Uncategorized


09 september, 2019

De albuene jeg mangler

Hei, og god mandag!
Jeg har hatt en helg full av ting jeg synes er morsomt, men som jeg ikke kan. Dagene med hyggelige mennesker satt i gang noen tanker hos meg , – og kanskje det er akkurat derfor jeg sitter under et pledd på sofaen og tenker?

Jeg har kommet til at jeg skulle ha vært mann, gjerne av det slaget som jeg ergrer meg over når jeg står i kø. De som irriterer meg fordi de forsøker å forsere køen på innsidne av veien. Du vet, de som velger veiskuldra som fartsetappe, med sorte biler gjerne av en tysk eller amerikansk produsent, fordi de har viktigere avtaler enn de som sitter der i japsene sine.

Nå er det ikke sånn at jeg er ute etter å stigmatisere, ei heller å bryte reglene, men jeg må ærlig innrømme at jeg skulle hatt litt spissere albuer, litt mer tro på det jeg kan og ikke minst en god posjon mot. Det tror jeg at disse sjåførene har, der de bryter loven for å spare et par minutter. De viser jo at de har handlekraft nok til å ta plassen de trenger for å komme dit de vil

Jeg ikke lyst til å tråkke på eller forbi andre, for å få gjort det jeg vil. Likevel  vil jeg gjøre mer av det jeg ikke kan, – men jeg tror jeg har havnet i min trygge boble, der kanten på komfortsonen er ganske høy. Så høy at det begrenser meg.

Det har seg nemlig slik at jeg har brukt helgen til noe nytt. Jeg har forsøkt å lære meg babyfotografering. Jeg har fått litt innputt på hvordan man kan ivareta de minste små på minnebrikka. De var søte, de var perfekte og de var totalt forskjellige. Og jeg, – jobbet hardt for å forstå hvordan jeg skulle klare vrapping, plassering av de bittesmå menneskene og med å få bildet til å se likt ut som det jeg har i hodet. Seriøst mye å holde styr på.

Det er her albuene, motet og alt det der kommer inn i bildet. Jeg skulle gjerne trenet meg på fotograferingen, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Jeg trenger å trene, mangler studio ( lys også, om man skal gå i detalj)  og er faktisk helt grønn når det gjelder disse pitte. pitt små. Neida, jeg er ikke grønn på å ivareta babyer, jeg er grønn på kombinasjonen nyfødte og fotografering. Derfor trenger jeg å trene på fotografering av babyer, små barn og barn i hverdagen.

Og det grubler jeg på hvordan jeg skal få til..

Det var min lille situasjonsrapport … og har du tips til hvordan jeg kan få trening, så del de gjerne :D

Petrine


04 august, 2019

Da juli gikk over i august

Så var august her

Da juli gikk over i august så var vi på en liten roadtrip.
Det er ikke de store ferieutskeielsene i år, men i fjor så lovte jeg Petrus at vi skulle ta en guidet tur til Galdhøpiggen.

Den gang ei, men vi fant en løsning som alle kunne leve med. Gaustatoppen er lettere å nå.  Det finnes jo nemlig et alternativ til å gå opp. Dermed så havnet vi på fjellet som ga oss utsikt til mye av Norge. Det var nemlig klarvær og vi så uendelig langt. Ei venninne sa at vi kunne se en sjettedel av Norge derfra. Jeg tror nesten det er sant .  Det jeg ikke hadde forutsett var at jeg nesten fikk panikk for at minsten skulle falle ned.

Vel hjemme igjen så er det et totalt kaos. Petrinemannen startet på et oppussingsprosjekt i starten av ferien sin, – og det er fortsatt et stykke igjen til mål, – men håper det blir bra. Men, midt i kaoset så forsøker jeg å få litt oversikt over hverdagene som straks er over oss.

Derfor har jeg snekret sammen en liten liste over ting jeg skal bruke august til

  •  Rydde på plass ting etter oppussing. Henge opp bilder og gjøre det mer som et hjem enn en byggeplass.
  • Kjøre Petrus til Tine fotballskole. Det arrangeres på øya her, så det er ikke lange strekk jeg skal kjøre.
  • Få påfyll av medisin og sjekk av kroppen
  • Bestille skap for å lage en arbeidsplass til meg
  • Strikke ferdig en genser til Petrus og lage et prosjekt med restegarn
  •  Følge fotoutfordringen til The everyday eyecandyprosjeckt. Om du har lyt til å utfordre deg selv så finner du ordene for august her 
  • Kjøpe joggesko til Petrus. Han trenger gym/joggesko, som gjerne tåler en trøkk. Sparkesykler, fotballsparking og det aktive liv gjør noe med skoene. Liker godt at han er aktiv, – og da er skokjøp innafor.
  •  Ta med kamera på en liten runde for å fange litt auguststemning.
  •  Finne frem kalendre og almanakker. Plotte inn to – do for hele gjengen , – samt for meg selv. Jeg skal plotte inn noe bare for ren moro også . Jeg er alt for dårlig å gjøre ting for min egen skyld.
  •  Bestemme meg for om jeg tror jeg har tid og ork til å ta et nettstudie det neste året. Jeg har lyst, men jeg vet jo også noe om at jeg har en pott med krefter. På den annen side, så må jeg gjøre noe jeg liker godt.
  •  Planlegge bursdag for han som snart er 9 år. Det er ikke før i neste måned, men det er full nedtelling og store forventlinger.
  •  Finne frem klær og leker som vi kan sende videre til andre brukere…

Jeg ser at jeg ikke har så store ambisjoner for august, – hva har du planer om å gjøre ?

Petrine

 


Vipps, sa det og så var en ny uke over. Jeg synes den har gått fort og sakte på en og samme tid. I alle fall har den gått så raskt at jeg må innrømme at denne søndagen også kommer som julekvelden på kjerringa, i hvertfall om jeg tenker på fotoutfordringen. Sannheten er at jeg har brukt kamera mer enn jeg har gjort på lenge, men jeg har ikke hele tiden husket på å ha utfordringen i fokus. Men, men …

HYGGE er en tilstand av velvære og en avslappet stemning. Det er ofte knyttet til samvær med venner eller det å kose seg. Bildet jeg har vaøgt er fra vår tur til OSlo denne uken. Petrus ble med for å se hvordan stråling foregår, – og vi benyttet anledningen til å være litt turister i samme slengen. Det å ha en tid til å være sammen, vandre rundt, ta noen matstopp og slappe av, det ble for meg det jeg legger under begrepet hygge. I hodet mitt hadde jeg en plan om et bilde med strikketøy, en stor kopp te og stearenlys, for det er gode symbol på kos for meg. Men, ingenting slår disse to, som her er på vei opp til slottsplassen

SELFIE. Dette er det temaet som sitter lengst inne for meg. Jeg føler meg ikke bekvem når jeg tar bilder av meg selv. Men,  når jeg først skal legge ut et så vil jeg jammen legge ut to. Et jeg tok med temaet i bakhodet, det tok jeg via en støtfanger på en bil. Det andre tok jeg for å forberede verden på at jeg snart dukker opp med lite hår på hodet. Det er utrolig varmt å ha på hodeplagg:eller parykk, så jeg jobber med å få Petrus til å synes det er greit at jeg viser meg uten noe på hodet.  Han antydet her en dag at jeg måtte gå med det til Ju – ju- ju-u-u-u-l – Jul – Jul-l-l-l-i. Juli er innen rekkevidde :D Men, det er nok viktig for minstemann at det ikke kommer kommentarer når vi sees, så derfor markedsfører jeg det ut via bilde .

LIVET I går fikk jeg lov til å fotografere en flott, gravid dame. Og akkurat en flott, struttende mage er symbol på livet. Når det gjelder fotografering av gravide så har jeg igjen litt å lære når det gjelder posering. Erfaring og ny kompetanse er også viktige elementer i livet, så neste gang jeg skal prøve meg på slik fotografering, så har jeg litt bedre grunnlag for å plassere dama riktig.

BYEN MIN Om jeg skulle beskrive byen min, så hadde jeg sagt noe om alle strendene, jeg hadde fortalt om de kulturelle tilbudene, om et par tre kafeer, om flotte turstier om om Møllebyen , Fossen og Verket. Det ligger mye gammel, viktig historie i de nevnte bydelene. Fossen og elva la grunnlaget for industri, blant annet «Mølla» og «Cellulosen» ( M. Peterson og sønn ) og ikke minst for grunnloven. Den ble arbeidet frem på Konvensjonsgården, som ligger netopp mellom Verket og Fossen. Alt dette til tross så velger jeg elefanten som var logoen til «Cellolosen» Den er bevart på den gamle industritomta, hvor det gamle rives og det nå utarbeides til en fin, ny og moderne bydel. Men, tilbake til logoen, kan dere se at Elefanten består av bokstavene M O S S ? Fin, ikke sant?

MORGEN Hver morgen, – matpakkesmøring, tannpuss, frokost og for meg, – en god kopp kaffe. For Petrus gjelder det å få sekken på ryggen, hjelmen på hodet og sparkesykkelen frem. Og så drar vi avårde, – hver til vårt.

Glede og picnikk er ord som er tilbake denne uka. Vi var på fotballavslutning i dag, og der skulle vi egentlig på kurvfest på stranden, men det regnet bort. Da ble det koldbord innendørs i stedet. Temaet var derfor planlagt, men det rant bokstavlig talt bort. Jeg tar de med meg videre. Glede har jeg noen bilder av, det er superglade målscorere, men jeg har ikke klarlagt at jeg kan få lov til å bruke de. Men, jeg tar som sagt temaene med meg

Jeg har fotografert mer etter at jeg har laget denne personlige utfordringen. Så jeg kommer tilbake om en uke med løsningen på følgende temaer : Natur, Utendørs, drikke, sommer, venner  og smil.

Petrine

 

 

 


03 januar, 2019

En slags liste, akkurat nå

 

Hei,  og der var arbeidsåret i gang!
Petrus var ikke særlig fornøyd med å starte opp igjen, – og han kom jammen hjem med hodepine. Hvor den ble av er for meg usikkert, men etter tre minutter her hjemme så var pinen forsvunnet som et dugg for solen. Heldigvis!

Og akkurat nå

  • er Petrus på hockeytrening , og Petrinemannen har fulgt med dit
  • har jeg tegnet og notert i almanakken min. Det er jammen avkobling i å fargelegge. Dessuten så gir det litt ro å få plottet inn kampdager, kioskvakter og andre ting som preger livet vårt. Jeg liker oversikten.
  • har jeg planer om å lese litt i boken jeg holder på med: «Else går til psykolog»
  • er jeg takknemlig for gavekortet som jeg vant i en fotoutfordring på Instagram. Det skal helt og holdent brukes på meg selv. Det å tenke ut hva jeg ønsker meg er jo halve gleden.
  • har jeg Yoggi julete i den fine julekoppen som jeg fikk i gave av Petrus. Vi startet med jul i huset den lille julaften og har enda noen dager til å kose oss med jul. Men, i helgen så kommer det nok tulipaner og litt vårlig inspirasjon inn i huset, samtidig som julepynten forsvinner ut.
  • er jeg ferdig med to nøster med garn på jakken jeg har startet på. Den i håpets farge. Det er omtrent 8 igjen, men jeg tar et nøste av gangen. Og er ferdig før  våren er her.
  • har jeg lyst til å booke noen billetter til Trollmannen fra Oz. Jeg har en gutt som rett og slett forsvinner inn i stykket når han er på teater. Han sitter helt ytterst på setet gjennom hele forestillingen. Det hadde vært gøy å overraske han med en teatertur.
  • er jeg trøtt og skal benytte den stille stunden og ta et kvarters Power nap. Det er helt utrolig hva et kvarters avkobling gjør med meg.
  • har jeg gledet meg over flott lys da Petrinehunden og jeg gikk tur. Dessuten så måtte jeg ta en titt på en flott solnedgang da jeg rablet i bøkene mine.
  • har jeg lett på YoTube etter fotovideoer. Har bestem meg for å lære mer om en type fotografering, – og må jo inspireres og få litt opplæring.

Har jeg lyst til å ønske dere en god dag videre. Jeg må rekke den Power – nap – en før gjengen er tilbake.

HVa har du brukt dagen din til ?

Petrine :D

 


25 desember, 2018

En liten julehillsen

 

Da vi satt ved frokostbordet i går så mente Petrus at det gikk så fort til jul. Han hadde rett i det, for det var forventning og nedtelling da vi var på julemarked og at vi var å hørte på julefortellinger og lagde julepynt av roser.

Jeg måtte jo si meg enig, for Nisse Nils hadde reist for å hjelpe den ordentlige nissen. Det er slutt på nissestreker og morsomme påfunn for i år. Det var kjøpt inn og delt ut gaver, – og i koppen var det varm sjokolade med krem. Det var julaften, – og jeg måtte si meg enig.
Adventstiden gikk fort, – og det var mange ting på glede meg til å gjøre lista som jeg ikke rakk. Jeg hadde planer om å strikke litt flere juleplagg, skrive enda flere julekort og drikke enda flere kopper med gløgg. Alt sammen for kosens skyld og ikke fordi det var ting jeg måtte. Men, det vi rakk var å kose oss sammen. Vi har daglig lest, vi har gått på skøyter, vært på julemarked, hørt julehistorier og gjort andre ting, – og jeg tror det er mange år siden adventstiden har vært så lite stressende som  den i år. Det har vært så fint.

Der vi satt når Petrus konstaterte at tiden hadde gått raskt til jul, så hadde vi pyntet juletrærne. Det lille på kjøkkenet med gammel, arvet julepynt, – og det i stua med alt som er kjøpt, lagd, fått og samlet på gjennom mange år. Da vi satt der i et julepyntet hjem, så kom jeg på at jeg hadde glemt å ønske dere god jul.

Jeg ønsker dere en god og glad jul, og minner om at det fineste du kan gi til andre er tid og tilstedeværelse.

Petrine

 


14 november, 2018

Novembertåka og dagen i dag

Da jeg tittet ut i morges så kunne jeg ikke se ned til vannet. Husene, trærne, biler og alt annet var pakket inn i et hav av tåke. Den lå tett pakket og jeg må ærlig innrømme at jeg mest av alt hadde lyst til å pakke dyne godt rundt meg. Jeg hadde liten lyst til å dra ut i den beksvarte verden på vei til jobb. Reisen i seg selv kan på slik dager bli fylt av spenning fordi det som troll av eske kan sprette frem mennesker med mørke klær, propper i øra og helt uten refleks. Jeg lurer helt oppriktig på om mennesker over en viss alder tror at de er selvlysende. De minste er ofte godt merket med brikker og bånd som viser at de finnes der i mørket et sted. en digresjon til dette er at jeg synes det er flott at det han dukket opp mange plagg og artikler med reflekseffekt. Genialt, spør du meg

Da jeg kom til jobb så lå det en sms på telefonen min, med en melding som fortalte at jeg måtte lukke en dør. Paradoksalt så har jeg sagt til en av de jeg bryr meg om i det siste, at når en dør lukkes så kan man se seg om enda en gang. Den neste gangen så vil man se mulighetene. Men, jeg måtte som sagt lukke den døra, – noe som i første omgang kjentes sårt, men nå i kveld så har jeg sett mulighetene det gir. De er faktisk enda bedre enn det jeg avslutter. Er det ikke rart, at ting oftest ordner seg til det beste?

I kveld så sitter jeg med litt sosiale medier. Jeg er med i et 100 dagers prosjekt hvor vi får en utfordring hver dag, og i løpet av 100 dager skal vi løfte oss selv. Jeg har til nå rukket å tenke mange tanker, – for slike oppgaver gjør noe med deg, – laget små planer, men mest av alt klart å gjennomføre yoga hver dag. For meg er det en glede og en flott måte å avslutte dagen på. Og av alle ting så er det spesielt deilig å stå litt på hodet.  For å få til den posisjonen så må jeg bare bestemme meg for at jeg skal klare å stå. Jeg kan ikke nøle, for da faller jeg. Det er på samme måte som isbad, – man må bare gå ut og legge på svøm. Det er dit jeg har som mål å komme i forhold til en drøm jeg har båret på i mange år.  Klarer jeg det så skal jeg jammen fortelle dere om det.

Samtidig som jeg har vært med på 100 dagers prosjektet, så har jeg vært med i en gruppe på Instagram, hvis mål det er å vokse der. For meg så handler det om å få fotografert og delt bilder, men jeg trenger tilbakemelding på hva som fungerer og ikke fungerer. Derfor hadde jeg blitt kjempeglad om du hadde tatt turen innom kontoen og gi meg noen kommentarer. Om du har mulghet tilå hjelpe meg å nå ut til flere så hadde jeg blitt superglad. Instagramkontoen min finner du under denne setningen her. 

Jeg håper at novemberdagene steller pent med deg, og at vi sees snart igjen :D

Petrine :D

 


Hei,

det er den tiden av året hvor julekalendre og desemberaktiviteter er på full fart frem fra glemselen og inn i bevisstheten til alle. Enten i form av tanker og planlegging eller i form av bombadering fra handelstand. I år er det en gave hver dag på Petrus sin kalender, mens det som jeg tror vil slå best an er at Nisse Nils kommer tilbake.

I fjor ankom Nisse Nils helt uventet. Han hadde flyttet inn natten til 1. desember og de 24. lå det igjen et avskjedsbrev fra han. Da hadde han forsvunnet for å hjelpe selveste Nissen med å dele ut pakker. Men, før det så rakk han å gjøre mange små og store hyss. Til stor jubel og spenning for den yngre garde og han skapte glede hos oss store. Det å starte dagen med en gutt som knakk sammen i latter av merkelige påfunn var en bonus i seg selv.

Det finne med at Nisse Nils kom er at man har fokus på den gamle myten om nissen. Den gamle fjøsnissen kunne nemlig vøre til nytte og hjelpe til med gård og dyr, men han kunne også være lunefull. Da kunne han gjøre ulike rampestreker, – både de som var morsomme og de som var mer preget av ugang. Men, hva kan den selveste nissen finne på, tro? Jeg husker ikke alt vi hadde, men ramser opp forslag her

  1. Han fylte sjokolademelk i melkekartongen
  2. Han stjal godteri og pyntet juletreet med det
  3. Han knøt sammen alle klærne som Petrus skulle ha på seg dagen etter
  4. Han stjal pepperkakedeig og forsøkte å bake. Det var mel over alt
  5. Tegnet Minions på frukten
  6. Prøvde å kle på seg klærne til Petrus. Det var truser over alt.
  7. Gikk på ski over kjøkkenbenken. I mel
  8. Fiske i vasken
  9. Nissen skrev en ønskeliste og hadde lagt en klar slik at Petrus kunne skrive
  10. Tegnet ansikt på alle dorullene
  11. Stengt seg inne i et glass
  12. Badet i marshmellows
  13. Lage paradis med tape på gulvet
  14. Lå på hodet nede i godteriposen, – og det var bare noe få godteri igjen
  15. Åpnet alle lukene i kalenderen til pappa
  16. Legge frem en julefilm og en pose popcorn og et hint om at det blir filmkveld
  17. Knyte sammen skoene, – eller å lage tog med de.
  18. Sette kjøkkenstoler i sofaen
  19. Skrive en beskjed med godteri, tannkrem, kremost eller lignende
  20. Pakke inn klærne som barnet skal ha på seg den dagen
  21. Steke godteriegg
  22. Spise godteri og ha sjokolade over hele fjeset
  23. Bytte ut egg i eggekartongen med kinderegg
  24. Grille mashmellows over et batteridrevet telys
  25. Prøve å ta godteri i godteskåla men bli fanget i den
  26. Bytte ut lys i staken med godteri eller gulrøtter
  27. Fylle badekaret meæsjd ballonger
  28. Klippe av busten på tannbørsten
  29. Tegne ansikt på egg i eggekartongen
  30. Pakke inn bestikket i skuffen
  31. Spille PlayStation
  32. Tegne snømenn på speilet på badet med barberskum
  33. Lage snømann av tre doruller
  34. Tømme kakeboksen
  35. Lage tårn av glass eller kopper
  36. Lage snøballkrig på kjøkkenbenken. Lage borg av marshmellows, la små marsmellows være snøballer og sett opp kosedyr på hver sin side av borgen
  37. Sitte på kanten av vasken og gå på do. Små sjokoladekuler kan være bærsj
  38. Sekkeløp blant kosedyrene. Putt alle opp i papirposer og la de «hoppe» bortover kjøkkengulvet
  39. Bytt ut tannpastatuben med skinkeosttuben
  40. Spille bowling
  41. Reparere en lekebil. Heis den opp på noe , legg nissen under og litt verktøy ved siden
  42. Pynte seg til Lucia
  43. Pynte pepperkakehuset, eller slå det i stykker
  44. Lakke negler på barnet og sett neglakken der nissen er
  45. Ta bilde av seg selv og legge seg som bakgrunn på telefon eller ipad
  46. Lage popcorn og ligger enten i posen i microen eller sitter i kjelen  på ovnen, – og det flyter av popcorn
  47. stenge døra med tape eller bånd
  48. Kle  på klærne til barnet på dukkene, kosedyrene eller lignende.
  49. Pakke inn Tv- en
  50. Pakke inn do – en
  51. Bytte ut maten i matboksen med bolle, bare frukt, brød med nugatti eller noe som er helt uvanlig
  52. Sitte i kjøleskapet , med en tusj og eggene er fulle av ansikt
  53. Tannbørsten frosset fast i et vannglass
  54. Elf har blitt frosset fast i en isklump
  55. Sette øyne på bilder, slike kjøpe øyne, som henger oppe og står fremme.
  56. Nissen tar selfie med barna når de sover
  57. Bytte ut havregryn med popcorn
  58. Tape opp tripp, trapp tresko på kjøkkenbenken og legge frem pakkesløyfer til å spille med
  59. Lage iglo av marshmellows og sette nissen og et lysslynge i den
  60. Nissen blir lukket inn i vaskemaskinen, – festet i glasset

Jeg har enda ikke laget planen for hva Nisse Nils skal gjøre av hyss hos oss i desember, så om du har noen tips så blir jeg glad om du deler det i kommentarfeltet her eller på facebooksiden. Jeg tipser dere om å lage en plan før desember kommer , slik at du letter arbeidet for deg selv og har det du trenger i hus :D

 

Ha en glad innspurt mot adventstiden :D

Petrine :D


20 oktober, 2018

Da alt gikk på tverke

 

Det er dager hvor du kommer litt ut på dagen og konkluderer med at du burde ha startet med det andre benet ut av sengen. først Når jeg tenker meg om så lemper jeg begge bena ut samtidig, men, uansett,  i dag tror jeg at jeg ikke har vært koblet på de gode krefter eller andre ting som får det til å bli stang inn.

Jeg våkent tidlig, – og hadde uendelig med tid der jeg startet dagen klokken 0500. Hunden ble luftet, og hva som skjedde så har jeg ikke oversikt over. Jeg fant nemlig meg selv sovende klokken 0700.

Petrus kom seg ut av sengen og inn i klærne.
I det vi skulle gå så kom jeg på at jeg på ingen måte hadde tatt noen grep for at minstemann skulle få litt mat på skolen. I rask fart så havnet to brødskiver, agurk og paprika i en boks. Boksen havnet i sekken og vi kom oss avgårde.

so far so good!

Midt i denne idyllen, så kom jeg på at det var et utmerket tidspunkt å stikke ut i solen med kamera for å fange høsten og ikke minst for å filme en snutt av meg selv. Jeg er med i et 100 dagers prosjekt og der fikk vi oppgave å lage en liten film om oss selv. Det har jeg ikke noe lyst til, men jeg ser jo betydningen av det; Å bryte grenser får oss til å vokse!

Jeg dro først til et flott sted med fine farger og godt lys. Det jeg hadde glemt var at det var byggevirksomhet i nærheten. Om jeg ikke ville ha lyden av spikerpistoler og sag så burde jeg dra et annet sted. Jeg bestemte meg for å dra videre.

Jeg tok alt inn i bilen igjen, og dro avgårde.

Fant et sted hvor fargene var magiske!  Et sted som kunne gi meg illustrasjoner av denne høsten. Alt lå godt til rette for å kunne forevige flott høst, og det ikke  hadde vært for at minnekortet var fult. Helt fult. Det var faktisk ikke mulig å putte inn et eneste fotografi til.

Note myself: Last over bilder til en ekstrern harddisk !

Da jeg ikke kunne fotografere så ble det plutselig tid til det jeg gruet mest for, filming av meg selv. Jeg festet telefonen på selvfiestangen, ja den er et godt hjelpemiddel, men den ikke er tom for strøm. Jeg fant ut at jeg kunne bruke den til filming  Jeg rakk å få en liten snutt før jeg oppdaget at det bare var 3 % strøm på telefonen.

Så neste gang jeg skal ut å fotografere så skal jeg ha fulle batteri og tomme minnekort, det skal jeg love deg :D

I allefall meg selv :D

Har du noen dager hvor du ser at du burde ha planlagt litt bedre, eller var dette Murphy`s law ? :D

Ha en god lørdag!

Petrine :D


Jeg spratt opp av senga, tok noen yoga øvelser, dusjet og sjekket klokka. Den var ikke 0600. Nå kan dere tro at dette bare er tull, men jeg var klar for dagen tidlig i dag, og hvilken dag.

Jeg dro avgårde til vanlig tid, – og det var også det eneste som var vanlig.
Alt annet var magisk:
Bladene på trærne var grønne, oransje, brune, rød og grønne. Himmelen var mørkeblå, nær opptil svart, og dyp rosa. Den lysrøde fargen bredte seg bortover perlemorskyene og gjorde morgenlyset vakkert.

 

Det var veldig pent.

Veldig pent.

Jeg kan ikke snakke for andre enn meg selv, men i enkelte situasjoner så slår «snill pike syndromet» inn. Det kobler til knappen for beslutningsvegring. Jeg satt i nesten tre mil og tenkte at jeg burde stoppe. Jeg mente at jeg måtte nyte noen øyeblikk i den magiske morgenen og gjerne forsøke å feste noe av det til minnebrikka. Den samme tanken dukket opp igjen og igjen. Den hadde limt seg fast på samme måte som en sang som klister seg fast til harddisken: Du vet, den du ikke blir kvitt. Den dukket opp og sa at jeg måtte stoppe opp og nyte morgenen.

 

Da jeg nesten var på jobb så snudde jeg. Bilen ble kjørt langs noen jorder, jeg gikk ut og tittet på det som var igjen av farget himmel og tåke. Den beste starten av alle.

Jeg kom til jobben, dog for sent, men lykkelig over at jeg hadde tatt meg tiden.

Du tror kanskje at det er slutt nå, men neida , også på veien hjemover så snudde jeg bilen. Da for å ta innover meg litt natur. Først observerte jeg to elg og deretter tre rådyr. Ikke så uvanlig, akkurat det, men det er sjelden jeg tar tiden til å nyte øyeblikket og stoppe opp for å ta en pause i det vakre.

Det er anbefalingsverdig!

Det var små glimt fra min fredag, – jeg håper også du har hatt øyeblikk fulle av magi <3

Petrine


 

Dette innlegget er gammelt og lå på den gamle plattformen min, – og jeg synes egentlig at årets tittel på Tv – aksjonen passer sånn indirekte til dette temaet også :

MINDRE ALENE SAMMEN!

Jeg hadde en gang en tanke om at jeg hver torsdag skulle komme med et tema, en problemstilling eller noe som er rettet mot barn eller foreldrerollen, som et torsdagstema. Jeg forsøker igjen, – og dagens tema er knyttet til at jeg møter på atferd som kan være vanskelig å forstå eller å hanskes med. Av alle ting så fikk temaet faktisk næring da jeg så filmen: » Karsten og Petra» med det mål å lage oppgaver til undervisning Jeg ble opptatt av den venninnen til Petra som ikke fikk delta i leken da Karsten begynte i barnehagen. Hun var en grei jente, men gjemte unna Petra sin sekk under en tur til brannstasjonen…

Gjennom mange års arbeid med barn og unge så har jeg erfart at det finnes mange som strever med å få til eller som blir utelukket fra samspill med de andre. Det vil si at barnet kan streve med ferdigheter som trengs for å bli sosialt deltakende i samhandlingen eller at de møter på andre som strever med det samme. Det vil si at de møter på mobbere eller andre som eksluderer dem. Jeg tror nemlig at det i tillegg til arv og personlighet også kan handle om tilfeldigheter om et barn får bli med eller ikke.
Sørgelig nok!

Reaksjonen til de som ikke får bli med er ikke ensartet. Noen blir stille, innesluttede og får vondter, andre finner seg andre å være sammen med og noen blir utaggerdende. Den sistnevnte gruppen er den som kan få tilnavnet «Værstingene!».
Stigmatisert og plassert!

Da jeg var barn så hatet jeg at noen andre fortalte meg hvordan jeg var, – jeg liker det ikke i dag heller.
Det er lettere å forholde seg til tilbakemldinger som beskriver egenskaper og hendelser enn å bli definert av en som ikke sitter inne i mine følelser og tanker. Og med det som utgangspunkt for tanekrekken så kan jeg bare stille meg undrende til hvordan det er å møte verden for denne «VÆRSTINGEN!».

Dere vet det barnet som slår, ødelegger lek, banner, sparker og som er tydelig i miljøet det omgås. En tydelighet som understreker og forsterker vanskene det har med de sosiale spillereglene.
Når jeg kan bli usikker av at det blir stillhet i det jeg kommer inn i et rom, om to sender hverandre et blikk midt i noe annet eller ved at jeg oppfatter latter som jeg ikke forstår utspringet til, så lurer jeg på hvordan det kan være for et lite menneske å møte voksne og barn som har definert hvem det er. Jeg tror nemlig det kommer til uttrykk i hvordan vi møter det, kroppen har sitt eget språk i tillegg til ordene vi sier. Plutselig kan det være vi som understreker eller underbygger handlingene til barnet. Det betyr ikke økt mestring eller selvbilde, dessverre.

Jeg lurer på hvordan det å være forelder til det barnet som tydelig preger miljøet med sitt nærvær, dog ikke alltid med handlinger som oppleves positivt av alle de andre i nærheten.
Jeg sier ikke her at jeg ikke bryr meg om barna som blir utsatt for støy, ufin atferd og ødelagt lek eller skoledag, men denne gangen så prøver jeg å tenke på de som kanskje aldri får en positiv tilbakemelding på barnet sitt eller på hvem de er.

Jeg blir glad når jeg ser at barnet mitt trives sammen med andre barn, når barnehagepersonalet eller andre kommer med morsomheter eller opplevelser de har hatt sammen vår lille pode, og jeg vet ikke hvordan jeg hadde taklet det om jeg fant han alene eller i en konflikt oftest når jeg hentet han.
Jeg kan bare tenke meg inn i smerten. Vi vil jo at barna våre skal ha det godt, ha venner og trives.
Med en utaggerende atferd så kan det være vanskelig å komme i mål.

Målsetningen med dette innlegget er ikke at vi skal putter fingrene i ørene og hendene foran øya med hensyn til «Værstingens» atferd, men jeg vil at vi som voksne skal tenker over hva vi formidler av ord, av handlng ( Det kan være dette barnet som ikke blir bedt i bursdag) og hvordan vi møter egne barn som naturlig nok er oppgitt over at miljøet blir preget av forstyrrende atferd.
Jeg vil at dere tar bort merkelappen dere har på dette barnet som famler rundt i blinde og at dere hilser på det når dere møter det med et enkelt lite : «Hei!»
Gjør det samme med foreldrene også.
To små ting, som kan bety så mye …

Jeg snakket med en narkoman en gang. Han hadde vært i butikken og når han kom ut så var han jublende glad for at kassadama hadde smilt, sagt hei og ønsket han en god dag. Han var så glad at han gråt. Jeg tror ikke jenta i kassa var klar over hvilken glede hun spredte, men hun fikk i alle fall en ung mann til å føle seg som en del av, i stedet for å føle seg utstøtt av, hverdagslivet.
For en liten stund!

Jeg vet at det kan være vanskelig å hanskes med utaggerende atferd.
Jeg har mer enn en gang vært oppgitt og fortvilet over at jeg ikke til enhver tid har klart å ivareta alle barna i barnegruppen fordi jeg ikke kunne overse eller hjelpe det barnet som er utaggerende.
En gang i jobb så følte jeg at jeg hadde forsøkt alt og oppgitt sa jeg til barnet det gjaldt:
» Jeg vet ikke hvordan vi skal løse det her! Det er ikke så lurt å stikke av, å slå eller å rive ned hytta de andre har bygd, hvordan synes du vi skal løse det? »
«Gi meg klistremerker når jeg er grei» sa det lille barnet!
Det har jeg ledd mye av i ettertid, – og jeg kan fortelle at klistremerker nok ikke hjalp, men barnet hadde et viktig poeng. Det ville bli sett for det som var bra, og ikke bare når det lagde av kaos.
Det hører med til historien at jeg husker dette barnet som morsomt.
Også dette barnet var noe mer enn den mest synlige atferden,
og de fleste med det….

Petrine


Page 1 of 1412345...10...Last »