Dagbok


Den gode jakka til min livbøye, pappa

Det er et år siden i dag. <3
Et år har allerede godt siden pappa fikk fred fra sykdom og smerte. Jeg ble fri for redsel og omtanke for hvordan han hadde det og klarte seg.  Den blandingen av få føle sorg og samtidig styrke er snodig. Jeg ønsket at han ikke hadde det vondt og samtidig så er ikke alltid minner en fullgod erstatning for den beste pappaen. Jeg savner han, jeg kan ta meg i å gråte, jeg savner tilhørighet, den næreste familie og den styrken den gamle mannen var i mitt liv. Samtidig er jeg glad for at han fikk det som han ønsket, – å få hvile.

I dag er det et år siden <3

Pappas gode og gamle kofte

Kofta hans

Den gamle jakka, kofta, stranda og vannet

 

Da jeg pakket sammen livet hans i esker, så fant jeg en og annen ting som jeg måtte ta vare på fordi jeg forbant gode følelser med denne. Og jeg har nå et plagg jeg setter stor pris på.

Jeg har tatt vare på og bruker gjerne pappa sin kofte. Den som er strikket til akkurat han, den jeg husker han brukte gjennom barndommen min og også den siste tiden han levde. Den han hadde på ferier, på turer i marka eller når vi var på båttur. Derfor var jeg på tyveritokt da ei vakker venninne la et dikt av Kolbein Falkeid på facebooksiden sin. Det var som skrevet til meg, pappa og forholdet til hans jakke. Jeg deler gjerne diktet med deg. ( takk for lånet Kristin <3 )

SMÅTING
Ingenting lukter så godt som fars jakke
da man liten var

– Søndagsturjakken!

Den hang over stolen og luktet
usvikelig trygt av svette og granbar
og FAR

En ganske trist og lykkelig lukt
Den beste man visste
– lyngkvast i jakkeslaget
Man kunne bore seg inn i den
glad og gråtferdig redd for å miste.
Kolbein Falk

 

Har du en ting som betyr spesielt mye for deg?

  • og sånn på tampen må jeg nevne at det er Petrus sin halt års dag, – viktig må du viten <3

 

Petrine <3

 


DSC_3657

I dag har vi dratt med oss en gråtende Petrus hjem fra nabokommunen. Han var så lei seg nettopp fordi vi skulle hjem igjen. Vi hadde nemlig vært  på en miniferie i Rygge, – der har vi kost oss et døgn på Støtvig hotell.

Utsikten fra rommet på Støtvig

Helt nede ved stranden i Larkollen ligger hotellet, som så absolutt har steget i gradene siden jeg var der for første gang for mange år siden. Det er faktisk et gammelt hotell som begynte å ta i mot gjester på 1900 tallet.  I 2011 så restartet driften, denne gang som et badehotell i utvidet forstand. Nå kan man nemlig bade ute og inne, – sommer som vinter. Det på stranden eller i basseng.

Stranstoler på Støtvig hotell

Årsaken til at Petrus var lei seg for at ferien var over, var at det så mange ting å finne på for de som er små og fordi han måtte si ha det til de han hadde blitt kjent med.

Kaffe til frokost på Støtvig

Biblioteket Støtvig hotell

Da vi kom i går så var han ganske skuffet over at han måtte vente til i dag med å bade, for det er bare åpent for barn mellom 0900 – 12.00, men etter at han hadde bowlet, lekt på lekerommet, vært på kino og spist hamburger så var det en meget fornøyd gutt som krabbet under dyna. Der oppsummerte han dagen og fikk et kapittel av høytlesningsboken før han sovnet i løpet av et knips.

Petrus spiller fotballspill i lekerommet på Støtvig hotell

Og i dag har vi badet, badet, badet og badet, – før det på ny var lekerom og kinofilm. Og da vi spurte om han hadde hatt det fint på miniferie, så nektet han for at oppholdet var av miniformat, for dette var ordentlig ferie. Det kan jeg skrive under på, –  for etter at Petrus hadde sovnet så tok jeg meg en lengre svømmetur og en runde i spaavdelingen. Den tiden for seg selv er verdt hele ferien alene. Det og den utrolige utsikten fra rommet.

Ballongferd

Om noen lurer; – oppholdet er ikke sponset altså!  Men, jeg kan gjerne anbefale stedet likevel. Det fordi rommene er flotte, beliggenheten ypperlig, Larkollen er fint og alle som arbeidet på hotellet er kjempekoselige. Dessuten var det nok å finne på, – også for minstemann.

Støtvig hotell

Ha gode dager, med eller uten ferie !

 

Petrine


20 februar, 2016

Å ha en god lørdag

 

Orange rose

Hei, – og god lørdagskveld.

For oss har ferien startet, – og jeg synes denne dagen har stelt pent med meg. Jeg trives når jeg har hele dagen på meg til å gjøre alt og ingenting.  Om jeg kan styre dagen etter impulsmetoden og om jeg får unna litt praktiske arbeidsoppgaver og får tid til kos. Da, ja da,  er dagen optimal. I dag har jeg hatt en slik dag.

Det å ha en god lørdag kan handle om at:

  • Jeg har kost meg og vært sosial på Afternoon tea. Superhyggelig! Det å være sosial rundt gode scones, noen sandwicher, litt snacks og god drikke er noe jeg burde gjøre oftere. Jeg bør egentlig ha litt mer sosial trening, når jeg tenker meg om :)
  • Jeg har pyntet Petrus til bursdagsfest. Med tversoversløyfe og gave travet han avgårde samtidig med meg.
  • Jeg har skiftet på senga, hvilken lykke når jeg skal legge med.
  • Jeg har ryddet sengetøy, håndlklær og Petrus sine klær.
  • Jeg har spist sukker, – jeg har holdt meg unna sukker i dette året, men i dag hadde jeg bestemt meg for å bryte avtalen med meg selv. I morgen er det slutt igjen.
  • Jeg har lest i boken jeg holder på med. Denne gangen er det en krim som er handlet på årets Mammutsalg
  • Jeg har dessuten festet tråder på ferdig strikk: Da er det plutselig noen votter, luer og snart en genser som er klar til bruk
  • Sett på gutta spille sjakk og biljard. Petrus har dessuten spilt litt 3Ds
  • Har til og med rukket en treningsøkt i dag og litt knipsing med kameraet. Går jo på et nettbasert kurs, – og anbefaler det gjerne for dere.
  • Jeg har tenkt på hytter og hytteutbygging, – hvilken hytte er både plass – og prisgunstig? Og hvilke passer til rammene som er gitt på tomta. Familiehytta?; Ringdalshytta?; Drammenshytta?; Boligpartner?

Hva har din lørdag gitt deg av hyggelige opplevelser?

Petrine :)

 


17 februar, 2016

Å ha knep i foten

convercesko røde

 

– «Mamma, Jeg har knep i foten!»
– «Knep i foten?»
– «Ja, husker du jeg hadde mageknep? Nå har jeg knep i foten!!»
– «Har du vondt i føttene?»
– «Ja, det har jeg. Husker du at jeg hadde det da jeg var på biblioteket også?»
– «Ja, vet du når du fikk  det?»
– «Nei!»

Petrus fortsetter med sitt og jeg med mitt helt til vi finner ut at vi skal ut en tur.
Petrus tar på seg ytterklær og vinterstøvler.
«Mamma, – nå vet jeg når jeg får knep i foten!»
– «ja, vel?»
-«Ja, når jeg tar på meg disse støvlene!»

Jeg tok ut sålen, satt Petrus sin fot oppe på den og tærne gikk på utsiden !!!
Og jeg, som har vært svært opptatt av skotøy skal være ordentlig og passe, – jeg fant ut at vi har et par Viking goretex støvler som kan gå til gjenbruk. Jeg har sett at buksene har blitt i shortslengde, men det at føttene kunne ha vokst i takt med resten av kroppen, det hadde ikke på noen måte falt meg inn. Noen ganger altså, så glipper det litt og jeg blir takknemlig for noen små knep, – som å ha et par større støvler på lur og som de i foten.

Dagens tips fra meg, – mål foten opp mot sålen en gang i mellom, det er ikke alltid skoene holder en hel sesong.

far og sønn i convercesko

Er det bare jeg som har drevet litt mishandling i form av for små sko?

 

Petrine

  • og jeg hadde ikke lyst til å fotografere i dag, så sommerbilder er erstattere. Og Converse er ikke sko som brukes til daglig, altså.. men kule, det er de!

16 februar, 2016

Å ha et forbilde

balansesykkel

Jeg hadde aldri forestilt meg at jeg skulle kjøpe en konsertbillett til Petrus i en alder av fem år. Eller det vil si at vi har kjøpt konsert -, teater – og kinobilletter tidligere, men da er det vi voksne som har tenkt ut forestillingen ut fra vår oversikt. På lørdag da Petrus løp rundt med telefonen min og digget musikken som strømmet ut så kom følgende spørsmål:
«Mamma, kan vi også gå på konsert med Markus og Martinius?»

Seriøst, pjokken er fem år.

Da jeg var fem år så var jeg med på å skaffe ei venninne tidenes 17. mai sveis, – med saks, kam og barnlig selvtilit så lekte vi frisør på ordentlig. Dukkevogna var en passende stol og hagen var egnet frisørsalong. Vi var så fornøyde med leken, helt til vi så resultatet. Og stakkars venninna mi, hun fikk gå uten storesøstera si på nasjonaldagen :)

Som femåring så var vi også å finne i skogen, som hyttebyggere og som lekende hele dagen. Vi hadde ballspill og rollelek, klatring, sandkasselek og alt annet som var spennende i øyebikket. En gang var leken så spennende at en av foreldrene trodde på at vi var skremt, – og tilkalte politiet. Nå var det nok ingen av oss som så utrykning som resultatet av leken i skogen og ordet rødt! Men, men..
Hadde vi noen pophelter tro?  Jeg husker at Anita Hegeland var poppis, men tror ikke at jeg hadde pretenåringstakter. Jeg tror verken jeg tenkte på mote, på konserter eller hårsveis. Eller det med hårsveis var vi innom en gang, – og da fant vi jo ut at det ikke var noe for oss .

Petrus har alt dette innabords,
–  klær, sko, mote og musikk har han litt oversikt over.
Han har også sine forbilder.

Han har planer om å starte band med ei av jentene i barnehagen og de skal bli like flinke som det allerede nevnte søskenparet. Det er derfor jenta skal få lov til å bli med, for  gutten vår ser noen få av sine begrensninger. Jenta er nemlig bedre på sang enn Petrus selv. Han har forøvrig både piano og trommer så han kan ta andre oppgaver! Som for eksempel å være pianospiller og trommeslager. Det fordi målet er  å fylle konsertlokaler og selge mye musikk. Og å komme på tv – en da!

Petrus har helter i barnehagen også, en ansatt med stort hull i øret, kul sveis og kule sko. Petrus  har kjøpt seg sko i dag, –  fordi nettopp en av de voksne guttene har slike. Av samme grunn har jeg flettet håret hans, – for også gutter kan ha fletter i følge Petrus. Han sa: «Det er moderne, faktisk». Jeg arbeider i den videregående skole og kunne ikke si at jeg hadde lagt merke til fletter på gutta.

Jeg måtte derfor google det, – og ja, fletter på menn er moderne. Du finner det på #manbraid og #powerbun. I skrivende stund så har jeg en femåring på skøyteisen med hockeyutstyr og fletter. Det er ikke første gang at jeg har flettet håret hans. Han har så tykt hår og jeg har flettet fordi han har spurt, fordi det har vært praktisk å få bort håret og bare fordi jeg har hatt lyst, men det er altså første gang jeg har flettet fordi det er moderne.

klatrer mot nye høyder

Men, tilbake til det å ha en å se opptil. Man påvirker nok barna mer enn vi tenker og i dette tilfellet så er jeg glad for at forbildet nettopp er den det er, – en som er blid, imøtekommende og hyggelige. Og som sagt  i tillegg har på kule sko og innehar en kul sveis.

Det er jo faktisk slik at barn er geniale imitatorer, – de tar etter det vi gjør. De velger sine helter. Det er ikke bare  de perfekt voksne som barna bryr seg om. Heltene er de som ser de, de som formidler noe som det er verdt å strekke seg etter og som har en atferd, en kompetanse eller noe annet som barnet liker. Forbildene har noe man ønsker å være eller å kunne.

Det er normalt med forbilder, å være midt i barnekulturen og få med seg noe av det som skjer i samfunnet, men er det bare jeg som synes det er tidlig med «ungdomstakter» på en femåring? Eller handler det rett og slett om at jeg har en selektiv og gammel hukommelse?

((Og Petrus skal få konsertbillett i bursdagsgave. De livlige gutta skal ha konsert i en by nær oss to dager etter Petrus sin fødselsdag. Han vet ikke om det, – og da står det igjen å se om Petrinemannen klarer å holde denne gaven hemmelig HELT til september,-  han er nemlig den i huset som fjerner magien ved å røpe hva gaver er.))

 

Petrine :)


Svømmetur

 

I dag har vi vært i svømmehallen og badet.

laget varme rundstykker og kakao til lunsj,

satt sammen og spilt «Gjett hvem»

lest «Den store Pæreboka»

og bakt havrekjeks

 

Gjett hvem

 

Mitch og Sebastian i den kjempestore pæra

 

Da jeg skulle begynne med med middagen kom følgende spørsmål:

«Mamma, skal du ikke snart gjøre noe sammen med meg?»

He, he og i dag da !!

–  som jeg faktisk ikke har gjort noe annet enn å være sammen med han siden jeg sto opp

Petrine :)

 

 


09 februar, 2016

Å følge til innskriving

 

barnehage

Her er Petrus på vei inn i barnehagen for første gang. Snart skolestart

I dag var det selveste dagen!

Hovedpersonen selv våknet før fuglene.  Han var umiddelbar klar til å skrive seg inn på skolen, selv om klokkeslettet av meg blir definert som natt. Forventningene var store. Petrus hadde et ønske om å være med ei venninne og dessuten så skulle han leke, treffe vennene sine og rett og slett møte alle han kjente som er før han i utdanningsløpet. De som allerede er elever.

Endelig var klokken slagen. Vi var samlet i et stort rom sammen de andre skolestarterne og foreldrene deres. Du ble ropt opp og gjorde som jeg hadde sagt: Hør etter og gjør det de sier, så skal det gå bra.

Fadderne kom inn, – og jeg ble glad for at vi kjente flere fjes. Skolestarterne og de litt mer drevne ble delt inn i grupper før de skulle på omvisning på skolen. Petrus ble med en gjeng med barn som var ukjente, han satt og hørte etter og alt gikk bra, – helt til vi kom utenfor skolen. Da kom tårene, da kom trassen og da ble verden vanskelig. Du hadde ikke lekt, du hadde ikke møtt de du kjenner og du fikk ikke være med hun du ønsket som støttespiller. Det var litt trist.

Vi ble enige om å gå på kafe, heldigvis!

For da vi kom på flotte Alby og kafeen der så traff vi en gutt som hadde vært på skolen samtidig som Petrus. Vi ble invitert til å sitte ved samme bord, gutta fant tonen og glemt var tårene og trassen fra i sta. Og, så ble de første møtet på skolen farget litt lysere.

Heldigvis noen uker igjen i barnehagen!

Petrine :)

( innlegget ble skrevet for en liten stund siden)

 


08 februar, 2016

Å alltid få være med

Bamse får alltid være med

 

Da Petrus ble født så fikk han noen kosedyr. Jeg puttet de opp til han, men han verken la seg inntil de eller grep etter de. Jeg tenkte at han ikke ville være en av de barna som blir avhenging av kosedyret sitt. Så feil kan man ta, – for da han fikk en strikket bamse så var det gjort.

 

fargebok og tusj

 

Kos med bamse og kanin

 

strikket Bamse og Kanin

Fra da hadde han en favoritt. Bamse har fulgt han siden og har blitt pålagt å gå med klær. Den har nemlig blitt tynnslitt og jeg er så redd for at den skal gå i oppløsning.

Strikket kosebamse

 

Bamse er alltid med, – og er den beste trøsten, den beste vennen og den beste sengekamerat som finnes.

Bamse

Denne strikkede lille karen har fått meg til å gå fra sted til sted i byen for å lete den opp igjen. Den hadde vært på ville veier, helt alene, – og her hjemme var det ikke ro hos minsten. Så facebook og rekontruksjon ble brukt for å få han tilbake

bamse

Jeg renger med at det ikke bare er min pode som sliter ut kosedyret sitt :) og flere enn meg som finner kosedyret på de underligste steder.

En ren hyllest til Banse, som bamsen faktisk heter <3

Ha en glad fortsettelse på dagen

Petrine :)


04 februar, 2016

Å lære seg å fotografere

nyperose i vinterdagen

Et av de tingene jeg hadde som ønske for 2016 var at jeg skulle få fotografert mer. Derfor meldte jeg meg på et kurs på nettet, hvor det gis enkle tips til hobbyfotografer. For meg har det vært ypperlig, – det har nemlig truet meg til å utforske kameraet mitt og dermed så har jeg funnet ut hva mange av knottene skal brukes til. Nå gjenstår det bare å få automatisert hvordan knottenes innstilling påvirker resultatet på bildet.

Vinterlig nype fra rosebusk

Det er nemlig ingen automatikk i at jeg har forstått prinsippet, mitt ønske om bilde og det endelige resultat. Det ligger utenfor det gyldne snitt må du vite. Men, det er kult å stille inn, knipse og se resultatet etterpå. Og når jeg ser på resultatet så lurer jeg på om jeg har fått gammelmanns syn. Jeg får stadig  uklare bilder!!

Roser i vinterfrosten

En dag, dere! En dag er kameraet og jeg gode venner,
– tror jeg!

Petrine :)


Page 20 of 23« First...10...1819202122...Last »