En liten julehillsen

 

Da vi satt ved frokostbordet i går så mente Petrus at det gikk så fort til jul. Han hadde rett i det, for det var forventning og nedtelling da vi var på julemarked og at vi var å hørte på julefortellinger og lagde julepynt av roser.

Jeg måtte jo si meg enig, for Nisse Nils hadde reist for å hjelpe den ordentlige nissen. Det er slutt på nissestreker og morsomme påfunn for i år. Det var kjøpt inn og delt ut gaver, – og i koppen var det varm sjokolade med krem. Det var julaften, – og jeg måtte si meg enig.
Adventstiden gikk fort, – og det var mange ting på glede meg til å gjøre lista som jeg ikke rakk. Jeg hadde planer om å strikke litt flere juleplagg, skrive enda flere julekort og drikke enda flere kopper med gløgg. Alt sammen for kosens skyld og ikke fordi det var ting jeg måtte. Men, det vi rakk var å kose oss sammen. Vi har daglig lest, vi har gått på skøyter, vært på julemarked, hørt julehistorier og gjort andre ting, – og jeg tror det er mange år siden adventstiden har vært så lite stressende som  den i år. Det har vært så fint.

Der vi satt når Petrus konstaterte at tiden hadde gått raskt til jul, så hadde vi pyntet juletrærne. Det lille på kjøkkenet med gammel, arvet julepynt, – og det i stua med alt som er kjøpt, lagd, fått og samlet på gjennom mange år. Da vi satt der i et julepyntet hjem, så kom jeg på at jeg hadde glemt å ønske dere god jul.

Jeg ønsker dere en god og glad jul, og minner om at det fineste du kan gi til andre er tid og tilstedeværelse.

Petrine

 


Du liker kanskje også å lese dette

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.