Tag: prosjekt ny mamma


03 januar, 2018

Forandring i januar

Jeg våknet og visste at det var sant:
Jeg trengte forandring!

Jeg ville ikke kunne sove igjen om jeg ikke bestemte meg.

Jeg tok en beslutning!
Jeg utførte en handling:

Jeg la hodet i fotenden og føttene på puta.
Akkurat som Pippi Langstrømpe.
og jeg  visste som henne,
–  at ingenting er umulig

Petrine :D


Året begynte med en feberhet gutt, en leken hund og to friske voksne. Foreldrerollen gjorde at vi var i ro det meste av dagen, og for å bote litt på det, så vill jeg bevege meg litt før jeg krabbet under dyna.

Jeg tror ikke jeg har fortalt det til dere, men i år er jeg helt uten nyttårsforsett. Jeg har valgt meg et ord for året, – BALANSE! Bare jeg tenker på ordet så ser jeg for meg et menneske som beveger seg grasiøst. Et mennesker som er godt koordinert og som med letthet kan stå på et ben, som en hane, samtidig som det har hendene er over hodet. – Jeg assosierer ordet med Yoga, – og jeg tenkte at denne avslappende og rolige treningsformen var en fin avslutning på årets første dag.

Jeg fant frem Yogamatta, en video på Youtube, en flaske vann og litt rolig musikk. Jeg var klar til å fortsette #ProsjektNyMamma, som jeg både startet på og avsluttet i løpet av en uke for noen år siden.

Jeg hadde rommet for meg selv og startet med å følge instruksene på videoen. «Jommen, sa jeg smør! Dette var mer som plankehaug enn en katt!,» tenkte jeg forsøkte å gjøre det damen ba meg om. Hun fortalte meg at jeg skulle sette håndflatene mot hverandre og flytte de under venstre armhule, med håndflaten forover,  før jeg skulle strekke ut,presse albuene pluss skulderbladene sammen og la pusten hjelpe meg til å slappe av.

Slappe av?
Jeg konstanterte at armene var for korte, musklene stive og at å puste som en hvalross ikke får deg over i en meditativ tilstand. Man blir bare livredd for at alle knokler er i ferd med å knekke tvert av, fordi det knaker både her og der. Jeg vet ikke om jeg følte meg balansert da jeg var ferdig, men jeg vet nå at jeg har et forbedringspotensiale, – om det er kompetanse man trenger å ha. Følg med videre, kanskje jeg bruker den til noe. Da vil jeg komme med en ny situasjonsrapport

Har du et forsett for i år, valgt deg et ord eller tar du livet som det faller seg?

Petrine

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Det er helsefremmende å gå!
Jeg har gått en tur daglig. I starten kostet det krefter og etter hvert så ga det krefter. Jeg har funnet frem til hvilket utbytte man har av en daglig gåtur, og jeg har snekret sammen en liste over hvorfor det er så bra for oss å vandre langs gater, på stier eller i ulent terreng.

  1. For meg er en gåtur i naturen et fristed. Det er egentid og ikke minst et sted hvor jeg kan la tankene vandre.
  2. Kroppen danner endorfiner, – noe som igjen motvirker stress, anspenthet og trøtthet. Jeg føler meg mer fornøyd etter en gåtur.
  3. Om man går mens det er dagslys så får man litt påfyll av D – vitaminer. Og, de skal jo forebygge mange typer sykdommer.
  4. Styrker muskler og ledd, samt øker bevegligheten
  5. Bygger opp knoklene.
  6. Det øker fettforbrenningen
  7. Senker blodtrykket, – og forebygger sykdom.
  8. Forebygger diabetes, hjerte og kar sykdommer.
  9. Bremser utviklingen av Alsheimer
  10. Man kan se mange nye steder, – og om man går sammen med noen så kan man pleie vennskap.

Ta deg en liten tur ut, det er godt :D

Petrine


tetid

Hei,
– jeg er sånn innrettet at om jeg inngår en avtale med noen, så holder jeg den. Også med meg selv, om avtalen er ryddig og klar nok. For difusse avtaler er jeg god på å bryte. Da vi gikk inn i 2016 så hadde jeg en slik klar avtale med meg selv, jeg skulle ikke spise godteri, kaker eller ting som hadde den ekstra dosen med sukker i 100 dager. Det vil si at vi har beholdt kostholdet vi har til daglig, men det er ikke sukkerholdig pålegg, ikke desserter og alt det ekstra. Eller jeg skulle klare det i 99 dager, – for det var allerede innlagt en sprekk i forbindelse med et arrangement i januar. Og så har jeg spist to sjokolader med 86 % kakao i løpet av dagene. Så jeg har vært sukkerfri, – nesten.

De første to ukene var de tøffeste: Da satt smaken av julegodteriene langt fremme i pannebrasken, – men etter en stund så ble #prosjektneitakk lettere å holde. Jeg fikk mindre lyst på å bare dytt noe inn i munnen, – jeg sluttet å spise snacks mellom måltidene og jeg har kommet til følgende:

  • Jeg synes det er ganske så lett å takk nei til godteri og kaker nå, noe jeg absolutt ikke var god på tidligere
  • Te er en god erstatning når du vil ha en god smak. Der er variantene mange.
  • Jeg har ikke vekt så jeg vet ikke om jeg veier mindre enn før jeg startet
  • Jeg føler meg bedre i ledd. Mindre stive ledd og mindre hevelse som jeg i perioder kan ha.
  • Føler mindre sug etter mat/noe å putte i munnen i mellom måltidene
  • I starten brukte jeg litt mandler som godter, men behovet for det har også forsvunnet
  • Det er mange ganger vanskelig å finne alternativ til det søte på kino, på små kafeer etc. Ender ofte opp med kaffe eller en flaske Bris.
  • Jeg føler at jeg har mer energi
  • Påskegodtet har stått fremme uten at jeg har tatt noe av det.
  • Melk smaker søtt
  • Gulrot, tomat og en del frukt smaker søtt

Det var de hundre dagene og den oppsummeringen. Nå er det slik at jeg er så godt i gang, så jeg tenker at jeg fortsetter med å holde meg borte fra det søte godteriet, men kanskje ikke like totalt som det har vært.

Er du flink til å holde avtaler med deg selv?

 

Petrine :)