HØYTID


22 desember, 2017

Å se at julen også er sår

Jeg bar på en sorg i mange år over at jeg ikke hadde barn. Høytider løftet denne sorgen opp og frem, spesielt høytider og andre anledninger som handlet om barn.

Mange av vennene mine hadde barn og de traff hverandre på barnas bursdager, til juletrefester og alt som har med barn å gjøre. Jeg hadde ikke barn, – og var ikke en naturlig del av dette felleskapet. Det var sårt, – også fordi jeg ønsket at livet var annerledes.

17. mai, var fellesskapets dag , – og julen var har et race av slike dager. Sånne «såre, kjenne på – at – man – skulle – ønske – at – livet – var – annerledes – dager.» Det startet jo før advent, når temaet om julekalender dukket opp, snek seg gjennom gaveinnkjøp, juleinnkjøp og toppet seg på julaften med ønsket om å se barnlig forventning i små gnistrende øyne. Det handlet ikke om at jeg ikke gledet meg over å gi, for det gjorde jeg da og det gjør jeg nå. Det handlet ikke om at jeg ikke satt pris på barna rundt meg, for jeg har brukt mange timer sammen med venners barn, har vært barnvakt og hatt med meg noen av de på ferie. Jeg digget de. Så jeg hadde og har evnen til å glede meg over de som var rundt meg, – men jeg hadde et savn. Et savn som ble borte da Petrus ble født, for nå er det jeg som pakker kalendergaver, leser ønskelister skrevet av barnlig skrift og gleder meg til å se forventninger i gnistrende barneøyne. Og Petrus kan det der med å gnistre. Han er god til å smile, han elsker å tulle og han har nedtelleing til julaften både på dag, time og minuttnivå. Han gleder seg til og over jula.

Så i vår iver etter å glede oss til jul, så har jeg et ønske om at vi ser de som har et sårt forhold til høytiden.
Se de som har et ønske som ikke blir innfridd, de som har mistet noen, de som ønsker de var sammen med barna sine og de som lever i et familieforhold som gjør høytider vanskelige. For det har jeg sett gjennom årene, at jeg var heldig som vokste opp i en familie, hvor det var trygt og godt å være. Det er nemlig ikke alle som har « tanter, onkler eller andre som er glad i seg» ( sitat Petrus ), ei heller i familier hvor de klarer å rydde opp i konflikter og noen vokser opp i hjem hvor vold, rus og alkohol er en del av hverdagen.

Høytider kan virke som forstørrelsesglass på følelser, på godt og vondt! Jeg har det godt og jeg har den gleden i livet som jeg vil ha, men husk:

Det er ikke alle som løfter julen høyere enn himmelen, for noen er hverdagen best.

Om du skal gjøre en god gjerning i dag, så smil til de du møter, – også de du ikke kjenner.

Petrine :)

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


20 desember, 2017

Den fineste julegaven

I en av eskene med julepynt så ligger det en julestrømpe hvor det er applikert figurer fra Andeby.
Den ligger der og venter på at den skal henges over Petrus sin seng den 23. desember.
Hos oss er nemlig tradisjonen at strømpa er fylt med litt godter,
litt å lese på og eventuelle andre ting som korter ned ventetiden den 24.

Men, den julestørmpa fra Disney er min.
Den hang utenfor døra mi, den første jula uten mamma.
Jeg vokste opp med å få påskeegg på påskeaften,
julekalender i adventstiden
og mokkabønner som noe av godteriet i julestrømpa på julaften.
Mamma ordnet det.

Men, så gikk hun hen og døde.
I all sorgen over å ha mistet en av livets viktigste personer,
så var jeg nok innerst inne også lei meg for at tradisjoner ble brutt med hennes bortgang.
Det første året var en desember uten kalender og jeg forberedte meg på en jul uten mokkabønner og julehefter.
Slik ble det ikke,
for tidlig på julaften så hang det en velfylt julestrømpe på ytterdøra,
– med både lesestoff og en gul eske med rød skrift.
Mokkabønner.

Gode venner hadde ordnet det.

Det er nok noe av det fineste jeg har fått noen gang.
Det var så utenkt!

Det var så gledelig overraskende!

Det var så mye omtanke i at de fylte strømpa,
kjørte hit, hang den på døra og derigjennom ga meg noe av det jeg ville savne i tillegg til mammaen min,
denne første jula uten henne.
Det var så fint.

Det er mange år siden jeg mistet mamma,
men strømpa betyr mye for meg.
Derfor har jeg gitt akkurat den videre til en av de vakreste jeg vet,
nemlig gutten vår.

Den fineste julegaven til den fineste gutten.

Det hører med til historien at mange hadde kjøpt mokkabønner til meg den julen.

 

Petrine

 


 

Hei, igjen!

Det er atter søndag, den tredje i rekken av adventslys skal tennes. Og her hjemme skal vi ned til byens nye skøytebane. Petrus har funnet frem drakta si, – og jeg har ladet kamera og har lovet Nisse Nils å bli med han på en runde rundt i omegn. Han har så lyst til å komme tilbake til dere igjen, den siste uka før jul.

Men, jeg stikker mest av alt innom for å gi bort liten adventsgave eller to. Disse er også fra. Amvina, – og i dag kan en vinner stikke av med en valgfri nattlampe ( Bjørn eller sau) og en annen får en vogn/bilseteleke.

Så om du
– har en liten baby
– kjenner en liten baby
eller om du vil legge en liten gave under et av de treene som gir gaver til de som kanskje ikke har mulighet til å kjøpe gaver selv, så kan du delta på følgende måte :

1) ved å kommentere under innlegget på facebooksiden til bloggen.  
2) ved å kommentere under innlegget på instagram
3) ved å legge en liten kommentar under dette innlegget på bloggen.

Husk å si noe om hvilken lampe du ønsker til den lille.  

Det er fint om du følger bloggen på facebook eller instagram .

Jeg trekker på fredag

Petrine

 

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre

LagreLagre


Page 2 of 1012345...10...Last »