Uncategorized


Jeg spurte et barn hva leker er.
Det svarte :

«Det er når vi gjør det vi har lyst til og har det gøy. Kanskje å hoppe tau, Bjørnen sover og Boksen går!». 

Jeg spurte om det ikke var lek om vi voksne sa at de skulle leke Bjørnen sover.
Nå var det flere barn tilstede og de var enige om at det ikke var lek, fordi det var noe de voksne har bestemt.

Konklusjon på dette spontane og mikrostore forskningsprosjektet er at barn opplever at de leker de bestemmer rammene:
Jfr frilek!
For meg er frilek den aktiviteten som oppstår spontant etter barnas initiativ og opprettholdes av egen motivasjon.

De opplever det vi setter i gang som voksenstyrte aktiviteter.
Selv om vi setter i gang en lek.

Et tankekors for oss som heier på leken! Vi må gi barn tid og rom!

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


Han sitter på gulvet og lurer på fotballresultater.
Jeg må innrømme at jeg kommer til kort,
uten at han nevneverdig bekymrer seg over det.

Han henter Ipaden og snakker med Siri. Hun vet resultatene på de siste kampene til Liverpool, lurer på om han refererer til United eller City når han spør etter Manchester og hun forteller hvordan det gikk med landslaget i siste kamp.

Han morer seg og forsetter å spørre om hun noen ganger har sett en sko som ser ut som elefant, om hun vet hva en giraff er og om hun vet hvordan man lager pannekaker. Hun hadde ikke sett en sånn sko, hadde et bilde på en giraff og finner frem ulike oppskrifter på pannekaker.

Men, da han spør om hun er en robot så svarer hun: » Det er det bare noen få som vet!»

Dermed er det avduket for den store helgequizen: Er Siri en robot ?

( Petrus, han gadd ikke snakke med den damen inne i Ipaden mer. Han valgte fotballen! )

Petrine :D


12 september, 2017

Barnet og leken 2

 

«Leken er nødvendig i barns liv!»
Thomas Aquinas

I går satt jeg på en lekeplass.
Det var et barn som forsøkte å balansere på en line der.
Plutselig sto det et barn på den motsatt siden av lina.
De så på hverandre, og lo.

Den ene gutten forsøkte å gå over til den andre siden, etter et par steg, falt han av. Han viste med kroppen at den andre kunne forsøke. Heller ikke han kom seg over.

De så på hverandre enda en gang og lo.

Plutselig sto de på samme side av lina.
Den ene rakte ut en hånd, – den andre tok den og kom seg opp det slakke båndet. Sammen klarte de hver sin gang å komme seg fra side til side.

Da det var gjort, så fant de ut navnene på hverandre,
før de sammen løp mot neste aktivitet.

Leken bandt de sammen!

Leken knytter vennskap!
Leken ivaretar empati!
Leken skaper utvikling!

Har du sett på barn som leker i det siste? Hva lekte de?

Petrine

#Barnetogleken

 

LagreLagre

LagreLagre


11 september, 2017

Om bøker, mat og tradisjoner

Vi leser om Willy Wonka, om Charlie Bucket og familien hans.
Jeg tror det er derfor Petrus jublet over middagen vår i dag.
Kålsuppe!!, – utbrøt han.

Eller Får – i -kål, som vi andre kaller det :D

Høsten har inntatt det Petrinske hjem.
Vi koser oss med den norske nasjonalrettten hver eneste høst
og personlig er jeg glad for at jeg slipper å leve på kålsuppe som de gjør hos familien Bucket.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


11 september, 2017

Ha en god valgdag

Jeg husker eksakt hvor jeg var den 11. september i 2001.
Jeg var på jobb, kjørende til et møte, da jeg fikk nyhetene om flyene og tvillingtårnene.

Jeg vet hva jeg skal gjøre den 11. september 2017,
jeg skal gi min stemme.
Det er min rett og jeg slår et slag for demokratiet.

By the way: Og skal jeg være ærlig så blir det deilig å slippe valgkampen. Jeg synes retorikken er ufin og jeg håper at politikere igjen skal fremme sin egen sak uten å tråkke på andre. Vi vil at barna våre skal fremsnakke hverandre, skille mellom sak og person og ikke mobbe. Paradoksalt er mediene er fulle av folk som i hver setning forteller hva som er feil med alle som mener annet enn seg selv.

Godt valg!

Petrine


10 september, 2017

God søndagskveld

Hei, bloggen !

Det er søndag og jeg skal straks gjøre meg klar til i morgen .
Men, aller først så skal jeg ønske dere en god kveld!

Ha en glad og fin uke!

Petrine


Inspirert av Anja sitt riktige valg på en vanlig dag, da hun tok en topptur, så bestemte jeg meg for å forsøke det samme. Altså, ta et riktig valg og en topptur. Jeg er ikke riktig på plass igjen etter forrige ukes tripp, så med dårlig samvittighet så takket jeg nei til å dra til «Vikingland» i Horten. Jeg trengte tre ting, – egentid, søvn og bevegelse, og jeg bestemte meg for å sette det på dagsplanen i dag. For det har jeg lært meg, at om jeg ikke hører på hva kroppen skriker så blir alt bare vondt verre.

Det her kunne godt blitt et innlegg hvor jeg forteller om en fin, fin tur som er verdt å ta for andre. Det blir det ikke. Sannheten er nemlig slik:

Det har seg sånn at jeg skulle på toppen av Jeløya og i dag var det Bjørnåsen som var målet. Forrige gang jeg gikk dit så var det fra den andre siden av åsen. Da opp fra Nes camping, for de som er kjent. Det opplevde jeg som ganske bratt, så i dag valgte jeg en annen rute, og på et tidspunkt var jeg usikker på om det var riktig valg.

Jeg skulle finne en liten parkeringsplass etter en gård og en bakke, men den fant jeg ikke.
Dermed kjørte jeg alt for langt, satt på google maps og snudde. Jeg kom helt tilbake til gården og snudde på nytt. Denne gangen fant jeg en parkeringsplass, men der gikk stien bare opp til noen hytter. Å være gjest hos noen ukjente var absolutt ikke det jeg hadde planlagt. Jeg skulle jo til Bjørnåsen og toppen der.

Jeg snudde først meg, satt meg i bilen, snudde deretter den og kjørte. Plutselig tilbake på gården. Igjen!

Da hadde jeg benyttet meg av at vi lever i en digital verden. Jeg hadde da lest i Moss Avis at det skulle være et utgangspunkt omtrent ved gården, men jeg så ikke den nevnte parkeringsplassen selv da jeg var der. Men, jeg så en gutt på utsiden av bilen sin. Jeg tenkte at han kanskje var mer kjent enn meg, noe han også var.  Han viste meg et kart og sa jeg skulle ganske langt tilbake. Jeg snudde igjen, men da jeg var underveis så synes jeg det var kjempe langt, – og heldigvis kom gutten kjørende etter og viste meg veien. Han hadde forstått at gamle damer på tur kan være helt håpløst. Og mer håpløs skulle det bli

Jeg fikk parkert bilen, – og begynte å gå. Fant stien inn i skogen og traff en mann. Hans fortalte at jeg skulle holde til venste hele veien, så da gjorde jeg det, selv om det var mot min logikk å gå nedover når jeg skulle til toppen. Det var nok til andre venstre han mente, for da jeg hadde gått i et kvarters tid så traff jeg den gutten som hadde hjulpet meg til å starte på stien. Han hadde gått opp fra en annen kant og kunne fortelle meg at jeg var på feil vei. At det var til høyre jeg skulle holde.

Jeg lot han og følge hans gå først, gikk en liten runde og gikk deretter veien han hadde fortalt at jeg skulle gå. Jeg kom til toppen, pauset litt, drakk vann, tok et bilde og returnerte igjen. Og mot alle odds så gikk jeg rett på bilen og fant veien hjem.
Neste gang så vet jeg hvor jeg skal gå, tror jeg… om ikke så kan det være at jeg treffer på en ung, høflig og tålmodig gutt som gir tips til gamle damer som har gått seg vill. Ellers kjørt seg bort, for den saks skyld .

Vil du ta turen?  Min forklaring til veivalg er sånn:
Kjør til du treffer gutten, la han vise deg hvor du skal parkere.
Gå til skiltet, møt en mann og la han forvirre deg, og følg anvisningene.
Møt gutten fra tidligere og jenta hans, la de veilede deg på nytt. Følg anvisningene og finn frem.
Velg en sti og hold deg til den på vei ned. Stopp, spis blåbær og bringebær, fortsett ned til bilen og kjør hjem.
Vær lykkelig for at du har vært på toppen! – og fordi dagens kinderegg var at jeg fikk sovet, kost meg på tur og hatt egentid.

Men, apropos veivalg: Det finnes hjelp til å finne frem her, her eller fra Nes camping her . Tror det er sikrere å følge disse anvisningene :D ps, denne turen er faktisk barnevennlig, men det passer ikke med barnevogn.

 

Petrine

 


14 juli, 2017

Hujedamej på Katthult

Jeg er og blir forelsket i Emil! Besøket på Katthult i Astrid Lindgrens verden bare understreket hvorfor jeg liker den lille gutten som ofte faller dårlig ut med det han gjør av sin godhet. Det ender ofte med at han på grunn av et hyss løper med pappa Anton etter seg til Snekkerboden, der setter han kroken på innsiden og pappaen på utsiden.

 

Utallige timeout har gjort gutten til en kløpper med kniv og hvilken samling med tregubber han har laget!!

Husene på gården skal være slik de var i Småland på begynnelsen av 1900 – tallet, og der var det rom for barna å leke både på gården og i husene. Om ikke plassen blir brukt som kulisser til ulike opptreden da, for også her kan vi kose oss med kjente hendelser fra bøkene og vi moret oss nok en gang over Ida som ble heist opp i flaggstanga, over Anton som fikk tåa i rottefella, over Lina som kronisk er på frieri til Alfred og ikke minst om Emil som satt hodet fast i suppebollen. To ganger!!

Det blir like morsomt hver gang, selv om vi kan historiene, – eller kanskje nettopp derfor?

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


12 juli, 2017

Om jordbær og savn

 

 

Det er en rar dag.

Det er pappaen min sin bursdag og jeg savner han veldig.
Han er sommerbarn, som meg.
Derfor er det ikke bare jeg som har den beste bursdagsmenyen i verden, – norske jordbær.
Vi har pleid å spise det med is eller fløte til. I alle fall  i selskap, for jeg må innrømme at jeg gjerne spiser de uten ekstra tilsetning også. Det blir ikke vanskelig å holde på tradisjonen. I dag skal jeg egenhendig klare å putte i meg noen ( eller ganske mange) av disse røde diamantene,- som smaker himmelsk.

Det er godt på en dag som forstørrer savnet.

For sannheten er at jeg savner pappaen min veldig. Jeg var mye sammen med foreldrene mine de siste årene de levde, – og jeg snakket med de nesten daglig. Jeg visste at jeg var verdifull for dem, – selv om jeg ikke visste at pappa var klippen min, den som ga meg styrke og den som ga meg en følelse av å være viktig helt til den dagen han gikk bort. Da han fikk fred fra smerte og sykdom så ble verden rundt oss et totalt kaos, – og jeg har erkjent at det er alle de andre…. og vi!

Jeg har innsett hvor viktig det er å høre til, – og vet nå hvor vondt det er å ikke telle med.

Jeg savner deg, pappa, – men som sagt:

Jeg skal spise norske jordbær, masse!

Og Petrus skal spise marsipankake, for som han sier: «Det hadde vært trist om den muligheten røk. »

Petrine

 

 


04 juli, 2017

En liten anbefaling

I dagens samfunn så forandrer verden seg, – og en gang så var jeg gift. Det gikk over, ekteskapet,  og noe av det rareste med skillsmisse er at man mister kontakten med mange. Og noen » treffer» man igjen etter en stund.

Altså, for mange år siden så ventet jeg på å bli tante, – og en dag på mørke vinteren så kom ei lita jente til verden. Ei som jeg selvfølgelig likte å være med, – og som etter hvert har vokst seg stor og voksen.

Og nå har denne jenta tatt utdannelse og fått barn. Og, hun blogger-  dagens anbefaling er å stikke innom bloggen Eventyrstien i ny og ne. Det tror jeg hun vil like, for det er alltid hyggelig med besøk.

Ha forøvrig en god dag!

Petrine

LagreLagre


Page 1 of 912345...Last »