20 juli, 2018

10 punkter akkurat nå

Den siste uka har vi vært på fjellet, men jeg vet ikke når vi kommer hjem igjen. Det har seg nemlig slik at Petrus ikke skal hjem før han har fått fisk. De andre har fått en, men ikke den som er mest målrettet av hele gjengen. Der andre gir seg fordi de ikke gidder, så fortsetter han til han er i mål.

Så akkurat nå

  • er gutta ute å fisker.
  • er Petrus fornøyd fordi han traff Drillo
  • er Petrus ganske oppgitt over 16 åringen som ikke vet hvem Drillo er og at han heller ikke vet at Norge har vunnet over Brasil.
  • vil hunden vår bare være inne, – det virker som om hun er lei av varmen. Dessuten er hun misfornøyd med meg, som sitter ute på trammen foran hytta.
  • har jeg startet på et nytt strikkeprosjekt. Jeg håper å kvitte meg med en haug med garn, så akkurat nå er det selbuvotter på pinnene. Og jeg må rekke opp, for jeg har telt feil på første omgang.
  • er det deilig temperatur her på fjellet. Sol, og ikke kokvarmt.
  • har jeg planer om å ta turen ned til kafeen for å legge ut blogginnlegg og laste ned en ny lydbok fra Storytel. Strikketøy, kaffe, sol og lydbok er behagelig.
  • skal jeg rydde litt sammen her. Vi har tenkt oss hjem i morgen kveld, – og da er det deilig å ha tatt litt rydding, mens jeg er alene her.
  • hører jeg Norgesglasset på radio, – og synes det er deilig med dager hvor det ikke skjer noen ting annet enn det jeg har lyst til å gjøre .
  • håper jeg at du har det greit der du der

Stor klem fra Haglebu

Hva bruker du dagene til ?

Petrine :D


 

Kjære dagbok!

Jeg tok den turen med kamera, som jeg planla i går.

Jeg dro til det området som vi passerte hver gang vi gikk til «tante Ingrid». Vi valgte enten å gå Fjordveien, eller Værlegata. Området mellom disse to gatene kaller vi Nyquistbyen. Jeg vet ikke om du vet det, men det er en bydel, som ligger i nærheten av jernbanen og havna i Moss.

Det første som møtte meg på runden min var gatekunst, som vitnet om at det bodde barn i gården. Asfalten var sirlig og fargerikt dekorert av en som fortsatt holder området levende. Et lite steinkast unna, så var  postkassen overfylt, søplekassene tomme og gresset dekket nesten til det tydelige tegnet på at hagen hadde vært et oppvekstområde for barn. Huskene ble nesten skjult av den overgrodde hagen.

Huset sto tomt og fikk meg til å tenke på revyvisa om Enerhaugen:

«Her har vi trivdes og her har vi levd
og kjener hver stein og hver stokk.
Men, nå skal vi rives og jevnes med jord`n
Vi er ikke tidsmessige nok!
Ta deg en hvil nå; Maja
Du har strevd nok som du har.
Og så glemmer vi at bakom vårs,
Står bulldozerne klar!»

Det var kanskje slik han hadde det, mannen som kom bort å snakket med meg.
Han kom vandrende hjemover! Til et hjem, som han blir kastet ut av, – den 1. august.
Han levde enda der han og familien hadde valgt å skape minner. Historier om hvorfor de likte seg akkurat her ble fortalt. Jeg fikk også vite at han bor i et av de husene som i utgangspunktet ikke skulle rives. I samme slengen så fikk jeg høre om de som bodde i et hus som hadde vært i familien i flere generasjoner. De  som nå også måtte flytte ut og som  hadde fått økt gjelden sin betraktelig på grunn av et gammelt vedtak. Et vedtak som nå har fått nye rammer.  Han var rolig, men ikke motløs, mannen som ville fortsette å bo i huset sitt. Han levde i nuet og viste ikke hvor han skulle ha senga si om en stund.

Det eneste sikre er at bulldoseren står klar.

«Vi har vært heldig og har blitt spart
for ulykker, nød eller brann
Det som har brent i huset hos vårs
har vi selv fått i stand. 
En må satse litt for kosen 
så`n kan ha en lerkefugl
for eksempel når vi gikk i bad, 
for eksempel hver påske og jul. 
Det er godt her ute i trappa
på trinna `a Maya har slitt. 
Jeg kan hør´a  bak i hagan, 
trufast pusler ´a me sitt. !

Jeg vet ikke hvorfor sangen om Enerhaugen dukket opp hos meg, for det er ikke en jeg har hørt alt for ofte, men jeg tror kanskje at det handler om at det for beborene oppleves på samme måte.  Versene er hentet fra en revyvise som ble skrevet i forbindelse med at Enerhaugen, en gammel bydel i Oslo, skulle saneres til fordel med boligblokker. Det var et område med trehusbebyggelse som ble jevnet med jorden uten at de som bodde der klarte å forhindre det. Obos var større enn hver enkelt familie, deres tilknytning og deres stedbundne historie. Enerhaugen ble oppbygd p 1800 – tallet.

Tomtene i Nyquistbyen ble lagt ut i 1870, – og gjennom 140 år har bydelen rommet mange folk, deres historier og familiers liv. Moss i vekst krever nye vedtak og  i likhet med Enerhaugen, skal dette området rives for å få plass til noe mer tidsriktig. Jernbanelinjene skal flyttes noen hundre meter og det vil i den forbindelse er det mange som har blitt og blir husløse. Nå er det 20 år siden vedtaket, – og noen ble flyttet for noen år siden, men andre som sagt har fått vite at også deres hus står for fall. Jeg tror det startet med at omtrent 20 hus ble berørt, mens i 2017 var antallet 87 og hvilket antall hus som forsvinner er jeg jammen ikke sikker på. Det jeg vet sikkert er at disse bildene er tydelig bevis på at hus forfaller når de ikke er bebodd. De første ble fraflyttet i 2012. Det vil si at disse bildene ikke gir et godt inntrykk av hvor fin bydelen var og er.

Jeg skriver ikke dette innlegget for å debattere saken, som i kombinasjon med riksvei 19, er en varm potet I Moss, men jeg gikk ut med kamera for å huske de veien jeg gikk for nesten femti år siden, da jeg gledet meg til å gå på besøk.

Jeg avsluttet også med et par lånte setninger fra sangen om Enerhaugen, men jeg har gjort om det siste.
Snart saneres et stykk gammel mossehistorie til fordel for noe mer tidsriktig!

Så får vi se da!

 

Tida har gått
Klokka har slått
For Nyquistbyen!

Petrine

Pst, jeg har bevisst valgt å legge ut bilder av ubebodde hus. Bydelen er også levende, –  og har en annen type sjarm enn tidens tann <3


Jeg sitter på terrassen og lytter til lydene.
Jeg hører gresshoppene.
Dere vet den konserten som pleier å komme på sensommeren. Jeg forbinder lyden med august.
Derfor lurer jeg på om de har tenkt å avslutte sommerens lyse, varme kvelder allerede, eller om de har blitt like forvirret som resten av naturen. Alle de varme og gode dagene vi har hatt i år har ført til at vi nesten ikke ser maneter i Oslofjorden( digger fraværet av brennmaneter), at dyr tørster, de kan få knapt med mat og at gresset har blitt nesten hvitt. Et par, tre skikkelige regnværsdager eller regn om natten hadde gjort seg.

Det til tross, så har jeg kost meg med sol og varme! Jeg liker å bade, jeg liker stranda og jeg har valgt skyggen når jeg har hatt behov for det.

Den gule blomsten

Jeg koser meg nemlig med sommeren, – og liker at jeg kan sette meg godt tilrette med lydbok og strikketøy, kladdebok og tusjpenner eller en helt vanlig bok. En historie mellom to permer, som tar deg ut på virkelighetsflukt. For meg er det ganske stort å klare å holde konsentrasjon, lese en bok og huske på innholdet. Det har vært en stund siden, – og det vil si at jeg er så heldig at jeg har en lite bunke med bøker på vent. Det kan jeg like.

Her jeg sitter akkurat nå, på terrassen,  så har jeg mest av alt tanker som kommer og går, samt konserten fra gresshoppene. Det er stille på tunet og jeg nyter at kvelden har gått over til natt. Jeg skal lene meg tilbake litt til, før jeg må lade batteriene til kameraet. I morgen vil jeg ut å fotografere litt.

Men, først skal også jeg legge meg til ladning.

Ha en god natt!

Petrine


Kjære, dagbok!
Du vet, at gjennom et langt yrkesliv så har jeg lært meg at rutiner kan gi trygghet og sikre at viktige ting blir ivaretatt. I dag her jeg erfart at vi jammen trenger det her på hjemmebane også.

Dere vet, Petrus pakket sekken sin i går. Han tok med en bamse, reinsdyret fra julenissen, Sau, toalettsaker, pysj og fotballdrakt som dagens antrekk. Vi, som hadde takket nei til fest, da vi skulle ha to gutter hjemme og ikke ordnet barnevakt til de, satt plutselig her hjemme alene. Den eldste dro nemlig med familie til Danmark. Så da hadde vi plutselig fri. Ingen fest, men fotball -Vm i stedet. Utfallet hadde vært litt annerledes med litt informasjonsflyt og planlegging.

Men, det var faktisk ikke gårsdagen det skulle handle om, det var dagen i dag. Da jeg våknet mye senere enn vanlig så startet jeg dagen med en kopp kaffe, deretter satt jeg på en vaskemaskin før jeg skrev et blogginnlegg og tok enda en kopp kaffe.

Tiden gikk og plutselig var det formiddag.

Det var da jeg kom på det! Jeg måtte spørre Petrinemannen om han hadde spist, for jeg hadde rett og slett glemt at det er helt normalt å spise frokost. Det hadde visstnok han også.

Så selv om det er deilig å la humla suse, så har rutinene en god misjon. De minner oss på at mat er en viktig  del av livet, – og passer på at vi får den i oss.

Ikke for det, da vi først kom på at vi ikke hadde spist så dro vi like godt ut og spiste en deilig lunsj.
Aldri så galt …..

 

Petrine :D


09 juli, 2018

Skatter, kart og kompass

 

Finn poster, steder eller Rødskjegg sine skatter ved hjelp av kart og kompass.

Først av alt så må jeg røpe en hemmelighet. En gang i verden så kunne du finne meg i skogen med kart og kompass. Jeg synes fortsatt at det er morsomt å lese kartet og finne frem i terrenget ved hjelp av det og kompass. Spesielt når vi går rett på.

I byen vår har Den norske turistforeningen og orienteringsklubben fått med seg kaptein Rødskjegg på laget, -og de ønsker at mange skal komme seg ut på skattejakt i skogen.
Det er nemlig gjemt noen skattekister i et par skoger rundt byen vår. De som leter sin oppgave er å finne de ved hjelp av et kart, og kompass. Man finner kartene på flere steder i byen vår. Her legger jeg en link slik at du kan laste ned kart og informasjon om du bor i Moss og omeng og vil på skattejakt. Jeg vil tro at det er mange steder i landet hvor du kan finne turorienteringsposter hengende ute i sommerhalvåret. Men, man kan jo også lage skattekart selv.  Lag et kart over området, tegn inn en skatt og la barna lete. Garantert vellykket

Vi har flere ganger benyttet oss av dette fine tilbudet. Det ene året dro vi avgårde med postene fra året før, – det vil si at vi fant ingen. Jeg ble frustrert, Jeg var sikker på at vi var på riktig sted, -og løsningen kom da vi traff noen som hadde det riktige kartet. Nå sjekker jeg årstall før vi går ut i skogen. Petrus synes det er spennende og lærerikt å finne frem ved hjel av kart og kompass. Om du ikke kan det, så skal jeg gi deg en hurtigskole her:

  1. Finn ut hvor nord er og legg kartet nord/sør, Det vil si at du må se hvor den røde pilen på kompasset peker og legge N – en på kartet i samme retning.
  2. Finn ut hvor du står ( A) og hvor du skal ( B )
  3. Legg kompassets langside fra A til B , – pilen skal peke fra det stedet du står til dit du skal. Pilen som er tegnet på kompasset kalles marsretningspil
  4. Drei kompasshuset slik at linjene i «huset» går samme retning som strekene som går fra bunn til topp på kartet. Det vil si at strekene som er tegnet på kartet, meridianer og i huset skal gå parallelt.
  5. Ta opp kompasset og snu deg rundt slik at kompassnåla sin rødpil ligger oppe på nordpilen i kompasset.
  6. Nå skal du gå i retningen som marspilen peker. Det er lurt å sikte litt langt frem, gå dit og sette et nytt punkt.

Om du skal orientere deg etter kartet så kan man få tips til hva de ulike tegnene er om man tar en titt på selve kartet. Forklaring på ulike kartsymboler får du også om du klikker deg inn på denne linken  

Ha en god dag med eller uten skattejakt

Petrine :D


Kjære, dagbok!

Jeg er sikker på at du er enig med meg når jeg forteller at en lukt, en melodi og det å snakke om en hendelse kan ta deg tilbake i tid. I går så snakket vi om 22. juli, – og uten unntak så visste alle hvor de hadde vært da de fikk vite om hva som hendte denne dagen som startet hyggeligere enn den sluttet. Noen av de jeg snakket med var midt i barndommen og andre var voksne da det brutale inntok Norge.

I dag så var det hyggeligere ting som fikk meg tilbake i tid. Da jeg kom på kjøkkenet for å spise frokost, så var det debut på Reiseradioen. Dere vet det programmet som har lett underholdning og som var en del av min sommer. Der vi satt i forteltet, hvor fluene forsøkte å komme seg ut gjennom plastikkvinduet og  summingen fra livet på plassen var med på å skape stemningen rundt frokostbordet. Det bordet som vi slo sammen , la underst telt og kofferter i  baggasjerommet i bilen, før vi dro videre. Det bordet er et lite symbol på sommer og ferie.

Det er også reiseradioen.
Den sto er og underholdt oss med musikk og små historier. Men den var mer enn det. Det var en informasjonskanal mer enn noe. Jeg husker at jeg lyttet til meldinger som :

«Kan eier av Rød Opel med registeringsnummer Z 12345 ringe hjem. Din far er alvorlig syk.»

På den tiden da mobiltelefonen var Science fiction så kunne det være at to millioner mennekser visste om viktige og alvorlige familiehendelser før deg.

Det var tider det, – de smakte av barndommens sommer og var ganske problemfrie.

Også fordi vår bil aldri ble etterlyst.

Petrine


 

ANNONSE Handeland PR @Playmobil – The Explorers

I går våknet jeg med en følelse av at jeg hadde sandpapir på øynene. Jeg var trøtt og følte meg lite engasjert da Petrus våknet full av livsglede på morgenen. Det som var flaks var at det lå en pakke fra Handeland PR i posten da vi kom hjem fra ferie. Det var playmobil fre serien The Explorers

Det var dagens lykkepille for en trøtt mor!

 

Mange av dere vet at jeg setter lek og godt leketøy høyt, – og at et langt yrkesliv med barn i fokus har gjort at jeg har tro på tid og rom til lek. Da jeg arbeidet i barnehage var lek med Playmobil en høyt rangert aktivitet blant barna i barnehagen. Det var venteliste på å få lov til å leke med brannbilene, brannstasjonen, sykehuset eller familiene. Jeg tror at alle detaljene gjorde at barna elsket leketøyet og holdbarheten gjorde at vi voksne brukte penger på å kjøpe det inn. Det jeg forsøker å si er at for meg er ikke Playmobil et ukjent leketøy, men det har kommet mye spennende etter at jeg ble kjent med det for lenge siden.

 

Pakka som hadde kommet i posten til oss inneholdt et par esker fra serien The Explorers, en dvd og en produktkatalog. Trøtt som jeg var så startet vi med å se på filmen.

The Explorers,-  har følgende handling :
På en hemmelighetsfull øy så har de tre vennene Emma, Nick og Will gjort en mystisk oppdagelse: Levende dinosaurer!! De drar sammen sin trofaste følgesvenn, hunden Sally, ut for å finne ut hvorfor disse førhistoriske dyrene ikke er utdødd. Det blir en spennende ferd.

Ta gjerne en titt på et youtubeklipp om The Explorers her

 

Det ble en hyggelig morgen, der vi sammen satt sammen en båt som kom godt med når man skal ut å forske . Det ble slik at vi faktisk dro ut for å kjøpe motor til flåten/båten etter utpå dagen. Slik at båten kunne ta seg rundt på egenhånd.

Det vi fant ut da vi leste om serien er at det noen av delene er av Uv – aktiv plast som lyser i mørket om man først lyser på den med en lommelykt. Det skal vi forsøke en dag hvor det er mindre sol enn i dag, for her nord er det heldigvis lenge til mørke dager og kvelder!

 

Petrine :D


Han kommer løpende mot meg.

Sandspruten sto!

Det som ikke limte seg til den fuktige kroppen hans fordelte seg nok som et lag med peeling på alle de som lå på solsengene og slikket sol.

«Mamma, mamma!»
Det fortsatte å regne sandkorn, samtidig som Petrus kom nærmere og nærmere.

«Mamma, du vil ikke tror det! Jeg har sett en slange! Det er en slange i vannet!»
Han hadde rett i en ting; – jeg ville ikke tro det
Jeg ser på meg selv om ganske bereist, og har aldri badet med slanger på noen av de stedene jeg har vært i verden.
Jeg spør om han har sett en hageslange, hvorpå han rister oppgitt på hodet:
Nei, jeg så en ordentlig en!

Ved neste sving så ropte han meg ned til steinene der han satt. Jeg måtte faktisk bite i meg ordene om vannlanger til hagebruk. Der var det en ganskelang og passe tykk slange som buktet seg langs bunnen. Plutselig innså jeg at jeg måtte oppsøke min venn, Mr Google. Orakelet i Cyberverden kunne fortelle at det er vanlig med Seasnakes, sjøslanger, i Bulgaria. De var mest av alt harmløse. Om mest av alt betyr at noen av de biter og er giftige, det vet jeg ikke! Akkurat i dette tilfellet så føler jeg er det slik at det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av. Det hadde ødelagt ferien å ikke kunne leke på stranden og bade.

Med slange dukket et annet og nytt problem opp for Petrus. Han funderte på hvordan han skulle få klassen til å tro på han når han forteller at han har badet med slanger!

Det har han jo nemlig gjort, og jeg klarte ikke få gode bilder av slangene på minnebrikka.
Ikke de som var sorte, grønne, store eller små.

Men, jeg så flere av de og kan skrive under på at det er sant.

Petrine :D


 

ANNONSE – Handeland PR @playmobil

I dag er en av de dagene hvor jeg våknet nysminket og med oppsatt hår. Da jeg kom hjem klokken fire i natt, så hadde jeg heldigvis en øyemaske liggende, Jeg brukte den for alt den var verdt. Jeg visste nemlig at den ville gjøre at jeg våknet frisk og uthvilt selv om jeg bare fikk knappe tre timers søvn. Derfor var jeg velpleid i løpet av de første 30 sekunder. Jeg spratt nemlig inn i den skreddersydde kjolen som fremhevet hvem jeg er, – og på høye heler så trippet jeg inn på rommet til Petrus med en flott gave. Før klokken var syv så satt vi sammen og laget en hel verden av Playmobil.

Da denne nye spennende verden var laget ferdig så tok vi kontakt med et av firmaene som bringer når vi ringer. Vi trengte nemlig en motor på båten som skulle ta Petrus og de andre forskerne ut på eventyr. Drivkraften kom og vi dro ut i den store verden, da langt, langt avgårde til en svunnen tid. Trodde vi. Men, så feil vi kunne ta! Det har seg nemlig sånn at i Playmo sin verden, The Exploerer, så finnes det en kur som overgår min fenomenale mirakel til øynene. Der finnes det nemlig evighetskuler, som holder dyrene unge, friske og lykkelige. Lykkepille, uten resept. Dessuten er de evig unge, – det kunne vært noe for en eldende småbarns mamma.

Det er gøy med Playmobil og tankelek.
Det eneste som har essens av virkelighet i seg i dette innlegget, er at jeg har sovet knappe tre timer og var lykkelig for at vi hadde en uåpnet boks med Playmobil her hjemme i morges Den fikk nemlig mor og sønn til å enes om et prosjekt. Jeg skal legge ut flere bilder og litt om serien i morgen.

Vi sees da ..
Petrine :D


06 juli, 2018

Gatelangs i Balchik

Vil du bli med på en liten fototur i Balchik

Før vi tok turen til Balchik en regntung dag, så hadde jeg lest at det var en rolig ferieby ved vannet. Det var dit vi skulle reise om vi ville slappe av. At det var rolig kan jeg skrive under på, for vi så nesten ikke et menneske og på et tidspunkt sa jeg litt ut i luften:

«Dette stedet er nesten dødt!»

Hvorpå det kom fra han på 7 : «Mamma. en by kan ikke dø!»

Byen var litt tom og grå, selv om den absolutt hadde noen fargerike innslag. Som badedyr. Snodig, med disse fargerike plastdingsene, som vi kjøper villig vekk, opp mot all den grå betongen, ved siden av bilene som tok meg tilbake til tidlig 80 – tall og opp mot bygninger som var i ferd med å falle sammen.

Uff da, nå høres det ut som om byen ikke var fin, det er feil.

Byen var bygd oppover i en skråning, – og det var mange flotte trapper og små parker, rundt hele byen. Nå har det seg sånn at vi var der en dag hvor det ikke var naturlig å fylle benkene som var oppsatt til hvile rundt om, – men jeg vil tro at om man sitter på de så vil man kunne koble fra verden. På grunn av høydeforskjellen så fulgte det flott utsikt med på hvilen. Og, alt var gratis :D

Petrus oppdaget noe han ikke hadde sett før. Han fant en telefonkiosk på veggen, det virket som om den fortsatt var i bruk og for en gutt som har vokst opp i mobiltiden, så var dette rare greier. Dessverre så fant vi ikke telefonkort, for det hadde vært kjekt å prøve en slik forhistorisk greie. Hjelpes, det er helt sant at jeg vokste opp i gamle dager. Jeg vet nemlig ikke hvor mange timer jeg har brukt i telefonkiosker rundt om i verden

Av alle ting så hadde jeg ikke med kamera på tur, så bildene er tatt med mobil :D

 

Petrine


Page 2 of 5912345...102030...Last »