Dagbok


Svømmetur

 

I dag har vi vært i svømmehallen og badet.

laget varme rundstykker og kakao til lunsj,

satt sammen og spilt «Gjett hvem»

lest «Den store Pæreboka»

og bakt havrekjeks

 

Gjett hvem

 

Mitch og Sebastian i den kjempestore pæra

 

Da jeg skulle begynne med med middagen kom følgende spørsmål:

«Mamma, skal du ikke snart gjøre noe sammen med meg?»

He, he og i dag da !!

–  som jeg faktisk ikke har gjort noe annet enn å være sammen med han siden jeg sto opp

Petrine :)

 

 


09 februar, 2016

Å følge til innskriving

 

barnehage

Her er Petrus på vei inn i barnehagen for første gang. Snart skolestart

I dag var det selveste dagen!

Hovedpersonen selv våknet før fuglene.  Han var umiddelbar klar til å skrive seg inn på skolen, selv om klokkeslettet av meg blir definert som natt. Forventningene var store. Petrus hadde et ønske om å være med ei venninne og dessuten så skulle han leke, treffe vennene sine og rett og slett møte alle han kjente som er før han i utdanningsløpet. De som allerede er elever.

Endelig var klokken slagen. Vi var samlet i et stort rom sammen de andre skolestarterne og foreldrene deres. Du ble ropt opp og gjorde som jeg hadde sagt: Hør etter og gjør det de sier, så skal det gå bra.

Fadderne kom inn, – og jeg ble glad for at vi kjente flere fjes. Skolestarterne og de litt mer drevne ble delt inn i grupper før de skulle på omvisning på skolen. Petrus ble med en gjeng med barn som var ukjente, han satt og hørte etter og alt gikk bra, – helt til vi kom utenfor skolen. Da kom tårene, da kom trassen og da ble verden vanskelig. Du hadde ikke lekt, du hadde ikke møtt de du kjenner og du fikk ikke være med hun du ønsket som støttespiller. Det var litt trist.

Vi ble enige om å gå på kafe, heldigvis!

For da vi kom på flotte Alby og kafeen der så traff vi en gutt som hadde vært på skolen samtidig som Petrus. Vi ble invitert til å sitte ved samme bord, gutta fant tonen og glemt var tårene og trassen fra i sta. Og, så ble de første møtet på skolen farget litt lysere.

Heldigvis noen uker igjen i barnehagen!

Petrine :)

( innlegget ble skrevet for en liten stund siden)

 


08 februar, 2016

Å alltid få være med

Bamse får alltid være med

 

Da Petrus ble født så fikk han noen kosedyr. Jeg puttet de opp til han, men han verken la seg inntil de eller grep etter de. Jeg tenkte at han ikke ville være en av de barna som blir avhenging av kosedyret sitt. Så feil kan man ta, – for da han fikk en strikket bamse så var det gjort.

 

fargebok og tusj

 

Kos med bamse og kanin

 

strikket Bamse og Kanin

Fra da hadde han en favoritt. Bamse har fulgt han siden og har blitt pålagt å gå med klær. Den har nemlig blitt tynnslitt og jeg er så redd for at den skal gå i oppløsning.

Strikket kosebamse

 

Bamse er alltid med, – og er den beste trøsten, den beste vennen og den beste sengekamerat som finnes.

Bamse

Denne strikkede lille karen har fått meg til å gå fra sted til sted i byen for å lete den opp igjen. Den hadde vært på ville veier, helt alene, – og her hjemme var det ikke ro hos minsten. Så facebook og rekontruksjon ble brukt for å få han tilbake

bamse

Jeg renger med at det ikke bare er min pode som sliter ut kosedyret sitt :) og flere enn meg som finner kosedyret på de underligste steder.

En ren hyllest til Banse, som bamsen faktisk heter <3

Ha en glad fortsettelse på dagen

Petrine :)


04 februar, 2016

Å lære seg å fotografere

nyperose i vinterdagen

Et av de tingene jeg hadde som ønske for 2016 var at jeg skulle få fotografert mer. Derfor meldte jeg meg på et kurs på nettet, hvor det gis enkle tips til hobbyfotografer. For meg har det vært ypperlig, – det har nemlig truet meg til å utforske kameraet mitt og dermed så har jeg funnet ut hva mange av knottene skal brukes til. Nå gjenstår det bare å få automatisert hvordan knottenes innstilling påvirker resultatet på bildet.

Vinterlig nype fra rosebusk

Det er nemlig ingen automatikk i at jeg har forstått prinsippet, mitt ønske om bilde og det endelige resultat. Det ligger utenfor det gyldne snitt må du vite. Men, det er kult å stille inn, knipse og se resultatet etterpå. Og når jeg ser på resultatet så lurer jeg på om jeg har fått gammelmanns syn. Jeg får stadig  uklare bilder!!

Roser i vinterfrosten

En dag, dere! En dag er kameraet og jeg gode venner,
– tror jeg!

Petrine :)


 

Slik så det ut på forrige ukes bad

 

Jeg fortalte for en stund siden at jeg gjorde flere ting som får meg utenfor komfortsonen denne høsten. Det handler ikke om å trene bort høydeskrekken, ei heller å synge på Karl Johan, men det er seriøst utenfor det jeg kan kalle komfort. Hun som utfordret meg, hun mener aktiviteten er deilig, men jeg vil definere den som forfriskende. Og, de som følger meg på sosiale medier, vet at det handler om å bade vinteren igjennom.

Ja, jeg bader enda! Ja, det er godt under ti grader! – og ja, jeg liker det! ( I dag var det tre grader )

 

klar til vinterbad

 

Hver helg har vi truffet hverandre på stranden for å bade. Vi må svømme hver gang, – og vi har badet både lørdag og søndag når det passer seg slik. De første ukene så vasset jeg sakte ut i vannet, – jeg kjente at det ble kaldere og kaldere. Da vannet kom til magen så stoppet jeg opp, før jeg la meg på svøm. Etter mye om og men.

 

bikini i snøen
Nå er den mentale styrken bedre og taktikken en annen. Jeg bare går ut og legger på svøm, sammen med den fine damen som har fått meg med på galskapen. Vi teller tak, –  og skravler der vi står i vær og vind på stranden etter nedkjølingen. Det mens blodet strømmer godt gjennom årene og ut i huden. Det kan jeg være med på at er deilig, man er lysvåken og kjenner kroppen lever. Det uten å fryse i ettertid. Jeg som alltid har vært en frossenpinne er nesten alltid varm nå, jeg vet ikke om det handler om at de sisste månedene har vært spesielt milde eller om badingen øker blodgjennomstrøningen også utenom badingen.

Da venninnen min utfordret meg så var det enda sommer, – men jeg måtte inn å lese om det var noe fornuftig i å fortsette badesesongen. Jeg fant ut at de som følger opp badingen vinteren igjennom ofte holder seg friske og at de korte badeturene har samme effekt som en løpetur. Jeg kan like noen korte treningsøkter og jeg kan like å ha god helse. Og når det også påstår at isbadere forbrenner flere karbohydrater så konkluderte jeg at det var verdt å bli med på forøke. Nå er det slik at jeg ikke har sett resultater på verken vekten eller kondisen, – men jeg håper at den målrettede, mentale styrken kan overføres til andre situasjoner senere. For jeg skal på banen igjen, – på alle plan, og jeg skal finne tilbake til meg og hvem jeg er. Det har vært veldig mye alle andre og deres problemer. Slutt på det, – men mer isbading. Prøv du og-

 

PÅ med sko og ullsokker etter badet

Drar du deg selv utenfor komfortsonen en gang i mellom?
Jeg har vært på stedet hvil litt lenge.
Jeg kretser ofte innom tanken at jeg har lyst til å finne min plass.
Kanskje en ny plass, – men jeg forblir nok i det vante.
Fordi jeg trives i det jeg holder på med.

Men, på fritiden vil jeg bli mer sosial, mer i farta, si NEI og le mer…

 

Petrine:)


31 januar, 2016

Å se tilbake på januar

januar 2016 2

Årets første måned er over og vi kan kaste et blikk over skulderen for å titte på minnene. Jeg deler noen med dere i form av bilder.

  1. Petrus rakk å lage seg en snømann før vinteren forsvant. Den sto og smilte i mange dager, men plutselig hadde tyngdekraften fått hjelp av femåringen. Dermed forsvant Kalle med et brak. De to andre bildene er tatt her på øya i det klare, kalde vinterværet. ÅHH, jeg liker når det er ordentlig vinter også.

januar 2016 1

2) Petrus har vært syk og har derfor fått god til til å bygge og leke med lego. Han fylte også dagene og ark med farger da han var på bedringens vei. Undertegnede har for første gang i sitt liv vært på Afternoon tea, noe som var både hyggelig og sosialt. Nok en gang så priser vi oss lykkelige over de dagene vi hadde med snø.

Håper dere hadde en fin januar

Petrine :)


 

Det norske flagg på Braåtenstuarennet

God søndag!

I dag kommer en billedlig oppsummering av dagens høydepunkt for Petrus.

I dag var det nemlig klart for Bråtenstuarennet, – og tradisjons tro stilte vi opp på på det alltid så hyggelige rennet. Det er en barnehage på øya vår som er arrangører.  De står for både løypelegging, matservering, underholdning og ikke minst premieutdeling. Petrus har vært med siden vi kunne plassere han på ski. Løpet er nemlig flatt og har en løype som gir mestring for liten og stor. Det er antall runder og hvor raskt du går som er ulikt for de som fullfører.

I år manglet en vesentlig ting, nemlig snø. Og siden nød lærer naken kvinne å spinne, eller mangle på snø gjør folk kreative, så var det selvfølgelig et alternativt  skirenn. Hinderløype fikk barna aktive, selv om min pode mente at han var dødsliten etter en runde ( og dermed ble undertegnede bekymret for kondisen hans :) ), så var det noen barn som tok flere og tyve runder.

Hinderløypa var i ren Braåtenstuastil, uhøytidelig, hyggelig og med mulighet for mestring for store og små.  Hindrene  stimulerte balanse, bevegelse, fart, krabbing og ikke minst glede.

I startgropa

På full fart ut fra start

under snora i henderløype

… og under ei snor

balanserende på planken

gå planken

gå planken

 

 

nr 81 å vei ned fra kassa

 

over kassene

 

snart i mål

For Petrus var høydepunktet medaljeutdelingen, og han ventet spent på at speakeren skulle rope han opp.
Endelig var det hans tur til å få en gylden skatt rundt halsen.
Enda en medalje å bli stolt over.

Venter på premieutdeling

 

20160131_130044

 

Premieutdeling i Bråtenstuarennet

 

Gull medaljen

 

TAKK TIL DE SOM ARRANGERTE FOR ENDA ET RENN SOM STÅR TIL GULL, – det til tross for at det var uten snø.

Petrine


21 januar, 2016

Vi har sofatjeneste i dag

Sover på sofaen

Jeg ser på deg, – du har nettopp sovnet.
Det er tidlig morgen, – det er fyr på peisen, det er barnlig underholdning på tv og du ligger på sofaen under dyna di. Vi er trøtte begge to, fordi du har hatt smerter i ørene og har vært våken i natt. Det vil si at jeg har massert, trøstet, snakket, lagt hodet høyt og stelt om deg, uten å kunne ta bort det vonde. Lille gutten min, sov godt du!

Så skal pappa og jeg bestemme hvem som skal være hjemme med deg.

Det samme hver gang, den diskusjonen om hvem som kan bli hjemme. Det er heldigvis slik at vi synes at vi har en viktig jobb å fylle begge to og derfor kjenner vi på at vi ikke kommer en dag.  Jeg er glad for at vi har en avtale om at at vi bytter på å ta ut dager om poden er syk og noen ganger har vi delt opp dagen slik at jeg i alle fall får undervist timene mine og Petrinemannen har fått fylt opp noe av vakten han har på jobben.  Jeg har også en arbeidsplass som møter meg hyggelig også om jeg har et sykt barn, men alikevel så kjenner jeg på den klumpen i magen, – den litt dårlige samvittigheten fordi jeg ikke får fylt arbeidsdagen min. Jeg tenker videre at tanken er helt bak mål. Minstemann som ellers spretter rundt og er aktiv, han sover nå på sofaen.  Han er syk. Selvfølgelig skal han få være hjemme til han er frisk, så får vi voksne ta pusslespillet…

Men, si meg er det bare jeg som føler på at jeg er borte fra jobben? Det være seg om Petrus eller jeg er syke.

Vi har sofatjeneste i dag, Petrus og jeg :)

Ha en god torsdag!

Petrine


17 januar, 2016

Når buksa ikke passer

Jeg gikk glipp av dagens bad her, men fikk tatt et bilde om ikke annet

Jeg gikk glipp av dagens bad her, men fikk tatt et bilde om ikke annet

Da har helgen kommet til vei ende. Resultatet er at en hel legoby er i ferd med å ta form og at jeg ikke rakk badet i Oslofjorden i dag. Men, jeg fikk en hyggelig runde i solen med den flotte venninnen min. Petrus er fortsatt inneværende og har blitt en racer på å lese tegninger til legosettene og til å trene sammen med meg.

hjerte i snøen

Båtboder

vinter på Refsnesstramda strå

Til jul så ønsket jeg meg nemlig en joggebukse, – dere vet en myk, deilig og litt feminin utgave av en innebukse. En som man kan ha på seg hjemme og alikevel føle seg litt bedre enn en bums. Jeg fikk joggebukse, men den skulle brukes til jogging!! Den var flott og da jeg tok den på så  konstaterte jeg at den slo alle hold inn truser og strømpebukser langt ned i støvlene. For her ble jeg presset sammen, – kompressjonsbukser var nemlig tilnavnet, – og jeg ble trykket inn mot skjelettet samt opp og utover bukselinningen. Poenget med buksa er at den skal øke blod – og derigjennom oksygentilførselen til musklene for å forhindre stølhet og forebygge skader. Dessuten skal den hjelpe til å få gode treningsresultater, Jeg kan skrive under på at den gjør det . Den virker nemlig som treningsmotivasjon. Jeg holder avtalene med meg selv om å trene, selv om kulden har gjort at jeg holder meg borte fra løpingen. Jeg må jo komme inn i buksa uten å føle meg flatklemt, valkete og polstret. Det er her Petrus ferdigheter i å trene kommer inn. Med på øktene har jeg nemlig en treningskamerat på snart 120 cm, – hyggelig, inspirerende og morsomt.

vinterlig kvist i snøen

Før helgen så fortalte jeg at jeg hadde planer om å fotografere litt, -og jeg ble helt hektet på at jeg ikke fikk riktig lys når jeg fototgraferte i snøen. De ble enten mørke eller lyse, – om jeg tror jeg forsøkte det meste av lukkertid og blenderåpninger. he, he uten å treffe senter på blinken. Men, jeg fikk aha- opplevelser på hvordan kameraet mitt fungerte og i det ligger det motivasjon til å fortette å knipse. Ergo jeg lærte noe annet enn det jeg tenkte , – og det er jo bare inspirerende. Motivasjon til å fortsette økte. Så dette skal jeg fortsette meg :) i morgen er det planlagt en ny knipserunde.

frossen såpeboble

(By the way: Er det noen der ute som vet hvordan jeg skal få frosne såpebobler? De sprakk riktignok ikke, og ble liggende, men de ble ikke stive, gjennomkalde om du skjønner hva jeg mener. Og dermed ikke fasinerende fargerike)

frosne såpebobler

Jeg håper du har hatt en god helg, med eller uten inspirerende bukser eller kamera med knapper å utforske.

Ha en glad uke!

Petrine

 


 

Hei, og god lørdagskveld!

Denne lørdagen har vært hyggelig og lat. Petrus er skikkelig på hostern, – og han måler hvor sliten han er i forhold til hvor mye han hoster. Derfor har det gått i saktefilm de siste dagene. Så sakte at han faktisk har ligget på sofaen, men i dag var energien litt tilbake, – og vi takket ja til å treffe en venninne av Petrus. De lekte godt og mye sammen i de første barnehageårene, men nå ser de hverandre svært så sjelden. Med et full- ladet batteri og litt gruer – gleder- meg – til – å – møte – henne – stress så dro vi avgårde. Han brant en del energi, prøvde en del grenser og hadde det kjekt med frøkna fra fortiden. Han var så fornøyd med treffet at han nesten var utladet da han kom hjem, – men hyggelige inntrykk.

Og jeg kom hjem med masse inspirasjon, fordi vi voksne snakket litt om hytte. Og vi har jo en hyttetomt, som gjerne skulle hatt et bittelite krypinn på seg. Derfor har jeg brukt lørdagskvelden til å lete etter små, plassøkonomiske hytter som kan lose oss før og etter turer ut i marka, på ski, på fisketurer eller turer til familie. Men, jeg må si at jeg synes det er vanskelig å velge, – fordi det jo er så mange å velge i og hva som er inkludert i prisen er enda mer variert. Samtidig som valgene er vanskelige er det morsomt å finne inspirasjon og ideer, – så selv om jeg ikke har kommet nærmere valg av hytte, så er det noen løsninger som virker mer geniale enn andre.

vaffel på bålet1

Derfor frir jeg til dere lesere i dag, kan dere hjelpe meg? Dagens store spørsmål er nemlig: Er det noen av dere lesere som har tips om praktiske, små og enkle hytter som kan passe til en aktiv barnefamilie?  Den skal ligge på en vidde med snø :)

Tips mottas med takk!

Petrine :)


Page 20 of 22« First...10...1819202122