Æh, å kjenne glede på andres bekostning

 

Jeg hadde vært på trening med Petrus. Jeg snakket med Petrinemannen og en annen pappa på vei ut. Vi hadde kommet med hver vår bil, så vi skulle finne hvert vårt kjøretøy.

Mannen gikk bort til sin og jeg til min.

Jeg ble skrekkslagen!
Bilen hadde fått skrapet opp bakparten.
Jeg bøyde meg ned , kjente på ripene og  «trøstet» bilen litt fordi den hadde fått sår.

Samtidig lot jeg tankene fare:
Jeg var helt sikker på at jeg ikke hadde vært borte i noe, – og kjente at jeg ble lei meg. Hadde bilen fått en smell mens vi var på trening? Hadde de som gjorde det ikke mot til å komme inn å si i fra? Hva var det som hadde skjedd?

Jeg reiste meg opp for å åpne bagasjerommet og putte inn den digre bagen med hockeyutstyr.

Det var da jeg så det.
Bilen hadde ikke mitt registreringsnummer. Det var ikke min bil! Den her var helt lik, i modell og farge.

Det var da jeg kjente glede på andres bekostning, – og igjen fikk håp for menneskeheten.
Jeg håpet at eieren av bilen har oversikt over hvordan skaden oppsto og fått eventuelt oppgjør, samtidig som jeg var glad over at min trofaste følgesvenn var like hel og at lommeboka slapp å donere bort penger til andres uærlighet.

Dessuten kom jeg til å tenke på «twitten» til polititet for noen uker siden. Den første fortalte at en hadde mistet bilen sin i løpet av arbeidstiden, – og den neste lød : eieren av bilen har ringt og fortalt at bilen ikke var brukt til jobb i dag!

Moralen er : Forsøk å holde styr på hvor du har parkert kjøretøyet ditt

Har du noen bilflause?

Petrine

Pst, bildet har jeg «tjuvlånt» av ei venninne.

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre

LagreLagre

LagreLagreLagreLagre


Du liker kanskje også å lese dette

Kommentarer

  1. Om jeg har!

    Parkerte i p-hus på senter, var alene med tre unger, da vi skulle finne bilen var den stjålet. Storesøster, da 12 år, ble sendt med taxi med de to minste til pappaen mens jeg skulle snakke med politiet og vakta. Viste seg at den sto i den ene av de fire etasjene jeg ikke sjekket. *flaut*

    • Ha, ha , – jeg ser det for meg. Der står bilen ensom og forlatt og du er full av organisering og planleggin :D Heldigvis at du fant den igjen. Jeg må innrømme at jeg har tilkalt politiet fordi jeg fikk låst inn nøklene sammen et barn som ikke var i stand til å få opp låsen :D Det var heldigvis gravemaskiner der jeg sto, så barnet ble underholdt og bistand kom veldig raskt :D

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *