det første innlegget kommer om litt :)

Petrine


Funnet på cnn.com

Funnet på cnn.com

Hei,

nå er det allerede september og jeg hadde i sommer planer om å kome godt i gang med bloggingen. Jeg har en liten plan og kjøreliste, så får vi se om jeg klarer å fullføre den. I sommer tenkte jeg at jeg skulle sette av masse tid til å blogge og at det kom til å bli lettvint å rable i vei, men sannheten er at jeg har hatt behov for total avkobling fra alt som ligner på hverdag. Og en av de tingene jeg tenkte at jeg skulle skrive om var Sunn fornuft plakaten. Årsaken til det er mange.

Om jeg er på Bloglovin og ser på de mest populære postene, så er det i overkant mange som handler om kosthold og trening. Jeg tenker at det kan gi oss en pekepinn på hva vi ønsker å leve opp til, hva vi ønsker å lese om og noe om fokuset vi har i samfunnet på kropp, mat og trening.

Nå er jeg ingen livsstilsblogg, men jeg er en av de som faktisk ser at jeg har et godt utbytte av å løpe og av å spise relativt sunt. For meg er det to ting som gjør at jeg kobler ut, – det ene er å gå tur i naturen, gjerne i sammen med kameraet mitt, og det andre er å løpe. Og kroppen trenger jo bevegelse. Det mener ekspertene, noe jeg også har erfart. Man har mindre smerter, man sover bedre og er jevnere i humøret om man får brukt litt energi hver dag.

Det er når maten og kostholdet tar over, når det blir det som styrer dagen og handlingene at det er i ferd med å bli feil. Og jeg tror mitt søk på Bloglovin kan si noe om hvor mange av oss som har et mål om å bli en bedre, les lettere, sterkere, smidigere og vakrere, utgave av oss selv. Og for alle som er usikre og som ikke er fornøyd med seg selv så kan blogger som har mye fokus på akkurat kropp, mat og vekt være med på å skape urealistiske ideal. Et ideal som kan skape vonde opplevelser, dårlig kroppsbilde og manglende evne til å kose seg med maten.

Jeg tror at vi som voksne har viktige verdier å ivareta, for at de yngre skal vokse opp med en god helse kombinert med et godt kroppsbilde. Det kan være at vi trenger å være aktive med barna og servere relativt gode matvarer.

Nå kommer jeg ikke til å gjøre store endringen på bloggen for å minske kroppspresset herfra, men jeg kommer til å legge ut et par innlegg som er knyttet til temaet. Det ene er et brev til ei ung jente og det andre er deler av en mail jeg har fått sendt etter innlegget jeg skrev om min venninne. Les gjerne det innlegget også om du ikke har lest det tidligere :) Det andre er også et brev som jeg har skrevet til ei ung jente. Jenta kan være en jeg kjenner, kan være flere jeg kjenner og det kan være hvem som helst. Sannheten er at det finnes jenter som forandrer fokus, hvor kroppsidealet jages etter og fikseringen kan bli altomfattende. Da handler det ikke om å holde seg frisk mer, for i det fikseringen blir en del av livet så er det inne sunt.

Da vet dere at det kommer litt de nærmeste dagene, og så får vi håpe at det blir sparket i gang.

Petrine


11 oktober, 2015

Til terningkast fire

vis meg ditt skrivebord

I går ble det skikkelig skummelt, i alle fall en liten stund.

Jeg rabler, skriver og venter på at den store flyten skal komme tilbake. De siste årene har livet stått i fokus og nå er jeg i gang med å få meg selv ut i fokus. Og lysten på å blogge er oppadgående. Det kan jeg like.  Det som ble skummelt er at jeg plutselig fikk lesere fra P3.no  fra et program som het fra Pop til pupp. Først skummelt og så ganske kontruktivt morsomt :)

Jeg måtte følge linken! Jeg fikk et akutt behov for å se hvor leserne kom fra. Jeg måtte bla meg nedover, nedover og nedover og til slutt dukket løsningen opp:  De kom fra en reportasje hvor en ung, gjennomsnittsmann på 24 skulle vurdere mammablogger. Og derav min. Det var da vissheten om at jeg ikke skriver for meg selv og de etter hvert har blitt kjent med i blogglandia, men rett og slett for hvermannsen ble sterkere. Ikke det at jeg er hjernedød og ikke forstår rekkeviddene i www, men hvem leter opp meg liksom og slår terning på det jeg gjør?

Det skjer faktisk, – og jeg blir skremt av hva som er det første som dukker opp på siden er: «Det handler ikke om å være tett på, men alltid tilstede».  Jeg har skrevet det, og kjenner jeg er litt usikker på sammenhengen. For er det noe jeg har følt på så er det jo det at jeg har en følelse av at jeg ikke er for tett på. Ikke for det, i en sammenheng hvor jeg er med pjokken, så er jeg veldig tilstede. Han får min oppmerksomhet, – han får vissheten om at han blir sett og han får tilbakemeldinger eller samtaler, alt etter som. Men ikke hele tiden, ikke alltid for hos oss så slipper vi han litt alene også.

Nå er jeg igjen på ville veier, jeg skulle jo ikke gå gjennom alt som står i tilbakemeldingene, som jeg faktisk likte å få. Seriøst, hvilken hjelp er det ikke å få tilbakemelding på det man gjør. Og her kom det dumpende en veiledning, – svart på hvitt.

Jeg leser at jeg hyller hverdagen, at jeg ikke utleverer barna her hjemme for mye og at selve bloggen ikke er snill for øynene. Nå kom denne tilbakemeldingen på rett tidspunkt. Jeg kan nemlig røpe at jeg er på flyttefot. Jeg har som tidligere nevnt at jeg vil være litt mer på bloggen igjen, at jeg vil finne tilbake til skrivelysten og at jeg vil prøve å sette fokus på fotograferingen. Bilder har jeg plukket etter tilfeldighetsmetoden, – og ja, jeg har gjort det helt selv :)

 Fru JacobsenEventyr Elin og Casa Didriksen har forsvunnet over på World Press og jeg kommer faktisk snikende etter. Om en liten stund.  Jeg jobber med saken!  Og, da kjære, Daniel Guanio, skal jeg forsøke å få en mer estetisk blogg. Jeg liker også blogger som har flotte bilder, men også med innhold som får meg til å tenke. Uansett tema. Og hos meg har det faktisk vært en lang periode hvor det primære har vært å holde liv i bloggen, mer enn vektlegging av innholdet og av bildevalg.

Vet dere, en av tilbakemeldingene er at jeg fremstår som en trygg mamma, men at jeg mangler humor og evnen til å eksperimentere. En riktig tilbakemelding, – men siden latteren er på vei tilbake så kanskje innleggene kan bli litt mer krydret etter hvert? Vi krysser fingrene og jeg øker bevisstheten :)

Eller så kan jeg gjerne ha mer med fra barnemunn, men en liste fra foreldremøte tror jeg blir håpløst. Mange av elevene mine er myndige og det er ytterst få som dukker opp på foreldremøte. Jeg forstår de og alle de andre som ikke dukker opp, for foreldremøter kan være ytterst kjedelig å være på. (Opps, – hysj) Jeg er nok mer for situasjoner som skaper relasjoner også på det punktet, eller noe som hever kompetansen. Og det er kanskje derfor jeg liker å skrive «den kunnskapsbaserte tilnærmingen til samfunnsaktuelle spørsmål». Det ble ønsket mer av dette og bare noen setter i gang tankerekkene mine, så skal du se at disse kommer på løpende bånd. He, he i alle fall hyppigere enn nå

Jeg synes det var super kult å få disse tilbakemeldingene som kom på et riktig tidspunkt, og jeg er fornøyd. Terningkast fire er innafor. Også fordi jeg ser at artister i stjernekamp får terningkast lavere enn dette i Vg  i dag. Uten sammenligning forøvrig.

Forandringen kom ikke umiddelbart, – da det er et billedfattig innlegg. Det er om ikke annet et usensurert,  dagsaktuelt skrivebord. Det fordi slike bilder fra arbeidssteder er typisk for bloggere, fordi det er som livet ellers med variert innhold og fordi jeg ikke finner bilder jeg har lastet inn med blogger før det har gått omtrent et døgn.  selv om det ligger på Macen .Om noen kan forklare meg hva som skjer, så mottas hjelpen med takk. Det var ikke slik før, nemlig :)

Petrine :)

I går ble det skikkelig skummelt, i alle fall en liten stund.

Jeg rabler, skriver og venter på at den store flyten skal komme tilbake. De siste årene har livet stått i fokus og nå er jeg i gang med å få meg selv ut i fokus. Og lysten på å blogge er oppadgående. Det kan jeg like.  Det som ble skummelt er at jeg plutselig fikk lesere fra P3.no  fra et program som het fra Pop til pupp. Først skummelt og så ganske kontruktivt morsomt :)

Jeg måtte følge linken! Jeg fikk et akutt behov for å se hvor leserne kom fra. Jeg måtte bla meg nedover, nedover og nedover og til slutt dukket løsningen opp:  De kom fra en reportasje hvor en ung, gjennomsnittsmann på 24 skulle vurdere mammablogger. Og derav min. Det var da vissheten om at jeg ikke skriver for meg selv og de etter hvert har blitt kjent med i blogglandia, men rett og slett for hvermannsen ble sterkere. Ikke det at jeg er hjernedød og ikke forstår rekkeviddene i www, men hvem leter opp meg liksom og slår terning på det jeg gjør?

Det skjer faktisk, – og jeg blir skremt av hva som er det første som dukker opp på siden er: «Det handler ikke om å være tett på, men alltid tilstede».  Jeg har skrevet det, og kjenner jeg er litt usikker på sammenhengen. For er det noe jeg har følt på så er det jo det at jeg har en følelse av at jeg ikke er for tett på. Ikke for det, i en sammenheng hvor jeg er med pjokken, så er jeg veldig tilstede. Han får min oppmerksomhet, – han får vissheten om at han blir sett og han får tilbakemeldinger eller samtaler, alt etter som. Men ikke hele tiden, ikke alltid for hos oss så slipper vi han litt alene også.

Nå er jeg igjen på ville veier, jeg skulle jo ikke gå gjennom alt som står i tilbakemeldingene, som jeg faktisk likte å få. Seriøst, hvilken hjelp er det ikke å få tilbakemelding på det man gjør. Og her kom det dumpende en veiledning, – svart på hvitt.

Jeg leser at jeg hyller hverdagen, at jeg ikke utleverer barna her hjemme for mye og at selve bloggen ikke er snill for øynene. Nå kom denne tilbakemeldingen på rett tidspunkt. Jeg kan nemlig røpe at jeg er på flyttefot. Jeg har som tidligere nevnt at jeg vil være litt mer på bloggen igjen, at jeg vil finne tilbake til skrivelysten og at jeg vil prøve å sette fokus på fotograferingen. Bilder har jeg plukket etter tilfeldighetsmetoden, – og ja, jeg har gjort det helt selv :)

 Fru JacobsenEventyr Elin og Casa Didriksen har forsvunnet over på World Press og jeg kommer faktisk snikende etter. Om en liten stund.  Jeg jobber med saken!  Og, da kjære, Daniel Guanio, skal jeg forsøke å få en mer estetisk blogg. Jeg liker også blogger som har flotte bilder, men også med innhold som får meg til å tenke. Uansett tema. Og hos meg har det faktisk vært en lang periode hvor det primære har vært å holde liv i bloggen, mer enn vektlegging av innholdet og av bildevalg.

Vet dere, en av tilbakemeldingene er at jeg fremstår som en trygg mamma, men at jeg mangler humor og evnen til å eksperimentere. En riktig tilbakemelding, – men siden latteren er på vei tilbake så kanskje innleggene kan bli litt mer krydret etter hvert? Vi krysser fingrene og jeg øker bevisstheten :)

Eller så kan jeg gjerne ha mer med fra barnemunn, men en liste fra foreldremøte tror jeg blir håpløst. Mange av elevene mine er myndige og det er ytterst få som dukker opp på foreldremøte. Jeg forstår de og alle de andre som ikke dukker opp, for foreldremøter kan være ytterst kjedelig å være på. (Opps, – hysj) Jeg er nok mer for situasjoner som skaper relasjoner også på det punktet, eller noe som hever kompetansen. Og det er kanskje derfor jeg liker å skrive «den kunnskapsbaserte tilnærmingen til samfunnsaktuelle spørsmål». Det ble ønsket mer av dette og bare noen setter i gang tankerekkene mine, så skal du se at disse kommer på løpende bånd. He, he i alle fall hyppigere enn nå

Jeg synes det var super kult å få disse tilbakemeldingene som kom på et riktig tidspunkt, og jeg er fornøyd. Terningkast fire er innafor. Også fordi jeg ser at artister i stjernekamp får terningkast lavere enn dette i Vg  i dag. Uten sammenligning forøvrig.

Forandringen kom ikke umiddelbart, – da det er et billedfattig innlegg. Det er om ikke annet et usensurert,  dagsaktuelt skrivebord. Det fordi slike bilder fra arbeidssteder er typisk for bloggere, fordi det er som livet ellers med variert innhold og fordi jeg ikke finner bilder jeg har lastet inn med blogger før det har gått omtrent et døgn.  selv om det ligger på Macen .Om noen kan forklare meg hva som skjer, så mottas hjelpen med takk. Det var ikke slik før, nemlig :)

Petrine :)