hjemmeferie


Inspirert av Anja sitt riktige valg på en vanlig dag, da hun tok en topptur, så bestemte jeg meg for å forsøke det samme. Altså, ta et riktig valg og en topptur. Jeg er ikke riktig på plass igjen etter forrige ukes tripp, så med dårlig samvittighet så takket jeg nei til å dra til «Vikingland» i Horten. Jeg trengte tre ting, – egentid, søvn og bevegelse, og jeg bestemte meg for å sette det på dagsplanen i dag. For det har jeg lært meg, at om jeg ikke hører på hva kroppen skriker så blir alt bare vondt verre.

Det her kunne godt blitt et innlegg hvor jeg forteller om en fin, fin tur som er verdt å ta for andre. Det blir det ikke. Sannheten er nemlig slik:

Det har seg sånn at jeg skulle på toppen av Jeløya og i dag var det Bjørnåsen som var målet. Forrige gang jeg gikk dit så var det fra den andre siden av åsen. Da opp fra Nes camping, for de som er kjent. Det opplevde jeg som ganske bratt, så i dag valgte jeg en annen rute, og på et tidspunkt var jeg usikker på om det var riktig valg.

Jeg skulle finne en liten parkeringsplass etter en gård og en bakke, men den fant jeg ikke.
Dermed kjørte jeg alt for langt, satt på google maps og snudde. Jeg kom helt tilbake til gården og snudde på nytt. Denne gangen fant jeg en parkeringsplass, men der gikk stien bare opp til noen hytter. Å være gjest hos noen ukjente var absolutt ikke det jeg hadde planlagt. Jeg skulle jo til Bjørnåsen og toppen der.

Jeg snudde først meg, satt meg i bilen, snudde deretter den og kjørte. Plutselig tilbake på gården. Igjen!

Da hadde jeg benyttet meg av at vi lever i en digital verden. Jeg hadde da lest i Moss Avis at det skulle være et utgangspunkt omtrent ved gården, men jeg så ikke den nevnte parkeringsplassen selv da jeg var der. Men, jeg så en gutt på utsiden av bilen sin. Jeg tenkte at han kanskje var mer kjent enn meg, noe han også var.  Han viste meg et kart og sa jeg skulle ganske langt tilbake. Jeg snudde igjen, men da jeg var underveis så synes jeg det var kjempe langt, – og heldigvis kom gutten kjørende etter og viste meg veien. Han hadde forstått at gamle damer på tur kan være helt håpløst. Og mer håpløs skulle det bli

Jeg fikk parkert bilen, – og begynte å gå. Fant stien inn i skogen og traff en mann. Hans fortalte at jeg skulle holde til venste hele veien, så da gjorde jeg det, selv om det var mot min logikk å gå nedover når jeg skulle til toppen. Det var nok til andre venstre han mente, for da jeg hadde gått i et kvarters tid så traff jeg den gutten som hadde hjulpet meg til å starte på stien. Han hadde gått opp fra en annen kant og kunne fortelle meg at jeg var på feil vei. At det var til høyre jeg skulle holde.

Jeg lot han og følge hans gå først, gikk en liten runde og gikk deretter veien han hadde fortalt at jeg skulle gå. Jeg kom til toppen, pauset litt, drakk vann, tok et bilde og returnerte igjen. Og mot alle odds så gikk jeg rett på bilen og fant veien hjem.
Neste gang så vet jeg hvor jeg skal gå, tror jeg… om ikke så kan det være at jeg treffer på en ung, høflig og tålmodig gutt som gir tips til gamle damer som har gått seg vill. Ellers kjørt seg bort, for den saks skyld .

Vil du ta turen?  Min forklaring til veivalg er sånn:
Kjør til du treffer gutten, la han vise deg hvor du skal parkere.
Gå til skiltet, møt en mann og la han forvirre deg, og følg anvisningene.
Møt gutten fra tidligere og jenta hans, la de veilede deg på nytt. Følg anvisningene og finn frem.
Velg en sti og hold deg til den på vei ned. Stopp, spis blåbær og bringebær, fortsett ned til bilen og kjør hjem.
Vær lykkelig for at du har vært på toppen! – og fordi dagens kinderegg var at jeg fikk sovet, kost meg på tur og hatt egentid.

Men, apropos veivalg: Det finnes hjelp til å finne frem her, her eller fra Nes camping her . Tror det er sikrere å følge disse anvisningene :D ps, denne turen er faktisk barnevennlig, men det passer ikke med barnevogn.

 

Petrine

 


For de som har fulgt meg og lest litt mellom linjene så vet de at jeg har vært dårlig og litt lite i farta de siste månedene. For å forsøke å komme meg opp og ut så har jeg gått en tur i naturen, de dagene jeg har hatt ork til det. Jeg valgte det, fordi jeg har en tro på at bevegelse er godt for kroppens psykiske og fysiske helse, og fordi jeg vet at naturen er et sted hvor jeg henter meg inn. og når energien har vært på bånn så er det jo godt å være på steder hvor man får hvile tilbake.

 

For å lage litt eventyr i en ellers så stillesittende hverdag så oppsøkte jeg ulike steder og forsøkte å gå runder hvor jeg i liten grad har vært før. Nå har jeg tenkt å presentere noen av rundene for dere leserene, slik at jeg enten kan inspirere dere til å ta en tur ut i naturen. Enten ved å gjøre som meg, gå på litt ukjente stier eller ta rundene som jeg her presenterer i Mossedistriktet.

For å være ærlig så var det muligheten til å se på hjort som fikk oss til å velge denne løypa. Det kombinert med at vi kunne ta en matpause ved et vann. Jeg tror det er en yrkesskade fra barndommen, det at jeg trives så veldig godt ved vannkanten, – og vannet jeg siktet mot på denne turen var Brønnerødtjern. Det ligger i Våler kommune og du bruker parkeringsplassen for det gamle fergestedet over til Dillingøya til som utgangspunkt for turen.

Sekken ble pakket med matpakke, kaffe, vann og kvikk lunsj. Vi skrev ut et kart fra hjemmesiden til DNT Vansjø. (Der er det forresten flere forslag til turer.) og vi var klare for tur

Vi ga Petrus ansvaret for å være kartleser og han førte oss frem til tjernet. Vi kom nok inn til det lenger nord enn det vi tenkte, men det gjorde rett og slett ingen ting. Vi fant nemlig flere steder å ta pause på, flere steder hvor det var mulig å undersøke skogen og hvor det var fint å klatre rundt.  For oss som er på tur med barn, så er det kjekt at veien blir en del av målet. Det vil si at vi er åpne for det som skjer underveis. På denne turen ble det å sjekke ut noen vaktposter, undersøke stein på bakken, balansere over stokker og spikke på pinner. Vi fikk til og med se mange ulike fugl. Det mest eksotiske synes vi nok var en trane, som spankulerte frem og tilbake ved vannkanten. Litt lenger bort enn der vi var, – les: litt langt bort!

 

Turen var enkel gå. Det var til tider veldig bred sti å gå etter, men det gikk over til å bli skogstier. Runden er derfor ikke egnet til de som har med barn i vogn. Men for de barna som er oppe på egne ben er runden helt fin. I beskrivelse av turen så stod et at turen tok ganske lang tid, – og vi brukte langt i fra det som var oppgitt som ramme. Det til tross for at vi tok en lengre løype og til tross for at vi tok turen nedom for å se på hjort. For vi var heldige og fikk se dyra, – og de mektigste var selvfølgelig de med horn.

 

Jeg kan anbefale runden, fordi den var lett å gå, fordi den vvar stille og rolig, fordi den hadde mange steder å ta pause og fordi det er hyggelig å ta en tur ut i fellesskap.

Takk for turen, vi anbefaler den gjerne til de som bor i nærheten av Moss

Petrine

Dette innlegget ble også skrevet for en stund siden, tjernet ligger der enda, m en fargene er nok flottere. Så ta gjerne turen ! eller finn en runde der du bor. Koster deg noen skritt, en matpakke og et søk på ut.no eller et kart. Du får fine timer tilbake . Del gjerne om du tror noen blir inspirert til å komme seg ut eller vil lese om turer i nærheten .

#FremsnakkMoss #Brønnerødtjern #uteliv #liveterbestute


For noen år siden så hadde ei venninne med seg noen barn fra innlandet til stranda rett ved der vi bor. Det ene barnet løp avgårde og ropte, «Se her, det er leker over alt!»

Og for meg, som mener leken gir næring til forsking og utvikling, så har akkurat den setningen limt se fast.

Jeg er jo en av de som er bekymret over at det er mindre tid til spontan lek, at leken er byttet ut med stillesitting for de yngste skolebarna og at man går glipp av erfaring og bevegelse som leken gir næring til.

Men, tilbake til stranda og leken.

Jeg kan skrive under på at strender og vannkanter er de flotteste lekesteder. Jeg vet ikke hvor mange ganger og timer vi har tatt med oss Petrus ned til strendene rundt i Moss. Han har alltid noe å leke med, han har mye å holde på med og han er aldri klar til å bli med hjem.

Det som er kult med at barn leker i vannkanten er at de til og med kan opparbeide seg både ferdigheter og kompetanse underveis.  På bildene under så ser du funn av ei reke og en liten fisk.

 

Lek i naturen kan gi de fineste fiunn

Vi er jo heldige for byen har et stort utvalg av steder hvor barn kan forske og leke seg i vannkanten, enten det er saltvann eller ferskvann. Vi har jo både Vansjø og Oslofjorden, samt noen tjern her og der.

#fremsnakkMoss #BarnevennligeMoss #friluftsliv #hjemmeferie #kortreisteopplevleser #barnetogleken #uteliv

Petrine

Lik gjerne innlegget eller del det, om du tror noen kan komme seg ut i naturen eller vil se hvor fint det er med kortreiste opplevelser.