Uncategorized


Hei,

det er den tiden av året hvor julekalendre og desemberaktiviteter er på full fart frem fra glemselen og inn i bevisstheten til alle. Enten i form av tanker og planlegging eller i form av bombadering fra handelstand. I år er det en gave hver dag på Petrus sin kalender, mens det som jeg tror vil slå best an er at Nisse Nils kommer tilbake.

I fjor ankom Nisse Nils helt uventet. Han hadde flyttet inn natten til 1. desember og de 24. lå det igjen et avskjedsbrev fra han. Da hadde han forsvunnet for å hjelpe selveste Nissen med å dele ut pakker. Men, før det så rakk han å gjøre mange små og store hyss. Til stor jubel og spenning for den yngre garde og han skapte glede hos oss store. Det å starte dagen med en gutt som knakk sammen i latter av merkelige påfunn var en bonus i seg selv.

Det finne med at Nisse Nils kom er at man har fokus på den gamle myten om nissen. Den gamle fjøsnissen kunne nemlig vøre til nytte og hjelpe til med gård og dyr, men han kunne også være lunefull. Da kunne han gjøre ulike rampestreker, – både de som var morsomme og de som var mer preget av ugang. Men, hva kan den selveste nissen finne på, tro? Jeg husker ikke alt vi hadde, men ramser opp forslag her

  1. Han fylte sjokolademelk i melkekartongen
  2. Han stjal godteri og pyntet juletreet med det
  3. Han knøt sammen alle klærne som Petrus skulle ha på seg dagen etter
  4. Han stjal pepperkakedeig og forsøkte å bake. Det var mel over alt
  5. Tegnet Minions på frukten
  6. Prøvde å kle på seg klærne til Petrus. Det var truser over alt.
  7. Gikk på ski over kjøkkenbenken. I mel
  8. Fiske i vasken
  9. Nissen skrev en ønskeliste og hadde lagt en klar slik at Petrus kunne skrive
  10. Tegnet ansikt på alle dorullene
  11. Stengt seg inne i et glass
  12. Badet i marshmellows
  13. Lage paradis med tape på gulvet
  14. Lå på hodet nede i godteriposen, – og det var bare noe få godteri igjen
  15. Åpnet alle lukene i kalenderen til pappa
  16. Legge frem en julefilm og en pose popcorn og et hint om at det blir filmkveld
  17. Knyte sammen skoene, – eller å lage tog med de.
  18. Sette kjøkkenstoler i sofaen
  19. Skrive en beskjed med godteri, tannkrem, kremost eller lignende
  20. Pakke inn klærne som barnet skal ha på seg den dagen
  21. Steke godteriegg
  22. Spise godteri og ha sjokolade over hele fjeset
  23. Bytte ut egg i eggekartongen med kinderegg
  24. Grille mashmellows over et batteridrevet telys
  25. Prøve å ta godteri i godteskåla men bli fanget i den
  26. Bytte ut lys i staken med godteri eller gulrøtter
  27. Fylle badekaret meæsjd ballonger
  28. Klippe av busten på tannbørsten
  29. Tegne ansikt på egg i eggekartongen
  30. Pakke inn bestikket i skuffen
  31. Spille PlayStation
  32. Tegne snømenn på speilet på badet med barberskum
  33. Lage snømann av tre doruller
  34. Tømme kakeboksen
  35. Lage tårn av glass eller kopper
  36. Lage snøballkrig på kjøkkenbenken. Lage borg av marshmellows, la små marsmellows være snøballer og sett opp kosedyr på hver sin side av borgen
  37. Sitte på kanten av vasken og gå på do. Små sjokoladekuler kan være bærsj
  38. Sekkeløp blant kosedyrene. Putt alle opp i papirposer og la de «hoppe» bortover kjøkkengulvet
  39. Bytt ut tannpastatuben med skinkeosttuben
  40. Spille bowling
  41. Reparere en lekebil. Heis den opp på noe , legg nissen under og litt verktøy ved siden
  42. Pynte seg til Lucia
  43. Pynte pepperkakehuset, eller slå det i stykker
  44. Lakke negler på barnet og sett neglakken der nissen er
  45. Ta bilde av seg selv og legge seg som bakgrunn på telefon eller ipad
  46. Lage popcorn og ligger enten i posen i microen eller sitter i kjelen  på ovnen, – og det flyter av popcorn
  47. stenge døra med tape eller bånd
  48. Kle  på klærne til barnet på dukkene, kosedyrene eller lignende.
  49. Pakke inn Tv- en
  50. Pakke inn do – en
  51. Bytte ut maten i matboksen med bolle, bare frukt, brød med nugatti eller noe som er helt uvanlig
  52. Sitte i kjøleskapet , med en tusj og eggene er fulle av ansikt
  53. Tannbørsten frosset fast i et vannglass
  54. Elf har blitt frosset fast i en isklump
  55. Sette øyne på bilder, slike kjøpe øyne, som henger oppe og står fremme.
  56. Nissen tar selfie med barna når de sover
  57. Bytte ut havregryn med popcorn
  58. Tape opp tripp, trapp tresko på kjøkkenbenken og legge frem pakkesløyfer til å spille med
  59. Lage iglo av marshmellows og sette nissen og et lysslynge i den
  60. Nissen blir lukket inn i vaskemaskinen, – festet i glasset

Jeg har enda ikke laget planen for hva Nisse Nils skal gjøre av hyss hos oss i desember, så om du har noen tips så blir jeg glad om du deler det i kommentarfeltet her eller på facebooksiden. Jeg tipser dere om å lage en plan før desember kommer , slik at du letter arbeidet for deg selv og har det du trenger i hus :D

 

Ha en glad innspurt mot adventstiden :D

Petrine :D


20 oktober, 2018

Da alt gikk på tverke

 

Det er dager hvor du kommer litt ut på dagen og konkluderer med at du burde ha startet med det andre benet ut av sengen. først Når jeg tenker meg om så lemper jeg begge bena ut samtidig, men, uansett,  i dag tror jeg at jeg ikke har vært koblet på de gode krefter eller andre ting som får det til å bli stang inn.

Jeg våkent tidlig, – og hadde uendelig med tid der jeg startet dagen klokken 0500. Hunden ble luftet, og hva som skjedde så har jeg ikke oversikt over. Jeg fant nemlig meg selv sovende klokken 0700.

Petrus kom seg ut av sengen og inn i klærne.
I det vi skulle gå så kom jeg på at jeg på ingen måte hadde tatt noen grep for at minstemann skulle få litt mat på skolen. I rask fart så havnet to brødskiver, agurk og paprika i en boks. Boksen havnet i sekken og vi kom oss avgårde.

so far so good!

Midt i denne idyllen, så kom jeg på at det var et utmerket tidspunkt å stikke ut i solen med kamera for å fange høsten og ikke minst for å filme en snutt av meg selv. Jeg er med i et 100 dagers prosjekt og der fikk vi oppgave å lage en liten film om oss selv. Det har jeg ikke noe lyst til, men jeg ser jo betydningen av det; Å bryte grenser får oss til å vokse!

Jeg dro først til et flott sted med fine farger og godt lys. Det jeg hadde glemt var at det var byggevirksomhet i nærheten. Om jeg ikke ville ha lyden av spikerpistoler og sag så burde jeg dra et annet sted. Jeg bestemte meg for å dra videre.

Jeg tok alt inn i bilen igjen, og dro avgårde.

Fant et sted hvor fargene var magiske!  Et sted som kunne gi meg illustrasjoner av denne høsten. Alt lå godt til rette for å kunne forevige flott høst, og det ikke  hadde vært for at minnekortet var fult. Helt fult. Det var faktisk ikke mulig å putte inn et eneste fotografi til.

Note myself: Last over bilder til en ekstrern harddisk !

Da jeg ikke kunne fotografere så ble det plutselig tid til det jeg gruet mest for, filming av meg selv. Jeg festet telefonen på selvfiestangen, ja den er et godt hjelpemiddel, men den ikke er tom for strøm. Jeg fant ut at jeg kunne bruke den til filming  Jeg rakk å få en liten snutt før jeg oppdaget at det bare var 3 % strøm på telefonen.

Så neste gang jeg skal ut å fotografere så skal jeg ha fulle batteri og tomme minnekort, det skal jeg love deg :D

I allefall meg selv :D

Har du noen dager hvor du ser at du burde ha planlagt litt bedre, eller var dette Murphy`s law ? :D

Ha en god lørdag!

Petrine :D


Jeg spratt opp av senga, tok noen yoga øvelser, dusjet og sjekket klokka. Den var ikke 0600. Nå kan dere tro at dette bare er tull, men jeg var klar for dagen tidlig i dag, og hvilken dag.

Jeg dro avgårde til vanlig tid, – og det var også det eneste som var vanlig.
Alt annet var magisk:
Bladene på trærne var grønne, oransje, brune, rød og grønne. Himmelen var mørkeblå, nær opptil svart, og dyp rosa. Den lysrøde fargen bredte seg bortover perlemorskyene og gjorde morgenlyset vakkert.

 

Det var veldig pent.

Veldig pent.

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men i enkelte situasjoner så slår «snill pike syndromet» inn. Det kobler til knappen for beslutningsvegring. Jeg satt i nesten tre mil og tenkte at jeg burde stoppe. Jeg mente at jeg måtte nyte noen øyeblikk i den magiske morgenen og gjerne forsøke å feste noe av det til minnebrikka. Den samme tanken dukket opp igjen og igjen. Den hadde limt seg fast på samme måte som en sang som klister seg fast til harddisken: Du vet, den du ikke blir kvitt. Den dukket opp og sa at jeg måtte stoppe opp og nyte morgenen.

 

Da jeg nesten var på jobb så snudde jeg. Bilen ble kjørt langs noen jorder, jeg gikk ut og tittet på det som var igjen av farget himmel og tåke. Den beste starten av alle.

Jeg kom til jobben, dog for sent, men lykkelig over at jeg hadde tatt meg tiden.

Du tror kanskje at det er slutt nå, men neida , også på veien hjemover så snudde jeg bilen. Da for å ta innover meg litt natur. Først observerte jeg to elg og deretter tre rådyr. Ikke så uvanlig, akkurat det, men det er sjelden jeg tar tiden til å nyte øyeblikket og stoppe opp for å ta en pause i det vakre.

Det er anbefalingsverdig!

Det var små glimt fra min fredag, – jeg håper også du har hatt øyeblikk fulle av magi <3

Petrine


 

Dette innlegget er gammelt og lå på den gamle plattformen min, – og jeg synes egentlig at årets tittel på Tv – aksjonen passer sånn indirekte til dette temaet også :

MINDRE ALENE SAMMEN!

Jeg hadde en gang en tanke om at jeg hver torsdag skulle komme med et tema, en problemstilling eller noe som er rettet mot barn eller foreldrerollen, som et torsdagstema. Jeg forsøker igjen, – og dagens tema er knyttet til at jeg møter på atferd som kan være vanskelig å forstå eller å hanskes med. Av alle ting så fikk temaet faktisk næring da jeg så filmen: » Karsten og Petra» med det mål å lage oppgaver til undervisning Jeg ble opptatt av den venninnen til Petra som ikke fikk delta i leken da Karsten begynte i barnehagen. Hun var en grei jente, men gjemte unna Petra sin sekk under en tur til brannstasjonen…

Gjennom mange års arbeid med barn og unge så har jeg erfart at det finnes mange som strever med å få til eller som blir utelukket fra samspill med de andre. Det vil si at barnet kan streve med ferdigheter som trengs for å bli sosialt deltakende i samhandlingen eller at de møter på andre som strever med det samme. Det vil si at de møter på mobbere eller andre som eksluderer dem. Jeg tror nemlig at det i tillegg til arv og personlighet også kan handle om tilfeldigheter om et barn får bli med eller ikke.
Sørgelig nok!

Reaksjonen til de som ikke får bli med er ikke ensartet. Noen blir stille, innesluttede og får vondter, andre finner seg andre å være sammen med og noen blir utaggerdende. Den sistnevnte gruppen er den som kan få tilnavnet «Værstingene!».
Stigmatisert og plassert!

Da jeg var barn så hatet jeg at noen andre fortalte meg hvordan jeg var, – jeg liker det ikke i dag heller.
Det er lettere å forholde seg til tilbakemldinger som beskriver egenskaper og hendelser enn å bli definert av en som ikke sitter inne i mine følelser og tanker. Og med det som utgangspunkt for tanekrekken så kan jeg bare stille meg undrende til hvordan det er å møte verden for denne «VÆRSTINGEN!».

Dere vet det barnet som slår, ødelegger lek, banner, sparker og som er tydelig i miljøet det omgås. En tydelighet som understreker og forsterker vanskene det har med de sosiale spillereglene.
Når jeg kan bli usikker av at det blir stillhet i det jeg kommer inn i et rom, om to sender hverandre et blikk midt i noe annet eller ved at jeg oppfatter latter som jeg ikke forstår utspringet til, så lurer jeg på hvordan det kan være for et lite menneske å møte voksne og barn som har definert hvem det er. Jeg tror nemlig det kommer til uttrykk i hvordan vi møter det, kroppen har sitt eget språk i tillegg til ordene vi sier. Plutselig kan det være vi som understreker eller underbygger handlingene til barnet. Det betyr ikke økt mestring eller selvbilde, dessverre.

Jeg lurer på hvordan det å være forelder til det barnet som tydelig preger miljøet med sitt nærvær, dog ikke alltid med handlinger som oppleves positivt av alle de andre i nærheten.
Jeg sier ikke her at jeg ikke bryr meg om barna som blir utsatt for støy, ufin atferd og ødelagt lek eller skoledag, men denne gangen så prøver jeg å tenke på de som kanskje aldri får en positiv tilbakemelding på barnet sitt eller på hvem de er.

Jeg blir glad når jeg ser at barnet mitt trives sammen med andre barn, når barnehagepersonalet eller andre kommer med morsomheter eller opplevelser de har hatt sammen vår lille pode, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det om jeg fant han alene eller i en konflikt oftest når jeg hentet han.
Jeg kan bare tenke meg inn i smerten. Vi vil jo at barna våre skal ha det godt, ha venner og trives.
Med en utaggerende atferd så kan det være vanskelig å komme i mål.

Målsetningen med dette innlegget er ikke at vi skal putter fingrene i ørene og hendene foran øya med hensyn til «Værstingens» atferd, men jeg vil at vi som voksne skal tenker over hva vi formidler av ord, av handlng ( Det kan være dette barnet som ikke blir bedt i bursdag) og hvordan vi møter egne barn som naturlig nok er oppgitt over at miljøet blir preget av forstyrrende atferd.
Jeg vil at dere tar bort merkelappen dere har på dette barnet som famler rundt i blinde og at dere hilser på det når dere møter det med et enkelt lite : «Hei!»
Gjør det samme med foreldrene også.
To små ting, som kan bety så mye …

Jeg snakket med en narkoman en gang. Han hadde vært i butikken og når han kom ut så var han jublende glad for at kassadama hadde smilt, sagt hei og ønsket han en god dag. Han var så glad at han gråt. Jeg tror ikke jenta i kassa var klar over hvilken glede hun spredte, men hun fikk i alle fall en ung mann til å føle seg som en del av, i stedet for å føle seg utstøtt av, hverdagslivet.
For en liten stund!

Jeg vet at det kan være vanskelig å hanskes med utaggerende atferd.
Jeg har mer enn en gang vært oppgitt og fortvilet over at jeg ikke til enhver tid har klart å ivareta alle barna i barnegruppen fordi jeg ikke kunne overse eller hjelpe det barnet som er utaggerende.
En gang i jobb så følte jeg at jeg hadde forsøkt alt og oppgitt sa jeg til barnet det gjaldt:
» Jeg vet ikke hvordan vi skal løse det her! Det er ikke så lurt å stikke av, å slå eller å rive ned hytta de andre har bygd, hvordan synes du vi skal løse det? »
«Gi meg klistremerker når jeg er grei» sa det lille barnet!
Det har jeg ledd mye av i ettertid, – og jeg kan fortelle at klistremerker nok ikke hjalp, men barnet hadde et viktig poeng. Det ville bli sett for det som var bra, og ikke bare når det lagde av kaos.
Det hører med til historien at jeg husker dette barnet som morsomt.
Også dette barnet var noe mer enn den mest synlige atferden,
og de fleste med det….

Petrine


16 oktober, 2018

10 punkter om hverdag

Hei, det er vel sånn hos de fleste som hos oss, at det er hverdager det er flest av. Men, hva er det vi fyller disse dagene med slik at et blir hverdagslig? For meg er det i alle fall dette:

  1. Vekkerklokke
  2. Litt tidspress for å få alle avgårde til skole og jobb i riktig tid
  3. Matpakker og smøring av de
  4. Leker og ting blir liggende igjen over alt
  5. Vi samles rundt middagsbordet
  6. Lekser for barn og forberedelser for voksne
  7. Enten trening eller frilek her hjemme for minstemann
  8. Minsten har besøk av venner eller er med venner.
  9. Handle mat
  10. Kaffe før dagen starter og middag på ettermiddagen.

Hva er typisk hverdag for deg ?

Petrine


Hei, og god kveld ! 

I dag så har jeg skrevet ikke mindre enn to innlegg som er knyttet til emneknaggen friluftsfredag.

Jeg har skrevet om ting som er viktig for meg, – om barn og bevegelse, om barns oppvekst, om foredrerollen og om unges psykiske helse og om barndommen min.

Jeg har rablet, finskrevet og brukt deleteknappen.
Jeg har lest, lagt inn bilder og lest igjen.
Jeg har lagt til tekst og trukket fra.
Det ble ingen flyt.
Det ble mange gode poeng, men det ble verken personlig eller sammenhengende
Så nå ligger disse innleggene der som kladd, – og kanskje jeg tar de frem en dag og ser hva som er feil.
Dere får i alle fall ikke sett de.

Noen ganger ser man ikke skogen for bare trær.

Men, siden det er den internasjonale jentedagen i dag, – så vil jeg minne oss selv på at selv om det er gjort mye for å bedre jenters levekår så er det et stykke igjen til å oppnå likeverd og full likestilling. Dagen har som hensikt å sette søkelys mot de utfordringer som jenter møter og som hindrer dem i å få oppfylt grunnleggende rettigheter som beskyttelse, skolegang og mulighet til å bryte ned fattigdom.

lese bok

Og i anledning dagen så vil jeg også trekke frem tre bøker som som vi har kost oss med her hjemme. Det er bøker hvor du treffer jenter med tæl, med selvtillitt og som ivaretar sin egen opplevelse av verden. Alle tre bøkene er skrevet av forfatteren Maria Parr, – og de heter :

Vaffelhjarte
Historien om Trille og nabojenta Lena Lid handler om to oppfinnsomme niåringer. Vi følger de gjennom et år med sorg, gleder og morsomme/kreative løsninger. Den handler om samhold, om utenforskap, om vafler og om aktiviteter med høy risiko. De er det oftest Lene Lid som står for.
For oss, i det Petrinske hjem, har historien rørt og berørt. Vi har ledd, blitt overrasket, glade og vært lei oss underveis i historien og vi anbefaler den gjerne videre

Keeperen og Havet 
I denne boken treffer vi også den kraftfulle og sjarmerende Lena Lid og den mer forsiktige og stille Trille. Men, plutselig en dag kommer det ei ny jente til i Knert- Mathilde, som bygda de bor i heter. Dermed er det  duket for forelskelse, for trofast vennskap og for en tur på vannet med en selvlaget flåte. Jeg skal ikke røpe for mye, men også i denne boka handler det om samspill, om felleskap, om drømmer og ikke minst om følelser.

Tonje Glimmerdal. 
Tonje er den eneste ungen i Glimmerdalen. Hun er 10 år og hun lever etter mottoet fart og selvtillitt. Hun seiler nedover topper og synger av full hals på en kjelke som vennen Gunvald har  laget. Han er en av Glimmerdalens eldste og fyller gjerne hjerter og hele dalen med gode toner fra fiolinen sin. Men, også i Glimmerdalen dukker det opp vanskeligheter, som Tonje involveres i på flere måter.

Vi har lest alle bøkene og vi har hørt historiene på lydok. Det er forfatteren som leser. Hun leser både morsomt og levende, noe som gjør at jeg anbefaler dere å lytte til den, om dere har mulighet.

Alt blir ikke som en har tenkt og i dag ble det dette i stedet for de innleggene som jeg virkelig har jobbet litt med.

Har du slike dager, hvor alt blir noe annet enn det du planla?

Men, – om du har gode og morsomme barnebøker som passer en gutt på åtte år, – både slike som er greie å lese selv, men også de som hele familien kan kose seg med, så skriv det gjerne under innlegget på facebooksiden eller under her i kommentarfeltet.

Ha det kjekt, kanskje neste innlegg følger planen :D

Petrine :D

 

 


Det er så rart med det, når jeg er tilbake i jobb etter ferien, så er det akkurat som ferien er langt unna og veldig fjern. Jeg vet ikke om det bare er meg, men hverdagen griper meg fult og helt når den først er her. Jeg vet at det ikke er lenge siden late og rolige dager, men det føles slik. Det igjen handler ikke om at jeg kjeder meg, for jeg trives i jobben min, – men om at dagene bare flyr avgårde.

Det er ikke bare ferien som er over, det er august også. Det var en måned full av opplevelser, – og jeg er takknemlig for en drøss av de. Og for meg som i flere år har hatt Lofoten på min bucketlist, så kan dere tenke dere hvor stort det var å starte arbeidsåret der i nord.

August var like flott som juli, – og for å være ærlig så har jeg falt av med hensyn til når sola lokket oss til stranda. Men, det har jo vært godt å være ute, så det spiller ingen rolle når temperaturen gikk nedover og regnet kom med etterlengtet fuktighet.

De beste øyeblikkene:
For Petrus var det da han var på Zuccarello sin hockeyskole. Det å være liten og møte superhelten i en av sportene man bedriver gir stjerner i øynene hos både far og sønn. Mor synes det var fint at barna der fikk lov til å være på isen med spilleren med stor S, – og at opplevelsen har gitt mer motivasjon til å drive med en av de sportene han liker. ( og jammen lurte minsten seg med i reklamefilmen også)

 

DNB Hockeyskole

Vi tok med 50 barn på trening med Mats Zuccarello i forkant av Henke&Zucca Summer Classic forrige helg! I løpet av helgen samlet vi sammen inn over 2 millioner til Right To Play, Zuccarellostiftelsen og Henrik Lundqvist Foundation.

Publisert av DNB Onsdag 22. august 2018

 

For meg så var det å se Lofoten som ga mange flotte øyeblikk. Det å entre Rambergstranda, det å se havørn, det å beskue Reine og ha det hyggelig på biltur var flotte øyeblikk. Det største i betydning at man føler seg liten i møte mot en stor ting, –  var da vi kom inn i Trollfjorden med ribb, og det første vi møtte var The World, – det som en gang var verdens største skip. Jeg så på en måte ingenting annet enn skipet, – og jeg var forberedt på å se en åpen fjord.

 

Beste kjøp:
Jeg vet ikke om jeg har kjøpt meg noe i august jeg. Men, Petrus har fått oppdatert hockeyutstyret sitt, noe han er superfornøyd med. Da jeg var på hamar så handlet jeg en lilla Liverpool – fotballtrøye , som Petrus fikk i bursdagsgave. Det var en innertier.

Opptur i august:
Petrus glede når han er i farta, – samt den flotte starten på arbeidsåret. Dessuten har jeg fått en super ny kontorplass, – med en flott pult, nydelig utsikt og nesten tomme hyller. Helt topp.

Nedtur i august:
Den største nedturen var nok åtteåringen som ikke hadde lyst til å starte på skolen igjen. Han begynte å bekymre seg over det flere uker før den startet.

Beste middag:
Kan jeg få lov til å gjøre det om til frokost? På Thon Hotel Svolvær så kan man absolutt kose seg med frokosten. Jeg setter frokost i Lofoten på førsteplass.

Favorittbilde :

Petrus har en håv, som han har fanget sommerfugler, reker, krabber og småfisk med. ( Det er en av de lekehåvene som holder godt, – Elias, heter den) Etter flere somre så gikk nettet i stykker og Petrus tok ansvar, – og sydde den sammen. Det at han faktisk reparerte den for å gi den lengre levetid, og at han var superstolt da han var ferdig, gjør at jeg liker bildet veldig godt.

Nådde jeg målene jeg satt meg for august? 

Jeg kan ikke skryte av at jeg klarte å komme i mål, og jeg ser at det er få og enkle grep som skulle til for at jeg skulle nå de.

Å gå 10 000 skritt daglig! Noen dager kom jeg nesten til 10 000 , og andre så gikk jeg over 20 000, så totalen ble mer enn nok

Å fortsette å drikke vann. Hva skjedde, – hvorfor drikker jeg ikke vann på jobb?

Å lese minst en bok

Å strikke minst et par votter

Å gjøre minst 5 ting for min egendel. Jeg må si at jeg er skikkelig dårlig på dette punktet og jeg må jobbe mer aktivt for å få det ti

Gjøre ferdig blomsterkasse på forsiden av huset: Den er dekket innvendig, fylt med grus og jord, – trenger bare planter.

Komme et skritt lenger i hagen

Forberede Petrus sin bursdag, kjøpe gave og lage kjøreplan

 

Mål for september: 

Ta en beslutning for min egen del

Fortsette å bade hver lørdag

Gjøre en ting hver uke for min egen del

Være sosial minst en gang, sånn fordi jeg har lyst.

Ferdigstille et par strikkeprosjekt

 

Jeg er takknemlig for august og ser i mot alt godt september kan by på

 

Petrine :D

 

 

 

 


05 september, 2018

Akkurat nå fra jobben

 

Jeg hadde planer om at det neste innlegget skulle oppsummere august og ønske september velkommen. Men, tiden løper fra meg og derfor hilser jeg på dere med en «akkurat – nå – liste». Det kan jeg skrive i øyeblikket for å vise at jeg ikke har glemt dere :

Akkurat nå
1) sitter jeg på jobb med rolig musikk på øret, kaffe i koppen og tenker gjennom dagens undervisning
2) pakker jeg ulljakka rundt meg, jeg er litt frossen her på morgenen
3) sitter jeg på det nye arbeidsrommet vårt, – og er spesielt fornøyd med utsikten, samt heve – og senkepulten.
4) gleder jeg meg til å snakke om barndommen og se filmen til Magareth Olin over samme tema. Det er en del av dagens undervisning.
5) ønsker jeg deg en glad og god dag


Kjære, dagbok!

Vet du hva jeg kom til å tenke på en dag da jeg lå på stranden ?
Jeg var akkurat ferdig med en bok, da jeg kom på de mikroskopiske stedene hvor jeg kunne bytte bøker da jeg reiste rundt i verden. Det var ofte et skap med dør, – hvor det var stablet bøker.

Jeg likte dette gatebiblioteket, – fordi jeg på en enkel måte kunne skaffe meg lesestoff, samtidig som jeg kunne fortsette å ha bare en bok i sekken. Du, vet at jeg måtte pakke lett, for alt som havnet i sekken, havnt jo etter hvert på ryggen min.
Nå skriver jeg meg bort igjen!

Det var disse små byttesentralene jeg tenkte på da jeg lå på stranden. I et øyeblikk så tenkte jeg at det hadde vært genialt med en slik liten løsning rundt om. Det hadde vært genialt at jeg kunne gi leseropplevelser videre og arve andres valg. Jeg hadde likt om jeg fant det på stranden, kafeer, busstopp og andre steder hvor vi ferdes. I byen min så hadde lekeplassen også vært et sted for omløp av leseglede.

Det hadde ivaretatt virklighetsflukt for store og små
( og jeg hadde gladelig delt litt leserglede, ved å donere mine leste bøker til et slikt opplegg i ny og ne )

Er du enig med meg? Er gatebibliotek en lur løsning?

Petrine


 

Kjære dagbok!

Jeg tok den turen med kamera, som jeg planla i går.

Jeg dro til det området som vi passerte hver gang vi gikk til «tante Ingrid». Vi valgte enten å gå Fjordveien, eller Værlegata. Området mellom disse to gatene kaller vi Nyquistbyen. Jeg vet ikke om du vet det, men det er en bydel, som ligger i nærheten av jernbanen og havna i Moss.

Det første som møtte meg på runden min var gatekunst, som vitnet om at det bodde barn i gården. Asfalten var sirlig og fargerikt dekorert av en som fortsatt holder området levende. Et lite steinkast unna, så var  postkassen overfylt, søplekassene tomme og gresset dekket nesten til det tydelige tegnet på at hagen hadde vært et oppvekstområde for barn. Huskene ble nesten skjult av den overgrodde hagen.

Huset sto tomt og fikk meg til å tenke på revyvisa om Enerhaugen:

«Her har vi trivdes og her har vi levd
og kjener hver stein og hver stokk.
Men, nå skal vi rives og jevnes med jord`n
Vi er ikke tidsmessige nok!
Ta deg en hvil nå; Maja
Du har strevd nok som du har.
Og så glemmer vi at bakom vårs,
Står bulldozerne klar!»

Det var kanskje slik han hadde det, mannen som kom bort å snakket med meg.
Han kom vandrende hjemover! Til et hjem, som han blir kastet ut av, – den 1. august.
Han levde enda der han og familien hadde valgt å skape minner. Historier om hvorfor de likte seg akkurat her ble fortalt. Jeg fikk også vite at han bor i et av de husene som i utgangspunktet ikke skulle rives. I samme slengen så fikk jeg høre om de som bodde i et hus som hadde vært i familien i flere generasjoner. De  som nå også måtte flytte ut og som  hadde fått økt gjelden sin betraktelig på grunn av et gammelt vedtak. Et vedtak som nå har fått nye rammer.  Han var rolig, men ikke motløs, mannen som ville fortsette å bo i huset sitt. Han levde i nuet og viste ikke hvor han skulle ha senga si om en stund.

Det eneste sikre er at bulldoseren står klar.

«Vi har vært heldig og har blitt spart
for ulykker, nød eller brann
Det som har brent i huset hos vårs
har vi selv fått i stand. 
En må satse litt for kosen 
så`n kan ha en lerkefugl
for eksempel når vi gikk i bad, 
for eksempel hver påske og jul. 
Det er godt her ute i trappa
på trinna `a Maya har slitt. 
Jeg kan hør´a  bak i hagan, 
trufast pusler ´a me sitt. !

Jeg vet ikke hvorfor sangen om Enerhaugen dukket opp hos meg, for det er ikke en jeg har hørt alt for ofte, men jeg tror kanskje at det handler om at det for beborene oppleves på samme måte.  Versene er hentet fra en revyvise som ble skrevet i forbindelse med at Enerhaugen, en gammel bydel i Oslo, skulle saneres til fordel med boligblokker. Det var et område med trehusbebyggelse som ble jevnet med jorden uten at de som bodde der klarte å forhindre det. Obos var større enn hver enkelt familie, deres tilknytning og deres stedbundne historie. Enerhaugen ble oppbygd p 1800 – tallet.

Tomtene i Nyquistbyen ble lagt ut i 1870, – og gjennom 140 år har bydelen rommet mange folk, deres historier og familiers liv. Moss i vekst krever nye vedtak og  i likhet med Enerhaugen, skal dette området rives for å få plass til noe mer tidsriktig. Jernbanelinjene skal flyttes noen hundre meter og det vil i den forbindelse er det mange som har blitt og blir husløse. Nå er det 20 år siden vedtaket, – og noen ble flyttet for noen år siden, men andre som sagt har fått vite at også deres hus står for fall. Jeg tror det startet med at omtrent 20 hus ble berørt, mens i 2017 var antallet 87 og hvilket antall hus som forsvinner er jeg jammen ikke sikker på. Det jeg vet sikkert er at disse bildene er tydelig bevis på at hus forfaller når de ikke er bebodd. De første ble fraflyttet i 2012. Det vil si at disse bildene ikke gir et godt inntrykk av hvor fin bydelen var og er.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å debattere saken, som i kombinasjon med riksvei 19, er en varm potet I Moss, men jeg gikk ut med kamera for å huske de veien jeg gikk for nesten femti år siden, da jeg gledet meg til å gå på besøk.

Jeg avsluttet også med et par lånte setninger fra sangen om Enerhaugen, men jeg har gjort om det siste.
Snart saneres et stykk gammel mossehistorie til fordel for noe mer tidsriktig!

Så får vi se da!

 

Tida har gått
Klokka har slått
For Nyquistbyen!

Petrine

Pst, jeg har bevisst valgt å legge ut bilder av ubebodde hus. Bydelen er også levende, –  og har en annen type sjarm enn tidens tann <3


Page 1 of 1312345...10...Last »