foto


Jeg tok turen over brua i dag for å finne nok et gult hus. Dette huset hadde en gang en kafe som Petrine var veldig glad i å besøke. Den hadde sin egen stemning, – og hele gjengen her er enige om at det er trist at den ikke finnes mer. Det gjør heller ikke det galleriet som drev her, – men det er fortsatt både rammer og bilder i bygget.

For noen kan det være til hjelp å vite at i dette området har navn etter en bedrift som fortsatt holder stand.

Hvor er jeg i dag ?

Bli med å gjett da vel! Som vanlig i kommentarfeltet, her eller der 

oM vi skal lage det her til en tradisjon så sees vi i morgen  også. Jeg gleder meg

Nisse Nils

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre


Hei, dere!

Så fint å hilse på dere i dag også. Jeg er på grubleren for det er så rart…..

Jeg er på et sted med et par gule hus, men det er absolutt ikke denne fargen jeg tenker på når jeg hører stedets navn.
Nå er ikke plassens navn en farge, altså, men dere som løser denne gåten vil forstå hva jeg mener. Dessuten så er det ikke bare solfargede hus her. Det er nemlig mange bygg til, – og om jeg skal nevne noe så er det et lysthus på oversiden av dammen og det finnes et stort nytt bygg der. Det er gjenoppbygd etter en brann i 2010.

 

På dette andre bilde er jeg innom det nye bygget, og tro meg, dere kan få servert masse godt om dere tar dere en tur hit. Det er mange som stikker innom, så det kan hende at dere må vente bitte  litt på plass. Men det er et luksusproblem, for det er et hyggelig sted. Dessuten så passer det med en pause her om dere har tatt dere en tur i området. Det kan også anbefales, – det er nemlig lagt tilrette for både gående og rullende i skoger og langs veier her ute.


Nå får du ikke flere hint, men stikk gjerne innom i kveld om du ikke ser hvor jeg er :D
eller for å se om du har gjettet riktig

Har du løsningen så legg det gjerne igjen i kommentarfeltet her eller facebooksiden.

Det var hyggelig å se deg i dag også, sees vi i morgen, tro?

Nisse Nils

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


I dag har jeg tenkt til å røpe en hemmelighet!

Da Petrinemannen var yngre så pleide jeg å snike meg ned i lomma hans for å bli med han opp her for å høre på musikk. Det vet han ingenting om, men jeg digget å bli med han til denne plassen. Han gikk opp  passasjen og jeg var lykkelig da jeg hørte og kjente musikken på lroppen. Det dundret i vei, og det var hit man gikk for å oppleve litt  rockete lyder.

Petrine var her sammen noen barn i noen helger. Da var det teater eller noe annet kulturelt for barna her.

Jeg vet at noen har hatt lyst til å få liv i klubben igjen, men jeg vet ikke hvordan det går,

Hvor er jeg i dag da?

Gjetter du det og legger igjen en kommentar, enten her inne eller på bloggens facebookside,  så er du med på trekningen av en bitteliten julehilsen. Du hjelper en gammel og sprek nisse med årets julegleder, som er å snakke frem Moss og å få flere til å følge bloggens facebookside. 

Løsningen kommer i ord og bilder ved en annen anledning, her i dette innlegget .

 

RESULTAT

Kråkereiret var en av Norges eldste rockeklubber, – og den ble startet i 1962. Klubben var svært aktiv på 70 – og 80 – tallet hvor det var bokkafe, konserter, teatergruppe og øvingslokale for band i distriktet. De har stått for hyppige konserter og rusfrie arrangementer, – og etter sigende skal de åpne igjen i romjulen

 

Takk for besøket, sees vi i morgen ?

Nisse Nils 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


06 desember, 2017

Nisse Nils er litt redd

 

Halloi!

Det er lyden fra dette stedet som «stiger mot sky»,
Jeg tenker at det faktisk knytter sammen to naturlige kilder, og har vært vesentlig for den industribyen Moss en gang var.

 

Ja, jeg synes det er litt skummelt å henge her, tenke om jeg farer med.
Men heldigvis er det mer spennende å se om du legger igjen en kommentar under innlegget her eller på facebook. .
Min juleglede i år er på min egne lille måte sette byen min på kartet. Hjelp meg da vel <3

Takk til dere som deltar og besøker meg. Sånne nisser som meg liker så godt selskap :D

LØSNING:
Mossefossen la grunnlag for industri i byen, – og den ga nok kraft til mølla, cellolosen, bryggeriet og de bedriftene som lå langs elva, gjennom Mossefossens kraftverk. Den ligger ved storebro, som er i tilknytning til Verket og Konvesjonsgården.

Nisse Nils 

Og vil dere se om jeg dukker opp flere ganger så finner dere instagram her og facebook her. Lettere å holde oversikten

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


05 desember, 2017

Nisse Nils i sentrum

 

Nisse Nils her.

På stedet jeg er nå så husker jeg at det startet torghandel i 1931, men mossingene kaller dette stedet noe annet. Jeg forbinder navnet med en butikk som lå på siden her, og ikke med det det faktisk blir brukt til.
Fra her jeg står så er det mulig å komme seg ned til et sted hvor jeg husker at jeg kunne betale en mynt for å gå på toalettet.

 

 

Kan du gjette hvor jeg er i dag ?

Og som hver dag ellers, kommenter under innlegget her inne eller på facebooksiden. Og vil du holde oversikt med de dagene jeg dukker opp, så kan du jo like bloggens side.  

Løsningen kommer i dette innlegget ved en annen anledning

Del om du tror noen andre vil like en uhøytidelig reise gjennom den fine byen min. Dessuten kan det hende at det kommer en lite hilsen ved juletider til en av de som er med på min lille gjettelek .

Nisse Nils

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre


Jeg, Nisse Nils,  fortsetter ferden og i dag så ferdes jeg i Munch sine fotspor. Han bodde nemlig her etter at han var blitt en anerkjent kunstner, – hvor  han  arbeidet med flere av sine kjente verker

Hvor er jeg i dag ?

Løsningen blir lagt ut i dette innlegget i kveld , – da med et bilde og noen ord om stedet

Det er gøy om du blir med å gjetter, – enten ved å kommentere under dette innlegget her på bloggen eller på facebook. :D Del gjerne om du tror det er andre som vil gjette på min ferd videre i mossedistriktet.

Nisse Nils

 

LagreLagre

LagreLagre


Hallois!

Her henger jeg på på veggen, ved en passasje  til et flott gårdstun. Jeg har dratt fra sentrum til en mer landlig del av Moss, – og jeg synes terrenget kan minne meg om Danmark. Men, så ser jeg jo jorden bare fra lufta, fritt hengende etter raske reinsdyr. Så alle er kanskje ikke enige med meg.

Men tilbake til dette stedet. Her går røttene tilbake til tidlig vikingtid, – og hovedbygget har  hatt den nåværende form siden 1866.

Gjennom denne portalen så er det mange, mange som går, og jeg har sett utallige bilder herfra, men dog gjerne fra den andre siden. Da har mange brukt de flotte frukttrærne som ramme. Det er gull alt som glimrer og jeg liker derfor inngangsdøra veldig godt. Den har pyntet seg!

Du har fått nok hint i dag?

  • og har selvfølgelig fått noen til å le.

 

 

 

LØSNING

Jeg er på Alby gård, ved passasjen inn til gårdsplassen.
Der hvor det er en statue av en bjørn. Alby ligger i fine turområder på Jeløya og jeg vet at Petrine har skrevet om området tidligere he, om du har lyst til å vite mer om steder

: Bli med på øya mi ,

Hei, Juni,

15 grunner til at du kan besøke Alby og området rundt, 

Dagen vi hadde til å gjøre ingenting  

og sikkert flere enn disse :D

Nisse Nils

Det hadde vært gøy om du la igjen et svar på facebooksiden eller i kommentarfeltet her på bloggen.
Det kan jo være at det dukker opp en liten hilsen til en av de som har lagt igjen et lite svar  i løpet av desember. Vil du se flere bilder så kan du se det her 

 

LagreLagre


01 desember, 2017

Hei, jeg er Nisse Nils

 

 

Hei, jeg er Nisse Nils . Jeg skal etter sigende være 173 år gammel fjøsnisse som er både sprek og rampete for alderen. Dessuten har jeg så lyst til å utfordre dere som kjenner til byen jeg bor i, – og dere som ikke er så kjent kan jo både gjette og få små glimt av det stedet som har tøffelavstand til stranda, nesten uansett hvor man er.

Jeg har ikke spurt om lov, men jeg har bestem meg for å overta bloggen! Om natten når Petrine og resten av gjengen sover så har jeg tenkt til å gjøre nissestreker Jeg kommer til å løpe over tastaturet med noen stikkord og laste opp små glimt, slik at dere kan se og lete etter stedet jeg er.  Jeg klarte ikke knipse alt like bra, men det kan jo være at dere klarer å se hvor jeg er likevel? Jeg skal jo skrive noen få ord om stedet også da, om dere trenger flere hint.

Om jeg ikke blir oppdaget så vil jeg sprette inn i det samme innlegget på kvelden igjen for å fortelle hvor jeg har vært hen. Dere forstår vel at dere ikke må sladre til Petrine, for da kan det være at jeg får husarrest og da får jeg jo ikke lagt ut nye utfordringer eller glimt fra byen min. Om noen andre bruker Macen eler at den er tom for strøm, så kommer svaret i det neste innlegget jeg får lurt meg til å legge ut. Jeg skal se hvor mange ganger jeg klarer det i løpet av adventstiden. På julaften har jeg jo andre jobber,så da må jeg fylle mine oppgaver der, og jeg tar ferie fra 1. juledag.

Blir dere med, eller ? Den første utfordringen kommer her:

Det første besøket er hos en dame som speider etter tvillingsøsteren sin. Hvem er det jeg besøker og hvor er søsteren hen ?

Om du har noen venner som ville like en uhøytidelig utfordring noen ganger i løpet av adventstiden så hadde det vært fint om du hadde delt innlegget eller invitert de til å følge bloggens facebookside.

Jeg hadde blitt glad om du hadde lyst til å bli med på min lille gjettekonkurranse hvor du legger igjen svaret her eller under dette innlegget på facebooksiden.

LØSNING: 

Det var ikke mange som ble med å gjettet hvor jeg var, men jeg hadde klart å krabbe opp på Norwegian Lady ved Sjøbadet

Personlig så synes jeg det var ganske kaldt å sitte på messingen, – men det måtte til for at dere skulle se at jeg nesten var ved fergen. By the way: Damen står her som et minnesmerke for et forlis som var i 1891. Det var blant annet en som var fra Moss som gikk ned sammen med et mannskap på 14 og et lass med tømmer. Men, hun står og ser mot sin tvillingsøster som er en helt lik statue. Den står ved Atlanterkysten ved Viviginia Beach, også som et symbol på vennskap mellom de to søsterbyene.

Nisse Nils

LagreLagre

LagreLagre


17 november, 2017

En oppsummering på en fredag

Fint denne uka

Det fineste som har skjedd den siste uka er at vi fikk noen timer med snø. Det var nemlig stor glede, om vi ser bort fra at jeg er litt pysete på veien når den første snøen faller, for jeg innbiller meg at det er mange som er litt for sent ute til å sko bilen sin. Og seilende biler er jeg litt lettere vettskremt for.

Men, utover det, så er jeg glad for at bakken blir hvit, for at barna finner frem alt de har av akebrett og annet vinterutstyr, – og for at de år en mikrostor følelse av hvordan det var å være barn da jeg var liten. Jeg har nemlig en illusjon om at vi hadde snø hele vinteren og sol hele sommeren! Om det er en sannhet som ligger litt utenfor virkligheten, så er jeg ganske så sikker på at vi hadde utallige timer på ski, at skøytebanen var utomhus og at vi akte i gatene. Ja, da vi hadde bilfrie helger.

Det rare er at vi gjerne vil gi videre vi fikk da vi var barn, og derfor ønsker jeg snøen velkommen. Den tilbyr nemlig lek og aktivitet for store og små. og den gjør verden mye lysere. Og med hånden på hjertet så er det litt trist at kvelden kommer de få dagene hvor det hvines fordi man sklir nedover en mer eller mindre snedekket bakke,  de ettermiddagens man kan lage snølykter eller ønske Kalle velkommen og de stundene hvor man kan smake vinterens magi. Det er med litt tungt hjerte at jeg roper Petrus inn til mat og kveldstell. Men, vi har en gutt som blir på høyde med himmelen om han ikke får sove sine timer, jeg vet at jetlag kan være slitsomt og jeg har hørt at man konsentrerer seg særs dårlig når man har døgnet. Så jeg ropte han inn og krysset fingrene for at det blir flere fine vinterdager denne sesongen.

Lest denne uka

Når jeg først er inne på å oppsummere den siste uka så vil jeg linke til noe av det jeg har lest, – slik at du kan ta en titt om du har lyst :

  • Jeg har jo smelt i bakken med et brak, og er sakte, men sikkert på vei tilbake til hverdagen. Men, jeg har jo som tidligere nevnt at jeg har hatt ( og har ) vansker med å akseptere det. Det oppleves som en trøst at en spesiallege i psykiatri har noe av den samme erfaringen. Ikke at jeg synes det er fint at han brant lyset i begge endre, men det føles noen ganger godt at man ikke er alene.
  • Jeg synes Anja skriver så godt om å være bonusmor i dette innlegget. Hun er en god rollemodell og mamma <3 Les innlegget: «Fra stemor til den nye dama» 
  • Jeg har mang en gang vært oppgitt over vår egen ansvarsfraskrivelse. Det være seg når man ikke stopper opp ved veikanten for å få øyekontakt med sjåføren før man krysser gata, når en foreleser sier at det er samfunnet som har oppdrageransvaret for barna våre, når foreldre er sinte for votter uten navn er borte og  i mange , mange andre sammenhenger. Det er jo til syvende og sist at livet er et resultat av de valg man tar, – og at det er vi som har mulighet til å påvirke de. I en hverdag hvor barn er på institusjon mye i løpet av dagen, så er det godt med slike innlegg som Kona til skriver i innlegget : «Det brysomme foreldremøtet».  Hun understreker at det er vi som har ansvar for våre barn, – og ja, det er slik det er. Vi valgte å sette barn til verden, – og vi valgte det ansvaret det er.
  • Alle har vel kjent på følelsen av å ikke være innafor når mange av de du kjenner legger ut serier med bilder på anledninger hvor du ikke teller med. Denne unge jenta har satt fint ord på det i en kronikk i Aftenposten  
  • Dette innlegget av Anne Brith fikk meg til å pakke inn gaver som vi skal gi til noen som vil bli ekstra glad over en ekstra gave til jul. Tidligere har vi kjøpt det Petrus ønsker seg aller mest, pakket det inn og gitt det til noen som ikke får så mange ønsker oppfylt som han, men nå ønskes det ikke slike gaver mer. Det er et ønske at gavene skal inneholde opplevelser. Det treffer nok flere, men Petrus har mindre forhold til kinobilletter enn det han vil ha over lat annet :D Men, spill og opplevlser skal det bli. Det er samlende for flere.

 

Det var en bitteliten innsikt i min verden den siste uken. Og jeg håper fortsettelsen er like fin som starten .

Har du hatt fine opplevelser eller lest noe du gjerne vil dele ?

God fredag og god helg

 

Petrine


07 november, 2017

På den røde løperen

 

Noen ganger så er man på den røde løperen uten å være på fest. Her er handler det om bevegelse og glede, – på en ettermiddag. En helt vanlig hverdag!

Det har seg nemlig slik at byen vår har laget et rødt belegg på gang og sykkelstier, – og vi synes det er kult !

Like kult som å være i farta. I helgen var det skøyter og skateboard som var greia.

Ha en fin og glad uke :D

 

Nann Karin Solvang

 

LagreLagre

LagreLagre


Page 4 of 8« First...23456...Last »