Tag: barnehage


Porten til barnehagen Andersrød Jeløy

Da står vi her da.
Vi skal lukke igjen porten, – den porten som vi har åpnet og lukket utallige ganger.
Den porten som er skille mellom din verden og min.
Så lukker vi porten igjen da, for siste gang, – porten inn til barnehagen.

petunia

klokkeblomst

Lavendel

moreller

ved grillhytta bedd

Da str vi her da!
I den gamledagse og frodige hagen som ivaretar planter, dyr og barn. Den hagen som har utallige kroker og rom for allsidig lek. Den hagen som har bærbusker og frukttrær til motoriske utfordringer og ikke minst til nytte.

tog av tømmerstokk

tog av tømmerstokk

Da står vi her da!

Det er på tide å takke de som har trøstet deg gang på gang, når verden ble så vanskelig at tårene spratt. Eller aller mest de som så deg og trøstet da de ikke kom.

Lekedyr av tre

DSC_9025

Da står vi her da!

Det er på tide å takk de som har stelt deg og som har hjulpet deg med å få på riktig mengde tøy. De som har hjulpet deg med den vanskelige knappen og glidelåsen. Du vet det ikke ennå, men forventingene vil være helt andre til deg fra i morgen. Da skal du nemlig forstå dette med påkledning, klare knapper og knytte skolisser selv. Siden verden din forandrer seg fra den ene dagen til den andre, – så må vi takke de som trofast har tatt av rennende våte og skikkelig møkkete klær slik at du kan få på deg tørre og rene og som har gitt deg mat, stell og samtaler.  Det er verdt å takke, – selv om det er helt vanlig og naturlig for deg. De har gjort det i omsorg og med glede.

potter til såing

spade

Da står vi her da!

Det er på tide å takke de som har pakket og satt på deg sekken. De som  lærte deg å holde turvenninnen din i hånden på en ferd ut i skogen eller ned til stranden. De som har skrytt av din evne ti å stoppe ved veien, se deg for og vente. De som har fremmet og forstørret gode egenskaper ved deg. De som også har gitt deg allsidige erfaringer og områder å leke og forske på. Det er på tide å takke for all kunnskap du har om dyr og naturen. Du har nemlig lært masse på tur med barnehagen og det han vært super morsomt å få dine betraktninger i ettertid.

Det er på tide å takke fra meg også, – for alle morsomme samtaler, for at jeg har mått  slå opp i bøker, henge opp fuglemat og lete etter dinoseurer og fossiler. Det var i barnehagen frøet var sådd. Jeg er takknemlig for det.

DSC_9019

sukkererter

sukkererter

Da står vi her da!

Det er på tide å takke de som har lagt til rette for lek hver eneste dag.  De som har funnet frem ulikt lekemateriale, de som har vært med i sandkasse, i skogen eller på stranden slik at du har fått lov til å bevege deg og leke i ulke miljøer. Du har lært noe om dine egne grense og  blitt kjent med dine egenskaper.  Vi må takke de som har vært der for å hjelpe deg når leken har blitt for voldsom og uenigheten for stor. De som synes leken er like viktig som mamma´n din. Det er verdt å takke dem.

 

gummihjul til motorisk lek

Da står vi her da!

Det er på tide å takke fordi du fikk det fineste av alt.
Du ble en del av en gjeng_
Du ble del av en stor og fin samling av venner, som på hvert sitt vis har satt preg på gruppa og på dine opplevelser.

gjerdet innbyr til lek

DSC_9051

 

Da står vi her da!
Det er på tide å takke alle vennene.
Jeg sender en stor klem til alle de små menneskene som har vokst i takt med deg, Petrus.
De som har fått deg til å velge barnehagen fremfor en hel dag hjemme med meg.
De som har gitt meg historier som bygger på lek og som har gitt meg en innføring i en barnekultur som heldigvis lever. Kanskje ikke på samme måte som da jeg var liten, men barn er fortsatt opptatt av sine ting og de formidler det gjennom historier og lek. For den flotteste gjengen har vært med når, du,  Petrus har lekt, lekt, lekt og lekt: Det har du nemlig gjort. Fra dag én  så fortalte  du hjemme historier som var farget av et navn på ei følelsesladet jente med glimt i øyet og smil om munnen. Det tok ikke lang tid før vi lærte mange flere navn, – og vi har hørt om gjengen din gjennom år. Du har digget vennene dine og jeg vet at du kommer til å savne den daglige omgangen med flere av dem.

Rose fra og til barmehagen Andersrød

Da står vi her da!

Det er på tide å dele ut en rose til hver av dem som har tatt vare på den viktigste, vakreste, morsomste, følsomme, glade, påståelige, fantasirike, sta, tullete og livlige gutten som vi er foreldre til. Du er det aller dyrbareste vi har, Petrus, og de har tatt godt vare på deg. Vi må bare gi de en hel haug med godord, heiarop og ros til de som har tatt deg i mot hver dag og sett til at dagene var gode. Takk til dere alle, – og vi vet at dere vil gjøre det beste for de som er så heldige å fortsatt gå i barnehagen og de som kommer senere. Dere gjør verdens viktigste jobb. TAKK!

Å lukke porten i barnehagen Andersrød

porten i barnehagen Andersrød

 

Da står vi  her da!

Det er bare en ting å gjøre:

Å Lukke porten for aller siste gang <3

Takk for oss !
Petrine


Frileken kan skape åpenhet i barnets sinn og gir de mulighet til å oppdage og utforske livets mange muligheter. Om barnet ditt sitter i sandkassen og bygger slott en hel dag så er det en lek, – fordi barnet selv tar initiativ, det driver seg selv og trives i situasjonen. Derfor må vi også gi plass til denne type lek, – fordi den er meningsfull for barnet.

Petrine :)

Husk at jeg tror leken har en verdi i seg selv, at den er meningsfull for barnet og at hva de tilegner seg av kompetanse er en bonus.

Om du vil følge med på mer eller mindre  lekende utspill så følg bloggen gjerne på facebookinstagram eller snapchat @petrusogpetrine


11 mars, 2016

Kjære, Torbjørn!

med hov på straden

Tusen takk for at du har laget en stortingsmelding hvor du forsikrer meg om at jeg skal være trygg på at min Petrus har det trygt og godt i barnehagen!

Da kan jeg jo endelig få fortalt deg at jeg blir trygg når det er voksne nok til å være i gode relasjoner med gutten min. Jeg ønsker meg voksne som ser han, – som gir han tilbakemeldinger på hvem han er, som griper det han er interessert i for øyeblikket og gir han rom for lek, lek, lek.

Og siden du er opptatt av språklige ferdigheter, som meg, så vet vi begge at grunnleggende samspill og relasjoner blant annet er avgjørende for hvordan språket utvikler seg. Vi vet også at erfaring er med på å skape begreper og at språklig forståelse handler om hvor godt begrepsapparatet er. Derfor  er jeg glad for at du trygger meg. Da vet jeg at min Petrus fortsatt skal få lov til  å leke, at han skal møte nok tilstedeværende vokse og at han skal få forske i øyeblikket. Jeg slipper å være redd for at skolen skal inn i barnehagen. Jeg vet at han i steden kommer til å være sammen med voksne som gir han tilbakemeldinger på hvem han er  og som kjenner han så godt at de vet om de må legge ekstra tilrette for at han skal utvikle seg optimalt.

Takk for at du endelig har fortalt meg at jeg skal være trygg for at Petrus blir godt ivaretatt i barnehagen!

Takk for at du fyller barnehagen med dyktige voksne og gir rom for sponatan lek og forskning..
Det er det som gjør meg trygg.

Takk for du endelig spurte!

Petrine :)

PS; jeg skriver nok snart et brev til deg…

 

 


barnehage

Nå er jeg faktisk helt alene hjemme. Gutta er på isen og jeg prøver å lege en hodepine ved å sove, slappe av og løse opp på stive nakkemuskler.

Da jeg satt her tilbakelent så kom det en vakker mail i innboksen min. Innholdet fikk tårene til å sprette, mammahjertet til å svulme og via tankene dukket et akutt behov for å finne en stoppknapp opp. Jeg fikk lyst til å bremse tiden, – for bildene var fra Petrus sin hverdag. Den delen av dagen som inneholder vennskap, opplevelser og lek. Den delen av hverdagen som jeg ikke får lov til å ta del i. Jeg er jo på jobb når han er sammen med vennene sine, – og den beste heiagjengen i verden. Jeg tenker da på barnehagens personale.

Hver eneste morgen så ønsker de oss velkommen, uansett hvordan vi har det med humør og tid. De tar i mot en Supermann i farta eller en Per Pusling som har hatt en strevsom morgen eller natt. De tar i mot foreldrene som har mer eller mindre tid på vei videre ut i dagen.

De gjør det!, –  hver dag!

De gjør det hyggelig,  selv om vi har glemt matpakke,  om vi har lyst på en prat eller om vi nesten ikke er tilstede i øyeblikket. De er imøtekommende uansett påkledning, livsyn, personlighet eller fremtoning. – Også om vi har glemt å vaske dressen som er stiv av møkk. Den dressen som personalet må ha på fanget når de skal trøste eller hjelpe barnet vårt,. De tar oss i mot med smil, hyggelige ord og gir oss tørkerull om hverdagens strev kommer ut av øynene.

De er der for barna vår og for oss.

Jeg er takknemlig!!

– også fordi jeg vet hvor krevende og allsidig en barnehagedag kan være.

Mailen fikk følelsene til å renne!

Jeg kjente på takknemligheten, på godhet  og på vemod,

Midt i fanget kom det bilder fra situasjoner som for meg er fjerne, men som for Petrus er dagligdagse. Bilder fikk meg til å tenke på hvilken jobb barnehageansatt gjør og hvor heldige jeg synes de er.  De får verdifulle timer med den flotteste gjengen jeg vet om,

– den gjengen som nesten har kjent hverandre hele livet,

– den gjengen som får Petrus til å ønske seg til barnehagen selv om jeg er hjemme,

– den gjengen som gir han liv og lære på godt og vondt.

Den gjengen som Petrus definerer som sine venner,

– og som han nektet å bli skilt fra da han var to år og skulle bytta avdeling. Han hadde planen klar, de skulle fortsette å være sammen. Akkurat slik ble det, heldigvis <3

Jeg kjenner på vemod fordi jeg gjerne skulle vært mer sammen med gjengen som Petrus er så glad i, jeg skulle gjerne vært med på turer og tankerekker og jeg skulle gjerne prioritert litt mer tid i barnehagen. Bildene minner meg nemlig om alt jeg går glipp av når han er i barnehagen og jeg er på jobb. Selv om jeg trives på jobben min og til tross for Petrus har gode dager sammen vennene og barnehagepersonalet, – så er det vondt å erkjenne at jeg går glipp av fine barndomsopplevelser som Petrus har.

Det er vel lov å kjenne på sårheten over hva man ikke er med på, men samtidig erkjenne at man er takknemlig for de som legger tilrette for gode dager for de under skolepliktig alder ?


Lysbildefremvisningen inneholdt også en sang av Lois Jacoby sin sang Hverdag. Den er obligatorisk på dager hvor foredrerollen vipper deg av pinnen: Hør den gjerne her

Petrine :)


17 september, 2012

Nok en gang barnehager og Vg

På lørdag så tok Vg til ordet igjen. De fortalte at barnehage er skadelig for de minste barna. Det setter i gang tankegangen hos meg. Barnehager har blitt en del av mange barns oppvekst. Det er et resultat av en samfunnendring fra hjemmeværende mødre til at de nå er yrkesaktive. Derfor er det bra at man setter fokus på hvordan barnehagen virker på små barn. Det er både riktig og viktig. Det for å kvalitetssikre det tilbudet som blir gitt til de små barna som møter institusjonslivet.  Det må være utgangspunktet for debatten, for jeg tror barnehager har kommet for å bli. Så la oss slippe å skape dårlig samvittighet til de mødre og fedre som ønsket at de kunne velge en annen løsning til barna sine enn de har valgt.

 

De små barna er avhengig av tilstedeværende voksne som ser de.  Voksne som setter samspillet med dem i fokus. De voksne som aktivt prøver å finne ut hvem dette lille individet er og hva det trives med. De små barna er avhenging av relasjonen de har med de voksne. Det gjelder samspillet de har med alle omsorgspersoner de er sammen med. Det finnes personalet i en barnehage som er mestre til å fange opp nyanser og hvert enkelts barn særegenhet og det finnes mødre som setter seg selv først og i fokus. De er kanskje ikke er spesielt gode på å lese barnet sitt. Uansett hvor barnet måtte befinne seg i oppveksten, så er de avhenig av å bli satt i høysetet, til å å få dekket behovet for søvn, mat og kke minst for kjærlighet. De har krav til å få tilbakemeldinger på hvem de er, slik at de skaper et godt selvbilde og får selvtillitt til å prøve nye ting. Miljøet de vokser opp i skal legge tilrette for utvikling gjennom aktivitet, helst i samspill med andre. Her tror jeg at hjem og barnehage kan utfylle hverandre. Det er mange barn som trives med å være i barnehagen hvor det er barn å leke med. Barnehagen kan også la de barna som vokser opp i en polstret barndom, gjennom foreldre som fjerner alle vansker og ser farer overalt for barnet sitt, få rom til å forske ut verden i et tilrettelagt miljø.

 

Jeg er en av de som ønsker å jobbe, men jeg har også lyst til å ha tid med gutten min. Jeg synes det var skikkelig urettferdig at jeg skulle begynne å jobbe da alle rutiner hadde kommet på plass og leken tok større plass i minstens liv. Jeg var ikke den som ga fra meg permisjonstid til pappaen uten en klump i halsen. Vi valgte utvidet pappapermisjon, og etter hvert halv plass i barnehagen, fordi vi ville ha tid med gutten vår. Samtidig er vi foreldre som ser at barnhagen har noe flott å tilby gutten vår:  Noe som kommer i tillgg til det vi som foreldre kan gi. Den troen vi har på barnehager overtok ikke Petrus umiddelbart. Vi har jo erfaring med at gutten vår ikke fant sin plass i barnehagen til å begynne med. Det til tross for at han i månedsvis dro på ukentlige besøk med pappa og til tross for at han hadde halv plass i barnehagen. Barnehagen tok grep: De passet på at det var faste voksne som fulgte han gjennom dagen. Vipps, så hadde vi en annen gutt. Nå vil han nemlig fortsette å leke hver gang vi kommer. Heldigvis! Eksempelet mitt er med på å underbygge min oppfattelse om at tilknytning og samspill med voksne de er trygg på er viktig for små barn, uansett hvor de befinner seg.

 

Jeg heier på tilknytning og sampill.

Jeg heier på forskning som setter fokus på hva som kan forbedres i barnehagen.

Jeg heier på å bevisstgjøre foreldre og personale på at det viktigste man kan gi barn er tilstedværelse og TID!

Jeg ser at jeg i mindre grad enn Vg setter fingeren på bakgrunnen til de som skal ivareta våre håpefulle små. Det betyr ikke at jeg synes det er uvesentlig, men jeg mener at kompetansen som viser seg i samspillet med barna er det det til 7. og sist handler om.

Petrine