Tanker


13 september, 2017

I hvilken bås er du?

Det er så mange ting vi kan enes om.
Det er så mange ting vi kan være uenig i.
Vi er like, unike og forskjellige.
Noen slipper man inn og andre stenger man ute.

Jeg liker denne videoen !

Ta en titt, –
en liten påminnelse om vi rett og slett bare er mennesker,
– og jeg lurer på hvilken bås du er i :D

LagreLagre

LagreLagre


08 april, 2017

Tenn lys

Tenn lys!
Et lys skal brenne for denne lille jord
Den blanke himmelstjerne der vi og alle bor
Må alle dele håpet så gode ting kan skje !
Må jord og himmel møtes !
Et lys er tent for det !

Ingenting passer bedre enn denne julesangen på en dag som denne.
Vi må nemlig ikke miste håpet
Vi må la kjærligheten vinne!
Vi må ta vare på hverandre!
Vi må vise omsorg og bygge bro!

Jeg må sende en varm tanke til alle de direkte berørte i nabolandet,
– og til  alle som blir truffet av en bølge av frykt.
Det er sikkert noe av hensikten.

Jeg tenner et lys for tro, håp og kjærlighet.
For størst av alt er kjærligheten:

Gjør noe godt i dag, – for deg selv eller for de rundt deg. Fru Bever skal dele ut påskeegg #payitforward
La det gode spre seg.

 

Petrine <3

og for oss som er i sosiale medier så finnes en huskeliste  her


Skattemeldingen sa at jeg kom til å få tilbake penger. Omtrent nok til å ta en lunsj ute! Jeg er glad for at jeg ikke kom i minus, – men jeg er en av de som er glad for at vi bor i et land hvor vi betaler skatt. Godene blir fordelt, – og jeg opplever at vi blir ivaretatt. Jeg har kopiert facebookstatusen til Tarjei Jensen Beck. Han ble skutt på Utøya og har lagt ut en status hvor ting blir satt i perspektiv.

«Fikk igjen på skatten sa du? Jeg har også fått igjen på skatten.
I 2011 ble jeg skutt på Utøya. Det resulterte i 20-talls operasjoner, fysioterapi og hjelp fra psykolog. Aldri har jeg tenkt at jeg ikke har kunnet tatt i mot behandling som følge av at jeg skulle måtte ta opp lån eller gå personlig konkurs.
I dag befinner jeg meg på rehabilitering på Sunnaas sykehus for smertene i kneet som følge av skaden. Det er finansiert av skatt og fellesskapets penger. Jeg skal også opereres videre fordi kneet ikke er helt bra enda. Finansiert av fellesskapets penger. Når livgrunnen rundt meg har revnet og man har falt har fellesskapet stilt opp og hjulpet meg opp igjen av ett helsevesen i verdensklasse.
Så jeg har også fått igjen på skatten. Fått hjelp til å overleve, leve og til å fortsatt kunne le. Fått hjelp til å se at livet har gleden og lyset som mål; ikke tristhet og mørke. Uten å måtte ofre en eneste tanke på at det skulle måtte gå stort utover lommeboka. Jeg har fått igjen på skatten.»

Petrine :D


Det er så mange ting man kan bruke hjernen sin til!

Noen ganger så kverner tankene rundt:
Jeg kan gruble over verdensfred og vannmangel.
Jeg kan lure på kakeoppskrifter og mellsomenneskelighet
Jeg kan vurdere dybdeskarphet og blenderåpning
og jeg kan tenke på viktige valg for meg og mine.

– andre ganger dukker tanker opp som troll i en eske.
For eksempel så kan jeg plutselig lurer på hvorfor bloggere kan si;
«jeg har en glad nyhet, en hemmelighet og noe fint jeg skal fortelle dere, om tre år, fire uker, to timer og seks minutter»

Jeg har gang fått munnkurv i ulike situasjoner,
– og jeg har på ingen måte behov for å sende det ut til verden der ute:
«Jeg vet noe som du ikke vet, men jeg vet at du skal få vite det en gang!»
Jeg venter til at jeg kan fortelle hele setningen

Hva er egentlig greia med å fortelle A og ikke vente til man også kan si B?

Er det bare jeg som plutselig kan bli fanget av en helt ubetydelig tanke
og bruke noen minutter på uviktige spørsmål?

Petrine

 

 


peis og strikketøy

Et øyeblikks hverdagsglede

Jeg sitter sammenkrøllet i sofaen.
Det er bare jeg og hunden hjemme.
Det knitrer i peisen og jeg nyter lyden av ingenting.
Alenetiden, atså <3

uklar morgensol

Hva er din lille hverdagsluksus?

Petrine


24 mars, 2017

ord, ord, ord…

Altså., det her er en av de innleggene som kan være personlig og som sikkert kan treffe flere enn meg hjemme.

Det er nok ikke bare jeg som har latt tanker og skravla gå når man møter noen med tilsvarende frustrasjon og opplevelse som deg selv? Jeg synes jo ikke det er greit, og jeg bruker tid på slik etter på. I håp om at jeg ikke kaster meg på en slik runde siden, –  selv om jeg faktisk er frustrert over situasjonen. For det er jo ingen løsning i skravlinga, det kan føre til at folk blir såra, rykter spredd og det er vel i bunn og grunn slik mobbing oppstår.  Det er nok ikke bare jeg som har det sånn. At man lar seg rive med, at man ikke kan se en situasjon fra flere sider, at vi glemmer de andre sin versjon og at man kan gjøre ting vondt verre.

Jeg har mange ganger vært lei meg, nettopp fordi jeg har blitt definert av andre enn de som kjenner meg godt og som ikke vet noe om situasjonen. Jeg vet hvor håpløst det er å ikke få lagt frem sin egen sak og få lagt ballen død. Det er super vondt og super vanskelig. Allikevel….

Nå er jeg våken.
Det er natt, – jeg burde sovet.
DU sover kanskje?

Helt uvitende om at jeg ble hektet med i min egen frustrasjon
og snakket om personer og situasjoner ,
– på et sted hvor det ikke burde komme?

 

Petrine :/


21 mars, 2017

Stjernepunkter #4

Siden sist så har vi vinket årets februar over i historien og vi har tatt i mot Mars og lysere dager med glede. Med glede og snø. For vi har faktisk hatt snø opptil flere dager i denne måneden, men nå har jeg faktisk gledet meg over de første vårblomstene, fått hengt opp Petrus sin fuglekasse og tenkt at det ikke er så lenge til hagemøblene kan komme frem.  Da kan man nyte kaffen i sola. Hvilken tid vi går i møte.

I dette innlegget vå vil jeg presentere ting jeg har tenkt på den, sett eller hørt den siste tiden. Jeg gir deg linkene :D

Jeg har tenkt tilbake til den gang jeg kjempet i mot

Jeg er en av de damene som heier på lek. Jeg har en grunnleggende tro på at det er en grunn til at alle barn i hele verden er født med den egenskapen  til å leke. Dessuten har  jeg observert hvor gode barn er til å ivareta, veilede hverandre og komme til kompromiss i denne formen for samvær. Den som er fri, den som inneholder glede og humor og den som gjerne oppstår spontant nettopp fordi barn møtes. Det er faktisk mye språk, kompetanse, sosialisering og samspill som utvikles når barn leker. Jeg har en grunnleggende tro på at leken gir barna noe viktig, – og at de lærer gjennom den. Derfor sto jeg på barrikaden mot seksåringer inn i skolen, for selv om de første årene skulle være lek, – så tenkte jeg at det var en snikinnføring av en pasifiserende skoledag. Den dagen som fremmer fedme, som ivaretar en form for innlæring som passer et knippe, som får satt seksåringer i vekstperioden stille og som ikke minst ville ta fra dem den viktige leken og den spontane læringen gjennom egen nysgjerrighet.  Jeg kom på alt jeg kjempet i mot da jeg leste om den som føler seg lurt av at seksåringene ble stasjonert på skolen i sin tid. Les her om «Då leken forsvann fra skulen»  Det ble som jeg trodde så jeg føler meg ikke lurt, men skuffet over at barnet mitt blir frarøvet viktig tid til lek. Og det passer vel inn i samfunnet hvor det her påstås at det sosiale har blitt umoderne. Hjelpes, – og vi som ikke utvikles og trives uten å være i samspill med andre:
Om du vil sette mer fokus på temaet, så kan det være en ide å se Margaret Olin sin film om barndom. Det står på min to do liste. Men, så er jeg mer enn gjennomsnittet opptatt av frilek .og læring gjennom å aktivt tilnærme seg stoffet.

Ps, på datamaskinen min ligger det en rekke innlegg om lek, så en dag kommer de ut. På rekke og rad :)

Ukens lydbok

Den siste boken jeg hørte var «Mormor hilser og sier unnskyld!».
Den handler om Elsa, 8 år, mormor og alle som bor i det samme huset som dem. Mormor er Elsa sin eneste venn. Hun er en god støtte når det er plagsomme medelever på skolen for minstefrøkna. Mormor er tidligere kirurg, jobbet rundt om i verden og gjør nå som hun vil. Det vil si at hun kjører bil uten førerkort, bryter seg inn i dyrehagen og skyter på folk med paintballgevær. Dessuten lager hun historier som tar de til Miamas, en verden som gir frihet fra Elsa sin dag med mobbing og løping fra medelevene. Mormor blir syk og før hun dør så leverer hunen bunke brev til åtteåringen. De skal leveres til adressatene, – og plutselig får Elsa nøstet opp i historiene til de som bor i samme leiegård som henne.

Ukens påminnelse

Linn, Fru Bever, har gjennom bloggen oppfordret oss kvinner til å sjekke oss. Og jeg griper muligheten og sprer budskapet videre. Skjekk deg, – det kan gjøre en forskjell.

Ukens drøm

Være enda mer ute i naturen og enda mer på reise. Jeg tror jeg kunne likt å være en kvinnelig Lars Monsen på korte turer :D Jeg har også en del steder i verden på listen over steder jeg vil dra til,  mange av de ligger i Norge . Ganske langt opp på listen ligger et besøk til Lofoten, – med kamera. Dessuten har jeg det så godt når jeg er utendørs. Men, først bli full ladet med energi :D

En podcast som ga meg tro og håp

Jeg har vært tom for energi over tid, og jeg ble så lykkelig da jeg hørte denne podcasten hvor Sveriges helseminister fortalte at han hadde hatt utmaningsdepresion ( vært utbrent, men jeg synes det svenske begrepet er mer dekkende) tidligere. Han lå på sofaen, trodde han ville ble liggende, ble frisk og har en jobb som krever sin mann. Han skal være med på å ivareta det svenske folkets helse.

Verdens lengste ishockeykamp har blitt spilt i Norge

Dette er ikke bilde fra kampen, altså :D

Nå kan jeg ikke påberope meg en super interesse for ishockey, men her i huset så blir jeg litt miljøpåvirket. Og dermed fikk jeg jammen med meg at det ble satt en verdensrekord i Norge for noen dager siden. Det var en kamp mellom Storhamar og Stjernen som varte fra klokken 1800 til o2.33, verdens lengste ishockeykamp. Jeg er glad jeg verken var publikum eller spiller, – tror trøttheten og sulten villle gjøre sitt inntog.

 

De gladeste menneskene er de som klare å gjøre det beste ut av hva de har

Her en en video med glade barn som absolutt er med i leken

The happiest people don’t have the best of everything, they ju…

It's all about gratitude Credit: Masaka Kids Africana

Posted by Viral Thread on 15. mars 2017

 

Ha en glad dag, med eller uten tid til lek.
Vi sees neste gang.

Petrine

 


Petrus digger å være i farta. Han har stort sett et eller flere prosjekter på gang. Det er alt fra å følge et frø til plante til fotografering, tegning, baking, snekring og fysisk aktivitet. Pluss, pluss. Han drives av dette helt alene. Vi trenger ikke å belønne han for at han skal være i aktivitet på hjemmebane, – og om det er lenge siden sist han var på isen, så har han lyst til å komme seg på skøytene. Han har en indre motivasjon til å være i farta. Han gjør nemlig aktiviteten på grunn av sin egen interesse for den, – og det å holde på er en belønning i seg selv.

Petrus har mye av denne driven, – og det er jeg glad for. Samtidig som jeg ser at vi på et tidspunkt sikkert kommer til å stoppe denne, ved å sette grenser for hva han får holde på med. Vår lille pode vil nemlig bli god i alle typer ballspill, i ishockey, i å lage ting med hendene og vil ta ansvaret for å lage mat her hjemme. Så nå er hver fredag hans middag-lage-dag. Heldige oss, som har en gutt som har evnen til å planlegge, som har tusen og tredve ønsker/planer og som fritar oss for «middags – ansvar» hver uke.

Men, vi kommer nok til å hindre han i å holde på.

Som allerede nevnt så er Petrus en gutt som kan kaste seg på alle bølger, gode eller dårlige, – helt uavhengig av foreldrenes ønske om at han skal ha noen dager helt uten opplegg. Vi har nemlig en tro på at det å kjede seg, ha egentid, ha tid til lek eller å slappe av er godt for alle. Vi tror at kroppen trenger hvile for å restitueres og for å prestere. Videre håper vi at vi skal ivareta evnen til å ha egendriv og personlig så lurer jeg på om det å ha en stram timeplan både på skole og fritid vil drepe motivasjonen, styrke fokuset på prestasjon og gi alt for liten tid til å danne sin egen identitet og få liten tid til å bli kjent med seg selv.

Et realistisk selvbilde er etter min mening ikke bare knyttet til skole- og idrettsprestasjoner, men det handler også om å vite hva man liker, hva man kan koble av med og ha kompetanse på seg selv i ulike situasjoner. Jeg har tenkt at i en travel hverdag med skole og fritidsaktiviter så kan det bli så mye fokus på hva man skal og hva man presterer, så mye at vi kanskje glemmer hvem barnet er. Og i en verden hvor de psykiske lidelsene blant unge er økende så har jeg fundert på om dette kan være en liten, men medvirkende årsak til det hele.

Livet handler om balanse, – om aktivitet og hvile, om prestasjon og lek, om å være fri og ha struktur etc. På en eller annen måte så ønsker jeg at vi klarer å la han forsatt ha evnen til å vite hva han vil, hva han ønsker og kunne motivere seg selv til å ta valg og være i aktivitet, samtidig som vi setter rammer som gir tid til å leve litt på tvers av en timeplan også. Dessuten så har jeg et mål om alt som er på fritiden skal være basert på egne ønsker og egen lyst, – fordi skole, lekser og det å være en del av en familie gir rammer i seg selv. (Og, jeg sier ikke nå at det er lov å starte på nye aktiviteter hver uke, bare så det er sagt.)

Selvfølgelig så drives Petrus av ytre motivasjon også. Før siste seriekamper i hockeyen så var vissheten om at det vill bli premieutdeling som gjorde at han ville hjem fra fjellet for å spille kamp. Det har seg nemlig slik at for en gutt på seks år så er det gull alt som glimrer og selvfølgelig kan drømmen om en medalje eller en pokal være grunnen til at man stiller opp i det hele tatt. Nå er det ikke slik for gutten vår, men han er glad for det lille ekstra etterpå. Og denne gangen ble det to medaljer, – en av «gull» og en i sjokolade, – hvilken glede! Og, personlig tror jeg at den av sjokolade var den beste, – i alle fall i smak.

Så her sitter mammaen til en gutt som er full av egendriv. Den driven og kreativiteten jeg er redd for å stoppe, men som jeg samtidig kommer på tvers av troen på og formeningen om at helt fri til lek, venner, kjedsomhet og aktivitet er superviktig. Paradoksalt nok, viktig fordi egen driv og indre motivasjon skal opprettholdes!

Jeg håper en genial løsning for opprettholde balansen kommer, – dersom problemstillingen blir virkelighet.
Enn så lenge er det tid til lek og egenaktivitet.

Petrine :D


skolebilde

Phu, sier jeg bare…
Stedet er garderoben og situasjonen utsprang seg for en tid siden:

Jeg kjenner jeg svetter og blir varm, samtidig som jeg tenker at den gutten der burde roe seg ned!

Mammaen har hentet han rett etter skoleslutt og han får jo lov til å gå tidlig hjem.
Problemstillingen er nok at minstemann ikke vil bli med, selv om det blir sagt at han blir hentet fordi han skal gjøre noe han gleder seg til. Dessuten så hører jeg at det vises til en avtale som var inngått  i morges. Den handlet om at han skulle hentes tidlig.

Barn av 2016, altså, de skal ha i pose og sekk!

«Seriøst, er det ikke bare å kle på seg, dra og glede seg over at det er litt ekstra fri fra SFO,» tenker jeg

Samtidig som gutten fortsetter.
Han har et lydnivå som ligger langt over HMS – reglene og vil enten påføre noen hørselskade eller skru Tinitus på høyeste nivå for de som sliter med sånn.

Men, den gang ei.

Mammaen, ber han om å ta på seg klærne, ved hjelp av et situasjonsbetinget, akutt og selvlaget tegnespråk.
Hun har nok konkludert med at hun må bruke ropert om også hun skal overgå lydmuren. Derfor blir klærne lydløst lagt frem.  Kreativ løsning!

Ikke viste jeg at det var mulig, men responsen på utspillet er at volumet økes ytterligere og klærne fyker rundt i rommet.
Det som er fylt med et ukjent antall barn og foreldre. De ser i guttens retning, – og tenker kanskje det samme som meg: «Det var da en voldsom og fysisk reaksjon, – som må påføre mammaen høyt blodtrykk. «

Jeg kunne kommet med flere beskrivelser fra situasjonen, men gjør historien kort. Det endte med at mor var på skattejakt i garderoben, fant klærne og tok de på han som ikke ville hjem. Hylingen forsvant, gutten ble roligere og de fant veien ut av døra sammen.

Gutten kom seg til avtalen han hadde og gledet seg til.

Det vet jeg fordi jeg er den mammaen!

Jeg husket ikke på at pjokken ikke digger forandringer. Han liker det som er gjenkjennende, – så nå henter jeg han fem minutter seinere om jeg skal hente han tidlig. Da ser nemlig verden omtrent dagligdags ut, garderoben er relativt tom og alt går mye lettere.

Jeg hadde glemt hele episoden, helt til jeg en dag så en annen mamma som skulle ha på barnet sitt klær. Det ville heller ikke kle påseg.

Jeg tittet bort på henne.
Kanskje hun følte det som kritikk, men jeg tenkte : « Phu, da er vi heldigvis flere i samme båt <3 »

Hverdagen er en dans på roser, – man kan plutselig treffe på en av tornene.

Petrine <3

#hverdagen #livet #foreldreogbarn

 


20 januar, 2017

Stjernepunkter #2

Himmelen i brann, jeløy moss Petrusogpetrine.no

Stjernepunkter #2

Hurra, det er fredag og feberen har vandret videre. Jeg håper den er på ville veier og at den ikke plager noen andre med sin eksistens. Husj, avgårde med den…

Himmelen i brann, jeløy moss Petrusogpetrine.no

En annen flott ting er at januarhimmelen er så veldig vakker. I dag fikk jeg knipset noe av den enorme fargeprakten, – og det er så snodig at fargene og lyset forandrer seg raskt. Det var rosa, det var blått og det var orange, i et raskt skifte. Og, vakkert er det.

Morgenhimmelen er vakker over Jeløya Petrusogpetrine.no

Enda en gang så har jeg delt en stjerneliste med dere. Det er punkter med ting jeg har lest, opplevd eller som jeg har stoppet opp ved siden sist:

* Jeg synes ideen om å skrive en bruksanvisning på meg var en genial ide. Linda sin familie har laget det og de tar den frem og bruker den sammen med resten av familien. Lurt, både å måtte tenke igjennom hva man liker, misliker og bli mer bevisst hvem man er. Dessuten så er det viktig informasjon for resten av gjengen.

*Jeg drømmer jo om å dra nordover for å være med på hvalsafari, og synes at han her var i litt overkant heldig. Så kult, så skummelt og så spennende å komme så nær hvalen. I kajakk!

*I tillegg så vil jeg fotografere og oppleve nordlys og det er ikke fritt for at jeg har kost meg med disse bildene på siden hos Hasvik foto.

* Jeg skal definitivt bruke pinner og restegarn for å lage små lommevenner til ambulansene. Jeg hadde ikke hørt om prosjektet før jeg leste dette innlegget hos Anja, Avdeling Holt 

* Jeg har sett på en video og lest om hvordan man kan hjelpe barna til å konsentrere seg her 

*Jeg må fortelle dere at sosiale medier kan brukes til mye, Mariell som skriver bloggen Hjartesmil synes det er så hyggelig at folk finner nye venner at hun har laget denne facebooksiden hvor man kan bli medlem og gjennom den ha muligheten til å finne nye bekjentskaper. En vennskapelig ide

*Den podcasten som har satt dypest spor hos meg denne uken er den siste episoden av Pia og Psyken. Det er en samtale med Torbjørn Witters Skanche. Han forteller om opplevelsen og sorgen rundt det å få et barn som er sykt og etterhvert mister det. Han sier mye flott når han setter ord på at det er modig å stå i følelsene sine, uansett hvor vanskelig det kan være. I tillegg så sier han mye vettugt som sorg. Her ligger episodene, men denne nr 44 er per nå ikke lagt ut. 

*Jeg synes at alle skal ta de sekundene det tar å se denne videoen. Ser du det? Jeg synes det er skummelt at jeg ikke så det.

Morgenhimmelen er vakker over Jeløya Petrusogpetrine.no

 

Jeg vil ønske deg en stjerneklar og hyggelig helg!

Petrine :)


Page 1 of 912345...Last »