11 april, 2018

10 x gårsdagens

Hei, der var det tirsdagskveld og jeg tar en liten oppsummering. Dagen min har blant annet inneholdt disse punkene

  1. Supersulten på vei til legen, – skulle være fastende. Brødskiva med skinke og ost var dagens festmåltid.
  2. Kaffe er enda mer nødvendig når du venter lenge på den
  3. Jeg har meldt Petrus på en sportsaktivitet som han vil delta på
  4. Jeg har forberedt morgendagens arbeidsdag
  5. Petrinemannen har ventet en lang evighet på å få time til å fornye passet. I dag var dagen
  6. Har sovet litt i mellom slagene. Det er enda nødvendig, selv om jeg føler meg meget bedre
  7. Jeg har ergret meg over møkkete vinduer uten å gjøre noe med de. Jeg får de aldri fine. Har noen av dere brukt en slik vindusvasker fra Kärcher? Virker den?
  8. Tatt meg tid til å se på perleblomstene som er i ferd med å springe ut, – både de blå og de hvite
  9. Hatt besøk
  10. Pakket og gjort klar klær og utstyr til morgendagen

Petrine :D

 

LagreLagre

LagreLagre


Kjære, venn!
– jeg savner deg sånn

Jeg har et inderlig ønske om at vi to kan bli gode kompiser, atter en gang.
Jeg savner deg,
jeg savner de avtalene vi inngikk
og alt du fikk meg til å oppleve.
Både av reiser rundt i verden, besøk hos venner,  tilegnelse av ny kompetanse og ikke minst trening.
Jeg har lyst til å klare alt dette igjen.
Alt sammen!

Til det så trenger jeg deg!

Jeg har savnet de daglige treffene våre, hvor vi ble enige om hva vi skulle bruke de neste dagene til. Strategien vår var smart for vi fant på masse og vi hadde mange flotte opplevelser hver uke. Jeg ble både glad og full av energi av det vi fylte dagene med.

Du var så god til å vekke nysgjerrighet nok til at jeg tok nye utdannelser, at jeg oppsøkte nye mennesker og til at jeg måtte finne ut av både det ene og det andre. Å sitte der time etter time å lage ting av en blanding av mel, olje og salt er en av de tingene jeg ikke hadde gjort uten deg. Det er jeg ganske sikker på.

Det var så hyggelig da jeg traff deg igjen, av alle steder i Finland.
Det var så tilfeldig, for blant snøscootere og sparkstøtting, så var du.
Du fikk meg til å kjenne glede av å se nye mennesker, få lyst til å oppleve enda flere ting og til å innse at det livet jeg lever nå ikke er godt for meg. Du fikk meg til å kaste et blikk bak skulderen og ti år tilbake i tid. Til den tiden da gåturer, venner og opplevelser var dagligdags. Du fikk meg til å innse at jeg må gjøre noen grep for å ha det godt og at løsningen ligger der man har noen å snakke med, der telefoner og digitale medier legges bort og der man når sine mål, om de enn er små. Du viste meg natur, nye steder, bøker, musikk, strikketøy og mennesker som gjør meg glad,  – og fortalte meg at det var nødvendige elementer i et godt liv for meg. Du sa at jeg skulle se tilbake på de siste årene og se om jeg hadde disse viktige tingene i livet mitt da.

De siste årene:
Jeg har vært tom for energi, – helt tom, som i bunnskrapt.
Så energiløs at jeg har sovet nesten et år.
Mye tid har jeg sovet bort.
Nå gledes det over at jeg sakte, men sikkert har startet oppvåkningen.
Jeg klarer flere aktiviteter før jeg må hvile og før kroppen protesterer.
Jeg har flere timer uten søvn.

Jeg opplever å mestre litt igjen  – og jeg har til og med tenkt at det hadde vært godt å komme tilbake i løpeform.
Du fikk meg til å innse at de periodene jeg har løpt så har jeg hatt det bra. På rundene i skogen var  det du og jeg. Nå har jeg forstått at det er mange ulike apper, klokker og digitalt utstyr som  kan ta din plass. Jeg kan kjøpe meg en digital dings men jeg ønsker mest av alt møtepunkter med deg. Jeg har nemlig en iboende tro på at gode relasjoner, nærhet og mestring kan skape endring. Vi trengte ikke  en klokke som målte pulsen på håndleddet og  som fortalte hva som skal gjøres i neste økt?
Vi var en del av hverandres hverdag, – og det betydde alt.

Det er det jeg ha tilbake!

Kjære, venn. jeg savner at du dyttet meg over dørstokken, at du fikk meg til å putte opplevelser på ukeplanen og at du ga meg liv til dagene. Jeg ønsker å ha deg tilbake i livet mitt, – og håper at vi finner tilbake til hverandre igjen. Jeg trenger deg i livet mitt for å ha det bra!

Kan du ikke bare komme tilbake?
Kjære motivasjon, jeg savner deg!

Petrine

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


  • Det er mandag og ei jente jeg bryr meg om har bursdag
  • Vi har noen som kan ta seg av Petrus en liten stund på morgenen, slik at vi kommer oss på jobb til rett tid. #Takknemlig
  • At jeg klarer å komme meg opp av senga og avgårde til jobb ( jfr fall ned trappa )
  • At vi har startet på litt av leksene til Petrus. Vi bruker mange timer i uka på å komme igang..
  • Det er diesel på bilen og jeg slipper å fylle den på vei til jobb
  • Vi hadde makrell i små pakninger her hjemme som jeg kunne ta med, til jobb, som pålegg
  • Kaffemaskinen vår ( den på jobben)
  • Våren
  • Petrus; Petrnemannen og hunden vår
  • Lydbok til jobb : «De ingen savner» av Eystein Hanssen

Ha en glad, glad mandag!

Petrine

LagreLagre

LagreLagre


Hallo og god søndag !

Akkurat nå sitter jeg fast i sofaen, og gutta er på vei til trening med minstemann. Sola som jeg venter på er litt sent ute og jeg skal bruke dette innlegget til å synes bittelittegrann synd på meg selv.

I går så skulle jeg først hjelpe til  med å rydde på et bruktmarked i byen her og deretter  skulle jeg på jubileumsfest til ei venninne som rundet år.

Da jeg var i ferd med å gå ut av døra kjente jeg at at det var kaldere enn jeg trodde. Jeg måtte stikke opp etter litt varmere klær. Jeg kom meg raskt opp trappa, men jeg kom desto raskere ned. BANG!

Vi har 12 trappetrinn og de utgjør en ganske bratt trapp. Når du faller i den så

  • går det fort fra toppen og ned
  • rekker man ikke å ta seg for
  • husker man ikke hva som skjedde før man ligger nederst i trappa.
  • får kroppen  noen slag
  • har man ingen andre valg enn å vente på at man slutter å skli
  • gjør det innmari vondt
  •  kommer alle stormende til for å hjelpe, inklusiv hunden
  • er det vanskelig å reise seg igjen
  • føler man seg mørbanket og lurer på om man har brekt noen ben i kroppen
  •  var den første jeg ønsket meg  mamma. Det selv om jeg er voksen og det er mange år siden hun gikk bort.

Min store anbefaling er å gå sakte i trappa og holde deg på bena. Om du lurer påhvorfor, ta et blikk på lista: Der kan du også se at det er ingen som noen gang tar plassen til mamma <3

 

Ha en glad søndag, og jeg klarer meg fint om du skulle lure på det ..

Petrine

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre


 

Fiskelykke?

Lykken er
å være syv år
og få være med til
det hemmelige fiskestedet
Til det stedet
hvor man kan få ørret

Lykken er å være syv år,
sitte på fjellknausen,
sette mark på kroken
og kaste ut snøret

Lykken er å være syv år
og vente på at duppen skal
forsvinne under vannflata

Lykken er å være syv år
og få lov til
å være med pappa på fisketur
og lure på om man har fiskelykke i dag

Lykken er å være syv år
og tro at fisketurer
er en del av hverdagen
for alle.

 

Men, kjære syvåringen min
Slik er det ikke!
Vil du ha med deg en venn?

Det er ikke alle som
som har fiskestang,
som har noen å bli med
og det er noen som
aldri har opplevd
spenningen og gleden
ved å få en fisk

Så ta gjerne med deg en venn!
– som kanskje har fiskelykke !?

Petrine :D

Fotnote:

Teamet barn i familier  med lav inntekt og friluftsliv ble forstørret for meg da det ble satt på dagsordenen av Oslofjordens friluftsråd på et seminar i januar. Vi kan ta en for laget, – og ta med venner av barna, uansett bakgrunn når vi drar på tur.

Jeg har skrevet eller lagt ut bilder om temaet her : Å ha med barn på fisketur, Aktiviteter med barn: krabbefiske , Dagen vi hadde tid til å gjøre ingenting 

 

 

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Hei,
Er det flere enn oss som har hjemmeferie eller bypåske i år? For oss handler det om å være mest mulig ute, – og for gutta handler det om å prøve fiskelykken. Det er godt det er sol, for det er ikke fritt for at jeg kan synes det er kjedelig å vente på de fiskerene støtt og stadig. Men, hva gjør man ikke når man er en del av en gjeng. Da må man vel gi og ta.

Det er jo ikke lenge siden vi var i Finland med skikkelig vinter, – og i dag da jeg så bildene så kom jeg til å tenke på pappaen min. Rett før han gikk bort så ville han kjøpe en sparkstøtting til gutten vår. Jeg sa at det trengte han ikke å bruke penger på, for sånn vintrene er her nede, så var det ikke nødvendig å ha.

Da vi var i Ruka så fikk Petrus lekt seg på en sparkstøtting, – og det gikk som en lek. Fartsfylt, fylt av glede og gjetatte ganger, helt frivillig. Det var da jeg kom på hvor morsomt det var å kjøre over skara`n i påsken da jeg var barn. Den harde overflaten gjorde det morsomt å kjøre i ful fart over jordet.

Det var da jeg bestemte meg, om vi får somlet oss til å få en hytte på tomta vi har, så skal Petrus få en spark av bestefar. For jeg ser at en spark gir glede, bevegelse og fart, – og om den ikke kan brukes her vi bor, så kan vi bruke den der det er vinter, snø og is.

He, he jeg kom på at en jeg kjenner tok med seg en sparkstøtting fra butikken, – fordi ingen skulle stjele den. Det var en super god tanke, men den var heller ikke h*ns.

Hvilke forhold har du til sparkstøtting?

Petrine

#reimakidventure #rukafinland

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Lappland lokket oss ut på isfiske

For Petrinemannen så sto isfiske høyest på listen over ting å glede seg til. Endelig kom dagen. Den dagen da isen skulle inntas og fisken lokkes frem.

Det var ikke så lett å lirke frem fisken som vi håpet på.
Petrus fikk en liten abbor og var svært fornøyd med det.
Han satt der stille og rolig og fortalte fattet at han hadde en fisk på kroken.
Han har jo fisket noen ganger. Likevel så trodde ikke jeg ikke helt på han.
Det var på en måte ikke bøy på den lille stanga vi fisket med. Og det var lite med sprell.

Fisk var det og opp kom den, – til øyesyn og fotografering, før den forsiktig ble sluppet ut igjen.

Det var spennende å fiske, og jeg frøs ikke. Med ull innerst, ull eller fleece som lag to og vind/vanntett ytterst så holdt vi oss gode og varme. Alle sammen. Vi kunne ha fokus mot det lille hullete, til snøret og til forventingen om at det skulle begynne å nykke.

For dere som har is, som er sikker, så er faktisk isfiske en hyggelig aktivitet.
Det største problemet er vel å få hull i isen, – og til det trenger man et isbor. Hør med venner og bekjente kanskje de har et liggende. Det har vi, selv om vi ikke bor et sted hvor vi isfisker oftest. I tillegg trenger dere et snøre med en sluk og gjerne litt agn.

På hjemmebane så synes jeg det er litt mer skummelt å isfiske. Jeg skal vite at jeg er på et sted hvor isen er sikker. Har tenkt til å prøve fiskelykka der du bor, så ber jeg deg om å tenke sikkerhet først. Isen er ikke like trygg over alt på vannet, – ved elvemunninger og ved siv er det mer ustabilt enn der vannet er stille. Dessuten så kan isen være tynnere utover på vannet enn inne ved land. På mange fjellvann, derimot, er isen sikker hele vinterhalvåret, – så snakk også med lokalkjente.  Her, i Fiskeavisne.no kan du lese om hvordan du kan sikre deg og hva du kan ha med av utstyr som kan være til hjelp.   


Hemmeligheten bak isfiske er å tenke sikkerhet, kle seg godt, ha islagt sjø, et hull i den, et snøre med en krok og ha det gøy.
Skitt fiske!

  • og husk alt er hyggeligere med en venn.

Petrine

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


23 mars, 2018

Jakten på nordlyset

Den store jakten på Nordlyset

Det var kaldt,
– så kaldt at det knitrer når vi flytter føttene
og snøfnuggene danset som sølv i luften.
Vakkert!

Det er mørkt
– og lysene i alpinanlegget får de hvitkledde trærne til å fremstå som eventyrlige figurer .

Det et sent.
Vi har vekket Petrus og byttet ut pysj med ulltøy, tykke støvler, vinterdress. Vi har selvfølgelig på lue og votter.
Selv føler jeg som Michelinmannen der jeg har lag på lag på lag under dunjakke.

Vi er mange.
Vi møtes for å gå opp på fjellet for å jakte på nordlyset.
Vi går i flokk,- oppover, oppover og oppover .
Jeg tenker det er verdt turen, selv om vi ikke får se det dansende lyset på himmelen.

Vi får se det!

Vi får også høre om det finske sagnet som sier at man i gamle dager trodde det var en rev som løp over himmelen. Den fór så raskt avgårde at farten på halen fikk det til å slå gnister.

Jeg må si at jeg liker den historien bedre enn den vitenskapelige som sier at sollys er små eksplosjoner i atmosfæren …

Petrine

#reimakidventure #reimakid #rukafinland #liveterbestute #friluftsliv #nordlys

LagreLagre


På snowboard for første gang

De første gangene ned bakken så minner han meg om Bambi på isen.
Han står, faller og forsøker å reise seg:

Han får hjelp til å komme opp på brettet igjen.

Det for så å stå, falle og forsøke å komme seg opp på brettet.

Vi får snakket med en som er god på brett.
Han forteller at han teknikken for å snu er annerledes enn på skøyter og på ski.
På snowboard var det rotasjon i overkroppen som gjaldt, ikke kontroll via bena som denne gutten er vant til.

Mammaen maste om fart.
Jeg hadde en illusjon om at det er som å sykle, – fart hjelper til for å holde balansen.

Plutselig gikk mammas masing over i jubel.
Gutten var i farta og følte mestring.
Han ble motivert til å forsøke igjen og igjen og igjen..

Snowboard er gøy!

Altså, vi har fabelaktige opplevelser i Ruka Kusamoo.
Dette er bare en smakebit fra dagen i bakken,- hvor vi alle sto slalåm.
16 åringen fikk kost seg med fart og å tøye grenser blant annet i half pipen og Petrinamannen hadde på slalåmski for første gang.
Og jeg kjørte på ski ved siden av en ivrig gutt.

Petrine

Vi er superheldige og takknemlige for å ha vunnet denne reisen. Sjekk ut #reimakidvrenture #millionhoursofjoy for flere glimt
og les selvfølgelig de små reisebrevene her.
Dessuten kan dere få mer inspirasjon under #rukafinland, #Visit finland og #coordinatorofsnow

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


20 mars, 2018

Det er helt magisk

Veien bukter seg gjennom landskapet
Det med snødekte trær
Mørket har pakker seg rundt strekningen.
Strålene fra busslyktene lyser opp veien og alt det eventyrlige som vi ser foran oss.

Det er da han sier det:

» Mamma,- dette er magisk. Det er nesten som et eventyr, bare det er fakta.»

Jeg lener meg tilbake i setet, – og vet at gutten vår rett.
Det å være nåla i høystakken og få oppleve dette er helt magisk.
Jeg gleder meg til dagene som kommer

Det var dag 1 i #reimakidventure og ikke ante vi da at eventyret skulle overgå alt …

Det var helt magisk og likevel fakta !!

 

Petrine

Skjekk emneknaggene #reimakid #Reimakidventure #Millionhoursofjoy på Instagram og følg med her  i dagene fremover.
Jeg skal dele høydepunkt med dere fra denne flotte turen som vi vant.
Forsøkte å blogge i Finland, men fikk ikke appen til å virke.
Fra i dag skal dere få en smakebit i ny og ne.


Page 5 of 58« First...34567...102030...Last »