Skal jeg lage et belønningssystem for gutten vår?

Statuer i Vigelandsanlegget Frognerparken Petrus og petrine

Hei, – og god dag!

Jeg pleier å stikke innom Anne Brith sin blogg i ny og ne. De siste ukene så har hun løftet temaer som vi kan komme bort i som foreldre.  Hun har skrevet bra om barn og barnefordeling, synes jeg. Hun har firet på egne behov for at dagene skal bli greiest for minstemann. Det var ikke dette temaet som var linken til mitt innlegg i dag, men diskusjonen hvor hun forteller at hun belønner barnet sitt med en fastsatt kronesum for den øverste karakteren. Mange mener det er riktig og andre mener det er feil, – og her har jeg ikke tenkt til å lage en konklusjon. Barn er forskjellige og foreldre er forskjellige.

Stentårn i Hellas

Allikevel har vi noe felles og det er at vi trenger å bli sett av de rundt oss, – og gjene få en tilbakemelding som viser at vi har gjort noe bra. Det er hvordan tilbakemeldingene kommer som er ulikt, – og kanskje det skal være det?

Det jeg vet er at alle trenger en tilbakemelding på hva de gjør. Uansett. Oftest får de det i samvær med andre barn og voksne, ved at man får en reaksjon i form av ord, blikk eller annet kroppsspråk. Det er jo slik vi lærer og slik vi sosialiseres. Det vil si at vi lærer hva som er akseptert og riktig i det miljøet man befinner seg. Så at vi trenger tilbakemelding er riktig. Vi er avhengig av det. Og konkrete tilbakemeldinger er gode veiledere som er med på på å bygge selvtillitt og selvbilde i tillegg til å øke kompetanse.

Sten på sten

Det neste som debateres er om tid med foreldre skal være belønning, og her kommer det nok an på øyet som ser. Er man av flere i en stor søskenflokk så kan jo det å få opplevelser med en av foreldrene være premien, – samtidig som vi som foreldre skal være tilgjengelig for barna sine. Det er vår oppgave og plikt.

I oppveksten så opplevde jeg at foreldrene mine i det store og hele var tilgjengelige, men jeg husker enda at jeg gledet meg ekstra de dagene vi skulle gjøre noe som ikke var dagligdags. –  ta en togtur, en busstur, dra til byen fordi det var ekstra fri eller at jeg hadde «pappadag». Det var dager mamma holdt på med noe annet, og vi andre stelte hjemme. Det var stas det og. Så jeg tenker at selv om vi, som Anne Britt understreker, skal være tilstede for barna våre, så kan man lage litt ekstra fest av noe av tiden. SÅ hvordan man skal belønnes, er opp til hver enkelt.

Steinvarde på steinstrand i Hellas

Vi er skikkelig dårlig på materielle eller økonomiske belønninger her hjemme. Jeg har aldri kjøpt en gave fordi Petrus har vært flink hos tannlegen,  hos legen eller andre ting som det forventes at vi må gjøre. Jeg har forsøkt å tenke gjennom livet hans, og han har til dags dato ikke fått penger eller ting for noe han har utført eller gjort, men nå er jeg i tenkeboksen. Skal jeg lage et system.

Steiner

Vi har en problemstilling vi gjerne skulle funnet en løsning på. Jeg tenker at det å bryte et mønster er alfa omega. I tillegg så ønsker Petrus seg en klokke som man kan ringe til og skrive meldinger på. Her er det to ting som kommer i konflikt med undertegnede, for jeg har jo som sagt ikke brukt materielle eller økonomiske belønninger på pjokken min. Ikke at jeg har brukt et belønningssystem tidligere heller.  Dessuten er mot at små barn skal ha noe som ligner på en telefon. Men, mønsteret bør brytes. Så nå biter jeg meg selv i halen og vurderer et belønningssystem som innbefatter det vi ønsker en annen tilnærming til, klistremerker og en Gps klokke, –  som man kan ringe til!

Tror jeg, for det sitter langt inne. Personlig så føler jeg at jeg kjøper ungen min, jeg vil jo at motivasjonen skal komme innenfra!! Jeg vil at han skal gjøre det han må, uten at det kommer en premie i den andre enden i form av materiell ting.

Sten på sten på stranden i helas

MEN:

Jeg vet at han likte å få en stjerne i en gjev farge på hjelmen sin på en trening fordi innsatsen var høy.

Motivasjonen er gjenglemt på lekeplassen, fotballbanen, i ishallen eller ved de bøkene han velger og matematikkstykkene han lager selv! Så han trenger en ytre motivasjonskilde.

Vi vil ha den glade og syngende gutten vi pleier å ha her! Hele tiden !, – også når vi føler at gutten og vi kommer til kort.
Hva hadde du gjort?
Hadde du laget et belønningssystem?

og har du en Gps klokke for barn å foreslå, eventuelt?

Jeg er så i tvil….

Petrine

(Og om jeg skal lage et belønningssystem med materiell premie så er jeg litt mer bekvem med å belønne innsatsen og ikke resultatet. Målet er jo å trene opp rutiner, – og mest av alt, bryte et dårlig mønsster. )


Du liker kanskje også å lese dette

Kommentarer

  1. Er enig med deg i skepsisen for gpsklokke. Overrasket over at han ønsker seg det, hos oss er det spill som er det viktigste med mobilen…

    Jeg bruker belønninger. Det funker, så hvorfor ikke? En del ting må man gjøre, disse belønner jeg ikke (som feks å gjøre lekser, kle på seg om morgenen, pusse tenner). Mye lesing i ferier feks kan vi avtale en belønning for. Å slutte med smokk ble belønnet med tur i lekebutikk hvor de kunne velge seg noe. Det samme har også trekking av tenner og blodprøvetaking av en med sprøyteskrekk gitt. Faste oppgaver hjemme gir ukelønn utfra hvor mye som er gjort. Det gjør at det heller ikke er noe særlig mas i lekebutikker lenger, de har penger selv (evnt vet at de har mulighet til å spare til det de ønsker seg).

    Jeg ser at enkelte foreldre rundt her belønner antall mål barna scorer på fotballkamp, det blir helt feil for meg (både fordi motivasjonen for å være der bør være indre og fordi det sender et signal om at det viktigste ikke er å delta). Så belønning for resultater… Nja.

    Men jeg tenker at alle får belønne utfra hva de mener er riktig. Hvis man skal forbedre vaner, så kan kanskje belønning fungere. Men jeg har også hørt om de som går rett tilbake til gamle vaner når belønningen opphører – og som uttrykker at det ikke er noen vits når det ikke er belønning.

    I jula lagde vi (etter barnas ønske) julebingo, altså masse oppgaver som skulle løses (noen morsomme og noen mer skolerelaterte), og når alt var gjort skulle de få en belønning. Jeg ba dem finne på tre ting de hadde lyst på (innen rimelighetens grenser), så skulle vi diskutere hva de skulle få. De var egentlig begge to veldig klare på hva de ville ha. En ville se en film med for høy aldersgrense samme med oss, den andre vil på badeland med hele familien. Ja, det er tid med oss, men det er som du sier, det ekstra man gjør med tiden sammen som blir annerledes.

    • Gps – klokke handler nok om at mange klassekamerater fikk det til jul. Så det er vel nyhetens verdi. Han har ønsket seg telefon også, men jeg mener at han ikke trenger det. Jeg synes det er av det gode å kunne planlegge, inngå avaler og lære seg å holde de. Dessuten trenger ikke barn å være tilgjenglige døgnet rundt :) MEn , i sommer da Pokermon stormet som værst, så kunne jeg gjerne tenkt meg en ekstra telefon :) Ellers så er det lite spilling her hos oss, både på tv, nettbrett og telefon. Mest med kortstokk og på brett.

      Ja, det er noe med belønning, men som sagt så sitter det langt inne, men dette bør vi få snudd litt på :) Så vi er fortsatt i tenkeboksen :) Så kult med julebingo forresten :)

      Ha en fin dag, og takk for innspill.

  2. Jeg kan ikke huske at jeg har noen belønningssystem for ungene da de var små. Men det eldste barnebarnet har fått belønninger først ved dotrening, og så for å slutte med smokk.

    Jeg leste om det med karakterer og synes det er dumt.

  3. Ida får 50 kr per ekstra treningsøkt. Ikke for de hun MÅ ta, men de ekstra. Jeg bryr meg filla om hun blir sterkere, men jeg elsker at hun VIL bli bedre.

    Jentene får ukelønn, og ekstra ved ekstra innsats, jeg vurderer ikke om de har støvsugd krokene men at de gjør så godt de kan. De gjør ikke spesielle ting for ukelønn, men de skal gjøre ting uten at jeg må mase. Det funker kjempefint!

    Tidligere hadde de penger for oppgaver, det opplevde jeg ble litt masete.

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *