Tag: hjemmeferie


Petrus og jeg hadde fri i går.
Vi hadde en hel dag med tid.
Tid som ikke var låst til avtaler, til faste rutiner eller noe som helst. (Annet enn at jeg må sove minst en lur. )

Vi hadde en hel dag med ferie på hjemmebane og vi nøt det.

Vi gikk en tur rundt på øya her.
For de som er kjent så gikk vi til Reier og fant en plass hvor det var helt ideelt å se etter frosker. Petrus holdt på med det så lenge som han bare ville, og til han ga opp å finne en frosk, før vi fortsatte turen videre langs strendene. Der dukket det opp både sauer og en larve, – og det var «den lille aldri-mett-en» som fikk mest oppmerksomhet. De bukter seg ganske kult avgårde.

På stranda ved Fiskehytta var vannet klart og det er langgrunt. Jeg tok et bad og Petrus lekte seg i vannet. Han hadde med en håv og fylte den med medbrakte reker, for å fange krabber. Krabber ble det, – og etter en rask titt på hver og en av de, fikk de nyte maten i det fri.

Mens vi var der så kom det noen svarte skyer, – og jeg innså på et øyeblikk at jeg ikke rakk hjem for å redde klesvasken som hang til tørk. UTE!
Jeg kunne likegjerne innvilge en pause på Galleri F 15 som innebar soft is i kjeks. Soft is med både sjokolade –  og jordbær- strøssel. Er det sommer, så er det sommer…

Vel hjemme så ble det utelek for minstemann. Venninna hadde fått ny sykkel og det snurret og gikk på hjulene. Og jeg hørte at Petrus proklamerte at han skulle få ny sykkel til høsten, for da er den billigere. Han har jo rett i det, selv om jeg ikke vet hvem han har inngått avtalen med. Han har nemlig bursdag 1. september…

Dagen avsluttet vi med kveldsbad og en liten snutt med Pippi Langstrømpe. Vi er på repetering av Astrid Lindgrens verker og var også innom biblioteket for å låne både filmer og lydbøker av forfatteren. Vi har nemlig for planlagt et besøk i Vimmerby, – og vi voksne gleder oss veldig. Minstemann har derimot ikke så store forventninger enda :D

Ha nok en fin sommerdag!

Petrine

 

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


For de som har fulgt meg og lest litt mellom linjene så vet de at jeg har vært dårlig og litt lite i farta de siste månedene. For å forsøke å komme meg opp og ut så har jeg gått en tur i naturen, de dagene jeg har hatt ork til det. Jeg valgte det, fordi jeg har en tro på at bevegelse er godt for kroppens psykiske og fysiske helse, og fordi jeg vet at naturen er et sted hvor jeg henter meg inn. og når energien har vært på bånn så er det jo godt å være på steder hvor man får hvile tilbake.

 

For å lage litt eventyr i en ellers så stillesittende hverdag så oppsøkte jeg ulike steder og forsøkte å gå runder hvor jeg i liten grad har vært før. Nå har jeg tenkt å presentere noen av rundene for dere leserene, slik at jeg enten kan inspirere dere til å ta en tur ut i naturen. Enten ved å gjøre som meg, gå på litt ukjente stier eller ta rundene som jeg her presenterer i Mossedistriktet.

For å være ærlig så var det muligheten til å se på hjort som fikk oss til å velge denne løypa. Det kombinert med at vi kunne ta en matpause ved et vann. Jeg tror det er en yrkesskade fra barndommen, det at jeg trives så veldig godt ved vannkanten, – og vannet jeg siktet mot på denne turen var Brønnerødtjern. Det ligger i Våler kommune og du bruker parkeringsplassen for det gamle fergestedet over til Dillingøya til som utgangspunkt for turen.

Sekken ble pakket med matpakke, kaffe, vann og kvikk lunsj. Vi skrev ut et kart fra hjemmesiden til DNT Vansjø. (Der er det forresten flere forslag til turer.) og vi var klare for tur

Vi ga Petrus ansvaret for å være kartleser og han førte oss frem til tjernet. Vi kom nok inn til det lenger nord enn det vi tenkte, men det gjorde rett og slett ingen ting. Vi fant nemlig flere steder å ta pause på, flere steder hvor det var mulig å undersøke skogen og hvor det var fint å klatre rundt.  For oss som er på tur med barn, så er det kjekt at veien blir en del av målet. Det vil si at vi er åpne for det som skjer underveis. På denne turen ble det å sjekke ut noen vaktposter, undersøke stein på bakken, balansere over stokker og spikke på pinner. Vi fikk til og med se mange ulike fugl. Det mest eksotiske synes vi nok var en trane, som spankulerte frem og tilbake ved vannkanten. Litt lenger bort enn der vi var, – les: litt langt bort!

 

Turen var enkel gå. Det var til tider veldig bred sti å gå etter, men det gikk over til å bli skogstier. Runden er derfor ikke egnet til de som har med barn i vogn. Men for de barna som er oppe på egne ben er runden helt fin. I beskrivelse av turen så stod et at turen tok ganske lang tid, – og vi brukte langt i fra det som var oppgitt som ramme. Det til tross for at vi tok en lengre løype og til tross for at vi tok turen nedom for å se på hjort. For vi var heldige og fikk se dyra, – og de mektigste var selvfølgelig de med horn.

 

Jeg kan anbefale runden, fordi den var lett å gå, fordi den vvar stille og rolig, fordi den hadde mange steder å ta pause og fordi det er hyggelig å ta en tur ut i fellesskap.

Takk for turen, vi anbefaler den gjerne til de som bor i nærheten av Moss

Petrine

Dette innlegget ble også skrevet for en stund siden, tjernet ligger der enda, m en fargene er nok flottere. Så ta gjerne turen ! eller finn en runde der du bor. Koster deg noen skritt, en matpakke og et søk på ut.no eller et kart. Du får fine timer tilbake . Del gjerne om du tror noen blir inspirert til å komme seg ut eller vil lese om turer i nærheten .

#FremsnakkMoss #Brønnerødtjern #uteliv #liveterbestute


For noen år siden så hadde ei venninne med seg noen barn fra innlandet til stranda rett ved der vi bor. Det ene barnet løp avgårde og ropte, «Se her, det er leker over alt!»

Og for meg, som mener leken gir næring til forsking og utvikling, så har akkurat den setningen limt se fast.

Jeg er jo en av de som er bekymret over at det er mindre tid til spontan lek, at leken er byttet ut med stillesitting for de yngste skolebarna og at man går glipp av erfaring og bevegelse som leken gir næring til.

Men, tilbake til stranda og leken.

Jeg kan skrive under på at strender og vannkanter er de flotteste lekesteder. Jeg vet ikke hvor mange ganger og timer vi har tatt med oss Petrus ned til strendene rundt i Moss. Han har alltid noe å leke med, han har mye å holde på med og han er aldri klar til å bli med hjem.

Det som er kult med at barn leker i vannkanten er at de til og med kan opparbeide seg både ferdigheter og kompetanse underveis.  På bildene under så ser du funn av ei reke og en liten fisk.

 

Lek i naturen kan gi de fineste fiunn

Vi er jo heldige for byen har et stort utvalg av steder hvor barn kan forske og leke seg i vannkanten, enten det er saltvann eller ferskvann. Vi har jo både Vansjø og Oslofjorden, samt noen tjern her og der.

#fremsnakkMoss #BarnevennligeMoss #friluftsliv #hjemmeferie #kortreisteopplevleser #barnetogleken #uteliv

Petrine

Lik gjerne innlegget eller del det, om du tror noen kan komme seg ut i naturen eller vil se hvor fint det er med kortreiste opplevelser.


Soloppgang over jordene på Jeløy en desembermorgen

En overskrift i Moss Avisa limte seg fast i hjernebarken min; «Vi trenger mossinger som fremsnakker byen .» Den fikk meg til å fatte en beslutning.

Jordene mot Charlottenberg gård på Jeløy

Jeg vokste opp med Norge som mitt nærmeste ferieland, med Trysil som mitt barndomsferieparadis og med Moss som mitt nærområde. Sistnevnte er byen hvor jeg lo, lekte og sanket mest erfaringer. Det var der jeg lærte å svømme, hvor jeg gikk på skolen og hvor jeg har tilbakelagt kilometer i skog og mark. Ikke noe merkelig med det, Moss er jo byen jeg vokste opp i.

Stien ned til Reierstranda, Jeløy

Nå kan jeg desssverre ikke kalle meg mossing, tror jeg.  Pappa er arbeidsinnvandrerr fra Trysil og mamma kom fra Tromsø for å ta vare på et par tantebarn. De kom nemlig på barnehjem i en tid hvor det ikke var innafor for fedre å ta vare på barna sine. Mamma sitt midlertidige oppdrag endte med en adresse i Moss og ikke minst meg. Det betyr at jeg er jeg er det første leddet som har vokst opp i Moss, og jeg har hørt at det er først tredje generasjon som er ekte mossing. Men, jeg er glad i byen min, jeg føler meg som ekte vare og jeg ønsker å ta utfordringen med å fremsnakke stedet jeg har vokst opp og som jeg har blitt så glad i.

Langs vannet på Refsnes, Jeløy #fremsnakkMoss

Jeg har laget noen innlegg som jeg kommer til å legge ut fremover, hvor jeg ved hjelp av bilder og ord har lyst til å vise frem, fortelle om eller dele historier fra dette stedet som mange tror er en bit av riksvei 19, –  veien mellom Bastøferga og E6. For i byen som var bygd opp rundt industri så finnes det mange flotte perler, mye historie og ikke minst masse flotte folk.

Overskriften vil alltid ha med en #fremsnakkMoss, slik at det virkelig synes at det er det jeg holder på  med. Og vil du kaste deg på bølgen så bruk gjerne det samme emne om du legger ut noe fra den lille byen ved Oslofjorden.

 

Jeg vil legge ut innleggene… så stikk gjerne innom.

Og vil du som jeg at byen skal få det ryktet som den fortjener så er det hyggelig om du hjelper meg å dele de.