05 september, 2019

Freske gamle damer

En dag jeg var på veien i en 30 sone så kom en bil mot meg i full fart, – og det fikk noen linjer i dagboka mi…

Den var rød,
den var i årgang veteran
og den var cabroilet,
– bilen

Taket var nede !

Den kom susende
over fartsdumpene
så fort
at rynkene til gamla
ble slettet ut
av lufttrykket

#freskegamledamer

Petrine :D


 

Gutten min og jeg på farta

Siden jeg har glimret med mitt fravær i lange tider, så tenker jeg at det er på sin plass å fortelle litt om meg selv, –  og gjengen jeg lever med.

Den gang hadde jeg et skrivebord .. nå sitter jeg ved kjøkkenbordet

Bloggen startet som en mammablogg, – hvor jeg hadde faglige innslag støtt og stadig. Så ble det en periode hvor jeg virret meg bort fra det jeg trodde på, for jeg opplevde at alt ble oppfattet som kritikk og at man var ansatt av mammapolititet. Jeg var ikke ute etter noen, men å dele erfaring, og var så pysete at jeg ga meg med den skrivingen. Det er nok egentlig dumt, for det var noe jeg likte og noe jeg fikk gode tilbakemeldinger på da jeg fikk sensur av P3 i Nrk. Det jeg fikk som trekk var at jeg var særs dårlig med bilder, sikkert både å ta dem og bruken av de. Det førte til at jeg begynte å dra med meg kameraet oftere enn før. Dermed var interessen for foto skapt. I disse dager så forsøker jeg å definere for meg selv hva jeg vil med bloggen, hvordan jeg skal bli mer aktiv på instagram, samtidig som det ikke skal oppleves som stress og stå i veien for livet. For hverdagene med gjengen min er absolutt det viktigste, selv om jeg faktisk kjenner at jeg savner å skrive.

Gutta på vei ned fra Gaustatoppen

Gjengen min her hjemme består av en gutt, en samboer og en hund. Hunden har vært en stor inspirator og venn i den perioden jeg har gått til behandling for å bli og forbli kreftfri. Den store omveltningen fikk meg til å definere hva som er viktig, – og tro meg, – man setter veldig pris på hverdager, på å smøre matpakker og helt vanlige ting, når man blir satt ut av spill. Og man blir takknemlig på en annen måte enn før. Ønsket om å takke handler om å få oppleve og være i dagene, samtidig som det strekker seg helt til å bli ivaretatt av et helt helsevesen som gjør at jeg føler meg i trygg, sett og tatt på alvor . Jeg møter så mange flotte folk og er så utrolig glad for at jeg bor i et land, som enda ivaretar alle gjennom et skattesystem. Jeg pleier ikke å fremme politikk, men please, tenk på flere enn deg selv når du bruker stemmeretten din til uka!! <3

i farta #helenorgeleker

9 – åringen er en glad gutt, – i farta. Han spiller hockey og fotball, men er gjerne å finne syklende, på skateboard, rollerblades eller aktiv på andre måter. Dessuten så er jeg bonus -mamma til en gjeng på 4, hvor tre av de er godt over tyve og den siste er snart 18. Superfrøken på snart 5 er det lille bonusbarnebarnet.

Den lille kjernefamilien vi er til vanlig er glad i uteliv, vi er gjerne på fisketur, ved stranden, i skogen etc. Jeg er spesialpedagog , – og jobber i videregående skole.

Som sagt så er jeg i ferd med å definere for meg selv hvordan jeg skal få satt i verk en drøm jeg har hatt lenge. Jeg må også definere hva jeg vil med bloggen. Jeg ser at den har forsvunnet bort fra det jeg startet med, – samtidig som jeg tror vi skal erkjenne at blogging ikke er som det var. Men, jeg liker som sagt både skriving og fotografering, så jeg er takknemlig om dere følger på lasset, liker facebooksiden og gjerne følger meg på Instagram. Den kontoen har jeg brukt de siste månedene for å vise at man faktisk kan leve ganske fint selv om man blir behandlet for å bekjempe sykdom.  Det vil si at den kontoen er glimt fra hverdagen min/vår. Jeg blir glad om du har lyst til å følge den også. Der vil du nok se strikketøy, turterreng, steder jeg er på og hva jeg er opptatt av i øyeblikket. Det med øyeblikkets oppmerksomhet er nok det som vil prege bloggen enn så lenge. Jeg håper du følger på veien

Og, du , lik gjerne facebooksiden her, innlegget eller følg meg gjerne på Instagram her .

Jeg trenger heia – gjeng på mange plan.
Takk for at du leste

Petrine :D


03 september, 2019

10 punkter på en tirsdag

Om dere har lyst på en liten oppdatering fra min verden, så skal dere jammen få det i form av en liten liste.

 

  • Det regner ute og jeg har nesten gjort ferdig undervisningsopplegget til i morgen. Temaet er kommunikasjon  med vekt på kroppspråk og hvordan vi henvender oss til hverandre med ord.
  • Det vil si at jeg parallelt med å fortsette i behandling, så har jeg fått lov til å prøve meg litt i jobb. Det føles veldig greit.
  • Dagene ble i sist uke styrt av at vi har en 9 – åring i hus. Det er foreldremøter, det er fotballkamper eller treninger, det har faktisk vært en hockeykamp og ikke minst feiring av gutten som ble 9 på søndag.
  •  Jeg ergrer meg grønn over at de som styrer landet vårt ikke fremsnakker på en saklig måte hva de brenner for, men at de forsøker å hevde seg selv ved å fortelle hva de andre ikke duger til. Seriøst, voks opp ! Dere er modeller for en generasjon som ikke lærer å ta ansvar selv!!!
  • Når jeg først er inne på hva jeg irriterer meg over,  så kan jeg atter en gang fortelle at blir oppgitt over at ikke syklende og fotgjenger tar et ansvar for seg selv!! , – De sykler eller går ut i gaten, med propper i ørene,  uten å få øyenkontakt med sjåføren eller konstantere at bilen stopper. Seriøst, det er dere som blir most i et møte med en doning på et tonn eller mer.. Kjære, trygg trafikk!! Kan ikke vi få regler som det er i Danmark. Der kan de jammen meg trafikkregler bedre enn i vårt lille land. Og det tar bare noen sekunder ekstra tid.
  • Over til litt lettere stoff: Jeg har ikke mindre enn to strikketøy på gang, – en genser, Sigurd, til Petrus og en «ingendikkedariergenser» til meg selv.
  • Jeg skal gjøre noe jeg absolutt ikke kan til helgen, – jeg skal lære litt nyfødtfotografering.
  • I går var jeg faktisk lei meg for et hus ble solgt. Vi var borte i helgen og jeg fikk ikke vært på visning, – og vipps så er det noen andre heldige eiere. Huset lå i et rolig område, hadde lys, utsikt og lå i den skolekretsen Petrus hadde ønsket å bo i. Merkelig å bli lei seg for det, for han jeg lever sammen med vil ikke bo i hus. Men, vi har sett på det alikevel :D
  •  Jeg har en drøm i hodet, som jeg nå er i gang med å formulere på et papir. Og den inbefatter foto, barn, bakgrunnen min og ymse. Så får vi se da :D
  • Nå skal jeg kvitte meg med den iskalde kaffen, som ble laget før jeg startet med undervisningsopplegget, og ta med Petrinehunden på en tur

HA en forrykende fin dag :D

Petrine


30 august, 2019

Det finnes dager

 

 

Det finnes dager da jeg glemmer alt jeg har vært igjennom,
hva kroppen har tålt
og at jeg fortsatt går til behandling for å holde meg kreftfri.

Det finnes dager da jeg står opp,
gjør det som ventes av meg
og hverdagen går mest som den pleier.

Det finnes flest slike dager…

og så finnes noen helt andre.

 

Petrine


28 august, 2019

Forandring


I all verden, hvor blir tiden av. Jeg løper mellom timene og forsøker å gripe minuttene, samtidig som jeg erkjenner at viljen er større enn veien om dagen. Jeg har så store ønsker om å komme ordentlig i gang med bloggingen igjen, men ordene er ikke i overflod. Dagboken min består av små snutter, – og  det vil derfor hende, at jeg som i dag, deler ord derfra. Jeg skriver bare noen få ord, som gjenspeiler noe jeg har opplevd den dagen. Det vil ikke bli noe som er aktuelt den dagen det blir lagt ut, men fra noe jeg har notert tidligere. Først ut er en episode fra forrige uke..

Forandring fryder
ikke alltid,
tenkte jeg,
da hunden gikk
over
det nyrensede furgulvet
med poter
som hadde
vært innom
hvitmalingen.

#selvsmåpotersetterspor
#godtvihaddedusjoljetilpotene

Petrine :D

 


04 august, 2019

Da juli gikk over i august

Så var august her

Da juli gikk over i august så var vi på en liten roadtrip.
Det er ikke de store ferieutskeielsene i år, men i fjor så lovte jeg Petrus at vi skulle ta en guidet tur til Galdhøpiggen.

Den gang ei, men vi fant en løsning som alle kunne leve med. Gaustatoppen er lettere å nå.  Det finnes jo nemlig et alternativ til å gå opp. Dermed så havnet vi på fjellet som ga oss utsikt til mye av Norge. Det var nemlig klarvær og vi så uendelig langt. Ei venninne sa at vi kunne se en sjettedel av Norge derfra. Jeg tror nesten det er sant .  Det jeg ikke hadde forutsett var at jeg nesten fikk panikk for at minsten skulle falle ned.

Vel hjemme igjen så er det et totalt kaos. Petrinemannen startet på et oppussingsprosjekt i starten av ferien sin, – og det er fortsatt et stykke igjen til mål, – men håper det blir bra. Men, midt i kaoset så forsøker jeg å få litt oversikt over hverdagene som straks er over oss.

Derfor har jeg snekret sammen en liten liste over ting jeg skal bruke august til

  •  Rydde på plass ting etter oppussing. Henge opp bilder og gjøre det mer som et hjem enn en byggeplass.
  • Kjøre Petrus til Tine fotballskole. Det arrangeres på øya her, så det er ikke lange strekk jeg skal kjøre.
  • Få påfyll av medisin og sjekk av kroppen
  • Bestille skap for å lage en arbeidsplass til meg
  • Strikke ferdig en genser til Petrus og lage et prosjekt med restegarn
  •  Følge fotoutfordringen til The everyday eyecandyprosjeckt. Om du har lyt til å utfordre deg selv så finner du ordene for august her 
  • Kjøpe joggesko til Petrus. Han trenger gym/joggesko, som gjerne tåler en trøkk. Sparkesykler, fotballsparking og det aktive liv gjør noe med skoene. Liker godt at han er aktiv, – og da er skokjøp innafor.
  •  Ta med kamera på en liten runde for å fange litt auguststemning.
  •  Finne frem kalendre og almanakker. Plotte inn to – do for hele gjengen , – samt for meg selv. Jeg skal plotte inn noe bare for ren moro også . Jeg er alt for dårlig å gjøre ting for min egen skyld.
  •  Bestemme meg for om jeg tror jeg har tid og ork til å ta et nettstudie det neste året. Jeg har lyst, men jeg vet jo også noe om at jeg har en pott med krefter. På den annen side, så må jeg gjøre noe jeg liker godt.
  •  Planlegge bursdag for han som snart er 9 år. Det er ikke før i neste måned, men det er full nedtelling og store forventlinger.
  •  Finne frem klær og leker som vi kan sende videre til andre brukere…

Jeg ser at jeg ikke har så store ambisjoner for august, – hva har du planer om å gjøre ?

Petrine

 


Jeg digger barn, – de er så ærlige og lite fordomsfrie i det de uttrykker.
Her en dag så traff jeg en av Petrus sin kamerater. Han visste at jeg hadde mistet håret og stilte førlgende sprøsmål:
«Har du parykk enda? » Jeg svarte, «JA!», på sprørmålet og løftet litt på parykken slik at han kunne se at den var løs. han var fornøyd med svaret og forsvant til sitt.

Etter noen minutter så var gutten tilbake med følgende beskjed:
«Du behøver ikke si det til noen, det ser helt ekte ut !»

Så vakker, så ivaretakende og så ærlig!

Møter kan være store, selv om de tar kort tid!

Petrine


12 juli, 2019

Dagens liste

Jeg sitter i en hotellseng og har tid til å gjøre ingenting. I kofferten er alle tingene vi skal ha med hjem, i senga ved siden av er Petrus inne i Minecraft og Petrinemannen holder på med sitt. Vi er på Hamar, – og har hatt noen fine dager på Hedmarken. Så fine at Petrus mener at vi er urimelige når vi senere i dag setter snuta hjemover. Og, jeg kunne gjerne blitt litt lenger på ferie, men når sant skal siees så synes jeg et hotellrom er litt lite, etter at Petrus har sovnet.

Og her kommer en liten liste over hva som har vært oo er fint med en tur :

  1. å treffe familen
  2. å besøke Alf Prøysen sitt sted, – og nyte det
  3. å finne ut at Mjøsparken er helt ypperlig til å fylle en dag. Et tips til folk som trenger en pitstop omtrent ved Brummundal, – der er det plass til lek, aktivitet og avlapping for liten og stor .
  4.  å finne ut at det er kommet et nytt spisested på Hamar siden sist vi var der. Det heter Heim, – og det serverer akkurat det vi hadde lyst på i dag. En burger og et hav av ting å se på.
  5. å ha hele dagen til å gjøre ingen ting
  6. å være en rask tur innom Ikea. Kjøpte bare zip – poser, – de må vi alltid ha noen av.
  7.  å spise norske jordbær
  8. at Petrinemannen fikk besøke Kaffe og Vinyl. Han fikk til og med handlet seg et par LP – er
  9.  å se hvor morsomt Petrus synes det er å hoppe trampoline ( Nei, vi har ikke det )
  10.  å spisse frokost på hotell.

( Dette innlegget ble skrevet da vi var på Hedmarken, men Pc – en min takket for seg. Og vipps så forsvant alle bilder og tilgang til bloggen. Men i dag så var den gamle vennen her igjan, selv om jeg må erkjenne at en del bilder er borte )

 

Ha en forrykende fin dag!

Petrine


30 juni, 2019

Sommerlista 2019

Jeg leser andre blogger og er ganske glad i lister. De gir oss litt innblikk i hvem som skriver, samtidig som det passe personlig. En av bloggene jeg var innom hadde en Sommerliste 2019, og jeg skrev ned spørsmålene. Når jeg nå har koblet de sammen med bilder fra fjor, så har jeg plutselig et lite innlegg.

Hva gjorde du forrige sommer?

I fjor så hadde vi hatt sommer en evighet før ferien startet. Det vil si at vi hadde vært masse på stranden, hadde brukt opp masse solkrem og tatt daglige kveldsbad før vi i første ferieuke satt nesa mot Bulgaria. . Det var Petrus og jeg som dro, – mens Petrinemannen, hunden og resten av gjengen forble hjemme. Der badet Petrus med slanger, vi dro på tur i regnværet og mens mange ble rammet av magesjau, så brukte vi dagene til solbad, byggeing av vennskap og gode dager.

Den neste ferien vi dro på var i Norge. Vi dro til fjells, fisket, strikket, leste, besøkte Bjørneparken og badet. Sommeren fortsatte nemlig med gode og varme dager. Fra fjellet så dro vi til Stokholm, –  hvor vi var skikkelig turister, i 32 graders varme.

Vi var , som vi alltid er , også en tur på Hedmarken. Det er der jeg har mange av mine, – og det er alltid hyggelig å treffe de.
Men, mest av alt, så nøt vi ferien her hjemme. Vi bor jo midt i sommeren, – og det er det verdt å nyte!
Helt på tampen av ferien så var jeg noen dager i Lofoten . SÅ vakkert, så hyggelig og så fristende for gjentakelse.

Hva var best med sommeren i fjor
Det var vel at vi hadde så mange varme og solrike dager, slik at vi kunne sette pris på og nyte stedet vi bor i fulle. Dessuten at jeg endelig kom meg til Lofoten . Det hadde stått på ønskelisten ganske lenge.

Har du et morsomt minne?

Det morsomste er håpløst å finne, kanskje fordi jeg har en gutt som elsker sprell og som har mye morsomt for seg. Men, jeg har ledd utallige ganger av latteren til Petrus da han hadde fiske spa. Han er nemlig kilen, veldig!

Hvordan hadde du det ?eiste du noen sted?
Jeg hadde det bra, og vi reiste, som tidligere nevnt, til Bulgaria, Hedmarken, fjellheimen og Stockholm.

Hva slags planer har du for denne sommeren ?
Denne sommeren så skal vi være mye hjemme, –  men også fylle dager med ferieopplevelser.  Vi skal i alle fall til Hedmarken, til Hamar for å møte familie, og til Trysil, –  mitt barndomsferiested. I tillegg så skal vi bruke dagene og mulighetene rundt der vi bor.  SÅ får vi se, – Petrus ønsker så veldig å komme til Astrid Lindgrens värld igjen. ( se her om du vil se hvor fint vi hadde det forrige gang vi var der På ferie til Søta Bror og en eventyrlig feriepark , Hujeda mej på Katthult , Spenning i Klungerdalen , Den natten Ronja ble født , Tjolahopp hos Pippi og Petrus oppsummerer besøket i Astrid Lindgrens verden )

Hvor lenge har du fri?
Jeg er lærer og har normalt fri til andre uka i august, men i år så har jeg ikke peiling på når jeg er tilbake på jobb. Men, jeg ser frem til det

Hva ser du frem til?
Jeg ser frem til fri sammen med gjengen min . Vi skal en tur til Hedmarken, nyte dagene her hjemme og se hva ferien bringer . Dessuten så har jeg fått en bunke med bøker, og det skal leses . Helst i skyggen på varme sommerdager :D

Hva kommer du til å kjøpe før eller i løpet av sommeren ?
Iskrem og norske jordbær

Kommer du til å bli brun?
Nei, jeg pleier å bli superbrun, men i år så skal jeg ikke være i sola.  Og om så, er faktor 50 og bluse innafor.

Hva vil du si til ditt sommerjeg?
Når det en gang kommer , neste sommer, vil jeg atter være her. Nyt, nyt og nyt !

Noen ganger ser man ikke skogen for bare trær.

Hva kommer du til å spise?
Makrell, agurksalat og nypoteter, rabarberasuppe, Pluss det forannevnte, – norske jordbær og is.

Hva kommer du til å ha på deg?
Tynne bluser, kjoler, shorts og solhatt. Definitivt solhatt

Hva uroer du deg for?
Helsa mi. Send gjerne en god tanke om at jeg bare har friske celler i kroppen

Favorittsommermat? 
Reker med tilbehør på terrassen

Hvordan kommer du til å minnes sommeren 2019 ?
Som en sommer hvor vi hadde tid til å være sammen og hvor vi var takknemlige for kortreiste opplevelser.

Nyt sommeren din, du også. Svar gjerne på de samme spørsmålene og link til innlegget i kommentarfeltet :D

Petrine


For Petrus er det gull alt som glimrer og han er så stolt over belønningene sine. Så stolt at han har erobret den hylle i stua som er i alles øyensyn. Der, rett over Tv – en er det sirlig plassert gullforgylte hockeyspillere, fotballer i sølv eller bronse og for å ikke glemme hockeypuckene. Han ser på de med stjerner i blikket og er fornøyd med egen innsats, mens vi av den eldre garde tørker støv av trofeene i ujevne intervaller. Hans facinasjon for pokalenes glans og hans evne til å la det representere hva han har mestret er imponerende for meg. Jeg er nemlig skikkelig dårlig til å feire seire og ikke minst til å se hva jeg mestrer . Det meste er en selvfølgelighet.

Livets selvfølgelighet fikk seg et dytt da jeg fikk kreftdiagnosen før jul. Det som bare skjer andre, – det rammet plutselig oss. Man får seg en vekker og blir prisgitt de leger man møter  og den behandling man får.  Midt mellom legeavtaler, cellegiftkurer, stråling, trening og andre behandlinger, så sjonglerer jeg med gråt, redsel, optimisme, latter, takknemlighet, stå på mot, hverdagen og ikke minst mammarollen.

I det jeg fikk diagnosen, så visste jeg at det ville påvirke hele gjengen rundt meg. Det var supervondt, samtidig som det fikk fighterinstingtet mitt til å våkne. Jeg var rask til å definere hverdagene som det viktigste å kjempe for.  Den innbefatter nemlig de jeg er glad i, samtidig som det representerer det normale.
Jeg valgte raskt å fortelle minsten om  og hva legene hadde sagt,  Jeg har en formening om at Petrus hadde senset at det var noe, om vi ikke hadde fortalt det. Pappaen gikk i bakken, – og mammaen var en blanding av et helt følelsespekter. Jeg tok full sats og fortalte så enkelt og konkret som mulig hva legene hadde sagt. Han ble redd og lei seg, – og det har vi snakket om mange ganger.  Jeg opplever at han har tillitt til oss, – og midt i alt vi ikke rår over, så er det er ordene og ærligheten en styrke. Jeg føler nemlig at vi har ord, – også for det som er litt vanskelig. ( Han har forøvrig fått lov til å være med på sykehuset, og jeg regner med at de som har snakket med han der, har bekreftet det vi har sagt. )

Dagene har gått. Jeg har tatt for meg behandlingen bit for bit, –  en dag av gangen. Det har fugert. Jeg har klart meg godt underveis, hverdagen har vært så normal som vi kunne – men har fundert på om jeg er en god mamma når:

  1. jeg kjenner at lunta er kort
  2. jeg gråter fordi jeg er redd
  3. jeg forsøker å holde på fotfeste i en ukjent verden
  4. Jeg streber etter å lage middag, spise sammen og daglig ha tid til å leve oss inn i litteraturens verden.
  5.  jeg tørker Petrus sine tårer og trøster når han er lei seg fordi jeg skal miste håret.
  6. når jeg lar Petrus bestemme hvem som skal vite at jeg er syk og når vi skal fortelle det til medelevene hans. Jeg har tenkt at det er best at de vet, men det tok noen uker før Petrus var klar for å slippe katta ut av sekken.  Vi fulgte minstens tempo og lot pappaen være familiens informant til klassen
  7. jeg gruer meg til behandling og sier det høyt
  8. jeg lar Petrus bestemme når jeg skal bruke parykk. ( Det har blitt sjeldnere og sjeldnere )
  9. jeg forsøker å ha hverdagene så normale som mulig og ikke vil la sykdommen ta for mye plass
  10.  jeg føler meg frisk og ikke forstår alvoret i diagnosen og behandlingen
  11. jeg sa nei til å ha huset fult av barn, fordi jeg ikke ville bli smittet.
  12. jeg har lyst til å innfri alle Petrus sine ønsker, men velger å la han betale sykkelen han har spart til og si nei til mange andre ting
  13. jeg har latt pappaen følge til trening og selv har jeg bare sett på kampene hans.
  14. jeg  svelger klumpen i halsen når de andre barna forteller planer for sommerferien, – og vi ikke klarer å lage en fast plan mellom behandlinger.
  15. jeg går eller sykler tur med Petrus
  16. når jeg sitter på strandkanten å ser han bader, i stedet får å være uti

Lista kunne blitt lenger, – så det er  mye tanker rundt det å være mamma når du  føler at du ikke strekker til.  Jeg har levd et god liv underveis, men selvfølgelig så har hjernens aktivitet påvirket meg.

Petrus traff derfor godt med gaven som han var så stolt av å ha kjøpt til meg:
For der på hylla, – rett over Tv – en blant gullforgylte hockeyspillere, fotballer i sølv eller bronsje  og  hockeypucker står det nå også en stor fin pokal hvor det er skrevet :
Worlds best mum.

 

Petrine :D

 


Page 3 of 6612345...102030...Last »