Hvordan får de tid til å blogge?
Jeg kjenner at skrivelysten er i ferd med å komme tilbake. Den har vært begravd under det vi kaller hverdagen. Den forsvant sammen med krefter og oversikt et sted mellom jobb, morsrollen og livet ellers. Men, til tross for at vi har en så stor dose rot i heimen at det topper Casa Kaos, så kjenner at jeg har mange tanker i hodet. Endelig er de i ferd med å dukke opp igjen etter et pars års dvale. Jeg kjenner at blogglysten er stigende og at jeg faktisk har lyst til å sette bloggen mer i system og på kartet!
Et spørsmål som dukker opp, er hvordan få tid til alt jeg har lyst til.
For selv om jeg har kunnet fjernet et par elementer fra de daglige pliktene, så har jeg lyst til å trene, blogge og fotografere mer. Det å blogge i seg selv tar jo tid, – fordelen er at det kan innbefatte fotografering, men også redigering (som jeg også vil lære mer om) tar jo tid. Jeg ser at det må hard prioritering til! Paradoksalt, så har jeg det best uten timeplan: Jeg koser meg når ting tar den tid det tar og når ting kommer spontant.
Det kommer også litt på tvers av at jeg aller mest er mamma for en liten gutt som fortjener all den positive oppmerksomheten han kan få. Familie skal jo være førsteprioritet, venner og jobb kommer deretter- og bloggingen skal være en hobby.
Jeg har jo lyst, SÅ lyst, til å vekke liv i ord, få igang engasjementet ( som har blitt mildere med åra) og som sagt fotografere. Og jeg blir imponert over alle de som daglig får ordene til å sprette gjennom skjermen og hjem til meg. Det kan være at de er litt flinkere til å systematisere både skriving, ha en plan på fotografering og at de ikke lar facebook, bloglovin og instagram være tidstyver i de minuttene du har satt av til å sitte ved tastaturet. Det tror jeg nemlig er min greie, – jeg lar meg lett avlede kanskje fordi jeg ikke har en god plan med innleggene mine. Det føles på en måte som da jeg skulle skrive stil på skolen og det eneste som var sikkert var oppgaveteksten fra læreren.
Men, jeg forsto litt av greia da jeg leste Anne Brith sitt innlegg hvor hun skrev at hun brukte tre timer på å skrive innlegg til bloggen daglig. Det var da jeg innså det, – at med pendling, med jobb som krever forberedelser, med mann, barn, hund og et hjem så er det kanskje ikke rart at lysten er sterkere enn tidsbruken jeg prioriterer.
Mitt spørmål til deg er: om du blogger hvor stor plass har denne hobbyen i dagliglivet ditt. Hos meg sitter det mer i hodet enn det jeg klarer å få ut til dere alle sammen. Men, jeg leter etter en luke og en annen prioritering, – som gjør at vi kan treffes litt oftere her i blogglandia.
Jeg trives best når teamet eller spørsmålene er formulert, så om du har lyst til å komme med forslag til hva jeg skal, kan skrive om, så er du hjertlig velkommen .
Petrine :)
<a href=»https://www.bloglovin.com/blog/14617215/?claim=5gtf2kkk6un»>Follow my blog with Bloglovin</a>
Du liker kanskje også å lese dette
Nevropati og trekk til varmeflaske
31 mai, 2020
Et godt nytt år til deg og dine <3
31 desember, 2019
Det er en deilig julemorgen ..
30 desember, 2019
Kommentarer
Legg igjen en kommentar
This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.
Jeg har funnet ut at jeg kan ikke la perfeksjonisten i meg ta overhånd. Da hadde jeg aldri fått publisert noe. Men med mobilkamera, mobil wordpress app og senkede skuldre får jeg det til. Og når jeg får lyst legger jeg inn mange innlegg utover. Som er like relevante uansett dag.
Mine tips.
Jeg har heller ikke tid. Eller det vil si, tid har jeg, jeg må bare bruke den på andre ting. Og hvis det er mye rot her i heimen, så føler jeg at jeg egentlig ikke har tid til å gjøre noe annet – selv om jeg bare blir sittende og se på rotet. Det er jo ganske teit… Så jeg tenker jeg skal prøve å innføre noen rutiner her igjen, så det alltid ser noenlunde greit ut. Og da føler jeg at jeg har tid til å blogge også. Rydde fysisk rom for det, på en måte.
jeg tror at Anne – Helene har et poeng. Hun setter av tid til å blogge. Tror det er lurt, men jeg klarer jo ikke å være kreativ på komando :) Så jeg kan kjenne meg igjen med det du beskriver Lykke til :)
Siden jeg har energibegrensninger utover normalområdet, er blogging noe som tar mye energi fra meg. Jeg kan ikke la lyst eller behov styre hvor mye tid jeg bruker (noe som er veldig vanskelig å følge, jeg sklir stadig vekk fra egne løfter), jeg må finne en annen «formel» å styre etter.
Det beste er når jeg klarer å spontanblogge, når ordene bare triller ut av fingrene. Jeg prøver å ha det som kriterie og ikke logge inn uten at jeg vet hva jeg skal skrive/gjøre i bloggen.
Det er ikke tematørke som er problemet, men rett og slett kapasiteten. Derfor hjelper det heller ikke å organisere meg eller legge planer som skal følges – slik de som driver proff blogg gjør.
Jeg mister litt kontakt med bloggeland, når jeg har vært lite tilstede, glemmer jeg hvor folk er. Derfor er det alltid fint når folk legger igjen kommentarer, det virker som en påminnelse.
Tror at greia er å sette av tid (for min del: Å begrense nettiden), gjøre bloggingen til en del av hverdagen. Og å delegere mer husarbeid..
Ja, man må være innom blogglandia for å være en del av det , men sannheten er at jeg er innom, m en ikke bruker mitt eget tastatur. Jeg skriver også best når jeg er engasjert, men det krever litt overskudd. og noe våger jeg ikke spre, i fare for at noen skal føle seg tråkket på tærne. Ikke alle klarer å skille sak og tar ting på systemnivå personlig og det er aldri hensikten fra meg..
Jeg vet at jeg har tiden om jeg har ideen, for jeg skriver raskt.. det handler mer om at jeg tømmer energien på steder hvor jeg ikke alltid har en tank å fylle fra: Da blir jeg tom for ideer. Skriving fyller meg faktisk med energi. I alle fall om jeg er engasjert, for da glemmer jeg helt tid og sted.
Takk for tilbakemeldinger :)
[…] i denne bloggeiveren kom jeg til å tenke på hun som skriver Petrus og Petrine-bloggen, som gjerne vil ha forslag til hva hun kan blogge om, for det er jo noe jeg også gjerne vil ha […]
kjempe kult, jeg er med. Lager virkelig innlegg av det, så i kveld har jeg slappet av med å skrive… :)
Jeg er jo raskt på ville veier :)