Kjære, dagbok!

Jeg er sikker på at du er enig med meg når jeg forteller at en lukt, en melodi og det å snakke om en hendelse kan ta deg tilbake i tid. I går så snakket vi om 22. juli, – og uten unntak så visste alle hvor de hadde vært da de fikk vite om hva som hendte denne dagen som startet hyggeligere enn den sluttet. Noen av de jeg snakket med var midt i barndommen og andre var voksne da det brutale inntok Norge.

I dag så var det hyggeligere ting som fikk meg tilbake i tid. Da jeg kom på kjøkkenet for å spise frokost, så var det debut på Reiseradioen. Dere vet det programmet som har lett underholdning og som var en del av min sommer. Der vi satt i forteltet, hvor fluene forsøkte å komme seg ut gjennom plastikkvinduet og  summingen fra livet på plassen var med på å skape stemningen rundt frokostbordet. Det bordet som vi slo sammen , la underst telt og kofferter i  baggasjerommet i bilen, før vi dro videre. Det bordet er et lite symbol på sommer og ferie.

Det er også reiseradioen.
Den sto er og underholdt oss med musikk og små historier. Men den var mer enn det. Det var en informasjonskanal mer enn noe. Jeg husker at jeg lyttet til meldinger som :

«Kan eier av Rød Opel med registeringsnummer Z 12345 ringe hjem. Din far er alvorlig syk.»

På den tiden da mobiltelefonen var Science fiction så kunne det være at to millioner mennekser visste om viktige og alvorlige familiehendelser før deg.

Det var tider det, – de smakte av barndommens sommer og var ganske problemfrie.

Også fordi vår bil aldri ble etterlyst.

Petrine


 

ANNONSE Handeland PR @Playmobil – The Explorers

I går våknet jeg med en følelse av at jeg hadde sandpapir på øynene. Jeg var trøtt og følte meg lite engasjert da Petrus våknet full av livsglede på morgenen. Det som var flaks var at det lå en pakke fra Handeland PR i posten da vi kom hjem fra ferie. Det var playmobil fre serien The Explorers

Det var dagens lykkepille for en trøtt mor!

 

Mange av dere vet at jeg setter lek og godt leketøy høyt, – og at et langt yrkesliv med barn i fokus har gjort at jeg har tro på tid og rom til lek. Da jeg arbeidet i barnehage var lek med Playmobil en høyt rangert aktivitet blant barna i barnehagen. Det var venteliste på å få lov til å leke med brannbilene, brannstasjonen, sykehuset eller familiene. Jeg tror at alle detaljene gjorde at barna elsket leketøyet og holdbarheten gjorde at vi voksne brukte penger på å kjøpe det inn. Det jeg forsøker å si er at for meg er ikke Playmobil et ukjent leketøy, men det har kommet mye spennende etter at jeg ble kjent med det for lenge siden.

 

Pakka som hadde kommet i posten til oss inneholdt et par esker fra serien The Explorers, en dvd og en produktkatalog. Trøtt som jeg var så startet vi med å se på filmen.

The Explorers,-  har følgende handling :
På en hemmelighetsfull øy så har de tre vennene Emma, Nick og Will gjort en mystisk oppdagelse: Levende dinosaurer!! De drar sammen sin trofaste følgesvenn, hunden Sally, ut for å finne ut hvorfor disse førhistoriske dyrene ikke er utdødd. Det blir en spennende ferd.

Ta gjerne en titt på et youtubeklipp om The Explorers her

 

Det ble en hyggelig morgen, der vi sammen satt sammen en båt som kom godt med når man skal ut å forske . Det ble slik at vi faktisk dro ut for å kjøpe motor til flåten/båten etter utpå dagen. Slik at båten kunne ta seg rundt på egenhånd.

Det vi fant ut da vi leste om serien er at det noen av delene er av Uv – aktiv plast som lyser i mørket om man først lyser på den med en lommelykt. Det skal vi forsøke en dag hvor det er mindre sol enn i dag, for her nord er det heldigvis lenge til mørke dager og kvelder!

 

Petrine :D


Han kommer løpende mot meg.

Sandspruten sto!

Det som ikke limte seg til den fuktige kroppen hans fordelte seg nok som et lag med peeling på alle de som lå på solsengene og slikket sol.

«Mamma, mamma!»
Det fortsatte å regne sandkorn, samtidig som Petrus kom nærmere og nærmere.

«Mamma, du vil ikke tror det! Jeg har sett en slange! Det er en slange i vannet!»
Han hadde rett i en ting; – jeg ville ikke tro det
Jeg ser på meg selv om ganske bereist, og har aldri badet med slanger på noen av de stedene jeg har vært i verden.
Jeg spør om han har sett en hageslange, hvorpå han rister oppgitt på hodet:
Nei, jeg så en ordentlig en!

Ved neste sving så ropte han meg ned til steinene der han satt. Jeg måtte faktisk bite i meg ordene om vannlanger til hagebruk. Der var det en ganskelang og passe tykk slange som buktet seg langs bunnen. Plutselig innså jeg at jeg måtte oppsøke min venn, Mr Google. Orakelet i Cyberverden kunne fortelle at det er vanlig med Seasnakes, sjøslanger, i Bulgaria. De var mest av alt harmløse. Om mest av alt betyr at noen av de biter og er giftige, det vet jeg ikke! Akkurat i dette tilfellet så føler jeg er det slik at det jeg ikke vet har jeg ikke vondt av. Det hadde ødelagt ferien å ikke kunne leke på stranden og bade.

Med slange dukket et annet og nytt problem opp for Petrus. Han funderte på hvordan han skulle få klassen til å tro på han når han forteller at han har badet med slanger!

Det har han jo nemlig gjort, og jeg klarte ikke få gode bilder av slangene på minnebrikka.
Ikke de som var sorte, grønne, store eller små.

Men, jeg så flere av de og kan skrive under på at det er sant.

Petrine :D


 

ANNONSE – Handeland PR @playmobil

I dag er en av de dagene hvor jeg våknet nysminket og med oppsatt hår. Da jeg kom hjem klokken fire i natt, så hadde jeg heldigvis en øyemaske liggende, Jeg brukte den for alt den var verdt. Jeg visste nemlig at den ville gjøre at jeg våknet frisk og uthvilt selv om jeg bare fikk knappe tre timers søvn. Derfor var jeg velpleid i løpet av de første 30 sekunder. Jeg spratt nemlig inn i den skreddersydde kjolen som fremhevet hvem jeg er, – og på høye heler så trippet jeg inn på rommet til Petrus med en flott gave. Før klokken var syv så satt vi sammen og laget en hel verden av Playmobil.

Da denne nye spennende verden var laget ferdig så tok vi kontakt med et av firmaene som bringer når vi ringer. Vi trengte nemlig en motor på båten som skulle ta Petrus og de andre forskerne ut på eventyr. Drivkraften kom og vi dro ut i den store verden, da langt, langt avgårde til en svunnen tid. Trodde vi. Men, så feil vi kunne ta! Det har seg nemlig sånn at i Playmo sin verden, The Exploerer, så finnes det en kur som overgår min fenomenale mirakel til øynene. Der finnes det nemlig evighetskuler, som holder dyrene unge, friske og lykkelige. Lykkepille, uten resept. Dessuten er de evig unge, – det kunne vært noe for en eldende småbarns mamma.

Det er gøy med Playmobil og tankelek.
Det eneste som har essens av virkelighet i seg i dette innlegget, er at jeg har sovet knappe tre timer og var lykkelig for at vi hadde en uåpnet boks med Playmobil her hjemme i morges Den fikk nemlig mor og sønn til å enes om et prosjekt. Jeg skal legge ut flere bilder og litt om serien i morgen.

Vi sees da ..
Petrine :D


06 juli, 2018

Gatelangs i Balchik

Vil du bli med på en liten fototur i Balchik

Før vi tok turen til Balchik en regntung dag, så hadde jeg lest at det var en rolig ferieby ved vannet. Det var dit vi skulle reise om vi ville slappe av. At det var rolig kan jeg skrive under på, for vi så nesten ikke et menneske og på et tidspunkt sa jeg litt ut i luften:

«Dette stedet er nesten dødt!»

Hvorpå det kom fra han på 7 : «Mamma. en by kan ikke dø!»

Byen var litt tom og grå, selv om den absolutt hadde noen fargerike innslag. Som badedyr. Snodig, med disse fargerike plastdingsene, som vi kjøper villig vekk, opp mot all den grå betongen, ved siden av bilene som tok meg tilbake til tidlig 80 – tall og opp mot bygninger som var i ferd med å falle sammen.

Uff da, nå høres det ut som om byen ikke var fin, det er feil.

Byen var bygd oppover i en skråning, – og det var mange flotte trapper og små parker, rundt hele byen. Nå har det seg sånn at vi var der en dag hvor det ikke var naturlig å fylle benkene som var oppsatt til hvile rundt om, – men jeg vil tro at om man sitter på de så vil man kunne koble fra verden. På grunn av høydeforskjellen så fulgte det flott utsikt med på hvilen. Og, alt var gratis :D

Petrus oppdaget noe han ikke hadde sett før. Han fant en telefonkiosk på veggen, det virket som om den fortsatt var i bruk og for en gutt som har vokst opp i mobiltiden, så var dette rare greier. Dessverre så fant vi ikke telefonkort, for det hadde vært kjekt å prøve en slik forhistorisk greie. Hjelpes, det er helt sant at jeg vokste opp i gamle dager. Jeg vet nemlig ikke hvor mange timer jeg har brukt i telefonkiosker rundt om i verden

Av alle ting så hadde jeg ikke med kamera på tur, så bildene er tatt med mobil :D

 

Petrine


1) Spise frokost ute
2) Late dager på stranda
3) Krabbefiske
4) Softis
5) Markjordbæ
6) Grillmat
7) Båttur
8) Gå barbent
9) Norske jordbær
10) Ferske reker og loff på terrassen
11) Lese bok i hengekøya
12) Sandaler
13) Barn som hviner når de løper gjennom vannsprederen
14) Dager hvor man har mulighet til å gjøre ting sammen

Har du noen sommergleder som du setter høyt ?

Petrine


Husker du ?
Husker du at vi kjøpte svenskekake da vi skulle på stranden?
Husker du at vi hadde med håndklær og badetøy og at vi brukte jordnøttolje i stedet for solkrem?
Husker du at vi hadde like frottekjoler, bare i ulike farger?
Husker du at vi badet masse, –  at vi svømte fra stranda og bort til moloen, hoppet derfra, før vi svømte tilbake?
Husker du krabbefiske og smell fra Torpedostasjonen?
Husker du at sommeren var evig lang?
Husker du hvor fint vi hadde det og hvor varm det var?
Husker du at vi badet i plaskregn og at vi synes det var best i verden?
Husker du at vi fisket makrell på brygga og kunne brødfø en hel nasjon?
Husker du at vi slo crocket på plenen ut mot gata og telte på den andre?
Husker du det?

Husker du barndomens sommer?
Barndommens sommer på hjemmebane var deilig .
I dag hadde vi kalt den type ferie for  #kortreist,
– og i media blir de kanskje fremstilt som fatterslige og dårlig.
Men, vi husker sommerene som best i verden!

Jeg digger minnene og håper at Petrus får laget seg sine egne.
Jeg kan forsøke å legge tilrette :D

Petrine

Takk for at du leste , – og om du følger med videre på små hverdagsoppdateringer


25 juni, 2018

Rablerier fra i dag

 

Kjære, dagbok!

Det ble en god dag i dag.
Endelig fikk jeg skravlet og kost meg med ei venninne som jeg ser alt for sjelden. Tiden løp avgårde og det var deilig at praten satt løst, samtidig som jeg slappet av og hadde det koselig. Da vi endelig klarte å sette av tid til å være sammen, så kjente jeg at det er noen som er verdifulle for meg, selv om jeg ikke ser de så ofte. Denne gamle venninna er flott og vakker. Det er så rart, for for noen år siden så hang vi sammen all the time. Deretter havnet vi på ulike stadier, hun med barn og jeg med frihet til å være over alt og ingen steder, – og nå er det vel min fokus som er rettet mot den aller yngste. Han kom jo sent, men godt , gutten vår.

Aporopos, Petrus. I dag ble han dratt ut av sengen fordi vi trodde vi hadde meldt han på en type fotballskole. Han ble kledd opp med leggskinner, knottesko og de riktige fargene på fotballdrakta. Det med riktig drakt varierer litt, men i dag stilte han i blåhvitt. Riktig kledd og utstyrt med en flaske vann så dro han avgårde til treningsbanen, – noe som viste seg å være en bomtur. På et eller annet tidspunkt har vi mistolket informasjon, for Petrus og Petrinemannen var de eneste som stilte til dagens økt. Da Petrinemannen skulle på jobb, så synes Petrus det var stusselig  å være alene på trening. Han kom hjem igjen. Noe jeg tror var like greit, for han hoster som et maskineri i kveld.

 

Det til tross, så tok jeg han med til et kveldsbad, – og jeg er ikke sikker på at det er det lureste jeg har gjort. Men, hoste til tross, det var nødvendig å kjøle seg ned før natten. Man sover så mye bedre da.

Nå sier jeg god natt, – for i morgen kommer en ny dag. En dag som minstemann gleder seg veldig til, nemlig min bursdag. Det betyr at det kanskje dukker op sjokolade og neglelakk, det elsker nemlig  Petrus å gi bort.

God natt <3

Petrine


25 juni, 2018

Sommerdagbok 2018 – 2

Kjære dagbok!
I dag ble jeg sittende i gresset på utsiden av huset. Kanskje fordi Petrus holdt på å sparke ball der, eller fordi at plenen var full av hyggelige barn og voksne. Jeg liker å bo på dette tunet, og synes det er hyggelig at sommeren har en slik effekt på folk at sofaen må vike for gress og utendørsaktivitet. Jeg setter pris på gjengen som bor her, og i dag ble jeg sittende å se på et barn som om noen uker fyller to år.

Jeg kom til å tenke på Lotta fra Bråkmakergata. – Dere vet hun som kan allting, unntatt å stå slalåm. Jeg tror det må være slik å være to år. Man gyver løs på verden med en livsglede og en mestringsfølelse, som får meg til nok en gang å tenke; «hvor blir dette av underveis?»
Barnet løp rundt med hodet hevet, magen frem og ryggen rak! Bevegelsene var lette og myke, – og det så ut som plenen ble tolket til en jungel av muligheter. Det ble kjørt trillebår og løpt nedoverbakker. Det ble lagt dukkebabyer i vogn og sklidd sklie. Det ble lekt hermegåsa og gravd i sandkassa. Barnet smilte og var superfornøyd. Hele tiden!

Jeg lener meg tilbake og ser opp på skyene. De er få og lette. Jeg tenker igjen på Astrid Lindgren, men denne gangen på hennes sitat om lek. Hun sa at «vi lekte, lekte og lekte, – det var et under at vi ikke lekte oss ihjel!» Hun mente selv at hennes lykkelige barndom, med tid til lek, gjorde henne til en god forfatter.

Jeg kaster igjen et blikk på toåringen, som akkurat nå ruller nedover bakken med et barn på samme alder, – og konstanterer at sommeren er deilig. Den, – sommeren, handler ikke bare om å få oss ut av sofaen, men også om tid til å gjøre ingenting. Enten det handler om å leke på plenen, bade, sprake fotball eller bare å sitte helt stille å se på livet.

Lag deg en fin sommerdag!
Petrine :D

Jeg blir glad om du trykker liker eller følger bloggen på facbook, – og vil du se hva vi gjør i sommer så er det nok på instagram den hyppigste oppdateringen skjer mht det.


Jeg hadde en opprydning i hyllene mine i vinter og der fant jeg reisedagbøkene mine fra de store utenlandsreisene. Jeg ble sittende å lese om store eller helt uviktige ting som opptok hodet mitt akkurat da. Det var morsomt å drømme seg tilbake og jeg måtte le av enkelte tanker eller hendelser som var datidens Status Quo.

Det å skrive reisedagsbok har jeg alltid gjort. De eldste bøkene har noe forduftet fra min verden, men jeg husker at jeg satt der å skrev med sirlig småbarnsskrift om tresko som falt i vannet fra brygga i Kristiansand, om ferievenner og om fisk som bet eller som ikke lot seg lure av kroken. Det enkle, det nære og det som på mange måter var hverdagslig på somrene.

Det er en tid tilbake, at jeg skrev noen ord fra sommerdagene, men i år skal jeg ta opp igjen tradisjonen. Det er ikke sikkert at det blir daglig, men jeg lover å dele noe med dere .

Både fra hjemmedager og dager på farta., i nåtid og fra fortid

Jeg blir glad om du følger med.

Petrine :D


Page 5 of 61« First...34567...102030...Last »