Husker du ?
Husker du at vi kjøpte svenskekake da vi skulle på stranden?
Husker du at vi hadde med håndklær og badetøy og at vi brukte jordnøttolje i stedet for solkrem?
Husker du at vi hadde like frottekjoler, bare i ulike farger?
Husker du at vi badet masse, –  at vi svømte fra stranda og bort til moloen, hoppet derfra, før vi svømte tilbake?
Husker du krabbefiske og smell fra Torpedostasjonen?
Husker du at sommeren var evig lang?
Husker du hvor fint vi hadde det og hvor varm det var?
Husker du at vi badet i plaskregn og at vi synes det var best i verden?
Husker du at vi fisket makrell på brygga og kunne brødfø en hel nasjon?
Husker du at vi slo crocket på plenen ut mot gata og telte på den andre?
Husker du det?

Husker du barndomens sommer?
Barndommens sommer på hjemmebane var deilig .
I dag hadde vi kalt den type ferie for  #kortreist,
– og i media blir de kanskje fremstilt som fatterslige og dårlig.
Men, vi husker sommerene som best i verden!

Jeg digger minnene og håper at Petrus får laget seg sine egne.
Jeg kan forsøke å legge tilrette :D

Petrine

Takk for at du leste , – og om du følger med videre på små hverdagsoppdateringer


25 juni, 2018

Rablerier fra i dag

 

Kjære, dagbok!

Det ble en god dag i dag.
Endelig fikk jeg skravlet og kost meg med ei venninne som jeg ser alt for sjelden. Tiden løp avgårde og det var deilig at praten satt løst, samtidig som jeg slappet av og hadde det koselig. Da vi endelig klarte å sette av tid til å være sammen, så kjente jeg at det er noen som er verdifulle for meg, selv om jeg ikke ser de så ofte. Denne gamle venninna er flott og vakker. Det er så rart, for for noen år siden så hang vi sammen all the time. Deretter havnet vi på ulike stadier, hun med barn og jeg med frihet til å være over alt og ingen steder, – og nå er det vel min fokus som er rettet mot den aller yngste. Han kom jo sent, men godt , gutten vår.

Aporopos, Petrus. I dag ble han dratt ut av sengen fordi vi trodde vi hadde meldt han på en type fotballskole. Han ble kledd opp med leggskinner, knottesko og de riktige fargene på fotballdrakta. Det med riktig drakt varierer litt, men i dag stilte han i blåhvitt. Riktig kledd og utstyrt med en flaske vann så dro han avgårde til treningsbanen, – noe som viste seg å være en bomtur. På et eller annet tidspunkt har vi mistolket informasjon, for Petrus og Petrinemannen var de eneste som stilte til dagens økt. Da Petrinemannen skulle på jobb, så synes Petrus det var stusselig  å være alene på trening. Han kom hjem igjen. Noe jeg tror var like greit, for han hoster som et maskineri i kveld.

 

Det til tross, så tok jeg han med til et kveldsbad, – og jeg er ikke sikker på at det er det lureste jeg har gjort. Men, hoste til tross, det var nødvendig å kjøle seg ned før natten. Man sover så mye bedre da.

Nå sier jeg god natt, – for i morgen kommer en ny dag. En dag som minstemann gleder seg veldig til, nemlig min bursdag. Det betyr at det kanskje dukker op sjokolade og neglelakk, det elsker nemlig  Petrus å gi bort.

God natt <3

Petrine


25 juni, 2018

Sommerdagbok 2018 – 2

Kjære dagbok!
I dag ble jeg sittende i gresset på utsiden av huset. Kanskje fordi Petrus holdt på å sparke ball der, eller fordi at plenen var full av hyggelige barn og voksne. Jeg liker å bo på dette tunet, og synes det er hyggelig at sommeren har en slik effekt på folk at sofaen må vike for gress og utendørsaktivitet. Jeg setter pris på gjengen som bor her, og i dag ble jeg sittende å se på et barn som om noen uker fyller to år.

Jeg kom til å tenke på Lotta fra Bråkmakergata. – Dere vet hun som kan allting, unntatt å stå slalåm. Jeg tror det må være slik å være to år. Man gyver løs på verden med en livsglede og en mestringsfølelse, som får meg til nok en gang å tenke; «hvor blir dette av underveis?»
Barnet løp rundt med hodet hevet, magen frem og ryggen rak! Bevegelsene var lette og myke, – og det så ut som plenen ble tolket til en jungel av muligheter. Det ble kjørt trillebår og løpt nedoverbakker. Det ble lagt dukkebabyer i vogn og sklidd sklie. Det ble lekt hermegåsa og gravd i sandkassa. Barnet smilte og var superfornøyd. Hele tiden!

Jeg lener meg tilbake og ser opp på skyene. De er få og lette. Jeg tenker igjen på Astrid Lindgren, men denne gangen på hennes sitat om lek. Hun sa at «vi lekte, lekte og lekte, – det var et under at vi ikke lekte oss ihjel!» Hun mente selv at hennes lykkelige barndom, med tid til lek, gjorde henne til en god forfatter.

Jeg kaster igjen et blikk på toåringen, som akkurat nå ruller nedover bakken med et barn på samme alder, – og konstanterer at sommeren er deilig. Den, – sommeren, handler ikke bare om å få oss ut av sofaen, men også om tid til å gjøre ingenting. Enten det handler om å leke på plenen, bade, sprake fotball eller bare å sitte helt stille å se på livet.

Lag deg en fin sommerdag!
Petrine :D

Jeg blir glad om du trykker liker eller følger bloggen på facbook, – og vil du se hva vi gjør i sommer så er det nok på instagram den hyppigste oppdateringen skjer mht det.


Jeg hadde en opprydning i hyllene mine i vinter og der fant jeg reisedagbøkene mine fra de store utenlandsreisene. Jeg ble sittende å lese om store eller helt uviktige ting som opptok hodet mitt akkurat da. Det var morsomt å drømme seg tilbake og jeg måtte le av enkelte tanker eller hendelser som var datidens Status Quo.

Det å skrive reisedagsbok har jeg alltid gjort. De eldste bøkene har noe forduftet fra min verden, men jeg husker at jeg satt der å skrev med sirlig småbarnsskrift om tresko som falt i vannet fra brygga i Kristiansand, om ferievenner og om fisk som bet eller som ikke lot seg lure av kroken. Det enkle, det nære og det som på mange måter var hverdagslig på somrene.

Det er en tid tilbake, at jeg skrev noen ord fra sommerdagene, men i år skal jeg ta opp igjen tradisjonen. Det er ikke sikkert at det blir daglig, men jeg lover å dele noe med dere .

Både fra hjemmedager og dager på farta., i nåtid og fra fortid

Jeg blir glad om du følger med.

Petrine :D


Petrus kommer inn gjennom døra, – han har vært ute. Det synes! Han har rester etter utelivet i form av litt skitt oppetter kinn og i panna. Det er helt OK. For meg så vitner det om han har vært i bevegelse og helst i lek. Jeg vet at hygiene er viktig for å hindre sykdommer, men jeg ser på skitt etter lek som noe annet .

Jeg tror det er en yrkesskade at jeg ikke har sterilisert leker, at jeg fra han var liten la han på bakken ute og at jeg ikke har strebet etter at han skal være helt ren til enhver tid. Det er en sannhet med modifikasjoner, for jeg sender han i dusjen, setter han i badekaret og ser til at han vasker seg når han er ferdig med lekesekvensen. Men, hysterisk har jeg aldri vært. jeg har hørt at små barn putter i seg en gitt mengde med sand de første årene de lever, – og jeg vet ikke om det er sant, men jeg er sikker på at Petrus har fått i seg sin del.

Jeg har lest at det er lurt å la barna våre bli møkkete, og her kommer fem gode grunner:

  1. Et godt immunsystem.
    Det sies at smuss også er fylt med gode mikrober og når barna får i seg det så styrkes immunforsvaret. Det skal bygge opp et forsvar mot astma, allergier og andre sykdommer.
  2. Barna er glade. Når barn oppholder seg og leker utendørs så er de oftest i lek. Det vil si at de er mer avslappet, mindre stresset og har det godt. Hver gang jeg hører lyder og hvining fra barn i lek, så handler det ofte om at de er bevegelse og at den innebærer nærkontakt med bakken, jord, sand, gress eller vann. Man har det godt, men blir møkkete av slikt.
  3. Møkkete barn er aktive barn Utendørs lek, med alt det innebærer av møkk, grønske og smuss, er lek hvor barn beveger på seg. Det viser seg at barn klatrer, løper, krabber, sparker og er mer i bevegelse ute enn til og med når de driver med innendørs sport. All denne bevegelsen opprettholder en god helse, som igjen forebygger livsstilssykdommer som fedme og diabetes
  4. Møkkete barn bruker aktivt sansene sine. Når barn leker ute, så blir alle deres sanser stimulert. Det er så mye å lukte på, sanse, smake på  og høre ute i forhold til det er inne.
    Tenk deg at du er på stranden en sommerdag. Du lar barnet gå barbent, – først gjennom gresset, så over sanden, skjell og ut i vannet. Tenkt deg hva føttene har sanset på denne turen. I tillegg har huden har kjent solsteken, øynene observert alt det som skjer og ørene høst summing fra mennesker og bølgeskvulp. Det vil si at et helt sanseapperat blir stimulert på en tur fra teppet til vannet.
  5. Møkkete barn er smarte barn. Det å være aktiv, slik at man langt fra er ren, gjør at man får brukt mange sider av seg selv. Ofte så må man planlegge,konsentrere seg om aktiviteten til den er ferdig, de samarbeider med andre og må være kreativ. Det vil si at lekende barn ofte blir møkkete, – og de får stimulert mange sider av sin utvikling gjennom denne leken.

Møkkete barn er barn i utvikling! La barn bli møkkete, – og lær dem heller god hygiene.

Petrine

 


10 juni, 2018

Glimt fra uke 23

I dag skal jeg gi dere noen små glimt fra uke 23

Jeg tror faktisk jeg hører regndråper, og jeg kjenner at jeg håper at hørsel ikke leker med meg.  For oss som bor sør i landet, så er det så tørt at jeg er livredd for at det skal bli tordenvær. Jeg vet ikke om det er katastrofetanker, men jeg ser for meg at lynnedslag eller uforsiktighet med ild kan gjøre stor skade akkurat nå.

Når det er sagt så er vi en familie som bruker været. Vi er jo gode på å være ute og de siste ukene har vi tjuvstartet sommerferien. Det føles faktisk sånn, for vi har vært på stranden til langt på kveld, vi har tatt kveldsbad, spist maten ute og sluppet litt opp på rutiner. Hadde noen sagt at jeg var midt i sommerferien så hadde jeg trodd dem. Jeg har feriefølelse, selv om jeg også har hatt helt flatt batteri på grunn av eksamen til elevene. Så sola kan gjøre underverker også, selv om den akkurat i år har tørket opp en ellers så frodig natur.

Krabbefiske uke 23 hov, krabbesnøre

Gutt under brygga på krabbefiske

Badevannet har vært upåklagelig og krabbene har dukket opp på Jeløya. Gutta fisker, fisker og fisker, med eller uten hell. Dessuten så har de funnet ut at det er letter å finne østers enn blåskjell til krabbemat, noe jeg ikke liker, men som er normalen for barna. Rart det der, – normalen forandrer seg

Krabbefiske

Det har vært så varmt at gutta har spurt etter pannekaker alt for mange ganger, men i går så var det litt mer stille og jeg stekte pannekaker på to liter melk, og det var en fornøyd gjeng med gutter som koste seg.

Jeg vet ikke om jeg har fortalt det , men jeg har fitbit, og den får meg blant annet til å gå 250 skritt i timen. I dag så satt jeg ute og var i Fjällbäcka. Der var Erica og Patrick opptatt med å løse et mord, som jeg da fulgte fra sidelinjen. Ti minutter før hel time så dirret det på armen og jeg måtte opp å gå.

Jeg tok en tur ut og møtte på en liten, pjuskete skjærunge som var stiv av skrekk. I alle fall så det ut som den ikke visste hvordan verken føtter eller fjør virket. Den sto helt forstenet, Jeg våget ikke gå for nærme, men fanget den på linse. Er den ikke søt?

Skjærunge

Skjærunge

Ha en glad uke, – og kos dere.
Har helgen stelt godt med dere?

 

Petrine :D


Hei og god dag!

Her i vinter så fikk jeg nummeret ved siden av hysterisk anfall da jeg så Petrus være i nærheten av veibanen en dag det var superglatt.  Mitt forhold til vei og biler er en nedarvet redsel, som jeg fikk i gave fra mamma. Bestefaren min omkom i en trafikkulykke. Han ble påkjørt. Det vil si at jeg ikke var adekvat på tilbakemeldingen til gutten vår, der jeg hysterisk hylte at han skulle flytte seg. Han var på siden av veien, men for meg var han nok nesten foran bilen.

Etter den episoden har jeg tenkt mye på hvordan det er smart å gi tilbakemeldinger, – og siden det er friluftsfredag i dag, så tenkte jeg å relatere det til å være ute i skogen, ved vannet og andre steder i naturen. Det er ikke så lenge siden jeg skrev om risikolek og at barn trenger den for å vokse, – og for å utvikle et godt selvbilde og god selvtillit. Hvordan vi kommuniserer med, når de er aktive , er med å underbygge dette bildet.

Min hysteriske måte å be Petrus om å komme sg unna veibanen på var ikke konstruktiv.  – Det er også lite hensiktsmessig å si : «vær forsiktig!» Barn trenger konkrete tilbakemeldinger! Når man bare sier: » vær forsiktig», så kan barnet under seg over hva det skal se opp for. En tilbakemelding som er spesifikk og beskrivende er lettere å forstå og dermed til konkret hjelp. Vi ønsker jo ikke at de skal bli forvirret, men vi vil skåne de mot å skade seg. Derfor må vi sette fokus direkte på episoden.

En annen ting som kan oppstå når vi ber om at barnet skal være forsiktig er at vi skaper frykt. Det kan få barnet til å unngå å oppsøke risiko, – og derigjennom ikke bli rustet til å mestre situasjoner som krever problemløsning og ekstra mot. Det kan være at de slutter å oppsøk situasjoner som er vanskelige og krevende, noe som kan hindre en sunn og god vekst hos barnet.

Tenk deg at barnet ditt er i toppen av et tre. Du ser at det klatrer utover grenene, – og du er redd for at det skal falle ned. Har du katastrofetanker så kan det være at du ser en scene som har vært tenkelig utfall. Kanskje du ser barnet ditt ligger mørbanket på bakken. Det er svært nærliggende for deg som har ansvaret for barnet å si : «Vær forsiktig!» Ja, for meg også!

Jeg trener på å gjøre noe annet i stedet for å si : «Vær forsiktig!»
Jeg trener på å stoppe opp og se på situasjonen for å finne ut hva det er lurt å si. Det betyr også at jeg tenker igjennom hvor sannsynlig det er for at barnet blir alvorlig skadet om det faller ned. Er det så stor risk som jeg tenkte med en gang? Hva er det ved denne situasjonen som gjør at jeg føler ubehag? Er min egen frykt jeg kjenner på? Det er ikke minst viktig at vi tar oss tid til å se på om barnet mestrer situasjonen eller om det trenger litt veiledende hjelp.
Jeg vet ikke om jeg har nevnt det tidligere, men jeg hørte på  Hanna H Brorson, som har skrevet boken Tankevirus. Hun fortalte at om maler fremtiden med skumle bilder så vil vi fremme angst og redsel.  Om vi derimot forholder oss til hva som skjer her og nå så vil bildet se annerledes ut . Hun beskrev at nuet gir oss handlingsrom. Det vil si at vi må handle raskt og hjelpe barnet om det er i fare: Det kan også bety at vi må veilede det til klare å komme seg ned uten å skade seg.

Om vi tenker på barnet i forannevnte eksempel, – det som er på vei utover greinene. Til  det  er det bedre å komme med konkret forklaring. Det kan vi gi ved å fortelle de at greinene er tykkere og tåler mer innved stammen, at det er lurt å holde seg fast eller hvor de skal sett føttene for å komme opp eller ned.

Hva du kan si i stedet for «Vær forsiktig!»

Barn er ulike og har ulik erfaring med å utforske naturen. Det vil si at når vi er i skråninger, balanserer på steiner langs vannet eller klatrer oppover på steiner så må vi hjelpe barna til å være bevisste, se eventuelle farer og ta de beste valgene. Det gjør vi ved å bytte ut «Vær forsiktig» med

  • legg merke til
    – at fjellet er glatt
    – at du kan skli på den mosen
    – at det er kråkeboller i vannet
    – at stokken er råtten
    – at det er en stein som stikker ut der oppe. Den kan være løs
  • ser du at
    – vennen din er rett foran deg
    – det er to som allerede går på balanselina
  • prøv å
    – bevege hendene dine raskt
    – ta tak steinen til høyre
    – sett bena godt inn i fjellsprekken
    – holde deg godt fast
    – kjenne at foten din har fest når di går over på stenene
    – å holde meg i hånden
    – sitte stille til jeg får hjulpet deg
  • kjenner du at
    – brua gynger
    – at det er store bølger og at båten er ustø?
    – at snøen kjennes ut som is?
    – at det er varmt på steinen som er rundt bålet?
  • Hvordan opplever du det?
    – Får du det til?
    – Trenger du hjelp?
    – er det skummelt
    – Er det spennende?
    – er det morsomt?
  • Hva er din plan?
    – Hvordan har du tenkt til å komme over dit?
    – Hva er den smarteste måten å komme seg ut i båten på?
    – hvor er det trygt å stå og fiske?
    – Vil du ha noen med deg? Hvem skal bli med deg? ( om man vil at barnet skal ha støtte/ ikke gå alene)Dere ser hvordan jeg har tenkt.

 

Ved å stille spørsmål og veilede i stedet for å be de være forsiktig så anerkjenner vi samtidig barnet og utfordrer deres evne til å tenke problemløsende og risikoananlysere sitasjonen. Gjennom dette så viser vi at vi har tro på de og vi hjelper de til å styrke både selvbilde og selvtillitt gjennom å fremme deres ferdigheter.

Ha en god dag, med eller uten et «vær forsiktig !»

Petrine

Tror du at noen andre hadde hatt godt av denne påminnelsen så hadde jeg blitt glad for at du deler innlegget , – også om du ville følge bloggens facebooksiden <3 Takk for at du leste


04 juni, 2018

Det er mandag

Det er mandag!

Det er mandag!
Den minner meg på at en ny uke er i anmarsj og at hverdagslivet går sin vante gang. Det er planlegging av treninger, kamper, avslutninger og tid til å slappe av. Dessuten så skal jeg til Oslo på en legesjekk. Det er jo alt dette som er livet! Det betyr at dagene skal leves og ikke stresses bort.

Det er mandag!
Dt betyr at jeg må planlegge uka.
For meg er det veldig viktig, for jeg har i en periode kjent litt på tilbakefall. For å forebygge dette må jeg gjøre tre ting:
1) ta signalene på alvor,
2) lage en oversikt over uka
3) huske å putte inn egentid i timeplanen.

Det er mandag!
Jeg gleder meg til sol, til fotballkamper, til å være på jobb, til å gå tur og til å lufte kamera.

Det er mandag, jeg ønsker resten av uka velkommen
Jeg er forberedt !

  • og gleder meg, – god uke !

Petrine
#Møkkamandag


Page 2 of 5812345...102030...Last »