HØYTID


En skulle vøri fire år i romjul`n
og kjint ei jinte som var nesten fem.
og begge skulle kledd seg ut med masker
og kømmi julbukk ått et bæssmorhem…

Jeg savner julebukkene! Men, jeg får meg ikke til å kle på en sjenert Petrus for å eksponere han rundt om i nabolaget. Han som blir stum og lager gryntelyder, i stedet for å svare på spørsmål, når han ikke kjenner den som lurer på ting. Selv om han er glad i å synge, så vet jeg at min lille pode ville blitt målløs om jeg sendte han rundt med en kurv for å sanke godterier. Ikke det at han trenger godter heller. Jeg synes det er en hyggelig tradisjon. Jeg vokste opp på den tiden hvor jeg kunne identifisere meg med Alf Prøysens romjulsdrøm. Så jeg savner julbukkene. – og jeg moret meg over de i Svingen!

gutt spiller trommer

Men jeg tror ikke det er værst å være tre år i romjulen 2013 heller. Man går riktignok ikke julebukk, men man får leke med eldre søsken, man får hjelp av store fettere til å bygge tårn og det er mange til å leke gjemsel. Det er barnlig lykke det. I gavene var det mange flotte leker og julen gir faktisk og heldigvis tid til å prøve disse. Det trommes og bygges, det er rollelek, det kjøres biler og tog og det leses.

Petrus er fornøyd med julen og i dag lurte han på om han hadde sluttet i barnehagen. Det virket som om han synes det var et helt greit alternativ. Han har bare ferie og han kommer nok til å trives med vennene sine der når de treffes. Inntil dag så skal han fortsette å leke her hjemme, å være sammen oss som bryr oss om han og få lov til å spise godteri selv om det ikke er lørdag. Det er romjulen sin det. En skulle vøri tre år i romjul´n… eller det er faktisk greit å være voksen også.

Helt sant!

Har du hatt gode dager?

Petrine :)


18 desember, 2013

Som julekvelden på kjerringa?

Jada, vi kommer i mål. Julekulene som skal bli gaver ligger godt på den plassen vi la de da vi kjøpte dem-

Mel, sukker, smør og melk er fortsatt mel, sukker, smør og melk. Det har ikke joinet hverandre for i samlet tropp ta en tur inn i varmen for så å entre kjøkkenbenken igjen, denne gang som kaker.

Lister til baderomsdøra ligger i butikken, vi har ikke ribba eller juletre i hus og vi tar et faktisk helt med ro. Vi har hatt gavebytte-besøk, vi skal på gavebyttebesøk og vi skal nyte dagene frem mot den 24. Da er det jo julaften uansett hvor mye vi har fått gjort.

Hvordan er det hos dere? Tar juletresset overhånd?

Petrine :)


1. advent så kommer julebøkene frem i den Petrinske heim. De, – og de gamle juleheftene. Det er skikkelig stas. I år er det bok om musevisa som er favoritten til minstemann. Han bare digger både teksten og bildene. Han liker å få den opplest, selv om han slenger med «Heisann, hoppsann og falleralle ra» etter hver side.

Jeg er kjempeglad i boka om Lotta som kan allting, – allting, utenom slalåm! Jeg liker fortellerstilen til Astrid Lindgren og synes illustrasjonene er fine. Hvordan det går da det ikke var noen jultrær å oppdrive i Bakkbygrenda får du svar på om du leser boken. Når jeg først er inne på Lindgren så må jeg også trekke frem bøkene: «Se Marikken, det snør!«, «Jul i Bakkbygrenda» og Pippis jul.

Prøysen har også tekster jeg leser i adventstiden. Som lita jente så var jeg direkte imponert over «Bygda som glemte at det var jul»! Fascinerende nok så glemte folket i bygda så mye, blant annet å ta på seg sko. Den kollektive hukommelsessvikten var et merklig fenomen, likeså det store felles julebadet de tok i slutten av historien. Jeg leser den enda…

Historiene om «Tesjekjerringa på julehandel», «Gutten og julegavetoget, «Snekker Andersen og julnissen» og den mer voksne teksten: «Julglans og innmatkake» er også Prøysentekster som må leses i desember hvert eneste år. Slik er det med meg, til høytider er det knyttet tradisjoner med rutiner som må holdes ved like. Det å lese julebøker er en slik hyggelig tradisjon. Jeg deler teksten fra Julglans og innmatkake med dere. Den første gang jeg hørte den var da en medelev skulle lese en tekst til jul. Det er lenge siden, men jeg finner fra Jul med Prøysen og leser den hvert eneste år.

«Det peneste jultreet je har sett i mitt liv, var jultreet i Svingen. Og det jultreet vart penere og penere får hårt år. Det rakk helt oppi taket og var dryssfullt ta glitter og glasskuler, papirkørjer og lys. Åtter daer før jul pynte dom jultreet i Svingen: Mæinn og Kjærringa, den vaksen sønnen og de tre unga. Og Æille vi andre unga som bodde i grenda omkring Svingen, fekk vera med og sjå på.

«Sett dekk pent på senga nå, så skal de få sjå på,» sa kjerringa. Og vi klompe øss i hop oppi senga, skubbe og fløtte øss, så det skulle bli plass tel æille. vi sa itte et ord, vi berre såg. Helt tel det var noen som banke på rute og ropte navnet våres. Det var utsendinger hemanfrå, store søsken som skulle få øss telbarn att tel hverdagen. Tel vedhogging og kveldsgrauten og skuleleksa. Og da var det itte moro å fortælja at vi hadde vøri i Svingen. Ingen skulle gå dit, folket i Svingen var møkksame og somme, som kunne itte hæindtere penger, itte hadde dom gri så det vart no julkveldsmat, vedtomt i skålen var der nesten støtt. Og et nytt klesplagg hadde itte onga der fått på mange år. Hadde dom tjent litt ekstra tel jul, så kjøpte dom julpynt.

Åffor kain itte vi ha slikt jultre som dom i Svingen da?, kunne vi onga seia der vi satt i tjukke gensra og åt blodklubb. «Jo, ville du heller sitta her og frys og itte ha noe mat, så-!» Og det var forklaring nok for øss. Vi godtok den. For da skjønte vi at vi hadde det bedre enn folka i Svingen. Vi hadde det bedre enn mange andre og, hu mor delte ut en fleskebeta og litt mjølk tel dom som itte hadde. – Slik var det å ha god råd, tenkte vi onga der vi gikk i tussmørke og delte ut til dom som satt Trångt i det. Den gamle kjærringa inni skauen foldet henda og gret da vi kom, vi følte oss nesten som om vi var engler der vi stod ved døra og hørte hvor snille vi var. Og den giktbrøtne kæillen oppå loftet i Svestugua, hæin sa både takk og ære.

Så hadde vi berre Svingen att. Mor hadde sendt med ei pølse som vi skulle levere der og. «Men, det er vel itte hjelp te det, som itte klarer å gjømme tel julkvelden kjem,» sa hu og putta pølsa i kørja. «Vi kjem med julpølse vi», sa vi da vi kom inn. «Takk for det, legg pølsa på bordet, sa kjærringa. Mæinn satte frem stol ått øss, vi belaga øss på såmå takksammheten som vi hadde møtt hos de andre som fekk julsma. Men så flaug den vesle dotter der over golvet og slo opp døra ut i den kæilde stua. Der sto jultreet med den peneste og blankeste julpynten som tenkjes kunne. Og så var vi onga like fatiige att. Det var oppi Svingen dom hadde julglansen, tenkte vi.  Og så gikk vi sakte hematt og åt innmatkaker.»

Har du noen bøker som du må lese igjennom i desember hvert år?

Petrine :)


16 desember, 2013

Smått og godt

></a>Marsipan i lange baner

 

I den Petrinske heim er vi ikke i rute, – eller det er nettopp det vi er. For her er det handling, pakking, baking, vasking og gaveutdeling igjen. Helt innenfor normalen en drøy uke før julaften. Vi kommer nok ikke til å bake de 7 slagene, men jeg skulle gjerne hatt et krumkakejern, for akkurat tynne, sprø og rullede kaker er blant favorittene mine. Det, –  og godter.

Vi skal i alle fall lage marsipan:
500 gram skoldede mandler males på mandelkvern og blandes med 500 gram melis. Dette blandes med 1 pisket eggehvitte og 1 ts trangant ( bindemiddel – kan sløyfes). Når marsipanen er ferdig kan du forme den til figurer. Det er dekorativt og godt å duppe de i den oppvarmede sjokoladen. Og til de voksne kan man jo duppe figurene i Tia Maria eller Congnac før sjokoladen.

oerokuler

På jobben har vi lagd Oreokuler.
Til det brukte vi:
1 pakke oreokjeks
200 gram naturell ost ( philadelfia)

Vi knuste kjeksen i en pose og det ble blandet med osten. Massen formet vi til kuler før vi dyppet dem i 150 gram kokosjokolade som var smeltet i vannbad. Det ble litt tykk masse og holdt ikke til alle kulene, så jeg anbefaler dere å blande sjokoladen med litt delfiafett. Vi puttet kakene i små konfektformer og pyntet de med kakepynt. Sett over kaffen, det smaker mektig godt!

Er det noe julegodt dere bare må ha i hus?

Petrine :)


via

Jeg gleder meg over adventstiden. Jeg gleder meg til jul. Det er stas. Det har jeg ikke alltid gjort. I barndommen så gledet jeg meg ALLTID til jul. Ikke bare gavene, men vi hadde tradisjoner i familien og med venner. Jeg visste at førstedag var så hellig at det var en ha – på – pysjen – lenge dag. Det var en dag hvor jeg lekte med gavene, tegnet eller leste en av bøkene jeg hadde fått. Vi kunne spille spill og samles om en film på tv, om nrk sendte en. På annendag så var vi oftest på besøk, noe vi også var på nyttårsaften Dagene imelllom var vi hjemme. Det var så fredlig og godt, med Svensk tvs julesending for barn hver morgen. Jeg nøt julen !

Det gjorde jeg også i de årene jeg var gift. Det var en trygg og god ramme rundt både advent og høytiden i seg selv. Mange av tradisjonene ble holdt ved hevd og nye tilført. Så ble jeg skilt.. Jeg forble barnløs og etter som årene gikk så ble julen en vanskeligere tid.

Som singel og barnløs opplevde jeg at jeg var på tvers av alle forventinger og samfunnsnormer. Møtte jeg mennesker som jeg ikke hadde sett på mange år så spurte de om hvor mange barn jeg hadde, – jeg hadde INGEN! Og det gjorde SÅ vondt! Så vondt at jeg ikke hadde lyst til å forholde meg til familiehøytider, det til tross for at jeg hadde venner og familie som det var hyggelig å være sammen med. Det var både trygt, hyggelig og innebar tradisjoner. Det å ikke ha de barna man også selv hadde forventinger om ble en gnagende sorg. En sorg som jeg ikke formidlet så ofte, også fordi jeg opplevde å få tilbakemeldinger på at jeg kunne jo ikke ha sorg over noe jeg ikke hadde mistet.

Men, det var jo det jeg nettopp hadde! – jeg hadde mistet drømmen. Forøvrig gleden og forventningen i forbindelse med høytider også. Jeg gjorde det som var tradisjon og som jeg trodde var forventinger fra de rundt meg, men forholdet var nok større til klumpen i magen. Den klumpen som handlet om tårer og sinne. Ja, faktisk sinne over at jeg følte at det ikke var plass til meg,der jeg hang i løse luften utenfor et A4-liv. Men, i år gleder jeg meg til jul. Jeg gleder meg til at badet blir ferdig, til å lage gaver og kaker sammen med gutta, til å pynte, til å gi gaver og til de tradisjonene som har blitt våre. Det er faktisk år siden sist…

…sårene grodde litt sakte….

Jeg er ikke alene, og var ikke alene, da jeg trøblet mot høytidene. Så ensomhet var ikke stikkordet i min sorg. Kjærlighetssorg er mer riktig, sorg i forhold til at man savnet det man knytter til begrepet. – Mann og barn. Men rundt om i Norge er det mange som bærer på en sorg, som er ensomme og alene, som trenger noen ekstra og som sårt trenger omsorg i den tiden vi går inn i. Høytider kan virke som forstørrelsesglass på vonde følelser.

Bry deg !

Kirkens bymisjon har en sms-aksjon, også i år, hvor du kan, via et pengebeløp, gi noe til en som gruer seg til jul… Det er en mulighet, en annen mulighet er å åpne døren hjemme, ta en ekstra telefon eller gjøre noe annet som gleder andre…. Valget er fritt ….

Petrine :)


pepperkaker

Det er ingen aktivitet som topper pepperkakebaking i adventstiden. Det er ganske merkelig i grunnen fordi det tar en evighet å kjevle ut, det er et tidsløp med klokken for å ikke brenne dem og man går lei lenge før deigen er oppbrukt.

Baking av pepperkaker og krumkaker er must i desember, men som jeg egentlig synes er litt tidkrevende. Jeg er ikke av dem som automatisk mediterer når man sysselsettes med ting over tid, disse kakesortene får meg ikke automatisk over i flytsonen, for å si det sånn. Men det hører tradisjonen til og de MÅ opprettholdes.

Sper man på med litt musikk så smaker det enda mer tradisjon….

pepperkakedame og pepperkakemann

Kakene man lager på hjemmebane blir ofte gode da, men når det gjelder pepperkaker er det vel så viktig at deigen er lett å arbeie med. Spesielt om du skal bake sammen med barn. Derfor bruker jeg en barnehageoppskrift som pleier å være god å arbeide med, den deler seg ikke og blir ikke for løs: og følgende oppskrift har vi hatt hell med i flere år:
8 ss sukker
200 gram sirup
1 dl melk (vi bruker laktosefri)

Dette skal kokes opp slik at alt blandes og blir en flytende masse.
Deretter skal du tilsette 120 gram smør.
Dette røres sammen før du blander i alt det tørre:
5 dl hvetemel
1 ts kanel
1 ts natron
1/2 ts pepper
1/2 ts ingefær

Bland sammen og sett det i kjøleskpet til neste dag. Det har pleid å være vellykket!

Ha en kjekk innspurt mot desember med eller uten pepperkaker….

Petrine


Jeg var på vei ut av et kjøpesenter. Foran meg gikk det en mor med en gutt. En gutt som var et hode høyere enn Petrus. Han hadde blitt dresset opp til morgendagens store skrekkfest. Han hadde en djevelgaffel i den ene hånden og en pose i den andre hånden. Mammaen skrøt av utstyret, og jeg kjente det bød meg imot. Jeg kjente at bare tanken på å kle lille Petrus ut som «Mannen med Ljåen» eller andre ulumskheter  fikk det til å knyte seg i magen. Jeg kjente at jeg ønsker at Petrus skal bruke fantasien slik at vi kan skape karnevalsutstyret selv.  Da selvfølgelig i febuar…

Jeg håpet at han skal holde seg unna Halloween og at han i stedet vil kle på seg selbuvotter og lusekofte i romjulen  for å gå julebukk. Så kom jeg til å tenke på moren til Marcus i boken: «Gutter er gutter». Hun levde en generasjon etter sønnen sin, og kledde han som han var født før krigen. Med fotform sko og praktiske klær. Hun boikottet Mac Donalds og kjøpepress, var i psykisk ubalanse og ville oppdra sønnene ut fra sine verdier. Og der sto jeg og kjente igjen noen av verdiene og tankene. Hjelpes!

Jeg kjøpte inn litt til knask, så får jeg se om jeg finner på noen knep for å holde Petrus unna en djevelsk tilnærming til Halloween når den dagen kommer……

…….en gang i fremtiden.

Har du ikke lest Gutter er gutter, så anbefaler jeg den. Nick Hornby har skrevet en bok som rommer alt av følelser, les den og dere vil forstå hva jeg snakker om. By the Way, det er Will som er hovedpersonen i boka. Han er singel og på kronisk jakt etter dame. Samtidig så bruker han tid med Marcus og er hans veileder på blant annet mote og musikk.

Petrine


22 mars, 2012

Påskeharen – lek

«Her har det vært en liten påskehare og gjemt et lite egg.
Men vi vet ikke hvor hun har gjemt det, for hun har sikkert glemt det.
Let nede, se om du kan se det.
Let ute, se om du kan finne
– det lille påskeegget !!!»

Tradisjonen med å lete etter påskeegget er mer vanlig i Tyskland og i Usa enn det er her i Norge. Det til tross er mange barn på skattejakt rundt i de norke hjem på påskeaften. Og her er nok variasjonene over hvordan dette foregår mange. Jeg vet at noen lager skattekart. Leken jeg er kjent med prøver jeg å få forklart her :

Eggene skal gjemmes.
Den som skal lete går ut av rommet.
Den/de andre gjemmer egget.
Den ene kommer inn igjen og får beskjed om i hvilken høyde det er gjemt.
Dette blir markert som fugl, fisk eller krabbe (tenk Tampen brenner)
Fugl er høyt. fisk midt i mellom og krabbe er på gulvnivå.
De som leter vandrer rundt i rommet.
De som har gjemt gjenstanden sier at det blir varmere, varmere når man nærmer seg egget.
Beveger man seg fra egget, så sier man at det blir kaldere.
Den som leter blir fortløpende oppdatert på om det er varmt eller kaldt .
Dette pågår til egget er funnet.
Og dermed har denne personen fått sitt påskeegg.
Man leker helt til alle har funnet sine egg :)

Petrine


18 mars, 2012

Eventyret om påskeharen

En gang, for lenge siden bodde det en fugl som het Lepus langt inne i en skog. Det var i grunn en lykkelig fugl, eller ikke helt. For i den samme skogen bodde det en jeger. Han het Origon. Han var spesielt farlig for små fugler. En dag da den lille fuglen lå å hvilte på reiret sitt, så kom den farlige jegeren. Han tråkket i stykker reiret og knuste alle de små eggene. Den lille fuglen Lepus var fra seg i sorg. Han visste ikke hva han skulle gjøre.

Men, i skogen bodde det også en vårgudinne. Hun var snill mot alle små dyr. Den lille fuglen bestemte seg for å gå til henne. «Å, Kjære Vårgudinne», sa den lille fuglen, «den fryktlige jegeren har knust alle eggene mine. Jeg skulle ønske at jeg kunne være et annet dyr. At jeg var rask og lur, slik at jeg kunne lure jegeren»

«Vil du bli et slikt dyr?» spurte Vårgudinnen.
«Ja, gjerne», svarte den lille fuglen.

Og vips var hun forvandlet til en hare.

«Å tusen takk»,  sa den lille fuglen, som nå var blitt en hare. «Nå kan jeg hoppe foran jegeren og forvirre han når han skal på jakt.»

Nå var den lille fuglen veldig lykkelig, men den oppdaget at det var noe alvorlig galt. Og den gikk igjen til Vårgudinnen. «Du skjønner at jeg har et reir borte i skogen der, men det er ingen egg i det. Jeg savner veldig å lage egg».

«Å, er det ikke verre», svarte Vårgudinnen. «Gå nå å legg deg på reiret ditt».  Den lille haren hoppet til reiret sitt, og la seg på det.

«Nå kan du titte oppi», sa Vårgudinnen. Og der lå det tre gule egg.

«Det er min gave til deg. Du skal få legge egg hver vår. Nærmere bestemt i påsken»

Og siden har den lille haren blitt kalt påskeharen.

Ha en knallfin vårdag :)

Petrine


Page 5 of 512345