30 september, 2019

10 fine ting på en mandag

Da er uken i gang, – og gutta er i hockeyhallen. Det gir meg noen timer alene, frem til det er trening på sykehuset og etter hvert kaffebesøk og bursdagsfeiring. Dagen føles god, og her lister jeg opp fine ting på denne dagen

Mandagen er fin fordi..

  •  jeg fikk en melding fra gamle venninner om et treff i nærmeste fremtid. Det gledes!
  •  jeg har vunnet billetter til Daftøland på bloggen til Fru Bever, eller Linn som jeg liker å kalle henne :D De skal brukes i slutten av høstferien.
  •  jeg har masse ull å tre på føttene, de er vonde og varme hjelper. Så på ønskelisten min havner det hjemmestrikkede ullsokker i tynt garn, slik at jeg kan ha de i sko. Både føttene og sokkene .
  •  jeg har kost meg ute i naturen med Petrinehunden i dag.
  •  jeg har hørt enda en episode av Klovnen fra Lampedusa, – og fundert over hvordan i denne verden dette kan ende.
  •  jeg har konstantert at det er sol ute.
  •  jeg har fått fotografert inne, selv om bildene er slik de er. Det er for meg en gåte det å lage stilleben og fotografere det, – for hos meg så oppleves det som kunstig og rart. Ikke blir de så fine heller. Men, jeg er fornøyd med at jeg faktisk ikke bare har tenkt det, men gjort det.
  •  jeg ser at sola skinner, etter en heller grå start på dagen
  • jeg har en plan for oktober, som også innbefatter mer blogging, – og jeg er i gang med å skrive innlegg. Og snart må jeg ut for å fotografere.
  •  hyggelige hilsener på instagram bildene. Hyggelig med små livstegn fra de som ser på bildene. (obs, dette ble punkt 11 , – overskriften lyver :D ) Følg gjerne om du vil.

I morgen kommer et litt lenger innlegg, stikk gjerne innom da.

Petrine :D

 


24 september, 2019

Drømmen om et arbeidsrom

annonse

Jeg har lyst på nytt hus, men fortsatt bo på samme sted.
Jeg er glad i stedet vi bor på og dets nærhet til både skog og strand, mulighet til fine turer og ikke minst alt lyset. Jeg bare elsker å bo her.
Men, det er en hake. Jeg synes vi har for liten plass !


Jeg skulle så gjerne hatt et kontor, – et stor flott kontor, med et samlingspunkt rundt et stort bord mitt i rommet, med et skrivebord som går langs en hel vegg og gjerne et hjørne avsatt til fotografering og et annet avsatt til avslapning.

Fra Az -design sin hjemmeside

Det vil si at skrivebordet må romme skriver, pc, skjerm, lamineringsmaskin, papirkutter, symaskin og masse penner og tusjer. Og rommet for øvrig må ha skap og hyller nok til kamera og utstyr, bøker og hefter og ikke minst alt annet utstyr som jeg synes det er helt naturlig å ha. Det inkluderer papp, fotostasj og kilovis med garn.
Hjørnet til avslapning kunne gjerne  hatt en sofa som går langs hele veggen med en av disse modulsofaene til restaurant .

Men, som sagt, her vi bor så er det ikke plass til det. Vi har lett etter en løsning, og vi har kommet til at en arbeidsplass er viktig for meg. Vi skal faktisk ommøblere noen bokhyller og gjøre plass i en krok. Vi har snakket om å skaffe et bord som kan slås sammen når det ikke er i bruk. Jeg fant et hos www.azdesign.no.  De selger egentlig møbler til offentlige miljøer, men jeg fant også en restaurantstol, som kunne slåes sammen. Med sammenleggbare møbler så vil jeg kunne trekke meg tilbake når jeg har behov for det, samtidig som det ikke vil være i veien i de periodene jeg ikke bruker arbeidskroken.

I går fant vi frem tommestokk, notatblokk og plutselig var planleggingen av en arbeidskrok i gang. Jeg skal komme tilbake til det og vise frem hvordan det blir, selv om det ikke blir det flotte arbeidsrommet som jeg egentlig har lyst på.

Har du en drøm som du nesten ikke har plass til ?

Petrine :D


Gutten min og jeg på farta

Det er Ingen grunn til å ikke prøve seg, i følge Funkygine . Hun er ei flott jente, med flotte verdier og ikke minst en sunn kropp. Det har derimot ikke de vi møter først i programmene «Bringing sexy back» på Netflix. Men de blir det, tro meg, de bringer seg selv  tilbake. . Alle de som har nesten 50 % kroppsmasse med fett får dreisen på kosthold og trening og de blir friskere, sprekere, gladere og mer sexy. Dessuten så fanger de sin egen selvtillitt, –  den stiger i takt med antall treningsstimer. For meg skal bevegelse og trening tilbake på timeplanen. Det er med et annet fokus og et annet mål enn serien på Netflix. Jeg har hørt at trening og kosthold kan påvirke resultatene av behandling. Med, når det er sagt så har prosjekt ny mamma fått enn annen fokus enn å bli fit, her er det å fungere i hverdagen som gjelder.

 

I dag er den dagen hvor fitbiten min dukker opp igjen. Den havnet i en skuff etter et møte med Nav, hvor jeg følte at jeg ikke klarte å innfri det de forventet og  da denne greia pep hver time for å få meg til å gå minst 250 skritt, så ble det alt for mye. Disse pipene ble fitbitens vinterdvale.
Men i går fant jeg endelig frem laderene igjen, – og jeg har satt klokken på armen. For å få enda mer bevegelse inn i livet mitt.  Så allerede nå har hunden og jeg tatt en runde på øya vår, – slik at hun har fått litt bevegelse i bena før jeg stikker avgårde til å få påfyll av cellegift. Og når sant skal sies, så var noe av målet å fylle på skrittelleren til Fitbiten også.

 

Det å skulle avgårde på morgenen krever forøverig sin mann, eller i dette tilfellet, sin kvinne.  Jeg har fått veiledet meg frem til en parykk som ikke sitter. For jeg kan ikke tenke meg at det skal løses med  lynlim?  Den skal vel egentlig bare sitte der den skal?
Fakta er mer slik:
Du bøyer deg frem for å knyte skoa, og vipps, så kjenner du noe forsvinner fra hodet på samme måte som en sprettert. Strikken trekker seg sammen, og vipps så befinner hårmanken seg et annet sted. Det var vel noe av det samme Petrus så for seg da han kom med en kommentar:

«Mamma, i år kan ikke du ta loopen på Tusenfryd! »
Jeg brøt ut i latter og så hele seansen for meg, og konkluderte med at den nye attraksjonen på Tusenfryd ville bli :
Jakten på parykken!

Dette var et lite innlegg som ble skrevet som en dagbok for en stund tilbake, slik at jeg skulle huske episoden. Nå som tiden har gått så er det helt ok for meg å dele det :D

  • og faktisk så har jeg det meste av sommeren gått uten hodeplagg, det håret kom fort tilbake.

Petrine :D


18 september, 2019

Tegn på lykke?

God onsdag!

Det er aeptember, sola skinner og sommerfargene viker plass for høstfargene.  I øret har jeg en ørepropp, som jeg ikke har somlet meg til å ta ut, etter at jeg har hørt podkasten Ingefær, – den episoden som handler om lykke. Og jeg kom til at jeg må jammen være ganske lykkelig.

De mente at de som var lykkelige kunne hake av flere av påsrandene nedenfor.

  1. gode og sterke relasjoner , – ta vare på familie, venner og partner. Det å møte folk til ansikt til ansikt er oftest vedlig bra
  2. sove nok, 7 – 8 timer søvn hver natt
  3. trene og spise s unt
  4. prioriye tid fremfor penger
  5. penger på opplevelser og ikke ting. Du blir opptatt av ting, – hva gir bånd til andre, opplevelser er rikere enn. De materalistiske var minsdre lykkelige, viser undersøkelser
  6. Bruk penger på andre og ikke deg selv, – å være generøs gjør deg lykkelig. Å
  7. Unngå sosial sammenligning, – å slette sosiale medier kan gjøre at du blir mer lykkelig og mindre stressa
  8. Stopp opp og lukt på blomstene. Ta inn øyeblikkene og vær til stede. TAkknemlighetslister. Takknemlighet overnfor andre har en god effekt. Eks skrivve brev til noen som det har behov for å vise takknemlighet til. Man er tilstede, man har det bedre å være tilstede selv
  9. Tenk på hva du er takknemlig for
  10. Følg indremotiverte mål, og ikke det andre ønsker. Man blir lykkere å løpe i den retningen man ønsker å dra, – i stedet for å bli sendt den andre veien.

Hva er lykke for deg?

Petrine :D


REKLAME

«Mamma, tror du at han får jobben?»
– «Jeg, vet ikke!» , svarer jeg, som sant er.  Petrus sin storebror har søkt jobb, på et drømmested for minstemann. Det betyr at han ønsker av hele sitt hjerte at han på 17 får tjent litt ekstra penger der.
– «Men, du, mamma! Hvorfor måtte han lage en Cd for  å kanskje få den jobben?», var det neste spørsmålet fra familiens minstemann.
– «Cd?» , spør jeg, – og forstår i det jeg spør at det er snakk om annet enn musikk.

Jeg gir minstemann en kort innføring i hva en CV er og hvorfor man skal lage det før man søker en jobb. Han får forklart at CV er latinsk og at om vi oversetter det så betyr det hvordan livet har vært. Jeg føler for å presisere at det ikke handler om alt hva du har gjort i livet, men alt hva du kan og har lært som er viktig for jobben du har søkt.

I sommer så skulle Petrus sin storebror forsøke å skaffe seg en jobb. Han er en flittig gutt, og ville så gjerne tjene litt penger på si. Derfor spurte han  meg om hvordan han skulle skrive CV, og jeg må si at jeg var gangske blank, for hvordan former du den egentlig ut? Hvordan lager du din aller første oversikt over erfaring, utdannelse og egenskaper?

 

Jeg kom til at det var viktig at CV ble oversiktlig, selv om den selvfølgelig ble kort. Det er jo den første jobben han søker. Jeg gikk inn på nettet og søkte og fant et nettsted hvor du kan fylle ut Cv – en din en gang for alle.  Siden heter CV – malen.no og ved noen tastetrykk så hadde vi en ferdig oversikt som kunne presentere gutten for en eventuell arbeidsgiver. Dessuten så var det enkelt å finne et design vi kunne like, for når opplysningene var fylt ut så var det enkelt å bytte mellom de ulike ferdige designene.

Vi fikk laget en oversikt for jobbsøkeren og vi noterte oss bak øret at det faktisk ligger maler til både jobbsøknader så vel som personlige brev. Intensjonen med siden er nemlig å lette det tidkrevende arbeidet det er å lage profesjonelle søknader. Det gjøres ved å tilby et anvendbart verktøy, hvor du kan fylle ut et skjema etter en gitt struktur. På denne måten så får du laget en CV som på en ryddig måte forteller hvem du er.  Når du først har blitt medlem av stedet så får du din egen hjemmeside, hvor du lagrer din digitale CV. Det betyr i praksis at du kan laste den ned i PDF – format, hvor du måtte ønske det.

By the way, – vi fikk laget en CV og den ble levert ut til et par steder. Han kom gjennom nåløyet med søknaden sin, og han har vært til intervju. Så her ventes det i spenning, – og jeg tror jammen  det er 9 – åringen som er aller mest spent. For han synes at storebror har søkt jobb på det mest eventyrlige stedet i verden, – og der mener han det må være morsomt å jobbe. For det finnes vel ikke noe bedre sted å jobbe enn et sted hvor det er lagt til rette for lek og aktivitet?

Det er nemlig livsviktige sysler, om man spør minstemann.

Hvordan er det med deg, har du tips til hva du kan ta med i din aller første CV, – og har du hørt om denne? Jeg hadde ikke det, men det er mange tusen som bruker tjenesten, – og det burde vel være et barometer på at den er anvendbar og enkel i bruk.  Jeg anbefaler deg derfor å bruke CV . malen.no

Petrine :D

 

 


Helgen er over og en ny uke står for døren. Jeg er så dårlig til å prioritere tidsbruk i dagene mine, – og jeg har lyst til å bli litt bedre på det. Derfor har jeg laget en liste over hva jeg har lyst til før vi skriver mandag igjen

  1.  Plukke gresskar på et jorde og fotografere det. Både for opplevelsen, for å forberede Halloween og for å ta vare på minnene.
  2.  Ringe ei som er viktig i livet mitt,  hun har bursdag i dag
  3.  Lage liste over julegaver og starte med de. Ja, jeg vet det er lenge til jul, men i fjor var jeg ferdig med gaver før desember, – og det var helt topp.
  4.  Strikke ferdig genseren min og starte på et nytt prosjekt . Nevnete jeg julegaver?
  5.  Bestille teaterbilletter
  6.  Sortere Petrus sine klær og ta bort det som han har vokst fra. Levere de gamle klærne videre
  7.  Ta i mot varer på det store og flotte bruktmarkedet i byen vår til helgen. Moss tvillingklubb har gjennom årene funnet frem til et konsept der man kan få noen kronasjer for ting barna har vokst fra, samtidig som man for en billig penge kan få fylt opp garderoben. Jeg digger arrangementet, og skal derfor ta i mot varer et par timer på lørdag. Markedet er åpent på søndag på Melløs skole. Følger du linken her, så finner du arrangementet 
  8.  Heie på Petrus på innspurten av fotballsesongen. Det nærmer seg slutt på fotballsesongen, noe som er godt, for nå går det både i hockey og fotball. Han trives godt med begge deler, men det blir liten tid til andre ting.
  9.  Skrive ut noen strikkeoppskrifter, – det har ligget på to do listen min en litt lang stund
  10.  Gi meg selv et prosjekt, – og fotografere minst en gang.

Har du planer for uka som kommer?

Petrine :D


Kanskje det er oppveksten på 60 – tallet som er årsaken til at jeg liker å lytte. Jeg er jo født før det var vanlig med tv  i alle hjem, -og hvor underholdningen hjemme hos oss foregikk på radio. Jeg liker fortsatt radioen, men benytter både podcaster og lydbøker når jeg holder på med andre ting.

Disse podcastene har jeg nettopp hørt og hører på om dagen:

Jan Thomas og Einar blir venner: 
Podcasten startet med prosjektet hvor de skulle se om så ulike personer som Einar og Jan Thomas kunne bli venner. De er ulike som personer, – og jeg må si at jeg liker Einar sin fnising og hans latterutbrudd,  Jan Thomas sitt verdensbilde og at deres ulikheter utfyller hverandre. Trenger du en latter ( eller 100 ), samt litt feel good så er det bare å lete de opp.
De første episodene hørte jeg da jeg fikk cellegift. Jeg lo så mye at jeg måtte ta av meg headsettet og forklare til medpasientene hva jeg lo av.

Kvinden med den tunge koffert 
Jeg lar meg facinere av mennesker, – og for å si det slik så må jeg si at dama fra Toten fanget min oppmerksomhet da jeg hørte episodene som omhandlet hennes reise med koffert  rundt i Danmark. Hun reiser rundt og kommer seg videre ved å spille på andres medfølelse, deres omsorgsevne og ved å være en annen enn den hun utgir seg for å være.
Damen er norsk, – og jeg måtte inn på nettet å lese om henne etter at jeg hadde hørt ferdig podcasten. Podcasten er dansk.

Sånn er du
Harald Eia og Nils Brenna lar kjente personer gjennomføre en personlighets test og i programmene snakker de om hva testen sier om de ulike sidene til kjendisen.  Vi er ulike, vi oppfatter verden ulikt og det kommer så fint frem i de hyggelige samtalene.

Ingefær 
Sara Lossius har en hyggelig helse og  livstilspodcast, hvor hun snakker med mennesker som hun synes er spennende. Episodene kommer hver mandag, – mens en liten episode kommer senere i uka. Den siste episoden jeg lyttet til var to samtaler med Anders Hansen, som har studert både hvordan man gjennom trening kan styrke hjernen og hvordan det å til en hver tid være oppkoblet kan skape stress

198 land med Einar Tørnkvist. 
Jeg har sagt det og sider det igjen, – at jeg skulle hatt geografi, religion og historie som voksne. For etter å ha reist mange steder rundt i verden, så har jeg sett hvordan det påvirker folk og levesett. Jeg savner å reise, men blir gjerne Einar og en kjent person når de snakker om ulike land.

Liker du å lytte, – og hva lytter du til ? Kom gjerne med tips til både podcast og på lydbøker.

Ha en fin, fin dag !
Petrine

 

 


09 september, 2019

De albuene jeg mangler

Hei, og god mandag!
Jeg har hatt en helg full av ting jeg synes er morsomt, men som jeg ikke kan. Dagene med hyggelige mennesker satt i gang noen tanker hos meg , – og kanskje det er akkurat derfor jeg sitter under et pledd på sofaen og tenker?

Jeg har kommet til at jeg skulle ha vært mann, gjerne av det slaget som jeg ergrer meg over når jeg står i kø. De som irriterer meg fordi de forsøker å forsere køen på innsidne av veien. Du vet, de som velger veiskuldra som fartsetappe, med sorte biler gjerne av en tysk eller amerikansk produsent, fordi de har viktigere avtaler enn de som sitter der i japsene sine.

Nå er det ikke sånn at jeg er ute etter å stigmatisere, ei heller å bryte reglene, men jeg må ærlig innrømme at jeg skulle hatt litt spissere albuer, litt mer tro på det jeg kan og ikke minst en god posjon mot. Det tror jeg at disse sjåførene har, der de bryter loven for å spare et par minutter. De viser jo at de har handlekraft nok til å ta plassen de trenger for å komme dit de vil

Jeg ikke lyst til å tråkke på eller forbi andre, for å få gjort det jeg vil. Likevel  vil jeg gjøre mer av det jeg ikke kan, – men jeg tror jeg har havnet i min trygge boble, der kanten på komfortsonen er ganske høy. Så høy at det begrenser meg.

Det har seg nemlig slik at jeg har brukt helgen til noe nytt. Jeg har forsøkt å lære meg babyfotografering. Jeg har fått litt innputt på hvordan man kan ivareta de minste små på minnebrikka. De var søte, de var perfekte og de var totalt forskjellige. Og jeg, – jobbet hardt for å forstå hvordan jeg skulle klare vrapping, plassering av de bittesmå menneskene og med å få bildet til å se likt ut som det jeg har i hodet. Seriøst mye å holde styr på.

Det er her albuene, motet og alt det der kommer inn i bildet. Jeg skulle gjerne trenet meg på fotograferingen, men jeg vet ikke hvordan jeg skal gå frem. Jeg trenger å trene, mangler studio ( lys også, om man skal gå i detalj)  og er faktisk helt grønn når det gjelder disse pitte. pitt små. Neida, jeg er ikke grønn på å ivareta babyer, jeg er grønn på kombinasjonen nyfødte og fotografering. Derfor trenger jeg å trene på fotografering av babyer, små barn og barn i hverdagen.

Og det grubler jeg på hvordan jeg skal få til..

Det var min lille situasjonsrapport … og har du tips til hvordan jeg kan få trening, så del de gjerne :D

Petrine


05 september, 2019

Freske gamle damer

En dag jeg var på veien i en 30 sone så kom en bil mot meg i full fart, – og det fikk noen linjer i dagboka mi…

Den var rød,
den var i årgang veteran
og den var cabroilet,
– bilen

Taket var nede !

Den kom susende
over fartsdumpene
så fort
at rynkene til gamla
ble slettet ut
av lufttrykket

#freskegamledamer

Petrine :D


 

Gutten min og jeg på farta

Siden jeg har glimret med mitt fravær i lange tider, så tenker jeg at det er på sin plass å fortelle litt om meg selv, –  og gjengen jeg lever med.

Den gang hadde jeg et skrivebord .. nå sitter jeg ved kjøkkenbordet

Bloggen startet som en mammablogg, – hvor jeg hadde faglige innslag støtt og stadig. Så ble det en periode hvor jeg virret meg bort fra det jeg trodde på, for jeg opplevde at alt ble oppfattet som kritikk og at man var ansatt av mammapolititet. Jeg var ikke ute etter noen, men å dele erfaring, og var så pysete at jeg ga meg med den skrivingen. Det er nok egentlig dumt, for det var noe jeg likte og noe jeg fikk gode tilbakemeldinger på da jeg fikk sensur av P3 i Nrk. Det jeg fikk som trekk var at jeg var særs dårlig med bilder, sikkert både å ta dem og bruken av de. Det førte til at jeg begynte å dra med meg kameraet oftere enn før. Dermed var interessen for foto skapt. I disse dager så forsøker jeg å definere for meg selv hva jeg vil med bloggen, hvordan jeg skal bli mer aktiv på instagram, samtidig som det ikke skal oppleves som stress og stå i veien for livet. For hverdagene med gjengen min er absolutt det viktigste, selv om jeg faktisk kjenner at jeg savner å skrive.

Gutta på vei ned fra Gaustatoppen

Gjengen min her hjemme består av en gutt, en samboer og en hund. Hunden har vært en stor inspirator og venn i den perioden jeg har gått til behandling for å bli og forbli kreftfri. Den store omveltningen fikk meg til å definere hva som er viktig, – og tro meg, – man setter veldig pris på hverdager, på å smøre matpakker og helt vanlige ting, når man blir satt ut av spill. Og man blir takknemlig på en annen måte enn før. Ønsket om å takke handler om å få oppleve og være i dagene, samtidig som det strekker seg helt til å bli ivaretatt av et helt helsevesen som gjør at jeg føler meg i trygg, sett og tatt på alvor . Jeg møter så mange flotte folk og er så utrolig glad for at jeg bor i et land, som enda ivaretar alle gjennom et skattesystem. Jeg pleier ikke å fremme politikk, men please, tenk på flere enn deg selv når du bruker stemmeretten din til uka!! <3

i farta #helenorgeleker

9 – åringen er en glad gutt, – i farta. Han spiller hockey og fotball, men er gjerne å finne syklende, på skateboard, rollerblades eller aktiv på andre måter. Dessuten så er jeg bonus -mamma til en gjeng på 4, hvor tre av de er godt over tyve og den siste er snart 18. Superfrøken på snart 5 er det lille bonusbarnebarnet.

Den lille kjernefamilien vi er til vanlig er glad i uteliv, vi er gjerne på fisketur, ved stranden, i skogen etc. Jeg er spesialpedagog , – og jobber i videregående skole.

Som sagt så er jeg i ferd med å definere for meg selv hvordan jeg skal få satt i verk en drøm jeg har hatt lenge. Jeg må også definere hva jeg vil med bloggen. Jeg ser at den har forsvunnet bort fra det jeg startet med, – samtidig som jeg tror vi skal erkjenne at blogging ikke er som det var. Men, jeg liker som sagt både skriving og fotografering, så jeg er takknemlig om dere følger på lasset, liker facebooksiden og gjerne følger meg på Instagram. Den kontoen har jeg brukt de siste månedene for å vise at man faktisk kan leve ganske fint selv om man blir behandlet for å bekjempe sykdom.  Det vil si at den kontoen er glimt fra hverdagen min/vår. Jeg blir glad om du har lyst til å følge den også. Der vil du nok se strikketøy, turterreng, steder jeg er på og hva jeg er opptatt av i øyeblikket. Det med øyeblikkets oppmerksomhet er nok det som vil prege bloggen enn så lenge. Jeg håper du følger på veien

Og, du , lik gjerne facebooksiden her, innlegget eller følg meg gjerne på Instagram her .

Jeg trenger heia – gjeng på mange plan.
Takk for at du leste

Petrine :D


Page 4 of 67« First...23456...102030...Last »