Tag: selvtillitt


Frigåing og lek i Moss ishall«Mamma, lukt her a, det begynner å lukte vondt av hanskene mine, gjør det ikke?»
Petrus kommer mot meg.
I hånden har han en hockeyhanske.
Jeg later som det lukter gruff, selv om det forhåpentligvis er lenge til vi må hanskes med den problemstillingen her hjemme.

Jeg vet ikke om dere har vært innom en hockeygarderobe eller gått forbi en, når gjengen nettopp har vært på isen eller åpnet en bag som har lagret alt det svette utstyret. Fra den samme gjengen. Det lukter værre enn en kombinasjon av Mosslukta ganger tre, Myggsprayen til den retthalede grisungen og reven og fårikål. Det er en avstand fra den odøren til den man finner i et prafymeri, for å si det sånn. Og det er lenge til Petrus sin hanske lukter slik, – forhåpentligvis.

hockeyspire?

Allikevel så later jeg som om det lukter vondt av hanskene hans.

Det er fordi jeg vet hvorfor det har blitt viktig.

Han har hatt en helg borte fra oss, for vi har vært i femtiårslag. Og han har hatt det som plommen i egget der han har hengt på en «stjerne» som er mer enn dobbelt så gammel. Han har sett Hockeylaget U14 spille to kamper, han har jublet over mål og nesten mål og buet mer mot det andre laget om de har vært på vei til å score. Han har også vært på isen og lekt seg med de store gutta, – og han både skaffet seg nye ferdigheter med skøyter på og utvidet ordforrådet. Heldigvis så har han litt dårlig hørsel og ikke en forståelse for alt som blir sagt. For i enkelte ord er det kjekt å ikke få med seg den siste bokstaven, som i ordet hesteku..

knall og fall på isen

Men på skøyter har han lært å bevege seg bakover, han har fått bedre selvtillitt  på egne ferdigheter og han har hatt stort utbytte av å være med de store rollemodellene. De som sikkert ikke vet hvor viktige de er for de som er små som kommer etter. De som ikke har peiling på at det å se opp til, observere og ta etter er en vanlig måte å lære seg nye ting på. De som ikke vet at de har skapt enda mer interesse for å være på skøyteisen for en liten gutt.

Jeg tar i mot hansken,
jeg later som det lukter vondt
og jeg blir med på den kneggende latteren til Petrus

Fordi det er viktig for han, – han vil være en av gutta.
De er stjernene han vil strekke seg etter.

Petrine :)

 


24 november, 2015

Er ros alltid av det gode?

I mitt forrige torsdagtema, så sto Idol i fokus,
Jeg har rablet noen setninger om hvordan barn kan få selvtillitt og et reelt selvbilde.
Derfor føler jeg at det er på sin plass å drodle litt over hvordan vi kan få barnet til å vokse opp med styrke og innsikt i hvem det er og hva det kan.
Jeg har skrevet litt om det tidligere her.

Men hvordan kan vi på best mulig måte møte barna våre,
slik at vi løfter de til den kompetansen det trenger om seg selv for å møte verden og dens utfordringer. Det er for meg nærliggende å forsøke å sette ord på hva jeg observerer at barnet kan eller hva det strever med.

Lille Petrus er ganske ny på å ferdes på ski.
Han synes det er vanskelig, men han mestrer det etter forholdene bra.
Han klarer å snu, ta seg opp i det han forstår at han holder på å falle og han forsto helt på egenhånd at han kom seg lettere opp bakken om han gikk sidelengs.
Mammaen var imponert.

Det ga hun uttrykk for på følgende måte : «Du er jammen flink til å gå på ski, Petrus»,
hvorpå han svarte at han synes det var vanskelig.

«Ja, det er vanskelig, men jeg så at du holdt på å falle. Du klarte å løfte deg opp.
I den vanskelige bakken, så snudde du deg. Det er veldig lurt å gå sidelengs når det er vanskelig å komme opp. Du klarte å snu deg helt rundt, selv om du hadde på skiene. Jeg forstår du synes det er vanskelig. Du har jo ikke gått mye på ski, men du klarer deg bra».
Det svaret var Petrus fornøyd med.
Han avsluttet samtalen med:
«Jeg karer bla!»

Den konkrete tilbakemeldingen var han fornøyd med.
Han kjente igjen det jeg snakket om og han fikk bekreftet sin følelse av at det var vanskelig.
Det forannevnte er et reelt eksempel.
Det er lett å si at du er flink,
uten at vi poengterer hva barnet mestrer godt.
Da kan vi faktisk svekke, i stedet for at vi styrker, barnets selvtillitt.
Petrus korrigerte tilbakemeldingen min,
det til tross for at jeg mente at han mestret skiene godt.

Jeg kunne jo ha kommet med samme tilbakemelding uten å mene det,
og det kunne hende at jeg ikke hadde kommet på å gi en konkret tilbakemelding for å uttdype svaret.

En forsker sier at «tomt skryt er like skadelig som tankeløs kritikk. Det avslører at du er likegyldig til barnas tanker og følelser.» Han oppfordrer derfor foresatte til å rose sjeldnere, men å komme med konkrete tilbakemeldinger om hva du ser barnet gjør: Jeg ser at du synes det er vanskelig, men at du er god til å jobbe for å bli bedre. Denne typen tilbakemeldinger bygger opp barnets selvfølelse, mens tilbakemeldinger med ord som «flink, god, smart gir et lite midlertidig løft, men det virker ikke på sikt.

Hva vil det si å være smart, å være flink og å være god?
Ligger det samme i begrepet for alle ?

Små barn ønsker jo å bli sett.
De bygger opp bilde av seg selv ut fra de tilbakemeldingene av voksne.
Det vil i hovedsak være nær familie og personalet i barnehagen.
Tilstedeværelse og anerkjennende tilbakemeldinger er barnet avhengig av.
De som er i relasjon med barnet må vise at det er engasjert i det, hva det holder på med og hva det snakker om. Ved å vise at du er tilstede med blikk, smil og andre former for tilbakemeldinger.
De tilbakemeldinger må være i samsvar med barnets egenskaper.
Jeg sier ikke til gutten min at det er god på å knyte skolisser, da han aldri i hele verden han tatt på seg sko med lisser. Derimot kan jeg finne på å si at det er kjekt at han tar på seg støvlene sine selv. Når han hjelper til blir vi raksere ferdig til å gå ut.

Forskning viser også at om vi skryter uhemmet av barnet, så kan det tilegne seg egenskaper det ikke har, eller det kan skape et sprik mellom foreldrenes forventninger og hva det barnet faktisk klarer å oppnå. Det skaper usikkerhet og styrker ikke barnets bilde av seg selv.

 Det er viktig å løfte barna våre opp og frem, ved å vise barna hva det er gode på, hva de kan gjøre for å bli bedre og ved å gi de riktige og så konkrete tilbakemeldinger som mulig.

Alle fortjener å bli sett med gode øyne,
både barna våre og vi.
Ta noen på fersken i noe de er gode på!
Det er det man vokser på.

Det, Samt å øve seg på det man ikke mestrer så godt.

Petrine:)

Også dette er et gammelt innlegg om igjen. Det vil de neste dagene blir flyttet noen av de gamle innleggene over på denne bloggen, – fordi jeg vil ha med meg noe videre på veien…


 

Elevene mine skal snart opp til eksamen.
Jeg håper at de har selvtillitt på det de kan,
men viktigere er det at selvfølelsen deres er god.
To nærliggende begrep,
men som ikke betyr helt det samme.

For meg handler selvfølelse om hvordan man ser på seg selv.
Det vil si hvordan man kjenner seg selv,
hvem man er og hva man står for.
Altomfattende på en måte.
Det totale bilde på seg selv.

Selvbilde

Selvfølelse er dermed den indre styrken du har,
Din indre identitet vil
påvirke hvordan man takler feilskjær og stress.
For å styrke barns selvfølelse er det lurt
å anerkjenne hvem barnet er.
Bekrefte følelsene du leser i barnet,
og sette ord på hva du konkret observerer.

Om man ser et barn tegne så
kan du for eksempel si : Koser du deg når du tegner?
Vil du fortelle om tegningen?
I stedet for å si : så fin tegning.

Da roser man nemlig objektet og ikke barnet.
Og ros som ikke føles fortjent har ingen hensikt.

glede

Alfa omega for å styrke selvfølelsen er å
være anerkjennende i sitt samvær med den lille.
Ser man barnet er sint, så kan man sette ord på det,
Det er jo normalt og greit å bli lei eller sint,
men man behøver ikke å vinne frem med det.
Litt trøst er oftest på sin plass da :)
Kanskje også en bekreftelse på at vi skjønner hva det vil oppnå,
men at det ikke passer her og nå ..

Selvtillitt er for meg mer knyttet til prestasjoner.
Man kan ha et generelt dårlig selvbilde,
men alikevel vite at man for eksempel er god
i matematikk.
eller til å hoppe strikk.

lek og læring

Man kan ha et godt selvbilde,
men ha dårlig selvtillitt i ulike situasjoner.

 

Selvtilitten bygges eller svekkes dermed etter prestasjonsresultatene.
Om man definerer selvtillitt på samme måte som meg,
så vil man kunne styrke selvtillitten ved å få
barnet til å gjøre ting de kan mestre.
Det er flott om man strekker ferdighetene litt,
men man skal bli utfordret innenfor det man
får til.

Får man det ikke til ,
så vil man få mindre tro på seg selv
i denne situasjonen,
og i ytterste konsekvens
så vil de slutte å forsøke.

Dette var av den litt faglige varianten.
Det kan være at det kommer
flere små fagdrypp
i løpet av de neste to ukene,

 

Ha en fargerik dag, med eller uten selvtillitt,
men helst med en bunnsolid selvfølelse

 

Petrine :)