20 februar, 2017
Om kaker og kosthold
Vi er ikke så gode på å spise opp kaker i det Petrinske hjem. Eller, det er en sannhet med modifikasjoner, for når først kakene er på bordet, da forsvinner de i en racerfart. Det er nesten så jeg må huske å sikre meg et stykke, før de er gone by the way. Men, det er ikke alltid vi husker på at vi har de.
Jeg har i alle fall et Norgesglass stående med fylte makroner. Det vet Petrus.
Her en dag, rett etter skoletid så spør han om å få en kake. Jeg svarer at han ikke får det nå, fordi middagen skal på bordet om meget kort tid.
Det er da han ser på meg og svarer: «Mamma, disse er da sunne. Det er mandler i dem!»
Det ble kake på minstemann,
– etter middagen!
Petrine <3
09 februar, 2017
Om hockey og hårsveiser
Som nevnt mer enn en gang. Petrus liker seg på hockey – banen. Han trener et par ganger i uka.
Etter hver trening så blir det lagt ut bilde av gjengen på en facebookside.
Petrus og jeg pleier å ta en titt på det, etter hver trening. Vi har en rutine på det
Det er like stas hver gang.
Jeg lyver om jeg sier at jeg kjenner igjen alle, der de står med gule drakter og svarte hjelmer med visir.
Jeg klarer å finne min lille sporty pode, oftest. Det selv om jeg ikke har vært med i hockeyhallen.
På det siste bildet så holder han rundt en av lagkameratene sine, – og jeg sier at jeg ikke kjenner igjen den han står sammen med.
Han ser på meg og svarer:
«Mamma, det er jo Per ( fiktivt navn), men du kjenner han nok ikke igjen, fordi han har jo klipt håret!»
SÅ da vet jeg i alle fall at han har fått ny sveis :) uten at det synes nevneverdig :)
Petrine
17 mars, 2016
Å få en tilbakemelding
Mange ganger så synes jeg det kan være slitsomt å være mamma. Det værste er nok at Petrus værer at jeg går på do. Han har den samme radaren på dodøra som bikkja har på matskapet. De responderer i alle fall likt, om døra blir åpnet, så er de der på et sekund. Uansett hvor de oppholder seg. Den ene kommer farende med logrende hale til kjøkkenet og den andre er plutselig i annen etasje. Det i seg selv er en snodig greie, fordi Petrus til tider har fraværende hørsel, i ordets rette forstand: alikevel så tror jeg at lyden treffer trommehinnene hans i sekundet før jeg åpner badedøra, – og i det jeg lukker den så er han på plass med en trillion versoner av ordet MAMMA!
Men, det var ikke det slitsomme det skulle handle om i dag. For mest av alt er det hyggelig!
For noen ganger, eller faktisk flere ganger i uken, så får jeg servert noen gullkorn.
Som i dag!
Vi satt og lagde noen små gaver som han skulle gi bort til påske.
Han pakket sammen, pyntet og signerte,
– og da han var ferdig så var han nok særs fornøyd med resultatet.
Pakken ble nemlig studert nøye, – før han så på meg å sa:
Mamma, du er et geni, og jeg elsker deg!
– i morgen tåler jeg kanskje litt mas når jeg er på badet <3
Petrine :)