Tag: barnet og leken


Evnen til lek og vennskap er et godt grunnlag for å lykkes sosialt i livet.
Det er jo sånn at lek og noen å leke med er med på å skape trivsel
og heldigvis så har FN sin barnekonvensjon slått fast at barn har rett til å leke.

Dagens #Barnetogleken

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


24 november, 2017

Er det en årsak til alt?

 

Jeg har ofte godt og lurt på hva som er årsaken til egenskaper vi er født med.

Snodig nok så er vi i stand til å imitere ansikt fra vi er bitte, bitte, små: Denne egenskapen er et godt hjelpemiddel i kommunikasjon.

Slik er det, –  og vi lar det være sånn.

Fult så rart er det ikke at vi er født med en refleks til å gripe. Den gjør at barnet kan hode seg fast og hindre fall, – og vi forstår hvorfor et barn snur seg mot brystet og begynner å suge når et bryst berører kinnet.

Det handler om å overleve.

Slik er det, –  og vi lar det være sånn.

Jeg morer meg over at vi, uansett hvor vi er født i verden, babler med de samme lydene. Det er hvilke lyder miljøet rundt fanger opp og stimulering som er grunnlaget for hvilket språk vi tilegner oss.
Ma,ma, ma, man blir Ma i noen land og mamma i vårt.
Vi tar tak i de lydene vi kjenner igjen, – og bygger videre på det.
Når jeg tenker nøye på dette, så er det merkelig at en vietnameser, som har meget korte ord, har startet på samme sted som oss som forstår hva Overbuljongpakkmesterassisten betyr.

Slik er det, – og vi lar det være sånn.

Alle barn i verden er født til å leke. Det vil si  at man evner å være spontan, være aktiv, glad og holde på med det man finner for godt i øyeblikket.  Det er den egenskapen som man ønsker å opprettholde i flyktningleire, på steder hvor kriser har innfunnet seg og det er den egenskapen som man ser på som både helsebringende og naturlig.

Vi vet at barn hopper ut og inn av leken, selv når de sørger.
Vi vet at at om man savner en venn så kan man leke at man har en og vi vet at der hvor mange barn er sammen så begynner de å leke.

Vi vet også at mange av gatelekene verden over kjenner vi igjen på tvers av landegrenser og bakgrunn.  Mange av de innbefatter at barn er i bevegelse eller sosiale. De snakker sammen, de forholder seg til regler og de blir enige om forandringer. Barn kan dessuten gjøre det samme om igjen og om igjen, – og jeg våger å påstå at de tilegner seg kompetanse og ferdigheter når de leker.

Jeg tror at det er en grunn til at vi leker. Vi er jo født med egenskapen!

Slik er det, – og hvorfor lar vi det ikke være sånn?

Hvorfor har barndommen blitt målstyrt?

Jeg tror vi er på ville veier, langt fra det som er en naturlig kilde til kompetanse.

Petrine

#målstyring #leken #barnetogleken #lekendelæring

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


07 november, 2017

På den røde løperen

 

Noen ganger så er man på den røde løperen uten å være på fest. Her er handler det om bevegelse og glede, – på en ettermiddag. En helt vanlig hverdag!

Det har seg nemlig slik at byen vår har laget et rødt belegg på gang og sykkelstier, – og vi synes det er kult !

Like kult som å være i farta. I helgen var det skøyter og skateboard som var greia.

Ha en fin og glad uke :D

 

Nann Karin Solvang

 

LagreLagre

LagreLagre


Nå har jeg ikke fasitsvaret på hva barn synes er en god lek, men jeg vet at de mener at det er frivillig og noe de styrer selv. Men, jeg har noen tanker om hva god lek kan være, – og det har jeg listet opp her.

  • Det er når barn er i lek på eget initiavitet
  • Det er når barn er sammen i leken over tid og at de er opptatt av hva de holder på med.
  • Det er når barna skifter roller og er enige om hva leken skal inneholde og hvor veien videre er
  • Det er når de er i leken med hele seg, latter, alvor, glede, bevegelse, forandring og innlevele.
  • Det er når vi ser at leken er en verdi i seg selv.
  • Det er når de møter de andre med respekt
  • Det er når de stopper opp og utveksler kompetanse for så å fortsette videre.
  • Det er når de bruker fantasi og kreativitet
  • Det er når mange er sammen og når de møter hverandre med respekt, tar i mot hverandres innspill, enes om forslag, er skapende og har det gøy
  • Det er når de har det lystbetont
  • Det er når de glemmer tid og sted
  • Det er når de later som og gjør ting «på likksom»

Birgitta Knutsdotter Olofson sier at «kjennetegn på god lek er når barn viser enighet, gjensidighet og alermering»

Det var dagens lille bilde på hva en god lek kan være.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


 

Og, vet du!

Petrus har en god venn!

Det er litt som i Vaffelhjarte!

Det  er en bok jeg anbefaler på det sterkeste, gjerne lest på lydbok. Forfatteren leser den fortreffelig, – og det er mange, mange stunder med morsomme og såre hendelser. Den er vakker og artig, – akkurat som «Tonje Glimmerdal» og «Keeperen og havet.» av Maria Parr Hør de gjerne, – vi har både lest og hørt de, -og jeg holder en knapp på det siste. Det er noen som er gode til å lese lydbøker , – og Maria Parr er ei av de.

Men som sagt:

Det er litt som i Vafelhjarte, hvor Lene Lid og Trille er sammen om det meste. De er ulike, de lever livet og de har det artig.  De er et oppkomme av morsomme ideer og masse ulike leker. For Trille er det nokså uklart om han har en bestevenn. Sånn tror jeg det er med Petrus og den fine vennen hans. De henger sammen, er ulike, lattermilde og lekende time etter time. De er umåtelig glad for å treffes om det er lenge siden de lekte sammen, og vandrer ut og inn av hjemmene til hverandre med den største selvfølgelighet om å høre til.

De er så fine og de har det gøy. Varemerket deres latter!

Men, jeg vet ikke om Petrus er klar over hvor gode venner de er.

Helt til i dag,
– stolt som en hane kom han inn med smykke rundt halsen.
En bestevenner smykke, – et halvt hjerte som kan settes sammen til et helt.

Stor stas på en søndag !

Petrine :D


Han sitter på sykkelen, løfter føttene og setter de ned igjen. Han fortalte meg at han har så  lyst, men jeg ser at det sitter langt inne å slippe seg ned. Han står på toppen av den røde løypa i sykkelbanen, – den som kan gi de høyeste hoppene og som har den bratteste baken å starte i.

Han ser ned, han ser på meg, han ser på de andre i køen og ned bakken igjen. Jeg håper at han våger, for jeg er sikker på at både ferdigheter og balanse er gode nok.

Han ser på meg, løfter bena og slipper seg ut, Han smiler, er på vei ned bakken og er i farta .

Han jubler og kjører i vei.

Det var en fornøyd gutt på bånn av bakken, og han var på sykkelen i mange timer til.

Det er rart, når man først har brutt egne grenser og får det til, så gjør følelsen av mestring til at man fortsetter.  ( nå ser jeg at jeg ikke har bilder fra akkurat denne sykkelbanen, men tar et annet fra helgen )

Ja, sånn kan et minutt i Trysil Bike arene se ut, – i alle fall for oss.

Petrine

 


Jeg er jo midt i min egenhendige fremming av barn og lek, – og blant annet læring gjennom denne.
Men, jeg ser jo nå at sønnen min og jeg har ulik oppfattelse av temaet

På lørdag var Petrus på Hockeycamp.
Det vil si at han var på trening fra tidlig morgen til langt ut på ettermiddagen.
Jeg var ikke tilstede, men jeg kjenner gutten min godt nok til å vite at han vært delaktig på alle aktivitetene. Jeg ser han i fult driv på isen, superengasjert i kamp og målretta da de trener slag.

Jeg vet det, for sånn er han.

Da han var nydusjet og klar for resten av dagen,
så spør jeg han om han har lært noe nytt i dag
( læreren i meg, altså ) .

Svaret kommer raskt og klart,
«Nei, jeg lærer ikke noe på hockeyen, der er det bare lek og moro!»

( Hvem har lært den ungen at å lære er kjedelig?)

Jeg tenker i mitt stille sinn at vi skal fortsatt la sport og aktivitet være frivillig,
noe han velger og vi ikke maser med eller på,
for jeg vil at Petrus skal bli bedre i det han holder på med gjennom lek og moro!

Takk til trenere og medspillere for at han opprettholder gleden ved å være på isen,
selv etter time på time på time…
det betyr gode tilbakemeldinger og veiledninger,
samt passe mengde krav :D

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


Jeg kjenner et barn.

( eller sannheten er et jeg  kjenner kjempe mange barn )

Et barn som ikke trives med den hverdagen det er pålagt å ha i følge norsk lov.

Skolen er et ork, vennene fra barnehagen er over alle hauger og det forteller at barna som er tilstede nå er annerledes. Det sier at disse har en mer fysisk måte å tilnærme seg hverandre på, språket er råere og verdiene er forskjellige fra det som er kjent og kjært.

Sånn kan verden oppleves for et barn som savner vennene sine
og som strever med å tilegne seg nye på adekvat vis.

Barnet blir observert, lekende sammen med alle barna!

De store
og de små,
– og selv sier det:

«Jeg har mange å leke med, men jeg har ikke en venn.»

Jeg sitter å grubler og finner ut at jeg heller vil ha noen gode venner enn en haug med bekjente. Ikke så ulikt dette barnet som ikke trives i hverdagen, hvor det er mange å leke med, men som ikke en spesiell venn som venter akkurat  på seg.

La oss ta vennskap og barns sorg over venner som forsvinner på alvor!

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


24 september, 2017

Indre motivasjon #barnetogleken

Jeg kan telle alle fotballtreningene Petrus har hatt på begge hendene. De er ikke mange.
Jeg tror ikke at det spiller noen rolle for innsats og glede på kamp.
Han har det gøy og blir revet med når han er med lagkameratene på jakt etter lærkula og helst mål!

I løpet av denne sommeren så har han ofte lekt seg til kompetanse på å få ballen med seg på banen.
Han har en liten kamerat som er god i fotball.  De har holdt det gående, time etter time.  De blir drevet av  den naturlige motivasjonen. Den som kommer innenfra og som fører til den ferdigheten man har lyst til å ha. Denne indre motivasjonen er typisk for barn som leker, – og forskning viser at barn som lærer gjennom fri tilnærming, det vil si gjennom lek,  ofte blir gode på det de lærer. Nå skal jeg ikke skryte på sønnen min super kompetanse, men at han har lært mye gjennom å lek det kan jeg skrive under på.

Dagens oppsummering: Lek er oftes fri og den drives av en indre motivasjon.

Og jeg lar et sitat av Edward  Deci sette punktum i dag: «De med indre motivasjon presterer ikke bare bedre enn ytre motiverte personer, de har det også vesentlig bedre med seg selv». La barna leke! ( og la leken komme mer inn i skolen igjen!)

Petrine

 


20 september, 2017

Å være i farta #Barnetogleken

og bena er fulle av spring

Ved siden av der vi bodde var det en lang gressdekket bakke.
Den var lang, den var grønn og den innbød til bevegelse
Den ba oss om å løpe full fart nedover,
eller enda bedre:
Den var en invitasjon til å rulle rundt,
rundt,
rundt
og rundt
til vi var på bunnen.

Når jeg ser på bildet jeg tok av Emil i sommer så tenker jeg på den lange bakken.
Også på at Astrid Lindgren var god til å fremme leken
og jeg synes de siste linjene i Idas sommervise passer godt
til temaet lek og til bildet.

«Og jag gjör roliga ställen
der barna kan springe omkring.
Då blir barna fulla med  sommar
og bena blir fulla av spring. »

Det er slik leken er: Full av fart, glede og bevegelse på morsomme steder

Har du sluttet å løpe nedover bakken helt fylt av glede?

(Her kan du høre Idas sommarvisa)

Petrine :D


Page 1 of 212