hverdag


22 desember, 2017

Å se at julen også er sår

Jeg bar på en sorg i mange år over at jeg ikke hadde barn. Høytider løftet denne sorgen opp og frem, spesielt høytider og andre anledninger som handlet om barn.

Mange av vennene mine hadde barn og de traff hverandre på barnas bursdager, til juletrefester og alt som har med barn å gjøre. Jeg hadde ikke barn, – og var ikke en naturlig del av dette felleskapet. Det var sårt, – også fordi jeg ønsket at livet var annerledes.

17. mai, var fellesskapets dag , – og julen var har et race av slike dager. Sånne «såre, kjenne på – at – man – skulle – ønske – at – livet – var – annerledes – dager.» Det startet jo før advent, når temaet om julekalender dukket opp, snek seg gjennom gaveinnkjøp, juleinnkjøp og toppet seg på julaften med ønsket om å se barnlig forventning i små gnistrende øyne. Det handlet ikke om at jeg ikke gledet meg over å gi, for det gjorde jeg da og det gjør jeg nå. Det handlet ikke om at jeg ikke satt pris på barna rundt meg, for jeg har brukt mange timer sammen med venners barn, har vært barnvakt og hatt med meg noen av de på ferie. Jeg digget de. Så jeg hadde og har evnen til å glede meg over de som var rundt meg, – men jeg hadde et savn. Et savn som ble borte da Petrus ble født, for nå er det jeg som pakker kalendergaver, leser ønskelister skrevet av barnlig skrift og gleder meg til å se forventninger i gnistrende barneøyne. Og Petrus kan det der med å gnistre. Han er god til å smile, han elsker å tulle og han har nedtelleing til julaften både på dag, time og minuttnivå. Han gleder seg til og over jula.

Så i vår iver etter å glede oss til jul, så har jeg et ønske om at vi ser de som har et sårt forhold til høytiden.
Se de som har et ønske som ikke blir innfridd, de som har mistet noen, de som ønsker de var sammen med barna sine og de som lever i et familieforhold som gjør høytider vanskelige. For det har jeg sett gjennom årene, at jeg var heldig som vokste opp i en familie, hvor det var trygt og godt å være. Det er nemlig ikke alle som har « tanter, onkler eller andre som er glad i seg» ( sitat Petrus ), ei heller i familier hvor de klarer å rydde opp i konflikter og noen vokser opp i hjem hvor vold, rus og alkohol er en del av hverdagen.

Høytider kan virke som forstørrelsesglass på følelser, på godt og vondt! Jeg har det godt og jeg har den gleden i livet som jeg vil ha, men husk:

Det er ikke alle som løfter julen høyere enn himmelen, for noen er hverdagen best.

Om du skal gjøre en god gjerning i dag, så smil til de du møter, – også de du ikke kjenner.

Petrine :)

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


15 desember, 2017

Hverdagen og en fredagsmorgen

Det er en vakker morgen.
Snøen dekker bakken og alt virker lysere, selv om solen ikke har stått opp enda.
Jeg er fortsatt i pysjen og kaffen er i koppen.

Petrus er snart klar for skolen, og han blir fortalt at bakeforkle og kokkelue ligger i sekken. Han skal nemlig på besøk til en venn av familien, – en reserve bestefar, – for å bake kakemenn etter skoletid. Det er stor stas, – og det gledes. Både til det og til kanskje å få lov til å bruke skøytebanen i friminuttet.

Jeg har en plan for dagen og det er å hente meg inn igjen, fordi kraftlageret er tomt.

Jeg har et ønske om å ta med meg Nisse Nils ut for å ta noen nye bilder av den flotte byen min, men jeg vet at det er en tid for alt, – og akkurat nå så har han en liten førjulsferie.

I kjøleskapet er det både en deig til sandnøtter og en røre til krumkaker, om jeg får overskudd til å forvandle de til julekaker.

Med andre ord, denne fredagen er en hverdag i adventstiden.

Det er da jeg konstanterte at jeg er glad for å ha en dag hjemme og at jeg har mulighet til å hvile at kom på det.
Jeg kom på det hun sa, da jeg traff henne tidligere i uka:

» Du vet ikke hvordan jeg savner hverdagene!»

Hun sto ( og står) midt i en livskrise, – og kjente at tiden var tøff og at den fremover kom til å kreve sitt. Jeg vet om flere som kjemper for seg selv og sine, selv om vi nærmer oss jul.

Jeg sender en god og varm tanke til alle de som har så tøffe dager at man savner hverdagen,
– og til alle oss andre, – la oss sette pris på det hverdagslige. Det er når alt kommer til alt, det som er selve livet.

Ta vare å hverandre og nyt hverdagen <3

Petrine


Jeg vokste opp i Østfold og i min oppvekst så var de beste barneprogrammene på svensk tv. Derfor har jeg ikke før i dag tenkt på at denne julekalenderen faktisk er svensk. Men, vi nordmenn forstår vel våre naboer? Her kommer dagens episode uansett

Petrine


Page 3 of 712345...Last »