12 mars, 2016
10 ting som gjør meg glad
:) Et smil fra kjente og ukjente
:) Fyr i peisen
:) Når Petrus synger samtidig som han leker
:) En god bok/lydbok
:) Stikketøy til en underholdende film
:) Pakker, kort eller brev i postkassen.
:) Invitasjoner til sosiale sammenkomster
:) Å kjøre til jobb samtidig som sola står opp, – og om det er dis over vannet er det mer enn vakkert
:) Blomster
:) Hyggelige kommentarer på bloggen eller på bloggens facebookside
( og lit alenetid :) )
Petrine
28 februar, 2016
Å gi penger til en tigger
Du møter de sikkert like ofte som meg.
De som trofast fyller arbeidstiden, -der de står eller sitter på den samme plassen time etter time, dag etter dag. Ikke vet jeg om de opplever at de har gode eller dårlige dager på jobben, men de er der.
Hver eneste dag!
De er trofaste,selv om kulda biter og jeg løper for å komme inn i butikken eller den forvarmede bilen min. Jeg som kan dra hjem til peiskos og kakao, – til trygge rammer og familieliv. Hvor de skal, hvem de skal møte eller hva de skal spise det vet jeg ingen ting om.
Men, jeg vet en ting.
De er trofaste og jeg tipper de har en dårlig timelønn.
Han jeg møter oftest, – han ser på meg, han smiler og han hilser alltid. Jeg hilser og smiler tilbake. Om ikke noe annet så deler jeg i alle fall ut noen varme blikk. Uten at jeg tror han blir varmere av den grunn. Og ikke får han mer til livets føde heller. En gang i blant stopper jeg og kjøper bladet han selger, – og da blir smilet bredere og vi opplever oss som litt rikere begge to. Han fordi han fikk litt kroner i kassa og jeg fordi jeg har fått et bredt smil og litt lesestoff. Men, det er måte på hvor mange like blader jeg trenger…
Noen ganger putter jeg penger i et beger,- og det får meg ikke til å føle meg rikere. Ikke at det får meg til å føle meg fattigere heller, men jeg føler meg fatterslig. Jeg opplever det ikke som godt å gi penger i en kopp. Det handler ikke om at jeg har vondt for å dele, – det har jeg ikke, men det handler om at jeg føler den andres verdighet blir krenket. Det kan være at jeg overfører mine følelser til den som ber om hjelp, – men jeg tror at jeg ville føle meg tråkket på om jeg måtte sitte på bakken med en kopp foran meg for å mette meg eller familien. Jeg vet at jeg ikke ville like det.
Kanskje det er derfor jeg får en klump i magen de gangene jeg putter penger i en kopp i forbifarten?
Kanskje det er derfor det er lettere å kjøpe et blad eller overføre penger på en konto?
Kanskje det hjelper å ikke kjenne på at jeg er av de privilegerte og føler meg takknemlig for at jeg er født og bor akkurat her, – det er vondt å erkjenne at verden er urettferdig.
Jeg får overhøre klumpen i magen og dele neste gang også!
Men, er det bare jeg som føler meg litt råtten når jeg gir penger til noen som fryser der de time etter time fyller arbeidsplassen sin,
– på en liten kvadratmeter asfalt !
Petrine :)
26 februar, 2016
Å synes synd på seg selv
Det virket litt mørkt i morges
Plutselig så rant det i strie strømmer fra nesa.
Det kom med et lite knips, – og vips så var jeg snufsete.
Stakkars meg, – enda en ferie med sykdom! ( selvmedlidenhet på sin plass :) )
Jeg er verdensmester å legge sykdom til ferie.
I dag har jeg en femåring hjemme fra barnehagen fordi han har lyst til å ha fri i ferien.
Jeg tenker at det kan bli kjedelig for han,- inntil han sier:
«Mamma, om du blir sulten eller noe, så si det til meg. Jeg kan ordne det! Ikke koke kaffe da!»
#omsorg
#Empati
#morblirrørt
#Darennertåreneogså
Vi klarer oss nok gjennom dagen og så håper jeg at jeg også blir frisk igjen ved et lite knips.
Det er jo noe som heter easy come, easy go..
Og det er jo ingen sak å være ute av form når man har en gogutt som har gode tanker om å ordne opp.
Han fikk lov til å være med pappa etterhvert, – stas.
Petrine
25 februar, 2016
Å ha en som slår knock out
21 februar, 2016
Å ha noe å undre seg over
«Storebror, tenk om du blir fire hundre år!»
«Da tror jeg at jeg blir lei!»
«Lei?»
«Ja, av livet, av alt jeg har fått gjort og alt mulig»
«Av meg og?»,
– Petrus ser forundret ut.
Det er mye å undre seg over….
….blant annet hvor lenge men lever og hvordan hårstrå, løk, brødsmuler og yoghurtbakterier ser ut når det forstørres opptil 600 ganger..
Håper du har en forunderlig bra dag!
Petrine :)
13 februar, 2016
Å oppsummere uka med glede
Dagens lille ukeslutt handler om hva jeg var glad for i uka som var:
- Petrus store glede over å møte en av trenerene på skøyteskolen igjen.
- Petrus jubel over å besøke ei nesten voksen venninne.
- Søte, store, saftige og gode appelsiner
- Strikkelyst
- Den lille snøen som kom og lyste opp terrenget igjen
- Å se til folk jeg setter pris på
- Sola
- At jeg kunne kjede meg med pannekakesteking og glede meg over at jeg lever akkurat her og nå. Vi er heldige <3
- Oppgavene på fotokurset som har fått meg til å sitte så stille som jeg kan i et forsøk på å fange et dyr i linsa. Vanskelig nok, selv om det i dag har vært snakk om innmatet fugl.
- Fridag med Petrus
- Å se til folk vi liker og bryr oss om
- Å tenne lys ute og inne
- Forsøket på å planlegge en sommerferie
- Vårlige farger i blomsterpotta
- Å finne frem litt fra baby – Petrus som vi skal gi videre til en ny, liten gutt ( ikke vår)
- Å bla i fine strikkebøker
- Store kopper med krydder te
- De roligeste melodiene på Spotify
- Petrus som fikk avverget at jeg sendte han karnevalkledd til barnehagen , en uke for tidlig
Alt dette og mange flere gleder fra den siste uka. Dessuten er den ikke over og vi kan glede oss over flere ting før uka er omme. Nå er Petrus største glede at jeg skal finne frem lørdagsgodt til han
Ha en fin, fin fortsettelse på helgen !
Petrine
16 januar, 2016
10 planer for helgen
Hei,
jeg håper dere har gode dager i kulden. Det virker som om det har vært kaldt de fleste steder i landet og her på Østlandet har kvikksølvet sunket langt ned på gradestokken. Noe så vakkert, – for frosten har jo lagt seg på de trærne som ikke er dekket av snø. Vi hadde en utedag på jobben på onsdag og siden jeg savner den daglige turen jeg hadde ut da jeg arbeidet i barnehage, så nøt jeg dagen til fulle. Også selvfølgelig den flotte naturen, – sukk! Rene fotokortet, jo. Så en ting er sikkert denne helgen, – og det er at jeg må en tur ut. Jeg skal kle godt på meg, jeg skal ta med kamera og jeg skal SE!
Ellers så har jeg disse planer for de neste dagene:
- lese meg opp på fotokurset jeg tar og jeg må fotografere for å løse oppgavene
- ta skumbad og ha hjemmespa
- trene to økter, – yoga og styrke
- strikke på vottene til meg selv. De som skal få mossekråker på
- skrive noen blogginnlegg
- skrive flere lister inn i Punktjournalen min. Jeg har som tidligere nevnt blitt hektet på dette.
- lufte sengetøy i kulden
- drikke store kopper med te
- kanskje møte ei venninne som jeg ikke har sett siden i fjor
- bestille tur til London for Petrinemannen, Petrus og meg
- heie på Petrus så han blir frisk. Han er absolutt ikke i slaget
Jeg er redd det blir en del lister på bloggen den nærmeste fremtid, siden jeg er helt hektet.
Kanskje det er flere enn meg som liker å ha en grov plan på hva dagene, helgen og uken skal brukes til.
Petrine :)
15 januar, 2016
Hva skjedde da jeg måket snø?
Dette ble skrevet på søndag, men ting tar tid :)
I dag har jeg, som så mange andre måkt snø.
Jeg har måkt utenfor huset mer enn en gang.
Jeg har måkt frem bilen før jeg gikk inn etter Petrus.
Da han fikk på seg klærne så kom måkebilen.
Det betydde at jeg måtte skyfle snø igjen,
– og da jeg øynet et håp om å få kjørt,
så kom jammen min hatt måkebilen tilbake.
På´n igjen ….
og mens jeg funderte på om jeg i det hele tatt kom ut på veien i dag,
så fant jeg svar på gårsdagens store spørsmål fra Petrus:
Hvor skal nisse bo om det blir så varmt at Nordpolen blir borte?
Om det er snø nissen trenger til produksjonene sine så kan vi plutselig tilby et midlertidig opphold her i Moss.
God helg til dere!
Petrine
05 januar, 2016
Uteliv: Barn og kulde, – hvor kaldt er det egentlig?
I dag har jeg funnet frem et gammelt innlegg fordi det er dagsaktuelt:
Nå kommer vinteren,
og om jeg valgte å referere til Jokkes sangtekst så handler den absolutt ikke om uteliv.
Det er uteliv det skal handle om så da velger jeg å ikke referere til teksten som morsomt nok blir nrukt i forbindelse med vinterlige uteaktiviteter på TV.
Nå skal visstnok vinteren komme.
I alle fall kulden!
Da jeg arbeidet i barnehage utløste den ofte diskusjoner på hvor grensen gikk.
Vi tenkte ikke på den som deler vårt land fra nabolendene, men den som stopper foran et tall hvis enhet er Celcius. Det var diskusjon med foreldre fordi de mente at barna ikke hadde godt av kuldegrader i det hele tatt, det var drøfting om barna skulle sove ute i vogn eller inne på et nedkjølt rom og det var samtaler om påkledning og om hvor lenge barna skulle få lov til være ute i snøen som de elsket å leke i. Alt fordi det finnes en grense for hvor mye vi tåler av kulde og fordi kulde oppleves forskjellig ut fra luftfuktighet og ut fra hvor mye det blåser. Fordi en kuldegrad ikke nødvendigvis oppleves som en kuldegrad så måtte vi snakke om dette uttallige ganger i løpet av en vinter. Vi trodde ikke på noen måte at barn hadde vondt av å være ute, og de som var over tre år var nok ute en liten tur uavhengig av temperatur, kanskje ikke lenger enn et kvarter, men nok tid til å få base litt og til å få luftet ut luften inne. De som var under tre år var vi mer forisktige med. Vi kontaktet både lege og helsestasjon og fikk vel til svar at en temperatur på 10 kalde var en absolutt grense for de minste barna.
På vinteren så lot vi de sove ute, men ved ca 7 -8 minus så tok vi de inn. De gangene de sov inne så lot vi de sove på et rom med vinduet på gløtt. Når de sov ute så var vi bevisst at kulden også kan krype opp gjennom bunnen på vogna, så derfor la vi noe isolerende/varmt under posen. Et saueskinn brukte jeg under voksiposen til Petrus. Det var en av årsakene til at vi ville ha stor vogn til han, – det og viktigheten av at han kunne se meg og jeg han når vi var ute på tur. Det skaper en viktig og nødvendig kommunikasjon. Dette har jeg skrevet om tidligere og dette kan jeg skrive mye om, men ikke her og nå. Det var ikke samspill men kulde det skulle handle om.
Vi lar Petrus i hovedsak få være litt ute daglig. ( ikke når han er syk da, selvfølgelig) Han har vært godt kledd med ull på ull og vindtett ytterst. Han har buff og en god lue, samt kuldekrem i ansiktet. kuldekremen må være helt fri for vann og smøres på en times tid før man går ut. Vi har sjekket temeperaturen på denne siden til met.no som har en tabell som viser effektiv temperatur, for å ha en indikasjon på hvor kaldt det føles. Det er jo så stor forkjell på det, og denne forskjellen kan være avgjørende i forhold til forfrysninger, for nedkjøling og for mye kald luft til små lunger.
Det er så snodig å kjenne på forskjellen på tepreratur for eksempel på Lillehammer og her i Moss.
Det var mer behagelig å puste inn luften som var ti kalde der enn det er å puste inn de 10 rå – kalde her.
Lufta på Lillehammer føles tørrere og mer behagelig:
Hvrdan er det med dere, har dere grense for hvor kaldt det skal være for å holde seg inne?
God søndag, uansett temperatur!
Petrine
29 desember, 2015
viktigheten av å høre til
«Mamma, hvorfor liker de meg ikke?»
Dine mørkebrune øyne er festet til mine, – den ellers så smilende munnen er samlet til en smal strek. underleppa dirrer og de lange lyse håret ditt henger flatt, rett ned.
Du er lei deg, – og stiller det samme spørsmålet som du har stilt utallige ganger i ditt liv.
– » Mamma, hvorfor liker de meg ikke?» «Mamma, hvorfor vil de ikke ha meg eller være med meg?»
De spørsmålet jeg ikke kan besvare med annet enn at jeg mangler svar og med at jeg forteller at du er en flott, kjekk og grei liten gutt. Det spørsmålet jeg kan besvare med å forklare at det ikke handler om deg. Det spørsmålet jeg ikke kan besvare fordi det handler om en ukjent kultur.
Du har et ønske om å være god nok, du har et ønske om å få tilbakemeldinger og å bli sett av de andre og du har et ønske om å høre til:
Du vil være en del av søskenflokken, hele søskenflokken!
- du vil være onkel,
- Du vil være lillebror
- du vil være verdifull i familien,
- Du vil være gutten til mamma og pappa
- Du vil være med venner våre og barna deres, uansett alder
- du vil lære sammen med barna på skøytebanen
- og du vil være med vennene dine.
Du ønsker tilhørighet og gode tilbakemeldinger. Du er sosial kompetent, du har fortsatt koblingen mellom hjerte og hjerne og du elsker mennesker, Alle mennesker! Dessuten, – du er et lite barn. Som barn flest så tror du at det handler om deg. Kjære, lille barn, det er ikke du som det ikke er verdt å like! Det som ikke burde hende var andres ord og handlinger.
Du ønsker å være med de som ikke har plass til deg og resultatet er at du ikke tror at du er fin nok, at du tror du ikke er god nok og du opplever at du ikke blir likt. Du er dessverre ikke så gammel at du kan se de andres rolle, de andres ansvar og du kan lite om hvordan samspill påvirkes. Og, tro meg, det hjelper ikke å være voksen med manglende verktøykasse heller. I alle fall ikke når du har et inderlig stor tro på at du ikke blir likt og når du haar et stort ønske om om å høre til.
Du har bare et ønske som alle andre har, det å være god nok og høre til.
Ønsket ditt er et av grunnbehovene våre. Det er en viktig greie å føle tilhørighet.
Det er viktig for oss å være del av en gjeng, en gjeng som klarer å snakke sammen, som har ord for følelser, som har felles opplevelser, som har evnen til å løse konfllikter og med et klima som er trygt nok til å være fylt med respekt, tillitt, varme og samhold. Et miljø hvor det er rom for ulikheter, hvor man heier på hverandre og hvor man fremsankker andre enn seg selv. Får man ikke dekket behovet for å være i gode relasjoner, i trygge og forutsigbare familietrukturer og når man opplever avvisning så sier forskning at det kan gi dårlig helse i voksenalder. Dessuten så sies det at vi må både oppleve kjærlighet, tilhørighet, få dekket grunnleggende behov og være trygge for å bli det beste av oss selv. Også å ha det godt med oss selv.
Det er i oppvekstmiljøet vi sosialiseres, der vi lærer hva som er rett, galt, tillatt og ikke tillatt. Det er sammen med andre vi får bygd opp egengverdet, vi lærer sosial kompetanse og får dannet det grunnleggende bilde på hvem man er, hva so er viktig i de ulike miljøene og hva hver enkelt er verdt.
Egenverd og godt selvbilde er elementer som du trenger på livets vei, – både for å sette egne grenser, for å vite hva du kan og hva du trenger å trene på, hva som begrenser deg og hva som er din styrke. Dessuten er egenverd viktig for å kunne hevde seg selv, og selv om jeg vil du skal velge på øverst hylle så er det faktisk din egne styrke og dine egne valg som vil forme livet ditt. Jeg kan heie, jeg kan stoppe, jeg kan rose, kjefte, veilede og gå på hendene, uten at det kan avgjøre hva du velger og hvilken vei du går. Ikke at jeg har lyst til å styre det heller, altså. Men, jeg vil at du har styrken du trenger for å få den utdannelse, den jobb eller det liv du ønsker og fortjener.det hadde vært kjekt om du får styrke og mot til å stå for de valg du tar, også de som er skikklige skivebom. Dessuten så vil jeg at du skal ha rom for andre, andres meninger og andres ulikhet fra deg selv, – det er trygge og generøse mennesker som får til det.
Og nå kjenner jeg at jeg blir stressa, for hvordan skal jeg få lært deg alt dette? Du trenger gode erfaringer for at hjerte og hjerne fortsatt skal være koblet sammen. Jeg har jo mange ønsker for deg, mest av alt så håper jeg du blir en sosial kompetent person og at jeg får oppfylt ønsket mitt om at du opplever glede, morsomme opplevelser, gode vennskap og raus familie. DA tror jeg nemlig du kann stå stormen av. Det er nemlig slik at disse tingene henger samme, – følelsen av å høre til, kompetansen man får i en gjeng og hvordan man er mot andre.
Derfor har jeg et ønske om å lære deg å sette ord på følelser, at det er greit at man er uenige og krangler, bare man rydder opp og at det er viktig at du føler at du har en viktig rolle og at du er en del av gjengen. Jeg vil jo som sagt at du skal ha det godt med andre, at du skal holde avtaler og at du er god med andre, – at du fremsnakker og heier ! . Jeg vil at du skal tåle uenighet, at du skal skille mellom sak og person og at du skal være et sympatisk voksent mennekse. Og skal jeg slenge til et ønske til så er det at du kommer deg ut på reise slik at du kan oppleve verden som nyansert og ikke definerer en i svart eller hvitt. Verden er allsidig, folka er forskjellige og vi skal helst ha det bra sammen.
Alle disse ønskene er i overkant, men jeg har en tror på at om du lærer å være hyggelig mot de rundt deg, så vil de omgås deg. Så enkelt og så vanskelig
Jeg ser at jeg er urimelig nå, – jeg har ekstremt store ønsker fordi jeg vil deg alt godt. Du er verdt å være glad, du er verdt å ha familie, venner og oppleve tilhørighet. Kjære gutten min, alt dettte har jeg tenkt på, men jeg har ikke klart å gi deg et godt svar på spørsmålene dine. Annet en det som jeg har gjentatt utallige ganger:
«Du er fin nok og god nok som du er og det ikke er du som er årsaken til at du føler deg utenfor. »
Fine, brunøyet pjokk, jeg kan ikke fjerne det vanskelige for deg, men jeg kan forsøke å gjøre det beste jeg kan sammen med deg. Så kanskje vi lærer noe begge to :)
Og, – ønsket om tilhørighet er en av grunnbehovene våre, så det er ikke rart du spør.
Jeg skal forsøke å heie på deg, uansett hvilke valg du tar. Det som er helt sikkert er at jeg elsker deg helt uten betingelser. Du behøver aldri å gjøre , oppnå eller oppfylle noe for at du skal være gutten min.
Jeg elsker deg uansett.
Sukk, noen ganger skulle jeg ønske at hjernen ikke tok slike tankesprang, kan bli bekymret av mindre, – og det hadde vært enklere og bare sagt, jeg vet ikke, gått ut i bakken for å ake…
Er det bare jeg som bruker tanker på ting jeg ikke får gjort noe med?
Petrine