Tanker


20 januar, 2017

Stjernepunkter #2

Himmelen i brann, jeløy moss Petrusogpetrine.no

Stjernepunkter #2

Hurra, det er fredag og feberen har vandret videre. Jeg håper den er på ville veier og at den ikke plager noen andre med sin eksistens. Husj, avgårde med den…

Himmelen i brann, jeløy moss Petrusogpetrine.no

En annen flott ting er at januarhimmelen er så veldig vakker. I dag fikk jeg knipset noe av den enorme fargeprakten, – og det er så snodig at fargene og lyset forandrer seg raskt. Det var rosa, det var blått og det var orange, i et raskt skifte. Og, vakkert er det.

Morgenhimmelen er vakker over Jeløya Petrusogpetrine.no

Enda en gang så har jeg delt en stjerneliste med dere. Det er punkter med ting jeg har lest, opplevd eller som jeg har stoppet opp ved siden sist:

* Jeg synes ideen om å skrive en bruksanvisning på meg var en genial ide. Linda sin familie har laget det og de tar den frem og bruker den sammen med resten av familien. Lurt, både å måtte tenke igjennom hva man liker, misliker og bli mer bevisst hvem man er. Dessuten så er det viktig informasjon for resten av gjengen.

*Jeg drømmer jo om å dra nordover for å være med på hvalsafari, og synes at han her var i litt overkant heldig. Så kult, så skummelt og så spennende å komme så nær hvalen. I kajakk!

*I tillegg så vil jeg fotografere og oppleve nordlys og det er ikke fritt for at jeg har kost meg med disse bildene på siden hos Hasvik foto.

* Jeg skal definitivt bruke pinner og restegarn for å lage små lommevenner til ambulansene. Jeg hadde ikke hørt om prosjektet før jeg leste dette innlegget hos Anja, Avdeling Holt 

* Jeg har sett på en video og lest om hvordan man kan hjelpe barna til å konsentrere seg her 

*Jeg må fortelle dere at sosiale medier kan brukes til mye, Mariell som skriver bloggen Hjartesmil synes det er så hyggelig at folk finner nye venner at hun har laget denne facebooksiden hvor man kan bli medlem og gjennom den ha muligheten til å finne nye bekjentskaper. En vennskapelig ide

*Den podcasten som har satt dypest spor hos meg denne uken er den siste episoden av Pia og Psyken. Det er en samtale med Torbjørn Witters Skanche. Han forteller om opplevelsen og sorgen rundt det å få et barn som er sykt og etterhvert mister det. Han sier mye flott når han setter ord på at det er modig å stå i følelsene sine, uansett hvor vanskelig det kan være. I tillegg så sier han mye vettugt som sorg. Her ligger episodene, men denne nr 44 er per nå ikke lagt ut. 

*Jeg synes at alle skal ta de sekundene det tar å se denne videoen. Ser du det? Jeg synes det er skummelt at jeg ikke så det.

Morgenhimmelen er vakker over Jeløya Petrusogpetrine.no

 

Jeg vil ønske deg en stjerneklar og hyggelig helg!

Petrine :)


Statuer i Vigelandsanlegget Frognerparken Petrus og petrine

Hei, – og god dag!

Jeg pleier å stikke innom Anne Brith sin blogg i ny og ne. De siste ukene så har hun løftet temaer som vi kan komme bort i som foreldre.  Hun har skrevet bra om barn og barnefordeling, synes jeg. Hun har firet på egne behov for at dagene skal bli greiest for minstemann. Det var ikke dette temaet som var linken til mitt innlegg i dag, men diskusjonen hvor hun forteller at hun belønner barnet sitt med en fastsatt kronesum for den øverste karakteren. Mange mener det er riktig og andre mener det er feil, – og her har jeg ikke tenkt til å lage en konklusjon. Barn er forskjellige og foreldre er forskjellige.

Stentårn i Hellas

Allikevel har vi noe felles og det er at vi trenger å bli sett av de rundt oss, – og gjene få en tilbakemelding som viser at vi har gjort noe bra. Det er hvordan tilbakemeldingene kommer som er ulikt, – og kanskje det skal være det?

Det jeg vet er at alle trenger en tilbakemelding på hva de gjør. Uansett. Oftest får de det i samvær med andre barn og voksne, ved at man får en reaksjon i form av ord, blikk eller annet kroppsspråk. Det er jo slik vi lærer og slik vi sosialiseres. Det vil si at vi lærer hva som er akseptert og riktig i det miljøet man befinner seg. Så at vi trenger tilbakemelding er riktig. Vi er avhengig av det. Og konkrete tilbakemeldinger er gode veiledere som er med på på å bygge selvtillitt og selvbilde i tillegg til å øke kompetanse.

Sten på sten

Det neste som debateres er om tid med foreldre skal være belønning, og her kommer det nok an på øyet som ser. Er man av flere i en stor søskenflokk så kan jo det å få opplevelser med en av foreldrene være premien, – samtidig som vi som foreldre skal være tilgjengelig for barna sine. Det er vår oppgave og plikt.

I oppveksten så opplevde jeg at foreldrene mine i det store og hele var tilgjengelige, men jeg husker enda at jeg gledet meg ekstra de dagene vi skulle gjøre noe som ikke var dagligdags. –  ta en togtur, en busstur, dra til byen fordi det var ekstra fri eller at jeg hadde «pappadag». Det var dager mamma holdt på med noe annet, og vi andre stelte hjemme. Det var stas det og. Så jeg tenker at selv om vi, som Anne Britt understreker, skal være tilstede for barna våre, så kan man lage litt ekstra fest av noe av tiden. SÅ hvordan man skal belønnes, er opp til hver enkelt.

Steinvarde på steinstrand i Hellas

Vi er skikkelig dårlig på materielle eller økonomiske belønninger her hjemme. Jeg har aldri kjøpt en gave fordi Petrus har vært flink hos tannlegen,  hos legen eller andre ting som det forventes at vi må gjøre. Jeg har forsøkt å tenke gjennom livet hans, og han har til dags dato ikke fått penger eller ting for noe han har utført eller gjort, men nå er jeg i tenkeboksen. Skal jeg lage et system.

Steiner

Vi har en problemstilling vi gjerne skulle funnet en løsning på. Jeg tenker at det å bryte et mønster er alfa omega. I tillegg så ønsker Petrus seg en klokke som man kan ringe til og skrive meldinger på. Her er det to ting som kommer i konflikt med undertegnede, for jeg har jo som sagt ikke brukt materielle eller økonomiske belønninger på pjokken min. Ikke at jeg har brukt et belønningssystem tidligere heller.  Dessuten er mot at små barn skal ha noe som ligner på en telefon. Men, mønsteret bør brytes. Så nå biter jeg meg selv i halen og vurderer et belønningssystem som innbefatter det vi ønsker en annen tilnærming til, klistremerker og en Gps klokke, –  som man kan ringe til!

Tror jeg, for det sitter langt inne. Personlig så føler jeg at jeg kjøper ungen min, jeg vil jo at motivasjonen skal komme innenfra!! Jeg vil at han skal gjøre det han må, uten at det kommer en premie i den andre enden i form av materiell ting.

Sten på sten på stranden i helas

MEN:

Jeg vet at han likte å få en stjerne i en gjev farge på hjelmen sin på en trening fordi innsatsen var høy.

Motivasjonen er gjenglemt på lekeplassen, fotballbanen, i ishallen eller ved de bøkene han velger og matematikkstykkene han lager selv! Så han trenger en ytre motivasjonskilde.

Vi vil ha den glade og syngende gutten vi pleier å ha her! Hele tiden !, – også når vi føler at gutten og vi kommer til kort.
Hva hadde du gjort?
Hadde du laget et belønningssystem?

og har du en Gps klokke for barn å foreslå, eventuelt?

Jeg er så i tvil….

Petrine

(Og om jeg skal lage et belønningssystem med materiell premie så er jeg litt mer bekvem med å belønne innsatsen og ikke resultatet. Målet er jo å trene opp rutiner, – og mest av alt, bryte et dårlig mønsster. )


dame i solnedgang

Hei, folkens!

I dag så skjedde det noe rart, det hadde kommet inn en melding på teamtelefonen på jobb. Til meg!
For det første så er jeg imponert over at meldingen kom dit, for det nummeret kan ikke jeg en gang, men i det store og hele ble jeg overrasket over at henvendelsen var fra Tv2 og God morgen Norge. De skal ha et innslag om eldre mødre, at det er en trend å bli mor som gammel og linken var til Janet Jackson.  Da er jo jeg en god kandidat. Ikke det at jeg kan synge, ikke det at jeg er kjendis, men jeg fikk barn da jeg oppe i årene Jeg hadde møtt opp jeg, om jeg ikke hadde vært syk og sykemeldt. Men, om de tar kontakt når jeg er på bena igjen, så skal jeg jammen stille.

liten gutt tre år

Men, jeg fikk et behov for å skrive et innlegg allikevel!
Altså!! Jeg ble ikke eldre mor fordi jeg ville være trendsetter. Nope, det er jeg på ingen måte, ei heller når det kommer til å sette barn til verden. For meg ble det slik på grunn av livet.
Det handlet om et barnløst ekteskap, det handlet om å miste,  det handlet om å jeg levde singel og det handlet om at tiden gikk. Hadde det vært opp til meg, så hadde barna kommet for lenge siden, – og ja, jeg skriver barna, fordi hadde jeg startet tidligere, så hadde jeg absolutt prøvd å få en søskenflokk.

Gutt hopper ned fra en liten fjellskrent

Nå er jeg lykkelig over at jeg har Petrus, selv om han kom sent. Han dukket opp i det kapittelet hvor jeg hadde mistet mammen min og jeg hadde en veldig syk pappa. Jeg skulle gjerne tilbudt Petrus å få overført mye av min oppvekst gjennom besteforeldre,  men jeg kan ikke gi han det. Ikke tanter og onkler heller!  Ingen som representerer min oppvekst. Jeg er slikt skapt at jeg vil at det noe av det jeg er oppdratt til og tror på skal leve videre.  Jeg er nok lei for at jeg ser at det glipper hen. Jeg er også lei meg for jeg ikke kan dele store og små opplevelser i våre liv med de som ville meg så vel.

femåring husker i skogen
Noe som har vært reelt er at jeg i Petrus sine første år hadde en sorg fordi jeg så den tidligere aktive pappaen min svinne hen, – og sovne inn. Misforstå meg rett, – jeg gledet meg over den vakre lille og at den eldste og den yngste hadde glede av hverandre.  Jeg satt pris på Petrus og all den tiden jeg hadde pappa, men jeg har til tider hatt dårlig samvittighet, enten for den ene eller den andre. Om jeg hadde fått Petrus da jeg var yngre så hadde ikke hatt den, til tider, doble omsorgsrollen.

Men, jeg er som sagt glad for Petrus og jeg han er en fin fyr som jeg gladelig deler dager med.

 

lek i slengtau på stranda
Jeg har følt at jeg har gjort ting i motsatt rekkefølge enn alle andre , og det har jeg vel også!
Der venner er ferdig med barn, og kanskje er opptatt av barnebarn. så gjør jeg daglig helt andre ting enn de. Jeg heier på en som ikke vil gå på skolen, som elsker å være på skøyteisen og som savner vennene fra barnehagen Jeg blir lattermild av noen av hans private prosjekt, jeg har bommet med påkledning og jeg forsøker å se hans verden. Jeg tørker den oransje sekken fordi vannflaska ikke ble tømt før den havnet på hodet ned blant bøker og penal, jeg leter frem de behageligste og varme klærne i størrelse 122 når gradestokken viser blå tall og jeg river meg i håret når jeg vet at jeg har bommet som mamma. Men, jeg elsker det. Ikke å bomme, men å være mamma.

på trampolina Moss kommune

Her en natt våknet jeg at to små kalde føtter havnet under dyna mi. Jeg kjente at jeg smilte, før jeg pakket dyne rundt han og sov videre. Jeg hadde jo aldri trodd at jeg skulle gjøre det. Jeg hadde jo sørget og sørget! Jeg hadde på ingen måte tenkt at jeg skulle lage matpakker, kjøpe klær og lage rutiner for søvn og andre viktige ting for en liten gutt. Han som etter hvert har vokst seg stor. Jeg hadde egentlig ikke tenkt at jeg kom til å glemme og kjøpe julegave til den samme pjokken, men det har også skjedd. (Sorry, Petrus, men du vet ikke dette :) ) Da var jeg glad for at jeg handler litt gaver  i løpet av året, – og fant en fjernstyrt bil i den kassa. Det var lynet Mc Queen og helt innafor. Jeg skylder på alt annet hadde havnet på to – do – lista, bare ikke minstemann. Men, utover den julegaven så er jeg opptatt av at Petrus. Jeg vil at han skal ha en god livskvalitet, tid til lek, glede nok til å trives og aktiviteter nok til å gjøre hverdagene morsomme: Jeg vil at dagene skal bidra til latter og utvikling.

Balanselek petrusogpetrine

Til slutt vil jeg poengtere, at jeg ikke ville være pjokken foruten. Han er absolutt det beste som har hendt meg.
Jeg er SÅ glad for gutten vår, for sangene hans, for historiene, for energien, for latteren og for hele han.
Han er det vakreste og beste som har hendt meg, selv om det til tider kan føles slitsomt, som det er for alle småbarnsmødre.
Og jeg er superglad for at kom da han kom, som et hverdagsfyrverkeri, og farget hverdagene våre glade og lagde de allsidige.

Og by the way, – jeg tror ikke at mitt liv som mamma er annerledes enn andres mammaers.
Jeg var bare litt treg ut av startblokka.

Petrine :)


nyttårsball petrusogpetrine.no

Hei, bloggen og akkurat deg !

 

Før så synes jeg nyttårsaften var en vemodig og litt sørgelig dag. Alle rundt meg feiret at vi var på vei videre, men jeg tror jeg oppsummerte det som ikke hadde blitt som jeg hadde tenkt. Jeg skriver tror, fordi det er lenge siden og jeg er faktisk ikke helt sikkert. Det jeg vet er at jeg kjente på en følelse av vemod på en overgang som denne, på samme måte som når jeg sier ha det til en venn. Jeg liker ikke det heller, ønsker derimot et «Vi sees!» . Og et år kommer jo ikke tilbake, de fleste man deler tid med gjør det, men turer rundt i verden har lært meg at folk du en tid har vært nære, fortsetter livet uten at du er en del av det. Da er det godt med gode og hyggelige minner .

Nå er vi da straks over i det nye året.
Det som er stas, er ny almanakk, nye tusjer og nye forventninger. Jeg elsker disse bøkene, disse uskrevne bladene og de mulighetene et helt nytt år gir oss.

2016 slutter litt annerledes enn jeg hadde tenkt, men det har fått meg til å sette et eneste mål for 2017.
Jeg tror at det kan bli litt vanskelig å holde i starten, for det krever fokus, men det er et hyggelig og forhåpentligvis et energifyllende mål:

nyttårs ball sko og skjørt i gull
Jeg har alltid jobbet i omsorgsyrker, jeg har de siste årene vært opptatt av andres helse og vært småbarns mor, – og jeg har midt i det hele glemt den viktigste personen. Jeg har glemt at den som skal ivareta andre trenger oksygenmaska først. Jeg har løpt, jeg har planlagt, jeg har kjørt, jeg har vært megler og jeg ivaretatt de jeg er glad i. Og dermed har jeg ikke gjort ting jeg liker, vært lite med folk jeg blir glad av og som jeg opplever som mine og jeg har ikke hatt «sosedagene» som jeg trenger for å ta meg inn.

 

Jeg har helt glemt meg selv.

_DSC2306

Derfor er mitt enste mål i 2017, at jeg skal

hver dag skal gjøre en ting som jeg har lyst til.

Hver eneste dag skal jeg planlegge en ting som jeg gjør for min egen del. Det behøver ikke være så store greiene, men jeg føler det er et fint og riktig mål.

Har du laget deg nyttårsforsett i år, – og vil du dele det ?

og så må jeg ikke glemme det viktigste, nemlig å ønske alle dere alt godt i 2017. Mulighetene står i kø, får vi håpe<3

Petrine :)


tekanne afternoon tea

Velkommen til dag åtte av desember: I dag så har jeg følgende tanker:
– at dere må stikke innom Anja på Avdeling Holt, legge igjen en kommentar og bli med på trekningen av en flott flaske, 24Botles. De er super kule og jeg skal i alle fall legge igjen et lite tegn på at jeg vil være med i trekningen :)
– jeg skulle ønske Petrus ikke var syk igjen. Det er bare to uker siden sist han lå her med feber og voldsom hoste, og nå er han slapp, varm og sliten av hoste igjen.
– at det er lurt å holde seg unna bakst i dag. Petrus liker jo å være med på det, men nå så tror jeg det ville blitt krydret med «basselusker»
– at desember ikke bare tar med seg gode hendelser, – Petrus sin Oldemor har sovnet inn og et familiemedlem av meg har blitt syk, Gode tanker til de begge, altså!
– jeg gleder meg til å drikke dagens adventste. Jeg kjøpte meg egenhendig en kalender med ulik te, den siste uken før desember og koser meg virkelig med teen daglig
– at jeg skal forsøke å få sendt julekortene, som ligger ferdigskrevet på pulten, i løpet av uka. Den dørstokkmila til postkassa, altså
– at jeg må sende en hilsen til en familievenn, som har bursdag i dag. For de som har sett Blåfjell så ble også KRekling født på denne datoen. Det er jammen merkelig hvor mye man lagrer i hodet som egentlig ikke kan brukes til noen til.
– at jeg skal fylle en MP3 spiller med musikk og bøker og gi til ei som jeg håper får motivasjon og gode øyeblikk av innholdet
– at om Petrus blir litt i form så kan han få skrive julekort til de vennene han har lyst å gi det til.
– at jeg må avlyse avtalen Petrus har med en «reserve- bestefar» i dag. De skulle være i garasjen og mekke, men den avtalen må nok få en ny dato

Ha en god og glad dag!

Petrine :)


kerteminde stranden

Denne svarte fredagen vil om noen få timer gå over til lørdag, – og slik jeg har forstått det så vil også den bli litt svart i kantene. Jeg burde kanskje fundert over om jeg har gått glipp av noe jeg borde ha trengt i dag, men jeg ble heller å høre denne julesangen i stedet. Den dukket opp på fjesboka mi i dag,

gled en som gruer seg til jul

Ha en god helg og etter hvert advent, – og gled gjerne en som gruer seg til jul <3 Det gjør du enkelt ved å sende GLEDE til 2490

 

og for de som lurer, jeg kommer til å kjøpe gaver til de jeg pleier å gi gaver til, men jeg forsøker å glede de jeg ikke kjenner også,- på ulike måter.. Jeg er så heldig at jeg kan det.

Petrine :)


 

strikketøy foran peisen petrusogeptrine.no

Hei, alle lesere!
I dag skal vi ha en time i strikking!
Jeg vet, – dere har ikke gjort det før. Men, det er en del av norske tradisjoner, akkurat som skolen og uteliv er.
SÅ i dag skal dere lære en teknikk som kan gi dere varme plagg til vinteren så dere slipper å sitte inne.
Sett dere ned ved pulten, ta frem et nøste garn og de pinnene som passer til tykkelsen på garnet.
Hvilken pinnetykkelse som skal brukes finner du på magebeltet til nøstet.
Finn frem fem pinner, – og legg opp 48 masker.  Fordel de jevnt på fire pinner. Den femte skal du bruke til å strikke med

strikketøy foran peisen petrusogeptrine.no

Sitt pent på stolen deres, så skal jeg stå foran her og forklare dere hvordan dere skal gjøre det. Legg opp på følgende måte:

La trådene ha litt lengde og lag en løkke.
Stram løkken rundt strikkepinnen
Hold strikkepinnene i høyre hånd og trådene i venstre. Tråden skal gå rundt tommelen og pekefingeren, og da kommer pinnen med løkka i midten. Stikk pinnen inn bak tråden som ligger rundt høyre tommel. Før deretter pinnen med tråden over og bak tråden på pekefingeren. Trekk deretter tråden med deg fra pekefingeren gjennom tråden du trakk opp på tommelen. Ta tommelfingeren ut av løkken og stram til. Du har nå to masker på pinnen..

Hold strikkepinnene i høyre hånd og trådene i venstre. Tråden skal gå rundt tommelen og pekefingeren, og da kommer pinnen med løkka i midten. Stikk pinnen inn bak tråden som ligger rundt høyre tommel. Før deretter pinnen med tråden over og bak tråden på pekefingeren. Trekk deretter tråden med deg fra pekefingeren gjennom tråden du trakk opp på tommelen. Ta tommelfingeren ut av løkken og stram til. Du har nå tre masker på pinnen.. …. Gjenta prosedyren til du har førti åtte masker på pinnen.

Når dere har førti åtte masker på pinnene, gjort slik som jeg nettopp forklarte så skal dere strikke rette masker rundt og rundt. .

Om noen av dere trenger hjelp så må dere vente til jeg har forklart hvordan vi strikker rettmasker. Da kan dere rekke opp hånden og jeg kan komme rundt å hjelpe hver og en av dere.

Rettmasker strikker vi på følgende måte…
Stikk høyre strikkepinne inn  gjennom første maske på venstre pinne. Strikk fra venstre side av løkken. Hent tråden og trekk den med deg gjennom masken. Den nye masken blir nå værende på høyre pinne. Slipp den masken du stakk inn i fra den venstre pinne. Fortsett slik ut resten av pinnen..

Nå ser jeg dessverre at timen har gått og jeg ikke får hjulpet dere, men dere får denne oppskriften skriftlig. Det er bare å følge den fra punkt til prikke. Dere har i lekse til fredag å strikke 48 rader, slik at vi kan jobbe sammen med resten av sokken. Det er sikkert noen hjemme som kan hjelpe dere med å bli ferdig med vrangborden….

Ha en god uke, vi sees neste mandag!

Petrine

Dagens fotnote:
Jeg vet ikke om det er mange av dere som lærer å strikke av den teoretiske tilnærmingen her.
Jeg vil tro at det hadde vært lettere å se det i praksis og gjøre det samtidig. Med en ved siden av deg, slik at du også kan få håndleding, men også via en video som du kan stoppe når d trenger det.
Igjen og igjen, helt til det sitter i hendene.

Det sier all teori også, – at man lærer best gjennom lek og praktisk tilnærming.
» Jeg hører og glemmer. Jeg ser og forstår. Jeg gjør og lærer!»

Likevel kommer det mer målstyring, færre personale/lærere og lek er fjernet fra læreplanverket i skolen
Og, om du lurer på hva jeg mener om lekser, så bare gå hjem og bruk resten av dagen til noe du ikke kan, noe du synes er kjedelig …det ligger nada mestring i det.


 

måke i fotgjengerdfeltet

I dag fikk vi sms fra skolen. Den var sendt via Transponder til alle foreldrene!
Ikke noe uvant.

Det lå ved et referat fra ulike foreldremøter,
– ikke noe merklig det heller.

Men, det lå ved en oppfordring og et påbud om at vi foreldre måtte slutte så skrve tekstemeldinger og holde på med telefonen på vei til eller fra skolen. Så merkelig! – og flaut!

måke i fotgjengerdfeltet

Kjære, deg det gjelder!
Jeg leverer det vakreste og det kjæreste jeg vet på skolen.
Jeg tar på han refleks.
Jeg har lært han å stoppe helt opp og se at bilen er i ro eller at den har kjørt videre før han får lov til å gå over gaten. og jeg har lært han til å være forsiktig der han ferdes langs skoleveien. Noen ganger blir han kjørt, andre ganger så passer det at han går til skolen alene eller sammen en av oss. Jeg har gjort det jeg kan for at han skal være en trygg trafikant når han er på utsiden av tunet der vi bor. Og, ja, jeg vet at han kan glemme seg altså! Men, jeg kan ikke hjelpe han om du som voksen ikke ser han, eller vennene hans, når du manøvrerer en doning på mer enn et tonn. Han og medelevene er forsvarløse mot din uforsiktighet, tyngden og farten. Det hjelper lite med oransj ryggsekk fra Trygg trafikk om du ikke ser han.

Jeg ferdes selv i bil. Jeg er en av de som er redd for at uhell skal skje og jeg forsøker å holde fartsgrensene som er i boligområdet vårt. Jeg parkerer helst slik at jeg slipper å rygge ut, jeg er nemlig redd for at jeg skal kjøre på et barn som er lavere enn bilens bakende. Også når jeg kjører bilen med ryggekamera. Alikevel vet jeg at ting skjer brått, at man kan være uheldig og at man er uoppmerksom det ene sekundet som gjelder. Det selv om man gjør alt man kan for å være forsiktig. Jeg vet at ulykker kan skje, jeg mistet bestefaren min etter at han ble påkjørt. Sjåføren fikk det vondt og han ble tilgitt av de som sto igjen. Det var en ulykke og sjåføren kunne ikke hindre den.

Men, det er noen jeg ikke kunne tilgitt om noe skjedde..
– og det er du som øvde trompet samtidig som du kjørte på E6 ved Rygge en dag jeg var på vei fra Fredrikstad til Moss.
– og det er lastebilsjåføren som leste avisa da vi dundret nedover E18 i sommer. DU hadde avisen i begge hender og jeg tipper at du styrte bilen med bena. Et element på noen tonn og det ville være skummelt for bilen foran deg om de måtte bråstoppe
– og det er du som kjørte en hvit Toyota Yaris Verso gjennom byen. Du hadde hele kameratgjengen med og du tok en selfie av deg og vennene, Minst ett, samtidig som bilen var i gang langs trafikkerte bygater og fortau fulle av små og store.
– og det er du kvinne som på E6 sydover i Østfold samtidig som du benytter tiden til å få mascara på vippene, eyeliner langs vippekanten og leppestift på leppene. Jeg vet det, fordi jeg skulle på jobb og ikke våget å kjøre forbi.Jeg var redd du ville skjene ut i feil kjørebane. Jeg lå langt bak deg.
– og det er kjæresteparet som kysset hverandre lenge i fart av 100 kilometer i timen
– og det er du som holder en så kort avstand bak eller foran meg, fordi du kjører ut og inn mellom bilene, at jeg ikke rekker å si tusen engang. Jeg vil at du skal holde deg så langt unna at jeg kan lese skiltene dine på lang avstand.
– og det er deg som kjører ruspåvirket av alkohol eller andre stoffer
– og det er du som også er forelder som ikke tar deg de sekundene eller få minuttene det tar å få sendt en sms eller gitt en beskjed. Da mener jeg selvfølgelig med bilen i ro.

Det er mange aktiviteter som ikke hører til sammen med bilkjøring

Jeg hadde rett og slett ikke tilgitt dere om noe hadde skjedd fordi du var så full av deg selv og dine handlinger at du uaktsomt hadde forulykket barnet mitt, noen i familien min, i vennegjengen, i klassen eller i nærmiljøet.
Jeg hadde ikke tilgitt din ( i mine øyne) feilprioritering av tid.
Jeg hadde ikke tilgitt….

skolesekk senk farten

Vær så snill, prioriter anerledes eller sett for helvete bilen i ro. Du kan plutselig skade et barn. Deriblant ditt, – eller mitt!

Han fortjener livet sitt,
Han fortjener foreldrene sine
Han fortjener vennene sine
Han fortjener medelevene sine
Han fortjener at ulykker ikke skjer.
Det gjør han og alle andre elever og barn langs norske veier.

Jeg har en vakker gutt
Jeg ville ikke tilgitt deg…

Jeg kjører dessverre ikke feilfritt, men si meg, er det bare jeg som synes det er skikkelig flaut at man må minnes på at man ikke skal holde på med i denne sammenheng telefonen når man kjører bil?

Og telefon og bilkjøring hører ikke sammen, sånn er det i min gamledagse verden.

Men så er jeg født i forrige årtusen også, da :)

 

Petrine


En kopp kaffe, smørtorget

Her kommer fortsettelsen av Lammelårsutfordringen  :)

Kaffe, vin eller te. Hva må jeg ha mest av?

Jeg må ha det, bare må ha det, hver morgen.
Jeg må ha minst en halv kopp med kaffe!

Til frokost og til kos så kan jeg like gjerne drikke te, men etter et stort glass med vann på morgenen så må jeg ha påfyll av koffeindrikken.

Te er på mange måter mer spennende enn kaffe, det finnes så mange varianter og så mange smaker. I disse dager så er chai en favoritt. Spesielt god synes jeg den er om jeg koker tevannet med et par centimeter oppkuttet ingefær  og en kanelstang i.

Det blir så mye sterkere smak om jeg koker det i vannet som jeg trakter teen på. Skal jeg være rask så bruker jeg teposer, men om jeg skal kose meg litt over tid så koker jeg meg en kanne på løsvektte.

Skal jeg ha det ekstra luksuriøst, så varmer jeg melk og steamer det. Da får jeg en god Chai latte. Helt etter min smak, sterk og det eneste søtningmiddelet er melken.
Det er nok te jeg må ha mest av, men kaffe som jeg må ha først.

Vin, ja det kommer faktisk nederst på listen over det jeg må ha av drikke. Sannheten er at jeg nesten ikke har drukket alkohol de siste tre årene. Jeg har vært på et par store fester hvor vin har vært servert til maten og utover det så er vann eller farris helt innafor.

Hva er din favoritt drikke?

Petrine :)


Moss har et flott bibliotek i de gamle møllene, her er utsikten fra et vindu

Moss har et flott bibliotek i de gamle møllene, her er utsikten fra et vindu

Tidligere leste, leste og leste jeg. Jeg var en racer til å komme meg gjennom ulik litteratur, men dessverre så er jeg ikke så god til å sette meg ned med en bok nå. Jeg vet ikke om det handler om at jeg er dårlig på å komme i gang, at jeg er dårligere til å konsentrere meg eller om det handler om at jeg blir avbrutt oftere, men når jeg ført er i gang så leser jeg til jeg er ferdig .

For meg er lydbøker løsningen. Jeg har i hele høst hatt lydbøker i bilen og gjerne til strikketøyet her hjemme. Nå er jeg inne i en periode hvor jeg lytter til krim kreert av Hjort og Rosenfeldt. Jeg er i gang med bok tre hvor den skadeskutte psykologen Sebastian Begmann og etterforskningteamet han til tider definerer seg som en del av. Genialt med kombinasjonen lydbøker, bibliotek og bilkjøring.

Men, hvilken bok skal jeg anbefale. Jeg synes det er et vanskelig valg. Men det er noen bøker som sitter igjen lenge etter at jeg har lest dem. Den første jeg vil nevne da er

nedre garta

For dagene er onde, av Anne Karin Elstad. Den leste jeg da den kom ut, midt på åttitallet, og jeg har så klare bilder av historien i boka. De er så sterke at jeg valgte bort å se filmen som er laget på romanen. Jeg var sikker på at trammen, trærne og miljøet ikke ville se ut som det gjorde i mitt hode. Det hele utspiller seg nemlig på et lite gårdsbruk, to hovedpersoner som utvikler et forhold på tvers av klasse og erfaringer. Og slik jeg husker det så var ikke det så lett i et lite bygdesamfunn, der sladderen gror.

En annen bok som jeg gikk å tenkte mye på i ettertid er Geisha. Den handlet om et søskenpar hvor den ene ble Geisha og den andre ble hore. Jeg brukte mye tid på mine egne tanker og holdninger, for jeg mener jo at man ikke skal selges til tjenester, slik de to jentene på hver sin måte ble. Allikevel så synes jeg hun ble Geisha var heldig. Jeg ble forvirret av mine egne meninger. Les den og tenk.

Balanselek petrusogpetrine

Den tredje boka som dukker opp her jeg sitter er Balansekunst. Den lånte jeg av ei venninne da jeg var på Gran Canaria for å skrive Masteroppgave. Jeg hadde med meg lite annet enn faglitteratur, og venninna mi reddet meg med den flotte romanen som Balansekunst er. Historien som fortelles strekker seg fra 1947 til 1975 og den handler om personer fra ulike kaster i India. Jeg likte den godt og den er leserverdig.

Ok, da tar jeg med meg bok nummer fire og fem også.

lekeplass kirketorget Moss

Bok fire leste jeg i kappløp med tre andre på strender, på busser og i hengekøyer rundt i Mexico. Det var en av jentene som hadde med seg boka Lekestue av Roger Kurland. Felles for oss som var på tur sammen er at vi alle arbeidetpå ulike institusjoner hvis hensikt var å ivareta andre mennesker. Vi leste og lo, – vi leste og diskuterte og vi gledet oss til de andre tok seg en dukkert eller forsvant fra boka en liten stund. For da var det om å gjøre å være raskest til å rappe til seg boka. Jeg har lest den for elever i ettertid, men nå har den faktisk gått i oppløsning. En annerledes leseropplevelser som det er knyttet gode og morsomme minner til.

Den siste jeg vil trekke frem er boken Room. Da jeg startet å lese den så brukte jeg litt tid på å gruble på hvorfor substantiv ble skrevet som egennavn, men jeg skal love deg at da jeg var kommet over de første sidene så var jeg grepet. Den handler om en mor som er innesperret med sin sønn og jeg var imponert over hvordan hun som mor klarte å gjøre dagene meningsfulle for barnet sitt. Dessuten så griper historien på mange måter, men jeg vil ikke røpe historiens gang og hva jeg ble gående å tenke på etter å ha lest denne boken. I tilfelle du kommer til å lese den. Jeg vet at også denne boken er laget til film. Den skal jeg se fordi jeg tenker at jeg kanskje kan bruke den i undervisning, for historien handler om relasjoner, om rutiner, om oppdragelse, om barnevern og om ulike oppvekstmiljøer.

Jeg klarte rett og slett ikke å velge den beste boken og mens jeg sitter her så dukker det opp mange flere bøker som jeg har likt godt. Vil dere ha tips om en barnebok, så har vi ledd oss gjennom Tonje Glimmerdal her i huset.

Hvilken bok eller bøker ville du anbefale?

Bruk gjerne kommentarfeltet eller facebook til å komme med boktips.

Takk for at du leste. Del gjerne om du kjenner noen som vil ha lesetips, med bøker fra gamledager :)

Petrine

 

 


Page 3 of 1012345...10...Last »