Er det en årsak til alt?
Jeg har ofte godt og lurt på hva som er årsaken til egenskaper vi er født med.
Snodig nok så er vi i stand til å imitere ansikt fra vi er bitte, bitte, små: Denne egenskapen er et godt hjelpemiddel i kommunikasjon.
Slik er det, – og vi lar det være sånn.
Fult så rart er det ikke at vi er født med en refleks til å gripe. Den gjør at barnet kan hode seg fast og hindre fall, – og vi forstår hvorfor et barn snur seg mot brystet og begynner å suge når et bryst berører kinnet.
Det handler om å overleve.
Slik er det, – og vi lar det være sånn.
Jeg morer meg over at vi, uansett hvor vi er født i verden, babler med de samme lydene. Det er hvilke lyder miljøet rundt fanger opp og stimulering som er grunnlaget for hvilket språk vi tilegner oss.
Ma,ma, ma, man blir Ma i noen land og mamma i vårt.
Vi tar tak i de lydene vi kjenner igjen, – og bygger videre på det.
Når jeg tenker nøye på dette, så er det merkelig at en vietnameser, som har meget korte ord, har startet på samme sted som oss som forstår hva Overbuljongpakkmesterassisten betyr.
Slik er det, – og vi lar det være sånn.
Alle barn i verden er født til å leke. Det vil si at man evner å være spontan, være aktiv, glad og holde på med det man finner for godt i øyeblikket. Det er den egenskapen som man ønsker å opprettholde i flyktningleire, på steder hvor kriser har innfunnet seg og det er den egenskapen som man ser på som både helsebringende og naturlig.
Vi vet at barn hopper ut og inn av leken, selv når de sørger.
Vi vet at at om man savner en venn så kan man leke at man har en og vi vet at der hvor mange barn er sammen så begynner de å leke.
Vi vet også at mange av gatelekene verden over kjenner vi igjen på tvers av landegrenser og bakgrunn. Mange av de innbefatter at barn er i bevegelse eller sosiale. De snakker sammen, de forholder seg til regler og de blir enige om forandringer. Barn kan dessuten gjøre det samme om igjen og om igjen, – og jeg våger å påstå at de tilegner seg kompetanse og ferdigheter når de leker.
Jeg tror at det er en grunn til at vi leker. Vi er jo født med egenskapen!
Slik er det, – og hvorfor lar vi det ikke være sånn?
Hvorfor har barndommen blitt målstyrt?
Jeg tror vi er på ville veier, langt fra det som er en naturlig kilde til kompetanse.
Petrine
#målstyring #leken #barnetogleken #lekendelæring
Du liker kanskje også å lese dette
Tanker, frustrasjon og demostrasjon
10 juni, 2020
Fotografier og minner
23 februar, 2020
Barn som pårørende – samtale når diagnosen er satt
29 oktober, 2019
Kommentarer
Legg igjen en kommentar
This site uses Akismet to reduce spam. Learn how your comment data is processed.
Frilek er viktig! Jeg er selv ikke så glad i organisert lek – jeg liker når de må tenke litt selv, komme med ideer og løsninger. Og plutselig uten å vite det, er de i full lek! altså jeg har ikke noe imot gjemsel, boksen går – men Frilek / kreativ lek liker jeg enda bedre ?
Ps, herlige bilder du har tatt her! Du er så flink til å fotografere!
God helg!
JA, jeg tror at ldet er en grunn til at vi er født med egenskapen til å leke.
og takk for tilbakemelding på bilder <3
Barn leker jo med hverandre selv uten å kunne samme språk.
De har en egen kommunikasjon som forsvinner et sted på vei inn i voksenlivet.
Synd egentlig!
Ja, og enda mer synd at barna er tattt ut av barnehagen, at også barnehagen er målstyrt med hensyn til innlæing pg at leken er tatt bort fra læreplan for skolen…
Først: For noen flotte bilder!!!!
Når ungene sier de kjeder seg sier jeg «flott, jeg gleder meg til å høre hva dere finner på» og så går jeg. De kan ikke bli fortalt alt, da mister de mer enn de har råd til.
å kjede seg er sunt, vi trenger barn som er kreative, fantasifulle og problemløsende .. :D
Kloke ord og herlige bilder! Ha en flott helg! :)))
Takk <3
For et fint skrevet innlegg og bildene!!! Ja, jeg er helt enig med deg! Barn vet hva de skal gjøre de. De er eksperter. Når de får holde på med sitt i sitt eget tempo, og er i en tilstand av flyt, da er de lykkelige og huset kunne ha rast ned rundt dem uten at de brydde seg. Det er nok ikke så mye tid til sånt lenger. I barnehagen vet jeg ikke, for jeg har aldri brukt barnehage. Men i skolen er det ikke tid til «flyt» vet jeg. Der er det ut og inn av timer og temaer hele dagen. Mye bra med skolen, men ikke alt er like bra.
Elsker å overvære barn leke og utforske. Husker en gang jeg var med på et tv-program, at jeg ble spurt om hvordan jeg sysselsatte barna. Jeg ble litt perpleks, for jeg pleide ikke å gjøre det. Jeg har aldri trent å gjøre det. De setter gjerne igang med noe selv :)
Takk for tilbakemeldinger på innlegg og på bilder. Jeg er helt enig i at barn er eksperter på å være barn, så la oss la de være det. Klem for en god søndag :D
Jeg blir så glad av å lese dette innlegget… og samtidig lei meg. Glad for at du setter ord på akkurat det jeg føler og lei meg for akkurat det du skriver. Hvordan kan vi la det skje? Hvorfor er det ingen som roper varsku? Jeg er selv lærer, men jeg orker ikke lenger skoleverket. Jeg orker ikke målstyringen lenger og jeg orker ikke kompetansekravene og kravene til skriftlig evaluering med «karakterer» fra svært tidlig. Jeg er veldig usikker på om jeg noen gang skal tilbake til skolen. Jeg er utdannet faglærer i kunst og håndverk, med litt tilleggsutdanning i språk. Jeg har 5 års høyskoleutdanning i kunst og håndverk, og halvannet år med språk. Hva tror du jeg føler at jeg behersker best? Og hva tror du jeg blir brukt til å undervise i. Det er svært lite kunst og håndverk og svært lite ressurser til faget. Da kjenner jeg bare at jeg ikke orker rett og slett. Trist, men sant.
Og ja, fantastiske bilder! De gjorde meg glad.
I kommunen min så har flere av skolene bygd om spesialrommene som handlet om forming, som sløyd, formingsrom, etc. Det er rett og slett pakket bort. Det er trist det. og når man vet at de som gjør det best på videregående skole er det som har studiespesialiseriende med kreativefag, så tror jeg også der at vi er på ville veier.
Har du tenkt på Steinderskolen, – der har de jo kreativitet i høysetet.
Og, ja det er trist at det har blitt sånn