15 februar, 2016
Å la tårene strømme
På lørdag så fant jeg meg selv gråtende. Jeg satt med en kasse foran meg, – en kasse med små plagg, med leker og med klær som er laget av noen vi er glad i . Jeg satt med små skatter fra Petrus sitt liv foran meg, – og jeg gråt av vemod over tiden som ikke kommer tilbake, for alt som han har opplevd på godt og vondt og av ren takknemlighet. Jeg er heldig! Jeg fikk oppleve det utrolige da jeg hadde gitt opp håpet om å bli mamma. Jeg gråt fordi jeg har en frisk, fin og livsglad gutt som farger alle dagene mine glade.
Og, jeg lot nok tårene renne litt av glede fordi jeg vet om en person som også skal få lov til å oppleve mirakelet å bli forelder, – til tross for at troen hadde svunnet. Jeg er så takknemlig at flere enn meg skal få oppleve drømmen bli oppfylt.
Jeg har faktisk hatt et renn av tårer de siste dagene:
For noen år siden så traff jeg en fresk dame da jeg handlet noen Reimavotter på finn.no. Hun bodde i byen vår, var hyggelig, imøtekommende og lett å snakke med. Hun hadde en liten gutt og hadde nettopp flyttet til byen vår. Etter en tid så var jeg på besøk hos noen venner og der dukket hun opp igjen. Vi møttes på nytt og på nytt.
Årene går i et forrykende tempo, det gjør også svangerskapene hennes. For de siste tre årene så har hun fått tre gutter. Det siste lille nurket kom for noen dager siden, – en liten Markus. Han kommer hjem til gjengen sin, men det viser seg at han ikke legger på seg slik han skal. Det bærer tilbake til sykehuset, til utredning og til operasjon. Den lille gutten hadde en «krøll» på tarmen og de fant en kul. En kul som viste seg å være kreft. ( her er alt fritt fortalt, men om dere leser her så vil dere få mer riktig informasjon)
Jeg har grått og gråter over de tøffe takene familien har fått kastet over seg, for den styrken og det motet man må mobilisere når man er redd og nedpå og må ivareta andre enn seg selv og over alle følelsene som dukker opp når det handler om at et barn er sykt. Både når jeg tenker på lille Markus og når jeg tenker på foreldrene, søsken og andre rundt. Jeg har et ønske om at tidlig hjelp er et godt tegn og at kompetansen i Norge er så god at Markus og alle syke barn får den gode og riktige behandlingen. Den som er helbredende.
Jeg tenker videre på alle små som må kjempe og alle som heier på de. Da tenker jeg utover familien jeg kjenner til. På en dag som denne så tenker jeg på de som er berørt av et barn har kreft.
I dag er det nemlig DEN INTERNASJONALE KREFTDAGEN.
Den første gang den ble markert var i 2002 og målet var å øke bevisstheten rundt barnekreft og gi folk en dypere forståelse for utfordringer de rammede barna, deres familier og lokalsamfunnet står ovenfor.Dessuten så ville de rette fokus mot at alle barn med kreft fortjener best mulig behandling uavhengig av nasjonalitet, økonomisk bakgrunn og sosial status. Det er en dag for å markere solidaritet og mulighet til å gi økonomisk støtte. ( hentet her). Åtte av ti barn med kreft blir friske og i år er det fokus på senskader av behandlingen barn og unge kan få i ettertid. Barnekreftforeningen er en frivillig organisasjon som samler inn penger til forskning på barnekreft og ikke minst senvirkningene. Det er mulig å gå inn på deres sider å lese om foreningen og å evntuelt gi deres støtte.
Apropos økonomi, Linn, som er mammaen til lille Markus, skriver en blogg. Hun og Markus har sin egen lille innsamlig til barneavdelingen. Hun gir en tier for hver følger hun får her og i skrivende stund er hun 1200, – fatiigere. Jeg heier på hele gjengen og anbefaler dere å legge dere til som følger.
Kanskje jeg burde gjøre det samme, legge en tier i potten til de som legger seg til som følger på fjesboka mi resten av uka?
Uansett vi heier og sender gode, varme tanker til hele familien Jacobsen og alle andre som trenger det. <3
Petrine <3
30 desember, 2015
Sorger, gleder og andre ting fra 2015
60 ting jeg er glad for i 2015:
Jeg er glad for
- Petrus, – ingen over, ingen ved siden
- Petrinemannen
- Resten av gjengen som jeg setter pris på
- De som var der hver uke, etterhvert hver dag, hver eneste time helt til pappa sovnet inn og frem til begravelsen var i boks. Det er snakk om å gi ubetalig hjelp og støtte.
- God helse, – jeg har kommet så langt opp i livet at jeg digger å være frisk
- Tiden jeg brukte sammen med pappa, – den får jeg jo aldri tilbake
- Løpegruppa «Nybegynnere og skilpadder». De har fått meg i gang med å løpe igjen. Strategien med å gå 500 og løpe 500 i starten var genial for meg. Jeg ble aldri dødssliten og sluttet derfor ikke å løpe
- Petrus sine morsomme refleksjoner over livet og øyeblikkene. De er reflekterende, observerende og satt i barnlige perspektiv.
- De folka som virkelig har vært der når det har vært som tøffest. Det være seg som barnevakt, som oppmuntrer, som støttespiller, treningskamerat eller besøkende. pluss, pluss, pluss…
- at jeg har meldt meg på fotokurs fra januar. Jeg har gjennom flere år hatt lyst til å lære mer om fotografering. Gleder meg
- Jobben min, – jeg har en fin arbeidsplass med flotte mennekser
- Den gode, optimistiske, varme og gale venninnen min som har fått meg med på å bade hver eneste helg ( det er snakk om Oslofjorden) Resultatet er at jeg sjelden fryser (og jeg har vært en frossenpinne)
- Nytt kjøkken, – vannlekkasje var håpløst, men kjøkkenet ble fint til slutt :)
- Hyttetomt, – jeg har kjøpt en plass for å danne minner, for å slappe av og som vi kan glede oss til å forme til et sted å være. Den ligger nærmere folka mine. De jeg er glad for å være sammen med, de som er glad for meg og gjengen. Vi gleder oss alltid til Hedmarken, – uansett hvem vi er med eller hvor vi er.
- Petrus sin glede over det meste. Han gleder seg til venner, til turer, til å leke med storebror, til å få besøk, til å gå på besøk, leke, lage prosjekter, bli oppfinner, kokk, brannmann, skolegutt, fotballspiller, hockeyspiller, politimann, baker, jobbemann,
- Bøkene jeg har rukket og tatt meg tid til å lese. Før var jeg en boksluker, – og de siste årene har vært dårlige på å få satt av tid til nettopp å lese.
- Lysten til å føle meg vel igjen, å komme i form, å sove godt og å kle seg hyggelig har havnet på ønskelisten min.
- Skiturer, – vi fikk et par turer på fjellet med snø og skiløyper. Deilig
- Latterkuler, – det er faktik noen som har fått meg til å kjenne på slitne magemuskler på grunn av morsomme ord, handlinger eller opplevelser.
- Negllakk, – har jeg fortalt at det er to ting jeg alltid får av Petrus i gave, – sjokolade og negllakk. Sistnevnte er nok også fordi han elsker fargede negler. Han bruker de nok mer enn meg
- At jeg har evnen til å tro, på livet, på forandring, på mål, på at ting ordner seg, på folk, på Gud, på flaks, på sol, på nettopp troen.
- Personalet i barnehagen, de som gjør at Petrus får erfaring, rom for lek og ivaretar han på en god måte når vi ikke gjør det.
- Vennene til Petrus i barnehagen, – alle sammen, både han som alltid er snill, hun som er kjæreste, hun som er tvilling, han som ikke alltid vil være med, han som digger de samme lekene som Petrus og alle de andre. De gjør at vi alle har en god hverdag.
- Vaskemaskinen, – den forrige byttet vi ut fordi den hadde svelget masse sand, og vi ønsket en ny velkommen. Vi hadde ikke klart oss uten, selv om klærne blir møkete igjen er det ikke kult å kle på seg noen skitne. Det er vel heller ikke spesielt hygienisk heller?
- Nærmiljøet vårt, – vi digger stranda, skogen, stiene og lyset. Sorry, dere som bor på andre siden, vi gleder oss ofte over pent vær når vi ser det høljer ned hos dere..
- Alle sommerdagene, – selv om den varmeste tiden ble etter at vi var på jobb igjen, så var sommeren og høsten god og lys.
- Alle turene i naturen, – vi er nok aller best til oppholde oss langs sjøen, men vi liker godt å være ute, uansett.
- Tiden med venner
- Petrus sin egendriv, kreativitet og evne til å være i aktivitet i timesvis
- Mer kontakt med løpevenninnen mi og familien hennes igjen.
- Himmelen, – en setning som stadig sies i det Petrinske hjem er : «Se på himmelen nå!!» Den er fascinerende, fin, fargerik, voldsom, lav, blå, rosa, lilla, regntung, svart,
- Hunden vår, – uansett hvor lenge jeg har vært borte, hvor tung kroppen eller humøret er så får jeg den største velkomsten hver gang. Det er dansing, løperunder og logring, selv om jeg bare har vært ute etter posten omtrent. Humørpille.
- At jeg var ferdig med de fleste julegavene til 1. desember og at jeg har tatt meg så god tid at jeg ikke rakk å bli ferdig med julekortene i tide. Selv om de var ferdige laget i november.
- Flaggermus-safari på verandaen på Mallorca
- Anbefalingen om å dra til Kerteminde på sommerferie. Vi likte oss godt i den lille Danske sommerbyen med røde tak og å besøke venner i Horsens
- Besøkene på Hamar
- Hovinsholmen
- Petrus sin entusiasme i forhold til å gå på skøyter
- Sjokolade,- trenger ingen forklaring
- Tur på vollane i gamlebyen Fredrikstad
- Alby og området rundt er ypperlig til å gå tur, ta seg en pause eller en løpetur i.
- Lybøker, de er redningen på vei til og fra jobb, de får slitsomme tanker bort, de får meg til å sovne når jeg grubler, de underholder.
- Bibliotek appen som gjør at jeg kan låne bøker når jeg plutselig har lyst på nytt lesestoff
- å få lov til å hilse på de små, nesten nyfødte sauene
- Strikketøy, alt strikk som Petrus har fått av alle og alt jeg har laget selv.
- De få gangene jeg får tid til. Å ta en kaffekopp, alene om morgenen, spesielt om den blirservert på sengen.
- Latteren til Petrus, den er alltid hjertlig, klingende og mange ganger i løpet av dagen
- Fargeblyanter, kladdebøker, tusjpenn og alt slikt jeg digget da jeg var liten. Jeg blir ikke ferdig med å like det, å glede seg over en ny almanakk
- Petrus fikk et lite elektrisk piano til jul, når han sover benytter jeg anledningen til å lete opp gamle kunstner
- Brev eller kort i postkassa. Si hva du vil, men snailmail er kjempekoselig
- En liten, varm hånd med løvetann i
- Å hente en møkkete gutt i barnehagen, – som har hatt det allsidig og kjekt
- Take away-kaffekoppen min, -ønsker meg ny
- Å strikke luer til ei venninne
- Å spise lunsj med ei fra videregående, ei som jeg ikke har sett på utallige år.
- Alle gode ord , det være seg muntlig ,skriftlig, på telefon,sms eller som røyksignaler
- To varme, gode og små hender som hver morgen finner mine. Deretter kommer det en refleksjon, noe å glede seg til, gode opplevelser og varme ord fra en femåring som er mer våken enn meg
- Et kult femtiårsdag
- Invitasjoner på middagen kjøkken eller vann
- Alt jeg har lært
6 ting som gjorde 2015 til et bratt år:
- Jeg mistet min støtte, min kunnskapskilde, min påle og min syke pappa. Redsel, sorg og savn har preget meg.
- Det sies at i harde tider så ser man folk er lagd av, – og jeg skulle faktisk ønske jeg var blind.
- Vannlekkasje, vi bodde mange måneder skikkelig dårlig.
- Jakka mi, – etter at jeg kjøpte den så har jeg vært i utallige begravelser: Oløpet av to uker så var den faktisk i tre, og siden da har det vært flere. Jeg kvittet meg med den :)
- Braklandingen etter å ha vært redd om, vært mye hos og bekymret meg for den syke og gamle. Kombinert med å være på jobb, være mamma og forsøkt å være litt sosial så har det vært litt mye for meg og kroppen min. Jeg har vært sliten, oppgitt, trøtt, trist og lei.
11mål for neste år:
- Lære mer fotografering, har som sagt meldt meg på kurs.
- Fortsette å løpe, mandager og lørdager fast pluss de dagene jeg får det til.
- Det er en avtale mellom meg og kroppen min om å kutte mer sukker og om å få formen opp på 2010 nivå igjen. Hvor lenge kan man leve på en graviditet liksson. Jeg har inngått en avtale med Hanna , som skal heie på meg og som jeg skal heie på. Små, konkrete mål gir store steg
- Lese enda flere bøker
- Være mer sammen de folka som gir meg glede og energi, de som jeg kan le og glede meg sammen med. Også de som Petrus setter pris på og.
- Plotte inn ting å glede seg i almanakken , og holde de hyggelige avtalene med meg selv og gjengen min. Passe på tid til meg selv og til å være sosial.
- Benytte tiden i hockeyhallen til å lese eller strikke, – egentid
- Være ute i naturen
- Blogge
- Ha det kjekt
- fortsette å bade både i i Oslofjorden og Ibsens sammen med Petrus
Dermed var året 2015 listet opp
Ha et godt, morsomt, gledelig, opplevelsesrikt , omsorgsfullt, hyggelig, fartsfylt eller et avslappet år i 2016.
Det jeg prøver å si, jeg sender deg de beste ønsker for2016
Petrine
29 desember, 2015
viktigheten av å høre til
«Mamma, hvorfor liker de meg ikke?»
Dine mørkebrune øyne er festet til mine, – den ellers så smilende munnen er samlet til en smal strek. underleppa dirrer og de lange lyse håret ditt henger flatt, rett ned.
Du er lei deg, – og stiller det samme spørsmålet som du har stilt utallige ganger i ditt liv.
– » Mamma, hvorfor liker de meg ikke?» «Mamma, hvorfor vil de ikke ha meg eller være med meg?»
De spørsmålet jeg ikke kan besvare med annet enn at jeg mangler svar og med at jeg forteller at du er en flott, kjekk og grei liten gutt. Det spørsmålet jeg kan besvare med å forklare at det ikke handler om deg. Det spørsmålet jeg ikke kan besvare fordi det handler om en ukjent kultur.
Du har et ønske om å være god nok, du har et ønske om å få tilbakemeldinger og å bli sett av de andre og du har et ønske om å høre til:
Du vil være en del av søskenflokken, hele søskenflokken!
- du vil være onkel,
- Du vil være lillebror
- du vil være verdifull i familien,
- Du vil være gutten til mamma og pappa
- Du vil være med venner våre og barna deres, uansett alder
- du vil lære sammen med barna på skøytebanen
- og du vil være med vennene dine.
Du ønsker tilhørighet og gode tilbakemeldinger. Du er sosial kompetent, du har fortsatt koblingen mellom hjerte og hjerne og du elsker mennesker, Alle mennesker! Dessuten, – du er et lite barn. Som barn flest så tror du at det handler om deg. Kjære, lille barn, det er ikke du som det ikke er verdt å like! Det som ikke burde hende var andres ord og handlinger.
Du ønsker å være med de som ikke har plass til deg og resultatet er at du ikke tror at du er fin nok, at du tror du ikke er god nok og du opplever at du ikke blir likt. Du er dessverre ikke så gammel at du kan se de andres rolle, de andres ansvar og du kan lite om hvordan samspill påvirkes. Og, tro meg, det hjelper ikke å være voksen med manglende verktøykasse heller. I alle fall ikke når du har et inderlig stor tro på at du ikke blir likt og når du haar et stort ønske om om å høre til.
Du har bare et ønske som alle andre har, det å være god nok og høre til.
Ønsket ditt er et av grunnbehovene våre. Det er en viktig greie å føle tilhørighet.
Det er viktig for oss å være del av en gjeng, en gjeng som klarer å snakke sammen, som har ord for følelser, som har felles opplevelser, som har evnen til å løse konfllikter og med et klima som er trygt nok til å være fylt med respekt, tillitt, varme og samhold. Et miljø hvor det er rom for ulikheter, hvor man heier på hverandre og hvor man fremsankker andre enn seg selv. Får man ikke dekket behovet for å være i gode relasjoner, i trygge og forutsigbare familietrukturer og når man opplever avvisning så sier forskning at det kan gi dårlig helse i voksenalder. Dessuten så sies det at vi må både oppleve kjærlighet, tilhørighet, få dekket grunnleggende behov og være trygge for å bli det beste av oss selv. Også å ha det godt med oss selv.
Det er i oppvekstmiljøet vi sosialiseres, der vi lærer hva som er rett, galt, tillatt og ikke tillatt. Det er sammen med andre vi får bygd opp egengverdet, vi lærer sosial kompetanse og får dannet det grunnleggende bilde på hvem man er, hva so er viktig i de ulike miljøene og hva hver enkelt er verdt.
Egenverd og godt selvbilde er elementer som du trenger på livets vei, – både for å sette egne grenser, for å vite hva du kan og hva du trenger å trene på, hva som begrenser deg og hva som er din styrke. Dessuten er egenverd viktig for å kunne hevde seg selv, og selv om jeg vil du skal velge på øverst hylle så er det faktisk din egne styrke og dine egne valg som vil forme livet ditt. Jeg kan heie, jeg kan stoppe, jeg kan rose, kjefte, veilede og gå på hendene, uten at det kan avgjøre hva du velger og hvilken vei du går. Ikke at jeg har lyst til å styre det heller, altså. Men, jeg vil at du har styrken du trenger for å få den utdannelse, den jobb eller det liv du ønsker og fortjener.det hadde vært kjekt om du får styrke og mot til å stå for de valg du tar, også de som er skikklige skivebom. Dessuten så vil jeg at du skal ha rom for andre, andres meninger og andres ulikhet fra deg selv, – det er trygge og generøse mennesker som får til det.
Og nå kjenner jeg at jeg blir stressa, for hvordan skal jeg få lært deg alt dette? Du trenger gode erfaringer for at hjerte og hjerne fortsatt skal være koblet sammen. Jeg har jo mange ønsker for deg, mest av alt så håper jeg du blir en sosial kompetent person og at jeg får oppfylt ønsket mitt om at du opplever glede, morsomme opplevelser, gode vennskap og raus familie. DA tror jeg nemlig du kann stå stormen av. Det er nemlig slik at disse tingene henger samme, – følelsen av å høre til, kompetansen man får i en gjeng og hvordan man er mot andre.
Derfor har jeg et ønske om å lære deg å sette ord på følelser, at det er greit at man er uenige og krangler, bare man rydder opp og at det er viktig at du føler at du har en viktig rolle og at du er en del av gjengen. Jeg vil jo som sagt at du skal ha det godt med andre, at du skal holde avtaler og at du er god med andre, – at du fremsnakker og heier ! . Jeg vil at du skal tåle uenighet, at du skal skille mellom sak og person og at du skal være et sympatisk voksent mennekse. Og skal jeg slenge til et ønske til så er det at du kommer deg ut på reise slik at du kan oppleve verden som nyansert og ikke definerer en i svart eller hvitt. Verden er allsidig, folka er forskjellige og vi skal helst ha det bra sammen.
Alle disse ønskene er i overkant, men jeg har en tror på at om du lærer å være hyggelig mot de rundt deg, så vil de omgås deg. Så enkelt og så vanskelig
Jeg ser at jeg er urimelig nå, – jeg har ekstremt store ønsker fordi jeg vil deg alt godt. Du er verdt å være glad, du er verdt å ha familie, venner og oppleve tilhørighet. Kjære gutten min, alt dettte har jeg tenkt på, men jeg har ikke klart å gi deg et godt svar på spørsmålene dine. Annet en det som jeg har gjentatt utallige ganger:
«Du er fin nok og god nok som du er og det ikke er du som er årsaken til at du føler deg utenfor. »
Fine, brunøyet pjokk, jeg kan ikke fjerne det vanskelige for deg, men jeg kan forsøke å gjøre det beste jeg kan sammen med deg. Så kanskje vi lærer noe begge to :)
Og, – ønsket om tilhørighet er en av grunnbehovene våre, så det er ikke rart du spør.
Jeg skal forsøke å heie på deg, uansett hvilke valg du tar. Det som er helt sikkert er at jeg elsker deg helt uten betingelser. Du behøver aldri å gjøre , oppnå eller oppfylle noe for at du skal være gutten min.
Jeg elsker deg uansett.
Sukk, noen ganger skulle jeg ønske at hjernen ikke tok slike tankesprang, kan bli bekymret av mindre, – og det hadde vært enklere og bare sagt, jeg vet ikke, gått ut i bakken for å ake…
Er det bare jeg som bruker tanker på ting jeg ikke får gjort noe med?
Petrine
28 desember, 2015
Endelig forsto jeg det
Hallo, alle sammen!!
Disse ubetydelige tingene opptar tankene mine i blant. I dag forsto jeg noe, mange år for sent…
På åtti – og nittitallet så var jeg super god til å trene. Det var da en gang at jeg fikk et MAGETRENERBRETT i gave. Et brett som skulle gjøre et mirakel med muskelene, – en sixpack var ikke langt unna. Det var bare å bruke brettet, – det som var av blå plast, hadde håndtak både foran og på sidene og som hadde buet sitteplate. Brettet fikk plass under senga, som alle ting fra TV – shop gjør!!
Jeg tok utfordringen på strak arm og tapte!
Dessverre, gaven virket ikke som en tryllestav for magemusklene mine, – ikke at jeg forsto hensikten eller hvordan den skulle brukes heller. Det ble til at jeg fortsatte med kjente mageøvelser på treningsmatte og kvittet meg med den oppskrytte plastplata.
Jeg hadde glemt den, – helt til i dag!!
Hele gjengen var ute og aket. Jeg var den siste som ankom bakken og fikk tildelt et rumpeakebrett. Jeg satt meg på, løftet bena og brukte armene til å få fart. Det var da jeg fartet nedover at jeg forsto det,, – å ake på minimal plass får magemusklene til å virke. Magetreneren skulle ikke hatt plass under senga, men blant utelekene. Det skulle rett og slett blitt med i akebakken.
For å ake gir deg et helt Kinderegg av goder, – gleden over å ake i tillegg til en kombinasjon av intervall og magetrening!
Jeg har googlet etter dette oppskrytte mirakelet av en MAGETRENERBRETT, fant det dessverre ikke. Men for en femtilapp så kan man få kjøpt mye trening og artige timer i form av et rumpeakebrett.
Er det flere en meg som har et vagt bilde av en trylleformel for magemusklene?
En blå plate, med håndtak og en buet sitteplate?
Uansett: Have fun!
Petrine
PS jeg klarer heller ikke å forstå hvorfor bildene legger seg sidelengs og hvorfor jeg ikke får fjernet det igjen. Følge gjerne bloggen på fjesboka om du vil få meg deg mer eller mindre viktige tanker og refleksjoner.
21 desember, 2015
Kjære, julenisse! Jeg ønsker meg…
Det å lese aviser, ta en titt på nettet eller å høre på radio fyller meg med en angst jeg ikke har kjent før.( Det er kanskjen noe av hensikten også? ) Jeg er redd for hvordan verden utvikler seg, – og jeg har mange ganger tenkt at jeg levde veldig bra da jeg ikke leste en eneste nyhet på en rundreise i verden. Vi var til stede på akkurat der vi var og i det ene øyeblikket uten at vi bekymret oss for annet enn hva vi hadde i en 60 liters ryggsekk. Vi hadde ikke radio, det var før internett var godt utbygd og vi var dårlig på andre språk enn norsk og engelsk. Vi fikk ikke med oss hva som skjedde ute i verden, – og det var bekvemt. Skikkelig bekymringsløst.
Nå i 2015 har jeg lyst til å holde hendene foran øynene og putte fingrene inn i ørene fordi jeg ikke liker verdensbildet. Jeg får vondt i magen av bombingen i krigssoner, jeg får tårer i øynene av folk på flukt og jeg blir flau over folk som sprer hat over mennesker som har dratt fra alt som var kjent og kjært eller mot de som ytrer andre meninger enn man selv har. Jeg flyttet meg fatisk på toget her en dag fordi en mann, kom inn, satt fra seg baggasje og gikk igjen. Jeg var redd for sprengstoff. Seriøt, uten mediedekningen så hadde jeg ikke blitt redd av handlingen, – jeg lar meg påvirke og blir fylt av bekymring. akkurat som det hjelper!!
Jeg har ikke lyst til å kjenne på disse følelsene: Jeg vil ikke vite hvordan det står til i verden, men jeg klarer ikke å la være heller. Jeg ser på nyhetene, jeg oppdaterer meg via aviser og jeg lar radioen stå på når jeg kjører bil. Jeg er oppdratt til å følge med i verden, jeg er vant til at verdenssituasjonen diskuteres og jeg har en interesse for det som skjer utenfor mitt hjem. Jeg følger med, fordi jeg lever midt i mediesamfunnet, fordi jeg bryr meg og fordi jeg faktisk har blitt bekymret over hvilken verden vi oppdrar barna våre og hvilket verdensbilde vi gir dem. Jeg vil at min Petrus skal få trygge rammer, noe jeg også vil at Amin eller Abduh skal ha. Jeg vil han skal være imøtekommende og ha et godt sosialt, økonomisk og familiært. Jeg vil at han skal møte mennesker mellommennekselig, at han kan hjelpe de og at han kan glede seg til hver dag. Jeg vil at han skal være sikret god helse, rett til utdanning, et ivaretakende helsevesen som ikke skiller mellom Jørgen hattemaker og Kong Salomo og et samfunn som tar ivare både Gud og hvermann. Uansett hvor i verden du bor, – så fortjener man trygge rammer, mat, mellommenneskelighet og utdanning.
Jeg er bekymret for at tryggheten jeg vokste opp i skal svinne hen, jeg er redd for at ordet vi skal forsvinne ut fra vokabolæret og jeg er redd fremmendfrykten skal utvikle seg til et hat som sprer vonde opplevelser. Alt dette tenker jeg når jeg skal skrive en ønskeliste til jul. Jeg kommer bare på et ønske jeg, – men det er til gjengjeld litt stort:
Kjære, Julenissen!
Jeg ønsker meg en tryllestav til jul. Den skal jeg bruke slik jeg får oppfylt ønskene mine. Jeg har lyst på fred, godhet, gavmildhet, omsorg, ærlighet, gode vekstvilkår, trygghet og god livskvalitet til alle i hele verden. Jeg ber ikke om mye, jeg ber bare om en tryllestav, – en som virker..
Jeg skal dele den med hele verden!
Petrine
Det er selvfølgelig flere enn meg som har tenkt disse tankene, – Lois Jacoby har skrevet en vise med et lignende innhold:
17 desember, 2015
Denne søte juletid
Juletradisjoner, sa du? Ja, vi skal nok lage noen vi også. Bare vi får tid på oss. De vi har hatt til nå ble jo skapt over år, så derfor klarer jeg ikke å svare hvordan de er hos oss. Det er fordi de gamle ikke finnes mer. Noen forsvant i jorden med den gode, andre forsvant med fordømmende ord og de som fortsatt her vil vi verne om. Vi skal lage tradisjoner som vi gleder oss til, som skaper forventning og gjenkjennelse for Petrus! Vi starter i år.
Petrus har forventinger for et helt fotballlag og vi skal nok skape noe som er morsomt og gledelig for oss alle. Så ja, vi skal lage juletradisjoner med pakker, ribbe, julenisse, kirke og snø. Jepp, vi skal reise til snøen og jeg gleder meg. Til skiturer og joggedressdager, til bøker og brettspill, til strikketøy og latskap, til nissefest og isfiske. Vi skal nok få det kjekt der vi er, – og neste år kan det være at vi har vår egne lille hytte. Det er slik at jeg har kjøpt en hyttetomt på Hedmarken, slik at jeg kan komme litt nærmere familien og til friluftsliv og avslapning. Det blir kjekt. Bare å få valgt hytte da, seriøst det kommer nok innlegg om det for jeg har til nå lært meg at ferdighytte noen ganger betyr at det er fliser, bad, kjøkken og alt du trenger, mens det andre ganger ikke innbefatter strøm og vann en gang. Har du erfaring så mottar jeg gjerne tips :)
Det blir kjekt denne julen også. Jeg må innørmme at jeg savner min familie, men det blir det kjekt å være med Petrinemannens barn, være med Petrus og pappaens hans, være med venner og ha mange, mange timer til å gjøre ingen ting annet enn det man har lyst til.
Hva skal du og dine gjøre i julen? Håper du får tid til å slappe av og nyte noe dager fri.
Petrine :)
12 desember, 2015
Mas, mas, mas
«Ja da, ja da, ja da «, sier Petrus da jeg viser han klokka:
Jeg forteller at vi har dårlig tid.
Det er en av dagene hvor jeg må levere, det betyr at vi må være i barnehagen til den åpner. Det betyr før dagen har startet så kommer Petrus og jeg i interessekonflikt.
– Petrus har ønske om å sove lenger, ligge å skravle, leke på vei til badet. Jeg har et behov for å få oss tidsnok ut av døra og inn i dagen. Helst kledd for anledningen. Jeg skal jo faktisk til den andre byen på jobb til et gitt klokkeslett.. Konsekvensene på hjemmebaner er at motivasjonen kan hoppe over både lirking og tilrettelegging, før vi befinner oss på neste level.
Det nivået som er mas, mas, mas over hele linja.
Noe som jeg ikke tror virker, men resultatet er faktisk alltid det jeg ønsker. Vi kommer ut av døra og inn i barnehagen til en tid som sier at jeg rekker jobben.
Noen ganger, kanskje helst i anledninger hvor vi trenger å motivere, komme videre eller ønsker at andre tar ting i vårt tempo, så tenker jeg på dette diktet til Gudrun Lid Sæther. Det handler om å få mulighet til å ta alt i sitt eget tempo og velge ut fram hvem du er og hvor du skal. Men også viktigheten av å ha noen ved sin side
Dittet er fjernet etter anmodning av forfatteren. Men let det gjerne opp på nette, det er kjempefint. Det heter Ikjje dytt !
Jeg skal forsøke å huske på det i andre anledninger, men skal jeg på jobb, så skal jeg på jobb :) Heldigvis så er det Petrinemannen som leverer de fleste dager, til senere tidspunkt enn meg. Utover det så tror jeg faktisk jeg er god på å la Petrus være akkurat den han er.
Petrine <3
06 desember, 2015
På andre siden av jul, – barn og alkohol
I dag vil jeg legge ut et innlegg jeg skrev i januar. Jeg la det ut etter å ha snakket med en som ikke fikk sine ønsker for julen innfridd. Denne personen er dessverre ikke alene,- og uten å debattere rus, barn og høytid så vil jeg understreke:
Tenkt dere om dere voksne, – dere har et valg.
Det har ikke barna !!
Barnas ve og vel er de voksnes ansvar.
Her kommer gamle ord om igjen:
I forkant av julen så ble det debatert på mange sosiale medier om hvor mye alkohol man kunne innta med barn til stede. Ved å lese flere bloggger med kommentarfelt så konstanterte jeg at debatten fikk fart i det norske temperamentet og det fremmet meninger fra det norske folk. De som understreket at man ikke roter med alkolvanene og kosen vår!!.
Jeg skal ikke i dette innlegget debattere hvor mye alkohol som er innafor når man er i et hyggelig selskap. Det være seg uten og spesielt med barn tilstede. Jeg vil bare nevne et barn som i denne julen har ventet forgjeves på julegaven og som har følt seg ensom på de dagene som er rammen for familiens store høytid: Dette barnets referanser for julen 2014 er foreldrenes alkoholinntak, deres atferd i fylla og ønsker som ikke ble oppfylt.
Det er ikke juleglans i historien barnet forteller, – etter en alt for lang juleferie:
I to uker har det forsøkt å finne frem til hvordan man lager mat, i stedet for å glede seg over gaver og samhold.
De to ukene som det hadde sett frem til med forventing ble fylt av skuffelse,
dagene ble fylt av redsel,
timene fylt av lengsel
og minutter av håpet om at foreldrene skulle slutte å drikke.
Hvert sekund gledet barnet seg til hverdagen,
den som setter rammer for de foresatttes alkoholinntak.
De har hver sin jobb å ivareta.
Heldigvis!
Jeg vet ikke hvor mye foreldrene drakk før barnet opplevde det som ubehagelig.
Jeg vet ikke hvor lenge det ventet på julegave før det forsto at den ikke kom.
Jeg vet ikke hvor mange måltider det forsøkte å mekke
Jeg vet heller ikke om foreldrene drakk hver eneste dag.
Det eneste jeg vet er at barnet hadde en opplevelse av at julen ikke innfiridde ønskene.
Barn skal slippe å oppleve at alle drømmer og trygge rammer faller i grus!
Jeg bryr meg ikke om hvor mye du drikker,
men jeg bryr meg når det om det går utover omsorgsevnen og barnets opplevelse av trygghet.
Jeg bryr meg nemlig om barnet.
Petrine <3
03 desember, 2015
15 ting jeg gleder meg til i desember
Desember er den måneden som jeg tror at jeg skal rekke så mye, at alt skal være så rolig og da jeg tror at vi bare skal kose oss. Hvert år så synes jeg de 24 dagene frem mot den store julaften, som Petrus kaller den 24, løper avgårde. Jeg henger etter og lar ting flyte. I år har jeg tenkt til å være ferdig med gavekjøpene allerede før adventslysene tennes, og dermed så kommer jeg i mål med min egen ønskeliste. Vil du ha et innblikk i den? Ta en titt her.
- Se Julekongen sammen med Petrus
- Bake julekaker sammen med venner
- Dra på fjellet
- Gå på ski
- Dele ut julegaver
- Lage ferdig de påbegynte julegavene
- Steke ribbe, lage tilbehør og dessert
- Feire jul for første gang her hjemme
- Handle julegave sammen med Petrus, gi den til noen vi ikke kjenner
- Skrive julekort, – og sende dem
- Se julefilmer
- Juleavslutning med elevene på skolen
- Luciafeiring i Petrus sin barnehage
- Kvelder med gløgg og pepperkaker
- Bruke romjulen til å lese bøker, strikke og slappe av.
- Flytte inn i en ny almanakk og skrive ned mål og ønsker for 2016
- Høre på julemusikk
- Lese Julebøker for Petrus
- Lese boken Juleskrinet. Den fikk jeg av ei venninne for mange år siden, og jeg har lest den vært eneste år.
- Si hei til tantebarnet mitt som kommer hjem fra studier i Usa. Stor stas å treffe på henne jeg var sammen nesten daglig gjennom år <3
Har du noen ting som du gleder deg til i årets siste måned? Del gjerne :)
Petrine.
Vil du ha et innblikk i være aktiviteter i desember så kan du få små glimt på snapchat, instagram eller facebook. Følg oss gjerne :)
23 november, 2015
Tidlig en hverdagsmorgen
Det er mørkt!
Det er varmt!
Det er stille!
Helt til vekkeklokka skriker til som ei gammal kråke.
Den hyler ut at det er en ny morgen og at jobben kaller.
Jeg lister meg i dusjen, lar være å føne håret og prøver å ikke vekke minstemann.
Han liker å sove på morgenen og derfor vil jeg at han skal få sove så lenge som mulig.
I det jeg går inn på å vekke han
fordi han skal opp og ut,
fordi han skal i barnehagen så tenker jeg:
Hva er det vi driver med egentlig?
Er det riktig av meg å ikke la han sove til han våkner,
å la han spise frokosten i barnehagen
og være mye av dagen sammen andre voksne enn Petrinemannen og meg?
Jeg trives i jobben min,
jeg vet at Petrus møter vennene sine i barnehagen og at han liker seg med de.
Jeg klarer alikevel ikke kvitte meg med tanken:
Er det riktig av meg å dra han op og ut lenge før solen står opp?
Er det riktig det vi gjør?
Jeg bare spør!
Petrine :)
Enda et innlegg som har flyttet til ny adresse.
Har du lyst til å følge noe nytt, nye gammelt nytt og andre sprell så er det bare å bli med på facebook, dele eller kommentere. Jeg finnes på instagram og snap på som @petrusogpetrine :) Velkommen.