Det er så rart med det, når jeg er tilbake i jobb etter ferien, så er det akkurat som ferien er langt unna og veldig fjern. Jeg vet ikke om det bare er meg, men hverdagen griper meg fult og helt når den først er her. Jeg vet at det ikke er lenge siden late og rolige dager, men det føles slik. Det igjen handler ikke om at jeg kjeder meg, for jeg trives i jobben min, – men om at dagene bare flyr avgårde.

Det er ikke bare ferien som er over, det er august også. Det var en måned full av opplevelser, – og jeg er takknemlig for en drøss av de. Og for meg som i flere år har hatt Lofoten på min bucketlist, så kan dere tenke dere hvor stort det var å starte arbeidsåret der i nord.

August var like flott som juli, – og for å være ærlig så har jeg falt av med hensyn til når sola lokket oss til stranda. Men, det har jo vært godt å være ute, så det spiller ingen rolle når temperaturen gikk nedover og regnet kom med etterlengtet fuktighet.

De beste øyeblikkene:
For Petrus var det da han var på Zuccarello sin hockeyskole. Det å være liten og møte superhelten i en av sportene man bedriver gir stjerner i øynene hos både far og sønn. Mor synes det var fint at barna der fikk lov til å være på isen med spilleren med stor S, – og at opplevelsen har gitt mer motivasjon til å drive med en av de sportene han liker. ( og jammen lurte minsten seg med i reklamefilmen også)

 

 

For meg så var det å se Lofoten som ga mange flotte øyeblikk. Det å entre Rambergstranda, det å se havørn, det å beskue Reine og ha det hyggelig på biltur var flotte øyeblikk. Det største i betydning at man føler seg liten i møte mot en stor ting, –  var da vi kom inn i Trollfjorden med ribb, og det første vi møtte var The World, – det som en gang var verdens største skip. Jeg så på en måte ingenting annet enn skipet, – og jeg var forberedt på å se en åpen fjord.

 

Beste kjøp:
Jeg vet ikke om jeg har kjøpt meg noe i august jeg. Men, Petrus har fått oppdatert hockeyutstyret sitt, noe han er superfornøyd med. Da jeg var på hamar så handlet jeg en lilla Liverpool – fotballtrøye , som Petrus fikk i bursdagsgave. Det var en innertier.

Opptur i august:
Petrus glede når han er i farta, – samt den flotte starten på arbeidsåret. Dessuten har jeg fått en super ny kontorplass, – med en flott pult, nydelig utsikt og nesten tomme hyller. Helt topp.

Nedtur i august:
Den største nedturen var nok åtteåringen som ikke hadde lyst til å starte på skolen igjen. Han begynte å bekymre seg over det flere uker før den startet.

Beste middag:
Kan jeg få lov til å gjøre det om til frokost? På Thon Hotel Svolvær så kan man absolutt kose seg med frokosten. Jeg setter frokost i Lofoten på førsteplass.

Favorittbilde :

Petrus har en håv, som han har fanget sommerfugler, reker, krabber og småfisk med. ( Det er en av de lekehåvene som holder godt, – Elias, heter den) Etter flere somre så gikk nettet i stykker og Petrus tok ansvar, – og sydde den sammen. Det at han faktisk reparerte den for å gi den lengre levetid, og at han var superstolt da han var ferdig, gjør at jeg liker bildet veldig godt.

Nådde jeg målene jeg satt meg for august? 

Jeg kan ikke skryte av at jeg klarte å komme i mål, og jeg ser at det er få og enkle grep som skulle til for at jeg skulle nå de.

Å gå 10 000 skritt daglig! Noen dager kom jeg nesten til 10 000 , og andre så gikk jeg over 20 000, så totalen ble mer enn nok

Å fortsette å drikke vann. Hva skjedde, – hvorfor drikker jeg ikke vann på jobb?

Å lese minst en bok

Å strikke minst et par votter

Å gjøre minst 5 ting for min egendel. Jeg må si at jeg er skikkelig dårlig på dette punktet og jeg må jobbe mer aktivt for å få det ti

Gjøre ferdig blomsterkasse på forsiden av huset: Den er dekket innvendig, fylt med grus og jord, – trenger bare planter.

Komme et skritt lenger i hagen

Forberede Petrus sin bursdag, kjøpe gave og lage kjøreplan

 

Mål for september: 

Ta en beslutning for min egen del

Fortsette å bade hver lørdag

Gjøre en ting hver uke for min egen del

Være sosial minst en gang, sånn fordi jeg har lyst.

Ferdigstille et par strikkeprosjekt

 

Jeg er takknemlig for august og ser i mot alt godt september kan by på

 

Petrine :D

 

 

 

 

 

Jeg hadde planer om at det neste innlegget skulle oppsummere august og ønske september velkommen. Men, tiden løper fra meg og derfor hilser jeg på dere med en «akkurat – nå – liste». Det kan jeg skrive i øyeblikket for å vise at jeg ikke har glemt dere :

Akkurat nå
1) sitter jeg på jobb med rolig musikk på øret, kaffe i koppen og tenker gjennom dagens undervisning
2) pakker jeg ulljakka rundt meg, jeg er litt frossen her på morgenen
3) sitter jeg på det nye arbeidsrommet vårt, – og er spesielt fornøyd med utsikten, samt heve – og senkepulten.
4) gleder jeg meg til å snakke om barndommen og se filmen til Magareth Olin over samme tema. Det er en del av dagens undervisning.
5) ønsker jeg deg en glad og god dag

Kjære, dagbok!

Vet du hva jeg kom til å tenke på en dag da jeg lå på stranden ?
Jeg var akkurat ferdig med en bok, da jeg kom på de mikroskopiske stedene hvor jeg kunne bytte bøker da jeg reiste rundt i verden. Det var ofte et skap med dør, – hvor det var stablet bøker.

Jeg likte dette gatebiblioteket, – fordi jeg på en enkel måte kunne skaffe meg lesestoff, samtidig som jeg kunne fortsette å ha bare en bok i sekken. Du, vet at jeg måtte pakke lett, for alt som havnet i sekken, havnt jo etter hvert på ryggen min.
Nå skriver jeg meg bort igjen!

Det var disse små byttesentralene jeg tenkte på da jeg lå på stranden. I et øyeblikk så tenkte jeg at det hadde vært genialt med en slik liten løsning rundt om. Det hadde vært genialt at jeg kunne gi leseropplevelser videre og arve andres valg. Jeg hadde likt om jeg fant det på stranden, kafeer, busstopp og andre steder hvor vi ferdes. I byen min så hadde lekeplassen også vært et sted for omløp av leseglede.

Det hadde ivaretatt virklighetsflukt for store og små
( og jeg hadde gladelig delt litt leserglede, ved å donere mine leste bøker til et slikt opplegg i ny og ne )

Er du enig med meg? Er gatebibliotek en lur løsning?

Petrine

 

Kjære dagbok!

Jeg tok den turen med kamera, som jeg planla i går.

Jeg dro til det området som vi passerte hver gang vi gikk til «tante Ingrid». Vi valgte enten å gå Fjordveien, eller Værlegata. Området mellom disse to gatene kaller vi Nyquistbyen. Jeg vet ikke om du vet det, men det er en bydel, som ligger i nærheten av jernbanen og havna i Moss.

Det første som møtte meg på runden min var gatekunst, som vitnet om at det bodde barn i gården. Asfalten var sirlig og fargerikt dekorert av en som fortsatt holder området levende. Et lite steinkast unna, så var  postkassen overfylt, søplekassene tomme og gresset dekket nesten til det tydelige tegnet på at hagen hadde vært et oppvekstområde for barn. Huskene ble nesten skjult av den overgrodde hagen.

Huset sto tomt og fikk meg til å tenke på revyvisa om Enerhaugen:

«Her har vi trivdes og her har vi levd
og kjener hver stein og hver stokk.
Men, nå skal vi rives og jevnes med jord`n
Vi er ikke tidsmessige nok!
Ta deg en hvil nå; Maja
Du har strevd nok som du har.
Og så glemmer vi at bakom vårs,
Står bulldozerne klar!»

Det var kanskje slik han hadde det, mannen som kom bort å snakket med meg.
Han kom vandrende hjemover! Til et hjem, som han blir kastet ut av, – den 1. august.
Han levde enda der han og familien hadde valgt å skape minner. Historier om hvorfor de likte seg akkurat her ble fortalt. Jeg fikk også vite at han bor i et av de husene som i utgangspunktet ikke skulle rives. I samme slengen så fikk jeg høre om de som bodde i et hus som hadde vært i familien i flere generasjoner. De  som nå også måtte flytte ut og som  hadde fått økt gjelden sin betraktelig på grunn av et gammelt vedtak. Et vedtak som nå har fått nye rammer.  Han var rolig, men ikke motløs, mannen som ville fortsette å bo i huset sitt. Han levde i nuet og viste ikke hvor han skulle ha senga si om en stund.

Det eneste sikre er at bulldoseren står klar.

«Vi har vært heldig og har blitt spart
for ulykker, nød eller brann
Det som har brent i huset hos vårs
har vi selv fått i stand. 
En må satse litt for kosen 
så`n kan ha en lerkefugl
for eksempel når vi gikk i bad, 
for eksempel hver påske og jul. 
Det er godt her ute i trappa
på trinna `a Maya har slitt. 
Jeg kan hør´a  bak i hagan, 
trufast pusler ´a me sitt. !

Jeg vet ikke hvorfor sangen om Enerhaugen dukket opp hos meg, for det er ikke en jeg har hørt alt for ofte, men jeg tror kanskje at det handler om at det for beborene oppleves på samme måte.  Versene er hentet fra en revyvise som ble skrevet i forbindelse med at Enerhaugen, en gammel bydel i Oslo, skulle saneres til fordel med boligblokker. Det var et område med trehusbebyggelse som ble jevnet med jorden uten at de som bodde der klarte å forhindre det. Obos var større enn hver enkelt familie, deres tilknytning og deres stedbundne historie. Enerhaugen ble oppbygd p 1800 – tallet.

Tomtene i Nyquistbyen ble lagt ut i 1870, – og gjennom 140 år har bydelen rommet mange folk, deres historier og familiers liv. Moss i vekst krever nye vedtak og  i likhet med Enerhaugen, skal dette området rives for å få plass til noe mer tidsriktig. Jernbanelinjene skal flyttes noen hundre meter og det vil i den forbindelse er det mange som har blitt og blir husløse. Nå er det 20 år siden vedtaket, – og noen ble flyttet for noen år siden, men andre som sagt har fått vite at også deres hus står for fall. Jeg tror det startet med at omtrent 20 hus ble berørt, mens i 2017 var antallet 87 og hvilket antall hus som forsvinner er jeg jammen ikke sikker på. Det jeg vet sikkert er at disse bildene er tydelig bevis på at hus forfaller når de ikke er bebodd. De første ble fraflyttet i 2012. Det vil si at disse bildene ikke gir et godt inntrykk av hvor fin bydelen var og er.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å debattere saken, som i kombinasjon med riksvei 19, er en varm potet I Moss, men jeg gikk ut med kamera for å huske de veien jeg gikk for nesten femti år siden, da jeg gledet meg til å gå på besøk.

Jeg avsluttet også med et par lånte setninger fra sangen om Enerhaugen, men jeg har gjort om det siste.
Snart saneres et stykk gammel mossehistorie til fordel for noe mer tidsriktig!

Så får vi se da!

 

Tida har gått
Klokka har slått
For Nyquistbyen!

Petrine

Pst, jeg har bevisst valgt å legge ut bilder av ubebodde hus. Bydelen er også levende, –  og har en annen type sjarm enn tidens tann <3

Kjære, dagbok!
Du vet, at gjennom et langt yrkesliv så har jeg lært meg at rutiner kan gi trygghet og sikre at viktige ting blir ivaretatt. I dag her jeg erfart at vi jammen trenger det her på hjemmebane også.

Dere vet, Petrus pakket sekken sin i går. Han tok med en bamse, reinsdyret fra julenissen, Sau, toalettsaker, pysj og fotballdrakt som dagens antrekk. Vi, som hadde takket nei til fest, da vi skulle ha to gutter hjemme og ikke ordnet barnevakt til de, satt plutselig her hjemme alene. Den eldste dro nemlig med familie til Danmark. Så da hadde vi plutselig fri. Ingen fest, men fotball -Vm i stedet. Utfallet hadde vært litt annerledes med litt informasjonsflyt og planlegging.

Men, det var faktisk ikke gårsdagen det skulle handle om, det var dagen i dag. Da jeg våknet mye senere enn vanlig så startet jeg dagen med en kopp kaffe, deretter satt jeg på en vaskemaskin før jeg skrev et blogginnlegg og tok enda en kopp kaffe.

Tiden gikk og plutselig var det formiddag.

Det var da jeg kom på det! Jeg måtte spørre Petrinemannen om han hadde spist, for jeg hadde rett og slett glemt at det er helt normalt å spise frokost. Det hadde visstnok han også.

Så selv om det er deilig å la humla suse, så har rutinene en god misjon. De minner oss på at mat er en viktig  del av livet, – og passer på at vi får den i oss.

Ikke for det, da vi først kom på at vi ikke hadde spist så dro vi like godt ut og spiste en deilig lunsj.
Aldri så galt …..

 

Petrine :D

Det er mandag!

Det er mandag!
Den minner meg på at en ny uke er i anmarsj og at hverdagslivet går sin vante gang. Det er planlegging av treninger, kamper, avslutninger og tid til å slappe av. Dessuten så skal jeg til Oslo på en legesjekk. Det er jo alt dette som er livet! Det betyr at dagene skal leves og ikke stresses bort.

Det er mandag!
Dt betyr at jeg må planlegge uka.
For meg er det veldig viktig, for jeg har i en periode kjent litt på tilbakefall. For å forebygge dette må jeg gjøre tre ting:
1) ta signalene på alvor,
2) lage en oversikt over uka
3) huske å putte inn egentid i timeplanen.

Det er mandag!
Jeg gleder meg til sol, til fotballkamper, til å være på jobb, til å gå tur og til å lufte kamera.

Det er mandag, jeg ønsker resten av uka velkommen
Jeg er forberedt !

• og gleder meg, – god uke !

Petrine
#Møkkamandag

17. mai så spilles det marsj og fanfarer gjennom det ganske land. Det marsjeres i gater og spilles ved gamlehjem. Det er innmarsjer og nasjonalsanger. Det er mange musikanter som kler på seg uniformen, eller som pakker frem instrumentet, for å skape stemning i løpet av nasjonaldagen vår.

Jeg er de evig takknemlig!

Det er sikkert ikke mange av dere som vet det, men jeg har spilt i korp. Gjennom barndom og ungdom så var jeg en av de som gikk kilometer etter kilometer på 17. mai for å skape stemning, som lagde fanfare på Moss verft når båter skulle sjøsettes eller døpes og som var delaktig i runder på Melløs stadion under pauser i fotballkamper. Jeg spilte også i pausen for Djurgården, i gatene i Salzburg og på Rhinen. Det er et mikrostort knippe av opplevelser vi hadde etter å ha øvd gjennom hele vinteren. Vi var et stor korps og var vel omtrent 150 spillende medlemmer. Vi var en gjeng, vi var et team og vi var et korps. Vi var Jeløy skolekorps.

Hos meg så sitter korpsmusikken i blodet, – og på 17. mai så rykker det i marsjfoten. Jeg blir glad av stemningen som korpsmusikken skaper, men litt lei meg når jeg ser hvor få som spiler. Jeg vet ikke hva som har skjedd på veien, men interessen for korpsmusikk har synket i byen min. Når jeg ser på størrelsen på korpsene, så tror jeg at om vi slår sammen alle sammen, så blir de på størrelse på et av de vi hadde da «musikken» var en del av min hverdag. Den kraften som vi hadde når vi kom gjennom gatene har nok blitt svakere, men innsatsen fra de som spiller har ikke blitt mindre.

I dag, 18. mai, er det jeg som spiller en fanfare for alle de ildsjeler som holder  liv i korpsmusikken i Norge, for alle de musikanter son øver gjennom året og for alle de korps som får blodet til boble på 17. mai.

Gi meg et barnetog og korpsmusikk og jeg kan fortelle at jeg blir rørt!

Tusen takk!

– for musikk og stemning!

Petrine

( og kjenner du noen gryende musikanter så er det sikkert t korps i din nærhet som ønsker flere medlemmer )

Ha en forrykende fin 17. mai, – la oss feire at vi er så heldige at vi har frihet

 

Petrine :D

 

Det var en trøtt gutt som gikk avgårde til skolen i morges. Langhelgen er over, – og dermed også muligheten til å sove lenge. I går våknet han først etter klokken ni, – og da oppleves det som brutalt å bli vekket tidlig for å bli dratt ut i hverdagen og sendes ut på skoleveien.

Det som var et lite høydepunkt i dag morges var at kleskoden var sommer, – noe som innebar en shorts, en t – skjorte og en hettegenser. Dessuten så puttet han en regnjakke i sekken i fare for at gårsdagens regnvær skulle komme i reprise. Jeg tenker at den er preventiv i seg selv, -og han var fornøyd med å være forberedt.

I det han trippet lett på skolevei, så konstanterte jeg at helgen var over. Den helgen som vi også hadde brukt til å forberede 17. mai. Petrus har vandret innendørs med de nesten ubrukte joggeskoene. De som enda ikke bærer preg av fotballsparking, sykling og klatring. De som enda ikke har fått lov til å være med på lek og moro, men som skal få gå noen kilometer den 17.
Petrus er en gutt av vår tid, hvor aktivitet, fart og bevegelse er dagligdags. Helidgvis så velger han det fremfor digitale spill og aktiviteter. Nå sier jeg ikke at han ikke spiller eller er på Youtube, men det skjer faktisk ikke hver uke en gang her. Det er jo jeg glad for: Jeg, som har tro på at kroppsbeherskelse og god fysisk helse er bra for å danne et godt selvbilde, oppleve mestring og opprettholde god psykisk helse.

Denne gutten, som liker å være i farta, han skal spille fotballkamp i morgen. Det vil si at vi skal heie på laget hans. Det er en hyggelig liten time som går med til å se på barnas glede og engasjement. Det skal jeg etter at jeg har hatt en hel dag ute på Hvaler. Slik været er nå, så vil jeg tro at det blir en god arbeidsdag med aktiviteter i fjæra. Apropos fjæra, vi har vært på stranden og badet både i går og i dag. Deilig

Før jeg avslutter dagens lille sttuasrapport, så vil jeg jammen legge ut en hilsen fra Petter Stordalen. Han fikk meg til å glede meg over denne «møkkamandagen»

HA en glad fortsettelse på uka :D

 

Plutselig skjedde det!
Det ble vår.

Snøen som vi koste oss med forsvant. dessverre så har smeltingen for noen skapt mer hodebry for mange. Dog ikke for oss!
Det er vår!

De største forandringene her hjemme er at hockeyskøytene er byttet ut med fotballsko. De varme jakkene henger mer i ro på knaggen enn for noen uker siden. Shorts og T – skjorter har fått seg en omgang i vaskemaskinen og har funnet veien til et skap hvor det enda finnes vintertøy.
Det er vår!

På trærne har det kommet en vakker grønnfarge og noen rakler.
Det har resultert i at et par av den maskuline delen av familien har kløende øyne og rennende nese.
Det er vår!

Jeg setter så pris på våren og alt det som ligger på en måte foran oss,
– sommeren, sola, ferien og ikke minst det å få satt hagemøbler på plass igjen.
Her venter vi på en maler, – og har ryddet alt unna. Jeg håper at han er ferdig før sommeren er over!

Da april gikk over i mai, så hadde vi en samtale om denne måneden. Mai har et allsidig innslag av annerledesdager.
Jeg kom til at med nasjonaldager, arbeidernes dag, frigjøringsdager og pinsedager så er det mer enn nok å holde styr på.
Jeg måtte sjekke ut hva Petrus visste,  – og han hadde en viss oversikt. Det viste han i denne oppsummeringen med meg :

Vet du hvorfor vi markerer 1. mai?
– Ja, det er dagen til dem som jobber
– Vet du hvorfor vi går i tog 1. mai ?
– Ja, vi trener til 17. mai
-Hva vet du om 17. mai ?
– Det er Norges bursdag
– Hva fikk vi på 17. mai?
– kake 🍰 🇳🇴

Jeg håper at du har hatt gode dager i den perioden jeg har vært fraværende fra bloggen.
Dessuten så ønsker jeg at du nyter resten av mai, og husker på at det passer alltid med kake, uansett anledning.

Sees snart
Petrine