Møtet på venterommet

«Hei, vet du hva du og jeg har til felles», sa han, der han satt på motsatt vegg av meg på venterommet på legekontoret. Han hadde nok passert pensjonsalderen for lenge siden,- og så ut som en god, snill, gammel mann.
Jeg løftet hodet, så på han og svarte: «Ja, vi har grått hår!»
Han humret i vei og fortsatte å stille spørsmål. Han kommenterte hårsveisen min og synes vi hadde noen rare valg, der jeg hadde kort hår og Petrus hadde langt. Han snakket om Prøysen og kommenterte dagen i dag. Han kom med morsomme innspill, – og plutselig så tok han med seg rulatoren sin over rommet og satt seg mellom meg og ei annen dame. Uten at det ble ubehagelig. Han fortsatte med små betraktninger, henvendte seg til alle og var katalysatoren som fikk ting til å skje på venterommet.  Han var hyggelig og morsom.  Han snakket om løst og fast og hver gang legene dukket opp så involverte han de i samtalen: Han fikk alle på venterommet til å snakke og le sammen, – og da jeg gikk derfra så var jeg i godt humør. Det tror jeg de andre som satt der også var.
Noen ganger så skal det så lite til for å skape en god dag, og i går så var det den gamle mannen som hadde mistet kona si, og som kanskje følte seg ensom, som fikk alle til å samles rundt små historier og betraktninger.

Den enste som tok frem telefonen var meg, fordi appen fortalte at parkeringa min var i ferd med å gå ut.  Det kan jo ta tid på slike venterom en gang i blant, men i går var den ikke lang.
Hvorfor er det slik at det er mer typisk at hodet dukkes ned i en mobiltelefon og at det kanskje oppfatter det som rart at vi snakker med folk vi ikke kjenner,enn å skape små gyldne øyeblikk gjennom å dele?

Det er egentlig synd, for jeg jeg kjente på latter og glede da jeg gikk ut av legekontoret med  en syk pjokk i hånden og en e – resept på apoteket.

Petrine

 


Du liker kanskje også å lese dette

Kommentarer

  1. Det var litt av et minnerikt møte du vil huske en god stund.

    Ja, på et venteværelse kan man møte mennesker man ikke glemmer så lett.

    Ønsker deg en kjempefin lørdag <3 :)

    Purr, purr, og bloggklem fra Toril og kattene

  2. Jeg har tilbragt mye tid på venterom det siste året, og det er noen få ganger skravla går og latteren sitter løst, desverre

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.