Tag: lek


 

Vinterferien står for døren. Her tipser jeg om ti aktiviteter som barn og voksne kan kose seg med i vinterferien.

Petrus og jeg har ferie i neste uke. Petrinemannen må på jobb, fordi vi skal ha tidens vinterferie i mars. Da skal vi ha en uke spekket med aktiviteter og vi gleder oss til det. Vi skal nyte vinteren med snø og faktisk jakt på julenissen, men jeg tenker at jeg kommer med rapporter underveis når den tid kommer.

Det var vinterferien det skulle handle om, – og om Petrus og jeg ikke kommer oss avgårde så har jeg laget en liste med aktiviteter som vi kan drive med.

 

  1. Aking. Det er så gøy å rase nedover bakkene- og gratis intervalltrening å løpe opp igjen. Fartfylt, morsomt og godt for hjertet. Tre gode ting!
  2. Gå på ski om kvelden med hodelykt. Når terrenget er hvitt, når trærne er dekket av snø og når det er kveldsmørkt, så er det både vakkert og spennende å gå skitur i marka. Det er flott å se en lysløype svinge seg frem, men det vakre og spenningen vokser når den eneste lyskilden sitter påhodet.
  3. Bygge snøborg Den flotteste snøborgen jeg har sett er nok den som var i Svingen og den fineste snøhytta er nok den som Karsten og Petra bygde på vinterferie. Utover det så har jeg en klar formening om at jeg bygd verdens største snøhytte og den smarteste borgen mer enn en gang i løpet av barndommen. Stor stas var det de gangene da vi fikk lov til å ta med oss et stearinlys or å lyse opp i hytta. Nå i disse dager så finnes det flotte, batteridrevne lyslynger og de kan nok skape fest i en liten snølaget bolig.
  4. Isfiske Her er det Petrinemannen som kommer med forslaget. Vi har et isbor liggende om vi skal få det for oss at vi skal fiske på et tjern eller en liten innsjø. Nå bor jeg på den delen av landet hvor isen ofte ikke får tid til å legge seg tykk og sterk, men de gangene vi har vært til fjells så har vi sett på noen som har dratt opp fisk. Bi har bidratt som heiagjeng og vi har hjulpet til med å kjenne på spenningen. Vi har ikke fisket selv, for det berømmelige boret har ligget hjemme.
  5. Tenne et bål og spise matpakka rundt det. Det er ikke så mye som skal til, men mat smaker best på tur. Selv en gjennomvåt brødskive med geitost smaker godt i regnet.  Det har mange barn fortalt meg gjennom mange år. Vi kan konstatere at frisk luft øker apetitten!
  6.  Lage skulpturer av snø. Fyll en bøtte helt full med snø. La den stå en times tid før du velter bøtta rundt. Den «snøkaka» du får da er flott å forme til ulike figurer, – og litt redskap som du former plastelina med eller en kniv er gode hjelpemidler for å figurene slik du vil
  7. Gå på skøyter Mange byer har kunstisbaner og i år er vi så heldige at byen vår også har fått det. Når kirkens bymisjon er så smarte at de har lagt tilrette for gratis utlån av utstyr et steinkast unna, så er det bare å gripe muligheten. Jeg er ikke god på skøyter, men jeg synes det er gøy å være på isen. Jeg kjenner litt på den barnlige gleden, slik som jeg husker den fra barndommen.
  8. Male på snø. Bland vann med konditorfarge og fyll det over på en spruteflaske. Lag flaskene gå på rundgang og lag fine bilder i snøen. Et annet alternativ som jeg har erfaring med er å bruke vannfarger/maleskrin og store pensler. Det blir artige når bildene blir store på isen
  9. Lage boller, koke kakao, be inn en venn og se på film.
  10. Gå på biblioteket Jeg er så glad i biblioteket vårt: Det ligger i flotte lokaler! Det lukter bøker!, det låner meg gjerne en hel verden med meg hjem. Det er møteplass og de har ofte flotte aktivitetstilbud til både voksne og barn. Jeg slår et slag for biblioteket også i vinterferien.

Jeg sitter her og vet ikke helt hva Petrus og jeg skal finne på. Kanskje vi kan lage en krukke med forlag til aktiviteter vi kan finne på hver gang vi kjeder oss. En skikkelig kjede seg krukke. Har du tips til aktiviteter vi kan putte opp i den? Gjerne noen som passer hele året i tillegg til om vinteren .

Og var det noen av disse aktivitetene som du tenkte at dere kunne gjøre, med eller uten ferie?

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


24 november, 2017

Er det en årsak til alt?

 

Jeg har ofte godt og lurt på hva som er årsaken til egenskaper vi er født med.

Snodig nok så er vi i stand til å imitere ansikt fra vi er bitte, bitte, små: Denne egenskapen er et godt hjelpemiddel i kommunikasjon.

Slik er det, –  og vi lar det være sånn.

Fult så rart er det ikke at vi er født med en refleks til å gripe. Den gjør at barnet kan hode seg fast og hindre fall, – og vi forstår hvorfor et barn snur seg mot brystet og begynner å suge når et bryst berører kinnet.

Det handler om å overleve.

Slik er det, –  og vi lar det være sånn.

Jeg morer meg over at vi, uansett hvor vi er født i verden, babler med de samme lydene. Det er hvilke lyder miljøet rundt fanger opp og stimulering som er grunnlaget for hvilket språk vi tilegner oss.
Ma,ma, ma, man blir Ma i noen land og mamma i vårt.
Vi tar tak i de lydene vi kjenner igjen, – og bygger videre på det.
Når jeg tenker nøye på dette, så er det merkelig at en vietnameser, som har meget korte ord, har startet på samme sted som oss som forstår hva Overbuljongpakkmesterassisten betyr.

Slik er det, – og vi lar det være sånn.

Alle barn i verden er født til å leke. Det vil si  at man evner å være spontan, være aktiv, glad og holde på med det man finner for godt i øyeblikket.  Det er den egenskapen som man ønsker å opprettholde i flyktningleire, på steder hvor kriser har innfunnet seg og det er den egenskapen som man ser på som både helsebringende og naturlig.

Vi vet at barn hopper ut og inn av leken, selv når de sørger.
Vi vet at at om man savner en venn så kan man leke at man har en og vi vet at der hvor mange barn er sammen så begynner de å leke.

Vi vet også at mange av gatelekene verden over kjenner vi igjen på tvers av landegrenser og bakgrunn.  Mange av de innbefatter at barn er i bevegelse eller sosiale. De snakker sammen, de forholder seg til regler og de blir enige om forandringer. Barn kan dessuten gjøre det samme om igjen og om igjen, – og jeg våger å påstå at de tilegner seg kompetanse og ferdigheter når de leker.

Jeg tror at det er en grunn til at vi leker. Vi er jo født med egenskapen!

Slik er det, – og hvorfor lar vi det ikke være sånn?

Hvorfor har barndommen blitt målstyrt?

Jeg tror vi er på ville veier, langt fra det som er en naturlig kilde til kompetanse.

Petrine

#målstyring #leken #barnetogleken #lekendelæring

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Nå har jeg ikke fasitsvaret på hva barn synes er en god lek, men jeg vet at de mener at det er frivillig og noe de styrer selv. Men, jeg har noen tanker om hva god lek kan være, – og det har jeg listet opp her.

  • Det er når barn er i lek på eget initiavitet
  • Det er når barn er sammen i leken over tid og at de er opptatt av hva de holder på med.
  • Det er når barna skifter roller og er enige om hva leken skal inneholde og hvor veien videre er
  • Det er når de er i leken med hele seg, latter, alvor, glede, bevegelse, forandring og innlevele.
  • Det er når vi ser at leken er en verdi i seg selv.
  • Det er når de møter de andre med respekt
  • Det er når de stopper opp og utveksler kompetanse for så å fortsette videre.
  • Det er når de bruker fantasi og kreativitet
  • Det er når mange er sammen og når de møter hverandre med respekt, tar i mot hverandres innspill, enes om forslag, er skapende og har det gøy
  • Det er når de har det lystbetont
  • Det er når de glemmer tid og sted
  • Det er når de later som og gjør ting «på likksom»

Birgitta Knutsdotter Olofson sier at «kjennetegn på god lek er når barn viser enighet, gjensidighet og alermering»

Det var dagens lille bilde på hva en god lek kan være.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


20 september, 2017

Å være i farta #Barnetogleken

og bena er fulle av spring

Ved siden av der vi bodde var det en lang gressdekket bakke.
Den var lang, den var grønn og den innbød til bevegelse
Den ba oss om å løpe full fart nedover,
eller enda bedre:
Den var en invitasjon til å rulle rundt,
rundt,
rundt
og rundt
til vi var på bunnen.

Når jeg ser på bildet jeg tok av Emil i sommer så tenker jeg på den lange bakken.
Også på at Astrid Lindgren var god til å fremme leken
og jeg synes de siste linjene i Idas sommervise passer godt
til temaet lek og til bildet.

«Og jag gjör roliga ställen
der barna kan springe omkring.
Då blir barna fulla med  sommar
og bena blir fulla av spring. »

Det er slik leken er: Full av fart, glede og bevegelse på morsomme steder

Har du sluttet å løpe nedover bakken helt fylt av glede?

(Her kan du høre Idas sommarvisa)

Petrine :D


 

«Her har det vært
en liten påskehare
og gjemt et lite egg.
Men
vi vet ikke hvor hun har gjemt det,
for hun har sikkert glemt det.

Let oppe
Let nede
og
se om du kan se det.

Let ute,
let inne,
og
se om du kan finne

– det lille påskeegget !!!»

Tradisjonen med å lete etter påskeegget er mer vanlig i Tyskland og i Usa enn det er her i Norge. Det til tross er mange barn på skattejakt rundt i de norke hjem på påskeaften. Og her er nok variasjonene over hvordan dette foregår mange. Jeg vet at noen lager skattekart.

Leken jeg er kjent med prøver jeg å få forklart her :

Eggene skal gjemmes.
Den som skal lete går ut av rommet, blir igjen inne etc
Den/de andre gjemmer egget.
Den ene kommer inn igjen og får beskjed om i hvilken høyde det er gjemt.
Dette blir markert som fugl, fisk eller krabbe

( tenk . Tampen brenner )

Fugl er høyt. fisk midt i mellom og krabbe er på gulvnivå.
De som leter vandrer rundt i rommet.
De som har gjemt gjenstanden sier at det blir varmere, varmere når man nærmer seg egget.
Beveger man seg fra egget, så sier man at det blir kaldere.
Den som leter blir fortløpende oppdatert på om det er varmt eller kaldt .

Dette pågår til egget er funnet.
Og dermed har denne personen fått sitt påskeegg.
Man leker helt til alle har funnet sine egg :)

Del gjerne om du kjenner noen som ville ha glede av leken :D

Petrine

 

Jeg blir glad om du følger meg på facebook eller på instagram

Dette innlegget har jeg også lagt ut tidligere, på min gamle blogg med samme navn. :)

 

 

 

 

 


05 oktober, 2016

Å ha den gladeste gutten

 

liten gutt tre år

Jeg er mamma til den gladeste gutten

Jeg er mamma til den gladeste gutten.
Han som digger å være i vinden, forsøke nye ting og er super glad om han får være sosial.

Jeg er mama til den gladeste gutten,
– som er fornøyd når han trives og som for vondt i magen når han mistrives.

Jeg er mamma til den gladeste gutten,
– og lurer på hvordan jeg skal holde på den postive innstillingen i en verden hvor folk tråkker på hverandre, klager på alt og alle og avviser de som ikke er lik en selv.

Jeg er mamma til den gladeste gutten
– til tross for han har en livserfaring som mange små ikke har

Jeg er mamma til den gladeste gutten
– og jeg håper jeg alltid vil høre latterkuler, se deg forske og opprettholde gleden.

Jeg er mamma til den gladeste gutten og er redd hver gang jeg tråkker feil. Jeg er redd for å dempe latteren, hvin og energi. Jeg er redd for å stoppe gutten som jeg vet har pågangsmot, i det uendelige, når han er motivert. Den gutten som er det viktigste i livet mitt, og som pleier å synge samtidig som han leker. Den gutten som har vist meg hva latter og glede er til gang. Jeg håper jeg kan opprettholde livet, leken og latteren.

Jeg er mamma til den gladeste gutten, og det vil jeg fortsette å være. Jeg vil se den gladeste gutten, også i han som voksen mann.

Jeg vil være mamma til den gladeste gutten!

Alltid!!

Petrine


lekeplassen moss

Lånt fra Moss kommunes facebookside

Heldige oss som bor i Moss!
Vi har fått verdens fineste lekeplass!
Den har husker og hinderløype for de yngste barna, den har en tunnel å krabbe gjennom og en morsom vannfontene å få bløtlagt klærne i.
( De som sitter på kroppen – vi har hatt utallige skift)

For de eldre barna er utfordringene større og annerledes.

lekeplass kirketorget Moss

Vi har besøkt plassen flere ganger. Ungene har vært kronisk i aktivitet , – de har snurret og klatret, de har sklidd og kravlet og de har ledd, ledd og ledd. Jeg liker godt at plassen har utfordringer til ulik alder, – og at det ikke bare er tilpasset de yngste barna. Det er så fint det, å få tøyd egne motoriske ferdigheter, å lære seg egne grenser for hva man får til eller ikke klarer og  å få være sosial om man ønsker det. For det er god plass til å ta en kaffe, det er rom for å finne lekekamerater på egen alder eller møte foreldre i samme situasjon.

Jeg synes plassen er et løft for byen vår, – et løft som også er tilpasset den yngre garde..

De som har fulgt bloggen min en stund vet at jeg mener at barn trenger, fortjener og trives med utfordringer, passende til utviklingen.
Denne plassen har plass til ulik alder!
Det er opp til oss foreldre å veilede de om de ikke kjenner sine egne begrensninger og det er vår oppgave å veilede de i bruken av apparatene.

lekeplass kirketorget Moss

lekeplass kirketorget Moss

lekeplass kirketorget Moss

Snurrebrett lekeplass i Moss sentrum

lekeplass kirketorget Moss

Jeg synes jo plassen er storflott….

….men, ikke alle med meg. Til tross for at plassen er bygd etter nasjonal standard, den er sertifisert av lekeplasskontrollører og dekket er som en madrass så skrikes det om sikkerhet!!

Ja, jeg er enig i at en lekeplass må være sikker!

Ja jeg er enig at barn ikke skal skade seg ( i alle fall ikke alvorlig )

Og, ja, jeg er enig med Moss kommune som må gå ut og fortelle foreldre at det faktisk er foreldre som har ansvar for at barnet leker forsvarlig på lekeplassen og det offentlige rom.

Selvfølgelig er det mitt ansvar å ivareta barnet mitt sin sikkerhet der, som i bilen, som i hjemmet, som langs veien, ved vannet og hvor vi måtte befinne oss. Og den beste sikkerheten jeg kan gi mitt barn er å lære det opp fra det er litet.
Til eksempel så krabbet Petrus opp og ned trappa fra han var et halvt år. Alltid!! Vi gikk bak han opp , snudde han, gikk foran han og lot han krabbe ned. Med ansiktet mot trappa og ryggen mot en av oss. Det handlet ikke om at vi ikke orket å bære han, det handlet om at vi har en superbratt trapp der vi bor og det var viktig for oss at han mestrer den. På samme måte stoppet vi han ved veikanten når vi skulle krysse veien, stå under treet når han klatret også videre…

Det handlet om å trene på det som kan være vanskelig,
det handlet om å lære seg hva man skal passe seg for,
det handlet om å gi mestringsfølelse,
det handlet om å få ting på riktig måte
og det handlet om å lære seg hvor egne grenser går.

Jeg har skrevet det tidligere og jeg skriver det gjerne igjen. At barn som bruker kroppen sin blir flinkere til å bruke den og de vet hvor grensen går. Jeg har jobbet i barnehage i en mannsalder og gjennom årene så har jeg sett at barn som er vant til å klatre i trær, stopper før det blir for høyt. De som balanserer velger en planke eller en line som er akkurat slik at man klarer det meste men samtidig synes det er litt vanskelig og så videre.  Barn trenger å være i farta for å lære seg å stoppe.

Dessuten ved å være i farta så styrker de selvtillit, selvbilde og motorikk. De lærer seg ferdigheter samtidig som de får et godt bilde av hva de ikke kan. Noe som trengs for å leke på plassen og andre steder for å få minst mulig skader. Det er til syvende og sist barnas ferdigheter det handler om.

(En annen problemstilling er i hvilken grad er det farlig at barn skader seg, så lenge det ikke er alvorlig?)

på vei mot kirketårnet

Så ja, barna må oppleve sikkerhet, og den beste sikkerheten du kan gi ditt barn er å la det få oppøve seg motoriske ferdigheter fra det er født.
Så slutt å syt, lær barnet ditt å bruke kroppen sin og veiled det så det forstår å sette egne grenser. Det er like mye ditt ansvar å lære det opp til å forstå egen sikkerhet som det er naturlig å sette de i setet og feste sikkerhetsbeltet.
Og jeg sier ikke at du bør la det være en Ronja Røverdatter som skal passe seg for helvetsgapet…

Karusellen på Kirketorget Moss

på trampolina Moss kommune

Vannlek i Moss sentrum

Du har også et annet valg, – bli hjemme.
Det er ingens om har sagt at du må besøke byens flotteste tiltak for små.
Selvom det betyr at barnet går glipp av ferdigheter, viktig kompetanse, morsom lek og glade timer.

Vi er superheldige som har fått landets fineste lekeplass, og jeg synes det er helt unødvenig at kommunen må fortelle oss foreldre at vi har ansvar for barna våre, der som i det offentlige rom.

Makan!!

 

Petrine :/

og om du lurer, så ja, jeg var lettere irritert da jeg skrev dette innlegget. Unnskyld for det, men det er barna det går utover at foreldre begrenser de.


fotballlek på plenen

» Det der er´kke noe! Det er ikke frispark, – ble vel ingen ting, pappa?»

fotballsparking i vinterstøvler
EM er i gang, og jeg følger meg som outsideren i familien. Jeg leser bok, jeg skriver blogginnlegg, jeg vanner blomster og gjør alt annet enn å se på fotball. Eller, jeg forholder meg til den runde kula mye av tiden. Jeg har nemlig en femåring her, som i mangel av skøyteis, både ønsker seg en blå og hvit Sprint Jeløy drakt og et fotballag. Han er kledd i fotballdrakt og sko dagen lang ( eller ut fra bildene kan det se ut som han i alle fall er kledd med ball hele dagen)  og han er ofte å se med en ball under armen eller foran seg på plenen. Akkurat i disse dager så er fotball det store, samtidig som han forteller at han savner det å gå på skøyter. Og når vår lille pode går inn for en ting, så går han inn i det med hud og hår. Han bare elsker fotball om dagen, og interessen blir nok ikke mindre av fotball på Tv – en.

Fotballsparking i bunad

Gutt spiller fotball i bunad

Akkurat i disse dager så har vi søkt inn Petrus på Sfo for neste skoleår også. Det var før vi fant ut at det finnes et tilbud med fotballlek/trening som man kan bli med på en eller flere dager i uka i Sfo tiden. Og jeg har tenkt litt på det. Men, jeg har en filosofi om at sport skal være morsomt, – at det skal være lek og at idrett for barn skal være lystbetont og lekent. Dessuten så ønsker jeg at Petrus skal ha de fleste ettermiddagene og kveldene hjemme, slik at han kan få tid til lek, til å kjede seg og til å gjøre det som faller seg inn. Og her kommer dilemmaet mitt,- for om jeg velger å la Petrus ha fotball som et alternativ til Sfo en gang i uka, så slipper han å dra ut for å leke med ball på ettermiddagen kveld, kanskje? Eller er det tenkt som en forsterkning til fotball lagene, slik at det blir ekstra trening? For jeg ønsker jo at han kan leke og være i bevegelse, men jeg har verken ambisjoner eller ønske om at fotball skal være noe annet enn lek i mange år enda, – så jeg lurer egentlig på om noen har erfaring med å velge et sportslig alternativ til Sfo?
– og hva er i så fall deres erfaring med det?

pentøy og fotball

Håper at noen deler erfaring med meg, om de vet noe om det :)

mor og sønn klar for dagen

Har dere benyttet dere av et skolefritidstibud til barnet deres? I så fall hvilket? Og hvordan har dere løst det om dere ikke har brukt Sfo eller andre alternativer?
Petrine

 


Frileken kan skape åpenhet i barnets sinn og gir de mulighet til å oppdage og utforske livets mange muligheter. Om barnet ditt sitter i sandkassen og bygger slott en hel dag så er det en lek, – fordi barnet selv tar initiativ, det driver seg selv og trives i situasjonen. Derfor må vi også gi plass til denne type lek, – fordi den er meningsfull for barnet.

Petrine :)

Husk at jeg tror leken har en verdi i seg selv, at den er meningsfull for barnet og at hva de tilegner seg av kompetanse er en bonus.

Om du vil følge med på mer eller mindre  lekende utspill så følg bloggen gjerne på facebookinstagram eller snapchat @petrusogpetrine


Page 1 of 212