tema


Liten Petrus med bøkene sine. Fra moss-avis.no

Jeg har alltid hatt leselyst.
Jeg har lest utallige bøker med dikt, noveller og romaner. Noen har limt seg fast og andre har jeg ingen erindring om. I disse dager har jeg vært satt pris på lydbøker og at man kan få lest bøker ved å lytte. Jeg liker historier, å leve seg inn i en annen verden og bli med på reiser man ikke har tatt selv.

Forleden så ble jeg stående å snakke med en mamma til en gutt i tidlig tenåringere og hun lurte på om jeg hadde forslag til å hvordan de kunne fremme leselyst hos gutten sin, – og siden jeg har fundert på det samme i forhold til vår gutt, – så kommer kommer et innlegg.

Her har jeg tenkt gjennom mulige innfallvinker og jeg er glad om dere kommer med egne erfaringer eller forslag til bøker for en trettenåring eller en seksåring. Enten i kommentarfeltet her eller under innlegget på bloggens facebookside.

Hvordan kan vi fremme leselyst
  • Les for barnet ditt. Det er hyggelig å bli lest for og gjennom det få med seg lengre historier. Barnet får utvidet språkforståelse og ordforråd (sier pedagogen i meg). Jeg har også en tro på lydbøker og vi bruker gjerne det i bilen.
  • Del lesingen mellom deg og barnet. Det er der vi er om dagen, – og det er på nivået les overskriften og et par setninger så leser jeg resten. Jeg håper at det skal bli mer og mer overlatt til seksåringen etter hvert.
  • Ipad er stas, – og jeg har latt han skrive små historier og skrive av leseleksa før han leser det. Jeg har lastet ned noen apper som skal være bra for lese og skriveopplæring. For eksempel : Lingit STR+, Happi staver  ( kryssordspill) og Happi og ordtyven .
  • Hos oss blir egenlesing belønnet med litt ekstra tid om kvelden. Ti minutter lengre oppe om han vil bruke de til å lese. Høyt!
  • Velg enkle og spennende bøker. Vi er snart gjennom hele serien med bøkene til Jørn Lier Horst om Detektivbyrå 2, – fordi det er de som fenger. Ellers så har vi lest litt Roald Dahl, Anne Cath Vestly,  Astri Lindgren eller det som vi finner i øyeblikket. Og de fleste av bøkene her har vært til høytlesning.
  • Petrus har hatt et ønske om å se filmene om Harry Potter og Doktor Proktor. Filmene av gutten som går på Galtvort har for høy aldersgrense. Derfor har vi lest de to første bøkene, slik at han kan historiene. Vi har også lest Doktor Proktor før vi har sett filene. Les bøkene før dere ser filmen 
  • Bruk biblioteket, et sted som oppevarer skatter av historier, som vi kan låne med hjem helt gratis. Både innbundet og som lydbok.
  • Ikke legg nivået for høyt, – og her kommer vi litt i konflikt her i huset. For historiene Petrus liker har mye tekst og er lange, mens leseferdighetene ligger på et helt annet nivå. Så om noen vet om bøker som passer en seksåring, er spennende og informative og har lite tekst så mottar jeg gjerne et tips. Og , jeg vet at mammaen til tenåringsgutten også er åpen for tips om bøker som er spennende, men ikke for tunge å lese for en som ikke er så glad i det.
  • Bli med på sommerles!  Det er motiverende at du kan registrere hva du har lest, og enda mer motiverende at du står i fare for å få en premie, om du har flaks. Dessuten så har de en historie, hvor det blir lagt ut avsnitt en gang i uken. Petrus synes det er spennende å vente på neste kapittel. Merk, man kan registrere både de barna leser selv, det vi leser for de og lydbøker

Har du tips til bøker for barn og unge? kom gjerne med alder på de du tenker bøkene passer til.

Petrine :D


Hei, dere!

Jeg må bare fortelle at det er godt å være med hunden ute i naturen. Det er der jeg har hatt ro til å gjøre ingenting,  stillhet nok til å høre fuglekvitter og bølgeskvulp og opplevelser nok til å få påfyll. Lydnivået er lavt, luktene er gode og synsinntrykkene hyggelige. Jeg trives ute og når sant skal sies så kunne jeg tenkte meg å være i fjellet, i naturparker, på fiske i Lofoten og andre ting som gjør at jeg må oppholde meg enda mer utendørs. vårt en liten, lokal eventyrer.

Hva er et eventyrer?

For meg er et eventyr en historie med ulike følelsesmessige opplevelser, – og heldigvis så går det alltid bra til slutt.  En eventyrer er derfor en som oppsøker steder hvor det kan oppleve ting som påvirker en følelsesmessig, – og som gir en gode minner i ettertid. Man behøver ikke dra langt avgårde for å få oppleve eventyret, det kan hende midt i hverdagen, -og da gjerne midt i naturen. Det er jo også den som ga Th Kittelsen inspirasjon til bildene sine, – og han har jo illustrert mange av de norske eventyrene. Så når jeg er en hverdagseventyrer så samler jeg små eller store opplevelser i naturen. Akkurat sånn det er nå så handler det om hundremeterskogen, den som er i nærmiljøet og på øya her, men jeg kunne gjerne tatt en tur til fjells, – men jeg er hysterisk redd for å se ned høyder, så vi snakker seriøst ikke om 71 grader nord. Men, et eventyr skal vel også inneholde litt spenning, så jeg kunne tenke meg en topp, en som har en god flate å stå på, men sm gir meg en flott utsikt likevel. Og Petrus måtte vært boltet fast langt fra kanten, for om jeg er redd for å falle ned selv. så er jeg enda mer hysterisk med han. #Høydeskrekk

Jeg er seriøst mer god på, rågod faktisk, å trives med på komme til steder hvor jeg ikke har vært før, se meg omkring og gjerne bli kjent på nye folk, smake på nye kulturer og samle på sanseinntrykk. SÅ det ultimate eventyrer handler om å oppsøke steder, være tilstede i øyeblikket og bruke nese, ører og øyne.

Det å ha en hel dag til å være tilstede i nuet, ute, det er en del av eventyret. Jeg trives med dager, som er satt av til ingenting, og som blir fylt med øyeblikk. Ingen steder smaker brødskiva eller den nytrukne kaffen så godt som ute på tur.

Å gå på lommelykttur i mørket er en flott tur på en eventyrer i barnsalder. Eller? Jeg vet om voksne som også kan få spenningsnivået økt ved å ta en tur i skogen på kvelden. Ikke for det, mitt spenningsnivå økte her en dag, ja midt på dagen, da hunden min snuste, snuste og ville ned i en hule i skogen. Jeg vet ikke hva jeg var redd skulle komme ut av hullet, men en bjørn finnes definitivt ikke på Jeløya. Øya gir rom for mange andre naturopplevelser,  – og jeg kommer til å vise bilder fra store og små eventyr herfra. Jeg har nemlig en liten plan om å sette fokus på friluftsliv, fremsnakke Moss og slå et slag for nærturer i noen innlegg fremover. Jeg håper å inspirere andre til å ta seg en tur utenfor stuedørene og hagen. Og at vi kan se at vi ikke må reise langt avgårde eller bruke store pengesummer for å ha gode opplevelser.

Kom gjerne innom om du vil se glimt fra byen min, eller om du vil finne frem eventyreren i deg eller barnet ditt.

Petrine :D


 

«Her har det vært
en liten påskehare
og gjemt et lite egg.
Men
vi vet ikke hvor hun har gjemt det,
for hun har sikkert glemt det.

Let oppe
Let nede
og
se om du kan se det.

Let ute,
let inne,
og
se om du kan finne

– det lille påskeegget !!!»

Tradisjonen med å lete etter påskeegget er mer vanlig i Tyskland og i Usa enn det er her i Norge. Det til tross er mange barn på skattejakt rundt i de norke hjem på påskeaften. Og her er nok variasjonene over hvordan dette foregår mange. Jeg vet at noen lager skattekart.

Leken jeg er kjent med prøver jeg å få forklart her :

Eggene skal gjemmes.
Den som skal lete går ut av rommet, blir igjen inne etc
Den/de andre gjemmer egget.
Den ene kommer inn igjen og får beskjed om i hvilken høyde det er gjemt.
Dette blir markert som fugl, fisk eller krabbe

( tenk . Tampen brenner )

Fugl er høyt. fisk midt i mellom og krabbe er på gulvnivå.
De som leter vandrer rundt i rommet.
De som har gjemt gjenstanden sier at det blir varmere, varmere når man nærmer seg egget.
Beveger man seg fra egget, så sier man at det blir kaldere.
Den som leter blir fortløpende oppdatert på om det er varmt eller kaldt .

Dette pågår til egget er funnet.
Og dermed har denne personen fått sitt påskeegg.
Man leker helt til alle har funnet sine egg :)

Del gjerne om du kjenner noen som ville ha glede av leken :D

Petrine

 

Jeg blir glad om du følger meg på facebook eller på instagram

Dette innlegget har jeg også lagt ut tidligere, på min gamle blogg med samme navn. :)

 

 

 

 

 


 

Det nærmer seg påske med stormskritt og jeg legger ut gamle ord om igjen. Det er jo noe som er stabilt fra år til år, og eventyret om påskeharen er det for meg. Jeg har selv lært det, da jeg arbeidet i barnehage og jeg må ærlig innrømme at jeg ikke kan noe om opprinnelsen for eventyret .

Jeg håper på skikkelig vårfornemmelse i påsken. Da er det fritt frem for eggeejakt i hagen, og historien om påskeharen forteller jeg uansett hvor vi kommer til å gjemme eggene.

påskehare med egg

EVENTYRET OM PÅSKEHAREN 

En gang, for lenge siden bodde det en fugl som het Lepus langt inne i en skog.

Det var i grunn en lykkelig fugl, eller ikke helt.

For i den samme skogen bodde det en jeger.

Han het Origon.

Han var spesielt farlig for små fugler.

En dag da den lille fuglen lå å hvilte på reiret sitt,

så kom den farlige jegeren.

Han tråkket i stykker reiret

og knuste alle de små eggene.

Den lille fuglen Lepus var fra seg i sorg.

Han visste ikke hva han skulle gjøre.

 

Men,

i skogen bodde det også en vårgudinne.

Hun var snill mot alle små dyr.

Den lille fuglen bestemte seg for å gå til henne.

 

«Å, Kjære Vårgudinne«, sa den lille fuglen,

«den fryktlige jegeren har knust alle eggene mine. 

Jeg skulle ønske at jeg kunne være et annet dyr.

At jeg var rask og lur, slik at jeg kunne lure jegeren»

«Vil du bli et slikt dyr?» spurte Vårgudinnen.

» Ja, gjerne», svarte den lille fuglen.

 

Og vips var hun forvandlet til en hare.

 

«Å tusen takk», sa den lille fuglen, som nå var blitt en hare.

«Nå kan jeg hoppe foran jegeren og forvirre han når han skal på jakt.» 

 

Nå var den lille fuglen veldig lykkelig,

men den oppdaget at det var noe alvorlig galt.

Og den gikk igjen til Vårgudinnen.

 

» Du skjønner at jeg har et reir borte i skogen der, 

men det er ingen egg i det. 

Jeg savner velidig å lage egg» 

«Å er det ikke verre», svarte Vårgudinnen.

«Gå nå å legg deg på reiret ditt». 

Den lille haren hoppet til reiret sitt, og la seg på det.

«Nå kan du titte oppi», sa Vårgudinnen.

Og der lå det tre gule egg.

Ja” sa vårgudinnen. ”Det er min gave til deg. Fra nå av skal du få legge egg en gang hver vår”. Nærmere bestemt i påsken.Og siden den gang av har den lille haren bare blitt kalt for Påskeharen. Fant denne på nett, men med to linjer ekstra

Ja” sa vårgudinnen. ”Det er min gave til deg. Fra nå av skal du få legge egg en gang hver vår”. Nærmere bestemt i påsken.Og siden den gang av har den lille haren bare blitt kalt for Påskeharen.

Eventyret er en gjengivelse fra min gamle blogg med samme navn
I morgen kommer leken vi bruker når vi har eggejakt.

Kanskje du kjenner noen du vil dele eventyret med?

Petrine

Jeg blir superglad om du har lyst til å følge bloggens facebookside eller instagramkonto  

 

 

 

 


24 mars, 2017

ord, ord, ord…

Altså., det her er en av de innleggene som kan være personlig og som sikkert kan treffe flere enn meg hjemme.

Det er nok ikke bare jeg som har latt tanker og skravla gå når man møter noen med tilsvarende frustrasjon og opplevelse som deg selv? Jeg synes jo ikke det er greit, og jeg bruker tid på slik etter på. I håp om at jeg ikke kaster meg på en slik runde siden, –  selv om jeg faktisk er frustrert over situasjonen. For det er jo ingen løsning i skravlinga, det kan føre til at folk blir såra, rykter spredd og det er vel i bunn og grunn slik mobbing oppstår.  Det er nok ikke bare jeg som har det sånn. At man lar seg rive med, at man ikke kan se en situasjon fra flere sider, at vi glemmer de andre sin versjon og at man kan gjøre ting vondt verre.

Jeg har mange ganger vært lei meg, nettopp fordi jeg har blitt definert av andre enn de som kjenner meg godt og som ikke vet noe om situasjonen. Jeg vet hvor håpløst det er å ikke få lagt frem sin egen sak og få lagt ballen død. Det er super vondt og super vanskelig. Allikevel….

Nå er jeg våken.
Det er natt, – jeg burde sovet.
DU sover kanskje?

Helt uvitende om at jeg ble hektet med i min egen frustrasjon
og snakket om personer og situasjoner ,
– på et sted hvor det ikke burde komme?

 

Petrine :/


Petrus digger å være i farta. Han har stort sett et eller flere prosjekter på gang. Det er alt fra å følge et frø til plante til fotografering, tegning, baking, snekring og fysisk aktivitet. Pluss, pluss. Han drives av dette helt alene. Vi trenger ikke å belønne han for at han skal være i aktivitet på hjemmebane, – og om det er lenge siden sist han var på isen, så har han lyst til å komme seg på skøytene. Han har en indre motivasjon til å være i farta. Han gjør nemlig aktiviteten på grunn av sin egen interesse for den, – og det å holde på er en belønning i seg selv.

Petrus har mye av denne driven, – og det er jeg glad for. Samtidig som jeg ser at vi på et tidspunkt sikkert kommer til å stoppe denne, ved å sette grenser for hva han får holde på med. Vår lille pode vil nemlig bli god i alle typer ballspill, i ishockey, i å lage ting med hendene og vil ta ansvaret for å lage mat her hjemme. Så nå er hver fredag hans middag-lage-dag. Heldige oss, som har en gutt som har evnen til å planlegge, som har tusen og tredve ønsker/planer og som fritar oss for «middags – ansvar» hver uke.

Men, vi kommer nok til å hindre han i å holde på.

Som allerede nevnt så er Petrus en gutt som kan kaste seg på alle bølger, gode eller dårlige, – helt uavhengig av foreldrenes ønske om at han skal ha noen dager helt uten opplegg. Vi har nemlig en tro på at det å kjede seg, ha egentid, ha tid til lek eller å slappe av er godt for alle. Vi tror at kroppen trenger hvile for å restitueres og for å prestere. Videre håper vi at vi skal ivareta evnen til å ha egendriv og personlig så lurer jeg på om det å ha en stram timeplan både på skole og fritid vil drepe motivasjonen, styrke fokuset på prestasjon og gi alt for liten tid til å danne sin egen identitet og få liten tid til å bli kjent med seg selv.

Et realistisk selvbilde er etter min mening ikke bare knyttet til skole- og idrettsprestasjoner, men det handler også om å vite hva man liker, hva man kan koble av med og ha kompetanse på seg selv i ulike situasjoner. Jeg har tenkt at i en travel hverdag med skole og fritidsaktiviter så kan det bli så mye fokus på hva man skal og hva man presterer, så mye at vi kanskje glemmer hvem barnet er. Og i en verden hvor de psykiske lidelsene blant unge er økende så har jeg fundert på om dette kan være en liten, men medvirkende årsak til det hele.

Livet handler om balanse, – om aktivitet og hvile, om prestasjon og lek, om å være fri og ha struktur etc. På en eller annen måte så ønsker jeg at vi klarer å la han forsatt ha evnen til å vite hva han vil, hva han ønsker og kunne motivere seg selv til å ta valg og være i aktivitet, samtidig som vi setter rammer som gir tid til å leve litt på tvers av en timeplan også. Dessuten så har jeg et mål om alt som er på fritiden skal være basert på egne ønsker og egen lyst, – fordi skole, lekser og det å være en del av en familie gir rammer i seg selv. (Og, jeg sier ikke nå at det er lov å starte på nye aktiviteter hver uke, bare så det er sagt.)

Selvfølgelig så drives Petrus av ytre motivasjon også. Før siste seriekamper i hockeyen så var vissheten om at det vill bli premieutdeling som gjorde at han ville hjem fra fjellet for å spille kamp. Det har seg nemlig slik at for en gutt på seks år så er det gull alt som glimrer og selvfølgelig kan drømmen om en medalje eller en pokal være grunnen til at man stiller opp i det hele tatt. Nå er det ikke slik for gutten vår, men han er glad for det lille ekstra etterpå. Og denne gangen ble det to medaljer, – en av «gull» og en i sjokolade, – hvilken glede! Og, personlig tror jeg at den av sjokolade var den beste, – i alle fall i smak.

Så her sitter mammaen til en gutt som er full av egendriv. Den driven og kreativiteten jeg er redd for å stoppe, men som jeg samtidig kommer på tvers av troen på og formeningen om at helt fri til lek, venner, kjedsomhet og aktivitet er superviktig. Paradoksalt nok, viktig fordi egen driv og indre motivasjon skal opprettholdes!

Jeg håper en genial løsning for opprettholde balansen kommer, – dersom problemstillingen blir virkelighet.
Enn så lenge er det tid til lek og egenaktivitet.

Petrine :D


Statuer i Vigelandsanlegget Frognerparken Petrus og petrine

Hei, – og god dag!

Jeg pleier å stikke innom Anne Brith sin blogg i ny og ne. De siste ukene så har hun løftet temaer som vi kan komme bort i som foreldre.  Hun har skrevet bra om barn og barnefordeling, synes jeg. Hun har firet på egne behov for at dagene skal bli greiest for minstemann. Det var ikke dette temaet som var linken til mitt innlegg i dag, men diskusjonen hvor hun forteller at hun belønner barnet sitt med en fastsatt kronesum for den øverste karakteren. Mange mener det er riktig og andre mener det er feil, – og her har jeg ikke tenkt til å lage en konklusjon. Barn er forskjellige og foreldre er forskjellige.

Stentårn i Hellas

Allikevel har vi noe felles og det er at vi trenger å bli sett av de rundt oss, – og gjene få en tilbakemelding som viser at vi har gjort noe bra. Det er hvordan tilbakemeldingene kommer som er ulikt, – og kanskje det skal være det?

Det jeg vet er at alle trenger en tilbakemelding på hva de gjør. Uansett. Oftest får de det i samvær med andre barn og voksne, ved at man får en reaksjon i form av ord, blikk eller annet kroppsspråk. Det er jo slik vi lærer og slik vi sosialiseres. Det vil si at vi lærer hva som er akseptert og riktig i det miljøet man befinner seg. Så at vi trenger tilbakemelding er riktig. Vi er avhengig av det. Og konkrete tilbakemeldinger er gode veiledere som er med på på å bygge selvtillitt og selvbilde i tillegg til å øke kompetanse.

Sten på sten

Det neste som debateres er om tid med foreldre skal være belønning, og her kommer det nok an på øyet som ser. Er man av flere i en stor søskenflokk så kan jo det å få opplevelser med en av foreldrene være premien, – samtidig som vi som foreldre skal være tilgjengelig for barna sine. Det er vår oppgave og plikt.

I oppveksten så opplevde jeg at foreldrene mine i det store og hele var tilgjengelige, men jeg husker enda at jeg gledet meg ekstra de dagene vi skulle gjøre noe som ikke var dagligdags. –  ta en togtur, en busstur, dra til byen fordi det var ekstra fri eller at jeg hadde «pappadag». Det var dager mamma holdt på med noe annet, og vi andre stelte hjemme. Det var stas det og. Så jeg tenker at selv om vi, som Anne Britt understreker, skal være tilstede for barna våre, så kan man lage litt ekstra fest av noe av tiden. SÅ hvordan man skal belønnes, er opp til hver enkelt.

Steinvarde på steinstrand i Hellas

Vi er skikkelig dårlig på materielle eller økonomiske belønninger her hjemme. Jeg har aldri kjøpt en gave fordi Petrus har vært flink hos tannlegen,  hos legen eller andre ting som det forventes at vi må gjøre. Jeg har forsøkt å tenke gjennom livet hans, og han har til dags dato ikke fått penger eller ting for noe han har utført eller gjort, men nå er jeg i tenkeboksen. Skal jeg lage et system.

Steiner

Vi har en problemstilling vi gjerne skulle funnet en løsning på. Jeg tenker at det å bryte et mønster er alfa omega. I tillegg så ønsker Petrus seg en klokke som man kan ringe til og skrive meldinger på. Her er det to ting som kommer i konflikt med undertegnede, for jeg har jo som sagt ikke brukt materielle eller økonomiske belønninger på pjokken min. Ikke at jeg har brukt et belønningssystem tidligere heller.  Dessuten er mot at små barn skal ha noe som ligner på en telefon. Men, mønsteret bør brytes. Så nå biter jeg meg selv i halen og vurderer et belønningssystem som innbefatter det vi ønsker en annen tilnærming til, klistremerker og en Gps klokke, –  som man kan ringe til!

Tror jeg, for det sitter langt inne. Personlig så føler jeg at jeg kjøper ungen min, jeg vil jo at motivasjonen skal komme innenfra!! Jeg vil at han skal gjøre det han må, uten at det kommer en premie i den andre enden i form av materiell ting.

Sten på sten på stranden i helas

MEN:

Jeg vet at han likte å få en stjerne i en gjev farge på hjelmen sin på en trening fordi innsatsen var høy.

Motivasjonen er gjenglemt på lekeplassen, fotballbanen, i ishallen eller ved de bøkene han velger og matematikkstykkene han lager selv! Så han trenger en ytre motivasjonskilde.

Vi vil ha den glade og syngende gutten vi pleier å ha her! Hele tiden !, – også når vi føler at gutten og vi kommer til kort.
Hva hadde du gjort?
Hadde du laget et belønningssystem?

og har du en Gps klokke for barn å foreslå, eventuelt?

Jeg er så i tvil….

Petrine

(Og om jeg skal lage et belønningssystem med materiell premie så er jeg litt mer bekvem med å belønne innsatsen og ikke resultatet. Målet er jo å trene opp rutiner, – og mest av alt, bryte et dårlig mønsster. )


 

strikketøy foran peisen petrusogeptrine.no

Hei, alle lesere!
I dag skal vi ha en time i strikking!
Jeg vet, – dere har ikke gjort det før. Men, det er en del av norske tradisjoner, akkurat som skolen og uteliv er.
SÅ i dag skal dere lære en teknikk som kan gi dere varme plagg til vinteren så dere slipper å sitte inne.
Sett dere ned ved pulten, ta frem et nøste garn og de pinnene som passer til tykkelsen på garnet.
Hvilken pinnetykkelse som skal brukes finner du på magebeltet til nøstet.
Finn frem fem pinner, – og legg opp 48 masker.  Fordel de jevnt på fire pinner. Den femte skal du bruke til å strikke med

strikketøy foran peisen petrusogeptrine.no

Sitt pent på stolen deres, så skal jeg stå foran her og forklare dere hvordan dere skal gjøre det. Legg opp på følgende måte:

La trådene ha litt lengde og lag en løkke.
Stram løkken rundt strikkepinnen
Hold strikkepinnene i høyre hånd og trådene i venstre. Tråden skal gå rundt tommelen og pekefingeren, og da kommer pinnen med løkka i midten. Stikk pinnen inn bak tråden som ligger rundt høyre tommel. Før deretter pinnen med tråden over og bak tråden på pekefingeren. Trekk deretter tråden med deg fra pekefingeren gjennom tråden du trakk opp på tommelen. Ta tommelfingeren ut av løkken og stram til. Du har nå to masker på pinnen..

Hold strikkepinnene i høyre hånd og trådene i venstre. Tråden skal gå rundt tommelen og pekefingeren, og da kommer pinnen med løkka i midten. Stikk pinnen inn bak tråden som ligger rundt høyre tommel. Før deretter pinnen med tråden over og bak tråden på pekefingeren. Trekk deretter tråden med deg fra pekefingeren gjennom tråden du trakk opp på tommelen. Ta tommelfingeren ut av løkken og stram til. Du har nå tre masker på pinnen.. …. Gjenta prosedyren til du har førti åtte masker på pinnen.

Når dere har førti åtte masker på pinnene, gjort slik som jeg nettopp forklarte så skal dere strikke rette masker rundt og rundt. .

Om noen av dere trenger hjelp så må dere vente til jeg har forklart hvordan vi strikker rettmasker. Da kan dere rekke opp hånden og jeg kan komme rundt å hjelpe hver og en av dere.

Rettmasker strikker vi på følgende måte…
Stikk høyre strikkepinne inn  gjennom første maske på venstre pinne. Strikk fra venstre side av løkken. Hent tråden og trekk den med deg gjennom masken. Den nye masken blir nå værende på høyre pinne. Slipp den masken du stakk inn i fra den venstre pinne. Fortsett slik ut resten av pinnen..

Nå ser jeg dessverre at timen har gått og jeg ikke får hjulpet dere, men dere får denne oppskriften skriftlig. Det er bare å følge den fra punkt til prikke. Dere har i lekse til fredag å strikke 48 rader, slik at vi kan jobbe sammen med resten av sokken. Det er sikkert noen hjemme som kan hjelpe dere med å bli ferdig med vrangborden….

Ha en god uke, vi sees neste mandag!

Petrine

Dagens fotnote:
Jeg vet ikke om det er mange av dere som lærer å strikke av den teoretiske tilnærmingen her.
Jeg vil tro at det hadde vært lettere å se det i praksis og gjøre det samtidig. Med en ved siden av deg, slik at du også kan få håndleding, men også via en video som du kan stoppe når d trenger det.
Igjen og igjen, helt til det sitter i hendene.

Det sier all teori også, – at man lærer best gjennom lek og praktisk tilnærming.
» Jeg hører og glemmer. Jeg ser og forstår. Jeg gjør og lærer!»

Likevel kommer det mer målstyring, færre personale/lærere og lek er fjernet fra læreplanverket i skolen
Og, om du lurer på hva jeg mener om lekser, så bare gå hjem og bruk resten av dagen til noe du ikke kan, noe du synes er kjedelig …det ligger nada mestring i det.


 

måke i fotgjengerdfeltet

I dag fikk vi sms fra skolen. Den var sendt via Transponder til alle foreldrene!
Ikke noe uvant.

Det lå ved et referat fra ulike foreldremøter,
– ikke noe merklig det heller.

Men, det lå ved en oppfordring og et påbud om at vi foreldre måtte slutte så skrve tekstemeldinger og holde på med telefonen på vei til eller fra skolen. Så merkelig! – og flaut!

måke i fotgjengerdfeltet

Kjære, deg det gjelder!
Jeg leverer det vakreste og det kjæreste jeg vet på skolen.
Jeg tar på han refleks.
Jeg har lært han å stoppe helt opp og se at bilen er i ro eller at den har kjørt videre før han får lov til å gå over gaten. og jeg har lært han til å være forsiktig der han ferdes langs skoleveien. Noen ganger blir han kjørt, andre ganger så passer det at han går til skolen alene eller sammen en av oss. Jeg har gjort det jeg kan for at han skal være en trygg trafikant når han er på utsiden av tunet der vi bor. Og, ja, jeg vet at han kan glemme seg altså! Men, jeg kan ikke hjelpe han om du som voksen ikke ser han, eller vennene hans, når du manøvrerer en doning på mer enn et tonn. Han og medelevene er forsvarløse mot din uforsiktighet, tyngden og farten. Det hjelper lite med oransj ryggsekk fra Trygg trafikk om du ikke ser han.

Jeg ferdes selv i bil. Jeg er en av de som er redd for at uhell skal skje og jeg forsøker å holde fartsgrensene som er i boligområdet vårt. Jeg parkerer helst slik at jeg slipper å rygge ut, jeg er nemlig redd for at jeg skal kjøre på et barn som er lavere enn bilens bakende. Også når jeg kjører bilen med ryggekamera. Alikevel vet jeg at ting skjer brått, at man kan være uheldig og at man er uoppmerksom det ene sekundet som gjelder. Det selv om man gjør alt man kan for å være forsiktig. Jeg vet at ulykker kan skje, jeg mistet bestefaren min etter at han ble påkjørt. Sjåføren fikk det vondt og han ble tilgitt av de som sto igjen. Det var en ulykke og sjåføren kunne ikke hindre den.

Men, det er noen jeg ikke kunne tilgitt om noe skjedde..
– og det er du som øvde trompet samtidig som du kjørte på E6 ved Rygge en dag jeg var på vei fra Fredrikstad til Moss.
– og det er lastebilsjåføren som leste avisa da vi dundret nedover E18 i sommer. DU hadde avisen i begge hender og jeg tipper at du styrte bilen med bena. Et element på noen tonn og det ville være skummelt for bilen foran deg om de måtte bråstoppe
– og det er du som kjørte en hvit Toyota Yaris Verso gjennom byen. Du hadde hele kameratgjengen med og du tok en selfie av deg og vennene, Minst ett, samtidig som bilen var i gang langs trafikkerte bygater og fortau fulle av små og store.
– og det er du kvinne som på E6 sydover i Østfold samtidig som du benytter tiden til å få mascara på vippene, eyeliner langs vippekanten og leppestift på leppene. Jeg vet det, fordi jeg skulle på jobb og ikke våget å kjøre forbi.Jeg var redd du ville skjene ut i feil kjørebane. Jeg lå langt bak deg.
– og det er kjæresteparet som kysset hverandre lenge i fart av 100 kilometer i timen
– og det er du som holder en så kort avstand bak eller foran meg, fordi du kjører ut og inn mellom bilene, at jeg ikke rekker å si tusen engang. Jeg vil at du skal holde deg så langt unna at jeg kan lese skiltene dine på lang avstand.
– og det er deg som kjører ruspåvirket av alkohol eller andre stoffer
– og det er du som også er forelder som ikke tar deg de sekundene eller få minuttene det tar å få sendt en sms eller gitt en beskjed. Da mener jeg selvfølgelig med bilen i ro.

Det er mange aktiviteter som ikke hører til sammen med bilkjøring

Jeg hadde rett og slett ikke tilgitt dere om noe hadde skjedd fordi du var så full av deg selv og dine handlinger at du uaktsomt hadde forulykket barnet mitt, noen i familien min, i vennegjengen, i klassen eller i nærmiljøet.
Jeg hadde ikke tilgitt din ( i mine øyne) feilprioritering av tid.
Jeg hadde ikke tilgitt….

skolesekk senk farten

Vær så snill, prioriter anerledes eller sett for helvete bilen i ro. Du kan plutselig skade et barn. Deriblant ditt, – eller mitt!

Han fortjener livet sitt,
Han fortjener foreldrene sine
Han fortjener vennene sine
Han fortjener medelevene sine
Han fortjener at ulykker ikke skjer.
Det gjør han og alle andre elever og barn langs norske veier.

Jeg har en vakker gutt
Jeg ville ikke tilgitt deg…

Jeg kjører dessverre ikke feilfritt, men si meg, er det bare jeg som synes det er skikkelig flaut at man må minnes på at man ikke skal holde på med i denne sammenheng telefonen når man kjører bil?

Og telefon og bilkjøring hører ikke sammen, sånn er det i min gamledagse verden.

Men så er jeg født i forrige årtusen også, da :)

 

Petrine


Moss har et flott bibliotek i de gamle møllene, her er utsikten fra et vindu

Moss har et flott bibliotek i de gamle møllene, her er utsikten fra et vindu

Tidligere leste, leste og leste jeg. Jeg var en racer til å komme meg gjennom ulik litteratur, men dessverre så er jeg ikke så god til å sette meg ned med en bok nå. Jeg vet ikke om det handler om at jeg er dårlig på å komme i gang, at jeg er dårligere til å konsentrere meg eller om det handler om at jeg blir avbrutt oftere, men når jeg ført er i gang så leser jeg til jeg er ferdig .

For meg er lydbøker løsningen. Jeg har i hele høst hatt lydbøker i bilen og gjerne til strikketøyet her hjemme. Nå er jeg inne i en periode hvor jeg lytter til krim kreert av Hjort og Rosenfeldt. Jeg er i gang med bok tre hvor den skadeskutte psykologen Sebastian Begmann og etterforskningteamet han til tider definerer seg som en del av. Genialt med kombinasjonen lydbøker, bibliotek og bilkjøring.

Men, hvilken bok skal jeg anbefale. Jeg synes det er et vanskelig valg. Men det er noen bøker som sitter igjen lenge etter at jeg har lest dem. Den første jeg vil nevne da er

nedre garta

For dagene er onde, av Anne Karin Elstad. Den leste jeg da den kom ut, midt på åttitallet, og jeg har så klare bilder av historien i boka. De er så sterke at jeg valgte bort å se filmen som er laget på romanen. Jeg var sikker på at trammen, trærne og miljøet ikke ville se ut som det gjorde i mitt hode. Det hele utspiller seg nemlig på et lite gårdsbruk, to hovedpersoner som utvikler et forhold på tvers av klasse og erfaringer. Og slik jeg husker det så var ikke det så lett i et lite bygdesamfunn, der sladderen gror.

En annen bok som jeg gikk å tenkte mye på i ettertid er Geisha. Den handlet om et søskenpar hvor den ene ble Geisha og den andre ble hore. Jeg brukte mye tid på mine egne tanker og holdninger, for jeg mener jo at man ikke skal selges til tjenester, slik de to jentene på hver sin måte ble. Allikevel så synes jeg hun ble Geisha var heldig. Jeg ble forvirret av mine egne meninger. Les den og tenk.

Balanselek petrusogpetrine

Den tredje boka som dukker opp her jeg sitter er Balansekunst. Den lånte jeg av ei venninne da jeg var på Gran Canaria for å skrive Masteroppgave. Jeg hadde med meg lite annet enn faglitteratur, og venninna mi reddet meg med den flotte romanen som Balansekunst er. Historien som fortelles strekker seg fra 1947 til 1975 og den handler om personer fra ulike kaster i India. Jeg likte den godt og den er leserverdig.

Ok, da tar jeg med meg bok nummer fire og fem også.

lekeplass kirketorget Moss

Bok fire leste jeg i kappløp med tre andre på strender, på busser og i hengekøyer rundt i Mexico. Det var en av jentene som hadde med seg boka Lekestue av Roger Kurland. Felles for oss som var på tur sammen er at vi alle arbeidetpå ulike institusjoner hvis hensikt var å ivareta andre mennesker. Vi leste og lo, – vi leste og diskuterte og vi gledet oss til de andre tok seg en dukkert eller forsvant fra boka en liten stund. For da var det om å gjøre å være raskest til å rappe til seg boka. Jeg har lest den for elever i ettertid, men nå har den faktisk gått i oppløsning. En annerledes leseropplevelser som det er knyttet gode og morsomme minner til.

Den siste jeg vil trekke frem er boken Room. Da jeg startet å lese den så brukte jeg litt tid på å gruble på hvorfor substantiv ble skrevet som egennavn, men jeg skal love deg at da jeg var kommet over de første sidene så var jeg grepet. Den handler om en mor som er innesperret med sin sønn og jeg var imponert over hvordan hun som mor klarte å gjøre dagene meningsfulle for barnet sitt. Dessuten så griper historien på mange måter, men jeg vil ikke røpe historiens gang og hva jeg ble gående å tenke på etter å ha lest denne boken. I tilfelle du kommer til å lese den. Jeg vet at også denne boken er laget til film. Den skal jeg se fordi jeg tenker at jeg kanskje kan bruke den i undervisning, for historien handler om relasjoner, om rutiner, om oppdragelse, om barnevern og om ulike oppvekstmiljøer.

Jeg klarte rett og slett ikke å velge den beste boken og mens jeg sitter her så dukker det opp mange flere bøker som jeg har likt godt. Vil dere ha tips om en barnebok, så har vi ledd oss gjennom Tonje Glimmerdal her i huset.

Hvilken bok eller bøker ville du anbefale?

Bruk gjerne kommentarfeltet eller facebook til å komme med boktips.

Takk for at du leste. Del gjerne om du kjenner noen som vil ha lesetips, med bøker fra gamledager :)

Petrine

 

 


Page 1 of 812345...Last »