22 mars, 2012

Påskeharen – lek

«Her har det vært en liten påskehare og gjemt et lite egg.
Men vi vet ikke hvor hun har gjemt det, for hun har sikkert glemt det.
Let nede, se om du kan se det.
Let ute, se om du kan finne
– det lille påskeegget !!!»

Tradisjonen med å lete etter påskeegget er mer vanlig i Tyskland og i Usa enn det er her i Norge. Det til tross er mange barn på skattejakt rundt i de norke hjem på påskeaften. Og her er nok variasjonene over hvordan dette foregår mange. Jeg vet at noen lager skattekart. Leken jeg er kjent med prøver jeg å få forklart her :

Eggene skal gjemmes.
Den som skal lete går ut av rommet.
Den/de andre gjemmer egget.
Den ene kommer inn igjen og får beskjed om i hvilken høyde det er gjemt.
Dette blir markert som fugl, fisk eller krabbe (tenk Tampen brenner)
Fugl er høyt. fisk midt i mellom og krabbe er på gulvnivå.
De som leter vandrer rundt i rommet.
De som har gjemt gjenstanden sier at det blir varmere, varmere når man nærmer seg egget.
Beveger man seg fra egget, så sier man at det blir kaldere.
Den som leter blir fortløpende oppdatert på om det er varmt eller kaldt .
Dette pågår til egget er funnet.
Og dermed har denne personen fått sitt påskeegg.
Man leker helt til alle har funnet sine egg :)

Petrine


… det er en risikosport.

Sannsynligheten for komplikasjoner øker med økt alder:
– Barnet kan dø sent i graviditeten eller i løpet av de 7 første dagene.
– Mammaen kan få blodpropp, diabetes, høyt blodtrykk og blødninger i tredje trimester.
– Lavt liggende morkake
– Flere fødsler
– Barnet kan få Downs, Edwards og Patas syndrom
– For tidlig fødsel
– Fødselen  kan ende i et hastekeisersnitt.

Å velge å fullføre svangerskapet handlet for meg om mange tanker. Jeg regnet ut hvor gammel jeg ville bli når barnet ble ti, femten, tyve etc.. Jeg krysset fingre for at jeg lever lenge og holder meg frisk. Jeg er spesialpedagog, og jeg vet noe om funksjonshemninger. Jeg var i tankene gjennom mange diagnoser, og hva det kunne innebære. Jeg visste jo også at risikoen for at noe skal gå galt øker med alder. Derfor takket vi ja til Duotest.

Det innebar at jeg tok en blodprøve, samt at jeg fikk en utvidet ultralyd ganske tidlig i svangerskapet.

Ved Duotest så måles konsentrasjonen av to hormoner i den gravide sitt blod, Ved ultralydundersøkelsen så måles tykkelsen i fosterets nakkefolder. Økt tykkelse på folderen kan være en indikator på fosteret kan ha en av de forannevnte syndrom. Ved avvik på enten blodprøven eller på måling av nakkefolderen, så får man tilbud om fostervannsdiagnostikk.

Resultatet viste at jeg hadde en fysisk alder langt under den levde. Bør jeg fortelle at jeg vokste litt akkurat da :) ? Resultatet fra ultralyden av  nakkefolderen og resultatet fra blodprøven ga liten indikering på at noe var galt med det lille vesenet i magen. Så vi valgte bort fostervannsdiagnostikk. Og jeg må si at jeg var glad for gode score. Hadde de vært annerledes, så hadde vi blitt stilt i et etisk dilemma og et vanskelig valg. Jeg er glad vi slapp det :)

Svangerskapet var flott. Vi gledet oss til Petrus. Jeg var ikke redd for komplikasjoner eller feil. Jeg følte meg frisk og i form.

Vi ønsket en vakker gutt velkommen med: «Må ditt liv gi deg gode dager og god livskvalitet. Vi ønsker deg alt godt!»

Petrine :)


20 mars, 2012

Valg av vogn

Det var den praktiske siden av Petrine som overtok styringen da det handlet om å  velge vogn. Den skulle være stor. Petrus skulle sove ute hver dag. Og vi dro ut på vognjakt.

Vi fant store og fine sovevogner i Danmark. Jeg mener de het altanvogner og var fra Odder. De var gigantiske, og jeg forstår hvorfor den het altanvogn. Ikke noe å drasse rundt på. Men et tips til alle som trenger en stoooor sovevogn til barnehagen. Men du trenger en enda større bil for å få den hjem.

Her i Norge endte vi på Simo Duo. Det er den største som er til salgs her i landet. Vi skulle ha en god vogn som Petrus kan sove ute i, selv på vinteren godt plassert i en voksipose. Også om han tar en lur på dagen etter fylte tre. Om den holder til det, er nok tvilende. Men foreløbig holder den godt mål. Vogna er god å trille, den har kjempegode reflekser og jeg kan velge at Petrus ser på meg når vi er ute å går.

Samspill  med omsorgspersoner er noe av det viktigste i små barns liv. De blir korrigert og bekreftet gjennom foresattes relasjon til dem.  De leser blikk, de ser på oss når de gjør noe og de vil at vi skal se og oppleve det samme som dem.

I innlegget «en helt vanlig aktivitet», så handler det nettopp gjentakelse og bekreftelse fra mamma til lille Petrus. Han liker og trenger oppmerksomheten. Det han sier blir bekreftet ved at det man tror han vil formidle gjentas. Det fremmer språkferdighetene. Så det beste du kan gi ditt barn er å er å SE det. Jeg ser at det er fagpersonen Petrine som snakker. Og jeg vet at hun også glipper i aktiv tilstedeværelse. Men de valg som er tatt er nettopp for å ivareta den viktige kommunikasjonen mellom oss og Petrus best mulig. Vi har en liten trille til Petrus, og i den sitter han vendt fra meg. Hvordan kan jeg da se hva han er opptatt av, tolke hva han forsøker å si samt gi respons og forklaringer underveis. Jeg har faktisk ikke funnet en trille hvor barnet sitter vendt mot oss.

Vi har i det store og hele vært fornøyd med valg av vogn til Petrus. Men da han var ti uker så ble jeg stående over fire avganger på Sentralbanestasjonen, (les: over to timer) fordi det ikke var plass til en ordinær Simo – vogn på Nsb sine tog. Da ønsket jeg meg en liten moderne sak. For å gråte på perrongen fordi jeg ikke kom hjem med den lille gutten, for at vi ble gående å vente og fordi vi ble sendt fra perrong til perrong i elleve kalde, det skulle jeg være foruten. Jeg har ikke tatt tog med vogn etter det. Nå velger jeg mindre miljøvennligløsning: BIL

Og en annen del av historien er at vi valgte bil ut fra vogna. Vi måtte jo ha plass til både den, hundebur og eventuelt bagasje :) Det kan jeg eventuelt fortelle om en annen gang.

Petrine :)


18 mars, 2012

Eventyret om påskeharen

En gang, for lenge siden bodde det en fugl som het Lepus langt inne i en skog. Det var i grunn en lykkelig fugl, eller ikke helt. For i den samme skogen bodde det en jeger. Han het Origon. Han var spesielt farlig for små fugler. En dag da den lille fuglen lå å hvilte på reiret sitt, så kom den farlige jegeren. Han tråkket i stykker reiret og knuste alle de små eggene. Den lille fuglen Lepus var fra seg i sorg. Han visste ikke hva han skulle gjøre.

Men, i skogen bodde det også en vårgudinne. Hun var snill mot alle små dyr. Den lille fuglen bestemte seg for å gå til henne. «Å, Kjære Vårgudinne», sa den lille fuglen, «den fryktlige jegeren har knust alle eggene mine. Jeg skulle ønske at jeg kunne være et annet dyr. At jeg var rask og lur, slik at jeg kunne lure jegeren»

«Vil du bli et slikt dyr?» spurte Vårgudinnen.
«Ja, gjerne», svarte den lille fuglen.

Og vips var hun forvandlet til en hare.

«Å tusen takk»,  sa den lille fuglen, som nå var blitt en hare. «Nå kan jeg hoppe foran jegeren og forvirre han når han skal på jakt.»

Nå var den lille fuglen veldig lykkelig, men den oppdaget at det var noe alvorlig galt. Og den gikk igjen til Vårgudinnen. «Du skjønner at jeg har et reir borte i skogen der, men det er ingen egg i det. Jeg savner veldig å lage egg».

«Å, er det ikke verre», svarte Vårgudinnen. «Gå nå å legg deg på reiret ditt».  Den lille haren hoppet til reiret sitt, og la seg på det.

«Nå kan du titte oppi», sa Vårgudinnen. Og der lå det tre gule egg.

«Det er min gave til deg. Du skal få legge egg hver vår. Nærmere bestemt i påsken»

Og siden har den lille haren blitt kalt påskeharen.

Ha en knallfin vårdag :)

Petrine


07 mars, 2012

Er det mulig?

Har du noen ganger fått så lyst på noe at du kan gå på vannet for å skaffe det til veie? Eller gjennom vann og ild, eller hva det heter…

Det er de behovene som dukker opp fra intet og limer seg fast først i bevisstheten. Det er det eneste man tenker på. Og to ting kan redde deg. Enten å skaffe akkurat det til veie, eller å fylle hodet med hukommelse-klyster.

Jeg husker en gang at jeg måtte få noen venner til å stoppe på flere bensinstasjoner fordi Smash dukket opp som akutt behov på vei til ferie. Og vi fikk det også. 25 mil unna. På kiosken ved siden av det stedet vi skulle feriere. Posen ble tømt, og behovet var tilfredsstilt. Det tok evigheter før jeg kjøpte en ny pose. (Til informasjon: Nå finnes ekstra store poser av dette saltsøte godteriet.

Og for et par dager siden på vei til jobb så datt det ned et bilde i Petrine sitt hode.  Det illustrert kakao med krem fra  Mors Cafe. Jeg var da nesten tre mil fra kafeen, og tre minutter fra jobben. Og jeg var nippet nære til å snu.. Noe jeg selvfølgelig ikke gjorde. Det burde jeg ha gjort, for jeg finner ikke en ny diskett uten bildet av koppen med god kakao og krem

Hmmmmm….

Petrine :)


01 mars, 2012

Mer praktisk enn fashion

gutt leker i gjørme

Petrus er som barn flest. Han elsker vann. Ikke bare det han drikker. Men det vannet som kommer sildrende fra himmelen. Det som lager små flotte basseng bortover gårdsplassen. De små pyttene fungerer som magnet på den lille krabaten. Han må bort å kjenne på det, smake på det og helst sette seg oppe i det. Og da er det ikke alltid han er like tørr og god på føttene.

Så Petrine var glad da hun fikk et praktisk plagg i hus. Vi har fått barnevadere til den lille gutten. Jeg har snakket med personalet i barnehager. Hvor foreldre hadde gått til anskaffelse av slike plagg. Det er bukser og støvler i ett. Både barn og personalet hadde bedre dager. Det var faktisk tørre føtter på disse barna. Det selv om barna hadde svømmetrening i de vannfylte gropene på uteplassen.

Det selges slike bukser fra Tørre barn.

Dette var dagens reklame, av noe som er mer praktisk enn fashion. Fargene er greie nok da :)

barnevadere

Petrus elsker vann. Petrine er glad når gutten leker og trives, så da er det hennes jobb å holde han tørr og varm.

barnevadere

Ha en knallfin vår :)

Petrine


01 mars, 2012

Mer praktisk enn fashion

nærbilde barnevadere

Petrus er som barn flest.

Han elsker vann.

Ikke bare det han drikker.

Men det vannet som kommer sildrende fra himmelen

Det som lager små flotte basseng bortover gårdsplassen.

De små pyttene fungerer som magnet på den lille krabaten.

Han må bort å kjenne på det, smake på det og helst sette seg oppe i det.

Og da er det ikke alltid han er like tørr og god på føttene.

 

nærbilde barnevadere

 

 

 

Så Petrine var glad da hun fikk et praktisk plagg i hus.

Vi har fått barnevadere til den lille gutten.

Jeg har snakket med personalet i barnehager.

hvor foreldre hadde gått til anskaffelse av slike plagg.

Det er bukser og støvler i ett.

Både barn og personalet hadde bedre dager.

Det var faktisk tørre føtter på disse barna.

Det selv om barna hadde svømmetrening i

de vannfylte gropene på uteplassen.

 

Det selges slike bukser fra Tørre barn.

 

Dette var dagens reklame, av noe som er mer praktisk enn fashion.

Fargene er greie nok da :)


13 februar, 2012

Å bli mamma i moden alder

er forbeholdt skuespillere fra Hollywood, Ellen Arnstad…. og meg.

De spretter ut av svangerskapet og ser ut som de vakreste fotomodeller. Jeg føler meg mer som Brigdet Jones, med et stadig mål om å spise mindre sjokolade og om å trene mer.

Klesskapet mitt bærer preg av at jeg pga noen bonuskilo etter svangerskapet har et labert forhold til klesbransjen. Jeg holder meg langt unna butikker med klær for størrelser større enn 92. Så jeg burde fått en goodiebag av Jan Thomas som innholdt full styling av meg, av garderoben min og masse luksus å smeske seg med i ettertid. Det burde jeg.

I boken » a devil wears Prada» fikk de til redaksjonen tilsendt moter. Hensikten var å få de til å bli IT, gjennom markedsføring i Bladet.

Men til min redaksjon, bestående av en sofakrok, en pc og en kopp te, kommer nok ikke noen prøvekolleksjon, personlig trener, premiere billetter, avtale om en shoppingtur meg Carrie fra Sex og singel liv i New York eller et besøk av Jan Thomas. Det til tross for at jeg ved hjelp av noen tastetrykk kan formidle begivenhetene gjennom Petrus og Petrine.

Jeg er ikke damene fra Hollywood. Jeg er ikke Ellen Arnstad. Jeg er meg.

Så jeg må nok gå den harde vei… Veien om trening og kosthold. Deretter den forferdelige turen inn i prøverommene. Og så får jeg ha min lit til mot, vilje og flaks, for vi vet jo tross alt ikke hvor haren hopper.. Plutselig kan det bli uante resultater :)

På jobben skal vi delta på » Gå rundt Svalbard» på dytt.no. Vi starter i dag. På vei mot et bedre jeg :)

Petrine :)


Hun tok det som en selvfølge. Det ble en drøm. Og for noen blir drømmen virkelighet. Som for meg. Jeg fikk veldig sent i livet oppleve gleden over å bli mamma.

Det er sorg som vi ikke snakker om. Det er en smerte som forsterkes av ubetenksomme og kanskje velmenende bemerkningerom at «det er vel snart på tide å få små?»

«Kan dere ikke bare adoptere om barna ikke kommer som bestilt?»

«Du, vet jo ikke hva du savner, du har jo ikke hatt barn!»

Men sorg handler jo om savn!

Det handler ikke om at man ikke har oppelvelsesrike dager eller et meningsfylt liv. Det handler ikke om at man ikke har venner og familie. Det handler ikke om at man ikke gleder seg over andres barn. Det handler ikke om at man har det gøy og kan nyte opplevelsene som fyller hverdagen. Det handler om et savn. Den sorgen over å ikke oppleve det største i verden: Å BLI FORELDER!!

I Tara er en reportasje om ei flott dame som er ufrivillig barnløs, og der oppfordres det til å ta opp temaet ufrivillig barnløshet. Jeg tenker at nettopp MORSDAGEN er en fin dag til å glede seg over å være mamma, men også en fin anledning til å sende en god tanke til alle de som skulle de var i våre sko.

Ha en fin, fin vintersøndag. Og til de som er så heldige å være mamma eller å ha en mamma: Kos dere med MORSDAGEN!!

Petrine :)


27 januar, 2012

Enda flere votter…

Da jeg var et lite barn, så var jeg med på fisketur. Og dagens episode skjedde en gang jeg hadde fått en ny sluk.  En fisk med spinner på. Jeg prøvde den i vannkanten, og vips så satt et monster på kroken. En diger gjedde med sitt taggete gap sendte meg til skogs. Jeg hadde nok fått fisk før dette og har fått mange etter episoden, men ingen fisk sitter så prentet inn i netthinnen som denne.  Sier som Lotta i Bråkmakergata: » Spøkelse» . Hun skal kaste et fiskehode i søpla :)

Mannen i huset er lidenskapelig fisker. Han har bestilt seg et par votter, som de på bildene.. Kanskje han vil sikre at han har med  seg fisk hjem etter en tur med stang og snelle.

Vottene på bildene er strikket til Petrus etter følgende oppskrift: Golden mittens. Det er en gratis oppskrift på Ravely.


Page 67 of 67« First...102030...6364656667